Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182,2 km 2 (før regulering) Spesifikk avrenning: 74 l/s/km 2 Middelvannføring: Vassdragsregulering: Lakseførende strekning 13,5 m 3 /s (før regulering) 118,5 km 2 overført til andre vassdrag. Ca. 5 km i hovedelva, 1 km i Stølsåna. Kalking: Siden januar 2000 Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Jfr. Kaste et al. 1996 (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Kalkdoserer Figur 1.1. Lysevassdraget med de viktigste vannveiene. 1

1.3 Kalkforbruk I Lysevassdraget kalkes det med en (Lysebotn-anlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I siste femårsperiode er det benyttet VK3, og denne kalktypen inneholder 99 % CaCO 3. Det har vært stor variasjon i kalkforbruk de siste fem årene; 73-253 tonn omregnet til CaCO 3 (tabell 1.1). Kalkinnsatsen var 132 tonn VK3 i 2010, og dette gir en reduksjon på omlag 11 % ren kalk i forhold til året før. Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn CaCO 3 (100 % kalk) i Lysevassdraget for perioden 2006-2010. År 2006 2007 2008 2009 2010 Sum forbruk av 73 189 253 147 131 CaCO 3 1.4 Hydrologi 2010 Det er ingen målestasjon for vannføring i vassdraget. Klimadata er hentet fra den meteorologiske stasjonen 45350 Lysebotn: Årsnedbør 2010: 1006* mm Normalt: 2078 mm % av normalen: 48,4* *Nedbørmengdene for januar-mai i 2010 er ikke medregnet. mm nedbør 500 400 300 200 100 0 LYSEBOTN Norm 61-90 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2010 ved meteorologisk stasjon Lysebotn (sorte søyler) sammenholdt med normal månedsnedbør (hvite søyler) for perioden 1961-1990 (met.no 2011). Data for de fem første månedene i 2010 var ikke tilgjengelig pr mai 2011. Kalkingsanlegget i Lyseelva. Foto: A. Fjellheim 2

2 Vannkjemi Forfattere: Liv Bente Skancke og Øyvind Kaste, NIVA Prøvetaker: Svein Gitle Tangen, Forsand Overvåkingen av Lysevassdraget startet med prøvetaking ved utløpet av Lyseelva (st. 4) i desember 1994 (figur 2.1). Det var prøvetaking i vassdraget frem til juli 1997. Etter flere års opphold ble prøvetakingen tatt opp igjen i september 2001, men stoppet igjen et drøyt år senere. Vannkjemien ble overvåket i regi av DNs vannkjemikontroll frem til august 2006 da det igjen ble tatt prøver også innen effektkontrollen. Kalkingen i vassdraget startet i 2000. Det høyeste årlige kalkforbruket siden oppstarten ved doseringsanlegget Lysebotn, var i 2008 med 256 tonn VK3. I de to påfølgende årene var det en reduksjon i kalkinnsatsen for hvert år. Og i 2010 ble det dosert 132 tonn VK3. Tidligere overvåking i vassdraget har vist at det er en betydelig sesongvariasjon i vannets surhetsgrad (ph), med de laveste verdiene på våren og forsommeren (i forbindelse med snøsmelting og vårflom). Dette faller sammen med perioden da laksen er mest sårbar for surt vann. Nedbørdata for januarmai 2010 var ikke tilgjengelig pr mai 2011. For de resterende månedene viser dataene at det var mye regn i sommermånedene juli og august, mens de øvrige månedene hadde mindre nedbør enn normalen (figur 1.2). Referansestasjon i hovedelva oppstrøms (st. 1) Analysene av stikkprøvene fra referansestasjonen viste at vannkvaliteten var relativt god i 2010, og det ble ikke registrert noen alvorlige sjøsaltepisoder dette året. ph-verdiene lå i intervallet 5,9-6,8 (tabell 2.1, figur 2,2, figur 2.3 (øverst), vedlegg A), og ingen av stikkprøvene avdekket alvorlige ph-dropp som i 2007 og 2008 (hhv. 5,21 og 5,51). Middelverdi for ph ble 6,24, mot 6,14 i 2009. DNs vannkjemikontroll-prosjekt har tettere prøvetakingsfrekvens enn effektkontrollen, men heller ikke her ble det avdekket noen alvorlige ph-dropp i 2010. En prøve fra 14. juni hadde ph 5,6 (figur 2.4), mens de øvrige stikkprøvene hadde ph 5,9. I samsvar med nivået for ph, ble det ikke registrert noen høye verdier for giftig, labilt aluminium, LAl, i 2010 (figur 2.3, nederst). Verdiene var svært lave ( 6 μg/l), og noe lavere enn verdiene for året før. Det var en liten økning i kalsium i forhold til 2009, og både enkeltkonsentrasjonene (0,4-1,3 mg/l) og årsmiddelverdien lå noe høyere (0,72 mg/l). Kalkdoserer Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Lysevassdraget. 3

Innholdet av totalt organisk karbon (TOC) er lavt i dette vassdraget. I 2010 lå verdiene i området 0,3-1,5 mg C/L. På samme måte som året før, hadde ingen av prøvene i 2010 negativ verdi for syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Fire prøver lå i intervallet 13-19 μekv/l (vedlegg A), og årsmiddelverdien ble 28 μekv/l ANC. I følge Klassifiseringsveilederen (www. vannportalen.no), ligger grenseverdien mellom god og moderat økologisk tilstand for denne vanntypen mht ANC på 40 μekv/l i årsmiddel. Stølsåna (st. 3) Stølsåna er et sidevassdrag som renner inn i Lyseelva omlag 1 km oppstrøms utløpsosen (figur 2.1). Vannet her kan i perioder være surere enn det som renner i både den ukalkede og kalkede delen av hovedelva, og sidevassdraget medfører dermed en potensiell risiko for dannelse av giftige aluminiumsblandsoner i hovedelva (Rosseland et al. 1992). Under effektkontrollen prøvetas denne stasjonen kun ukentlig i vårflomperioden (fra midten av april og ut mai). Alle de syv stikkprøvene som ble tatt i 2010, hadde ph 6,0, og minimumsverdien var 5,96 (tabell 2.1, figur 2.3 (nederst), vedlegg A). For tidligere år har resultatene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt vist at ph-verdiene i Stølsåna svinger i takt med den ukalkede delen av hovedelva gjennom hele året. Dette var tendensen også for 2010. Prøvene som ble tatt i samme tidsperiode som effektkontrollen, varierte mellom ph 5,9 og 6,4 (figur 2.4, øverst). Kalsiumkonsentrasjonene var på nivå med foregående år (0,4-0,5 mg/l). Verdiene for giftig aluminium (LAl) var svært lave i 2010 (0-6 μg/l), og verdiene var lavere enn i de tre foregående årene. Lyseelva kalket del (st. 4) Stasjonen ved utløpet av Lyseelva ligger i målområdet, dvs i lakseførende del av elva. Sideelva Stølsåna har ofte et annet vannføringsmønster enn hovedelva, noe som påvirker vannkvaliteten i målområdet. ph-målene for anadrom strekning i Lyseelva er 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Det ble tatt 21 stikkprøver i målområdet i 2010, og ph-verdiene lå i området 6,4-6,85 (tabell 2.1, figur 2.3 (øverst), vedlegg A). Alle disse prøvene hadde ph-verdier på eller godt over ph-målet for vassdraget. Av prøvene tatt under DNs vannkjemikontrollprosjekt i smoltifiseringsperioden (15/2-31/5), lå kun én prøve under målet (22. mars, ph 6,04; figur 2.4 (nederst)). Dette er et bedre enn året før, men to prøver hadde i samme periode unødvendig høy ph. Konsentrasjonene av LAl var svært lave i alle stikkprøvene dette året ( 6 μg/l). I følge Klassifiseringsveilederen (www.vannportalen.no), er grenseverdien mellom god og moderat økologisk tilstand for denne vanntypen 10 μg/l LAl for laks. Årsmiddelverdi for kalsium har hatt en liten økning de siste fire årene, og kalsiumverdiene for stikkprøvene i 2010 lå i området 0,8-1,75 mg/l. Konsentrasjonene av TOC ligger noe høyere på denne stasjonen i forhold til referansestasjonen. Årsmiddel i målområdet ble det samme som i 2009, 0,91 mg C/L. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) har hatt en liten økning de tre siste årene, men forskjellene er små. ph 7,0 6,5 6,0 5,5 Lyseelva o. kalking 10 per. Bev.Gjsnitt.(Lyseelva o. kalking) 5,0 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Figur 2.2. Utvikling av ph i Lyseelva oppstrøms kalkingsanlegget. 10-punkts flytende middel ( moving average ) er angitt med tykk linje. Prøvetakingen på effektkontrollen ble stoppet i desember 2002 og startet opp igjen i august 2006. 4

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Lyseelva i 2010. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l μekv/l μg/l mg/l μekv/l 102-1 Lyseelva oppstr. doserer Mid 6,24 0,72 23 3 0,67 28 Min 5,92 0,37 2 0 0,28 13 Max 6,81 1,28 51 6 1,5 53 N 16 16 16 16 16 16 102-3 Stølsåna Mid 6,12 0,45 11 4 Min 5,96 0,37 6 0 Max 6,30 0,53 19 6 N 7 7 7 7 102-4 Lyseelva v. utløp Mid 6,65 1,33 53 4 0,91 62 Min 6,39 0,79 32 0 0,42 41 Max 6,85 1,75 68 6 1,8 75 N 21 21 21 21 16 16 ph LAl (μg/l) 7,0 6,5 6,0 5,5 Lyseelva oppstr. doserer Stølsåna Lyseelva v. utløp 5,0 jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10 50 40 30 20 10 0 jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10 ph ph ph 7,5 7,0 Lyse, oppstr. Stølselva, sideelv 6,5 6,0 5,5 5,0 jan. apr. juli okt. 7,5 Nedstr. doserer, nordre løp Nedstr. doserer, søndre løp 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan. apr. juli okt. 7,5 Lyse, nedstr. etter samløp Lyse, målområde ph-mål 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan. apr. juli okt. Figur 2.3. Utvikling i ph (øverst) og labilt aluminium, LAl, (nederst) i Lysevassdraget for perioden 2006-2010. Figur 2.4. Resultater for ph i 2010 fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt i Lysevassdraget, analysert ved VestfoldLAB AS. Prøven tatt nedstrøms doserer, søndre løp 17.mai hadde så høy ph at verdien er utenfor skalaen til grafen som er vist her (ph 9,2). 5

3 Fisk Forfatter: Alv Arne Lyse, BioVest Alv Arne Lyse 3.1 Innledning Lysevassdraget er regulert og en avrenning fra 118,5 km 2 er overført til andre vassdrag (Kaste et al. 1996). Lakseførende strekning er ca. 6 km, derav 1 km i sideelva Stølsåna. Vassdraget har vært kalket siden januar 2000. Bakgrunnen for kalking var at laksestammen ble karakterisert som truet (Enge og Nordland 1994). Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. Det foreligger undersøkelser på ungfisk siden 1993 (unntatt i 1997), dvs. fra syv år før kalking (Helgøy & Enge 1995, Helgøy 1999, Lyse 2005). Det er fanget laks- og aureunger i alle de årene undersøkelsene ble gjennomført, dvs. siden 1993. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 8 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i september og oktober 2010 (figur 3.1). En av stasjonene (stasjon 9) ligger ovenfor utslipp av kalk. Ungfiskundersøkelsen ble gjennomført på tre dager, den 6. september samt 15. og 16. oktober under gode forhold med moderat vannføring. Imidlertid ble et areal på 10 m 2 som normalt inngår i stasjon 7 i Stølsånå ikke elektrofisket da det sto mye sjøaure og gytte der ved elektrofisket. Det ble dykket og talt gytefisk av sjøaure i Stølsånå og i hovedelva i perioden 14. til 18. oktober. Det ble observert ved dykket og talt gytelaks fra 12. til 14. november med to dykkere i Lysevassdraget inkl. Stølsånå. En person på land fulgte til en hver tid dykkerne. Denne noterte med jevne mellomrom observasjonene av antall, fiskeart, størrelse, kjønn på fisken og lokalitet. Det ble ikke observert oppdrettslaks eller rømt regnbueaure. 3.2 Resultater 3.2.1 Ungfiskundersøkelser Det ble i 2010 til sammen på lakseførende strekning i Lysevassdraget fanget totalt 50 stk 0+ laks og 205 lakseunger ( 1+) med elektrisk fiskeapparat (tabell 3.1). Det ble i tillegg fanget 17 stk 0+ av sjøaure samt 101 stk sjøaureunger ( 1+). Det ble fisket totalt åtte stasjoner med et areal på 837 m 2. Laks- og aureunger ble påvist på alle stasjonene. Laks Den samlede tettheten av laksunger i elva må karakteriseres som middels til god. Den totale tettheten av årsunger ble høsten 2010 beregnet til bare 7,1 fisk pr. 100 m 2 (tabell 3.1). Men tettheten av eldre laksunger var imidlertid god med 26,0 fisk pr. 100 m 2. Både årsunger og eldre lakseunger ble funnet på ukalka strekning på stasjon 9, og på alle stasjoner på kalka strekning inklusiv Stølsånå. De høyeste 7 2 1 9 8 3 10 6 5 4 Figur 3.1. Prøvetakingsstasjoner for fisk i Lysevassdraget. 6

Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure på ulike stasjoner i Lyseelva 6. september og 15. og 16. oktober 2010, samt beregnet tetthet av laks og aure i Lysevassdraget. Sjøaure i parentes kommer i tillegg; disse er ikke tatt med i estimatene. Fangst (N) Beregnet tetthet ind./100 m 2 Stasjon Areal m 2 Laks 0+ Laks 1+ Aure 0+ Aure 1+ Laks 0+ Laks 1+ Aure 0+ Aure 1+ 1 105 6 20 1 12 (3) 7,6 25,7 1 11,4 2 100 9 25 9 18 10 26 10 21 4 100 3 32 1 3 3 33 1 4 5 105 11 23 0 3 (2) 12,4 22,8 0 2,8 6 136 5 38 2 31 3,7 27,9 1,5 26,5 7 2 115 3 17 1 5 2,6 14,8 0,9 4,3 8 96 11 43 3 13 (1) 14,6 47,9 3,1 13,5 9 1 80 2 6 0 16 2,5 10 0 20 1-9 (N) 837 50 205 17 101 7,1 ± 4,5 26,0 ± 10,7 2,2 ± 3,1 12,9 ± 8,4 1 = Stasjon 9 ligger ovenfor kalka del av anadrom strekning. Etter planen skal stasjon 9 og stasjon 10 el-fiskes hvert annet år. 2 = Fisket ikke ca 10 m 2 av den oppmålte stasjonen pga at det sto mye sjøaure og gytte der under el-fisket. Lyse, stasjon 9. Stasjonen ligger på ukalka del øverst på anadrom strekning, ca 100 meter ovenfor kalkutslipp og ca 500 meter nedenfor endelig vandringshinder. Foto: A. A. Lyse 7

tetthetene av eldre laksunger ble funnet på stasjon 8 i Stølsåna og på stasjon 6 i Lyseelva (tabell 3.1). Tettheten av eldre lakseunger og årsyngel har de senere år stabilisert seg på et klart høyere nivå enn før kalkingen startet i januar 2000 (figur 3.2). Aure Materialet av årsunger (0+) av aure var lite (tabell 3.1) med kun 17 stk fanget. Seks sjøaure > 20 cm ble også fanget. Den totale tettheten av årsunger (0+) av aure var bare 2,2 fisk pr. 100 m 2. Årsunger ble ikke funnet på stasjon 5 og 9, og tettheten var jevnt over lav på de andre stasjonene unntatt s tasjon 2 (tabell 3.1). Tettheten av eldre aureunger var med 12,9 pr. 100 m 2 relativt god. Eldre aureunger ble funnet på alle stasjoner, og tettheten var høyest på stasjon 2 og 9 (tabell 3.1). Tettheten av eldre aureunger og årsyngel har de senere år stabilisert seg på et noe lavere nivå enn før kalking (figur 3.2). 3.2.2 Fangststatistikk I Offentlig statistikk foreligger det opplysninger om fangst av anadrom fisk siden 1993. Fangstene av laks og sjøaure er ikke spesielt høye, alle år fram til 2006 mindre enn ca. 75 kg for laks og 50 kg for sjøaure (figur 3.3). De første årene inngår så å si bare sjøaure i fangstene. Den første relativt høye fangsten av laks kom i 1999, og siden har det vært en økning i fangstene av laks. I 2006 ble det tatt 77 kg, mens det i 2007 for første gang ble tatt så vidt over 100 kg idet det ble fanget 101 kg laks. Siden 2007 har laksefangstene variert mellom 101 og 125 kg. I 2010 ble det fanget 40 laks med en samlet vekt på 119 kg. Fangstene av sjøaure viser relativt store årlige variasjoner. I de første årene med økende fangster av laks var det en nedgang i aurefangstene, deretter en økning i fangstene fram til 2005. I 2007 og 2008 ble det bare tatt 16 kg sjøaure, mens det de to siste åra har vært tatt mellom 20 og 25 kg sjøaure (figur 3.3). Antall pr. 100 m 2 40 35 30 25 20 15 10 5 0 eldre 0+ 1993 1994 1995 1996 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall pr. 100 m 2 70 60 eldre 0+ 50 40 30 20 10 0 1993 1994 1995 1996 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.2. Tetthet i antall individ pr 100 m 2 av laks (øverst) og aureunger i Lyseelva i perioden fra 1993 til 2010. 8

Vekt i kg 140 120 100 80 60 40 20 250 Fangst av laks Fangst av sjøaure Antall laks fanget Samlet oppgang laks inkl. fangst 200 150 100 50 0 1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøaure i Lysevassdraget i perioden 1993 til 2010. Det var forbud mot å fange laks i 1997 og 1998. Figur 3.4. Samlet oppgang av laks i Lyseelva basert på fangsttall og gytefisktellinger for perioden 1998 til 2010. Laksen var fredet i 1998 og søylen her utgjør kun gytefisktellingen. I 1999 var det for høg vannføring i gytetida om høsten til å få gode tellinger av gytebestanden. 3.2.3. Gytefisktellinger av laks og sjøørret Tellingene viste at antall gytelaks i 2010 i Lysevassdraget var relativt likt de foregående fire åra (figur 3.4). Beskatningen i sportsfiskesesongen på oppvandrende laks var i 2010 på 27,5 %, med en fangst på 40 laks og en gytebestand på 105 laks estimeres årets oppgang av laks til 145 individer (figur 3.4). Med en observert andel hunnlaks på 59,5 % og den registrerte størrelsesfordelingen av laksen høsten 2010 får vi en biomasse hunnlaks på 325,5 kg, og at det er gytt cirka 423 000 rogn. Dette gir 4,23 rogn pr m 2 oppveksareal med et totalt tilgjengelig elveareal på 100 000 m 2 inklusiv sideelva Stølsånå og inklusiv ukalka øvre områder i hovedelva på ca 10 000 m 2. Gytebestanden av laks høsten 2010 var således over GBM for vassdraget. Det var en gytebestand på 705 sjøaurer i vassdraget i 2010, fordelt på 432 fisk i hovedelva og 240 gytefisk i sideelva Stølsånå (tabell 3.2). Det anslås at sjøauren < 1 kg i gjennomsnitt veier 0,5 kg, at sjøauren fra 1 2 kg i snitt veier 1,5 kg og at auren > 2 kg i snitt er 3 kg. Videre antas en fordeling hunn hann på 1,6-1,8:1 (Jonsson 1985), her brukes 1,7:1 i beregningene tilsvarende 63 % hunnfisk. Vekten av gytebestanden av sjøaure i vassdraget ekskl. Stølsånå av hunnfisk var i 2010 på 169,5 kg, mot ca 170,5 kg i 2009 og ca 145 kg i 2008. Vekten av gytebestanden i Stølsånå for hunnfisk er anslått til 114,5 kg i 2010, mot 111 kg i 2009 og ca. 30 kg i 2008. Man regner 1900 rognkorn pr kilo hunnfisk hos sjøaure. Rognmengden blir da i hovedelva ekskl. Stølsånå ca 322 050 rogn i 2010 mot 323 950 rogn i 2009 og 275 500 rogn i 2008. Tabell 3.2. Antall sjøaure observert ved dykking og synfaring av på lakseførende strekning i Lysevassdraget samt sideelva Stølsånå i gyteperioden 2008 2010. Lyseelva Stølsånå Totalt 2010 Lyseelva Stølsånå Totalt 2009 Totalt 2008 Gjellfisk av sjøaure 1 189 157 346 82 (31) 59 (22) 141 (53) 146 (88) Gytefisk av sjøaure1 < 1 kg 1 364 213 577 402 (151) 202 (76) 604 (227) 494 (298) Gytefisk av sjøaure11-2 kg 1 72 40 112 27 (10) 35 (13) 62 (23) 58 (35) Gytefisk av sjøaure1> 2 kg 1 11 5 16 3 (1) 3 (1) 6 (2) 7 (4) Total bestand sjøaure elv ved synfaring 2 636 415 1052 513 (193) 299 (112) 812 (305) 705 (425) Bestand gytefisk sjøaure ved synfaring 3 447 258 705 432 240 672 559 (337) Total oppgang sjøaure 2010 4 671 415 1086 549 299 848 718 Note 1. Anslått antall sjøaure (direkte observasjoner oppgitt i parentes) pluss 133 % tillegg for fisk på ikke-synfart halvdel av elva samt fisk som ikke ble observert ved synfaringen på befart strekning. Note 2. Summen av antall sjøaure i elva inkl. gjellfisk og gytefisk Note 3. Gytebestand Note 4. Total oppgang sjøaure pluss elvefangst i Lyseelva; i 2010 fangst 35 stykk sjøaurer totalt 23 kg 9

I tillegg kommer 217 550 rogn i Stølsånå i 2010 mot 210 900 rogn i Stølsånå i 2009 og 57 000 rogn i Stølsånå i 2008. Det er gytt totalt 539 600 rogn av sjøaure i vassdraget inkl. Stølsånå i 2010, mot 534 850 rogn i 2009 og totalt 332 500 rogn i 2008. Inkludert tilgjengelig areal ovenfor kalka strekning er det totale oppvekstarealet i vassdraget ca 100 000 m 2. Dette gir tettheter av rogn for sjøaure på ca 5,4 rogn pr m 2 i 2010 mot ca 5,3 rogn pr m 2 i 2009 og ca 3,3 rogn pr m 2 i 2008 basert på et oppvekstareal på 100 000 m 2. 3.3 Diskusjon Det ble funnet eldre laksunger på alle stasjonene i 2010,og den totale tettheten som beregnes er god. For årsunger var det lavere tettheter i 2010 enn de foregående år, men den tettheten som beregnes for eldre laksunger er i 2010 den nest høyeste som er registrert etter rekordåret 2009. Sett i forhold til tidligere år, må både 0+ tettheten og særlig tettheten av eldre laksunger i 2010 karakteriseres som tilfredsstillende. Det er en klar tendens til økt tetthet av lakseunger etter kalkingen startet (figur 3.2). Undersøkelsen omfattet en lokalitet som ikke inngår i det faste programmet, stasjon 9, dette er en lokalitet som ligger øverst i hovedelva ovenfor kalket strekning. Her ble det i 2010 funnet alle årsklasser av laks. Denne stasjonen prøvefiskes hvert annet år, forrige gang i 2008. Også i 2008 ble det funnet 0+ laks her. I 2006 ble det ikke funnet laksunger på ukalket strekning og konklusjonen var da at vannkvaliteten ovenfor kalket område ikke var bra nok til at laks kunne overleve her (Saltveit et al. 2007). Funn av 0+ og eldre aureunger indikerte imidlertid at ukalket vann da var tilfredsstillende for aure, og resultatene fra 2008 og 2009 tyder på en ytterligere forbedring på ukalket strekning. Det har også i perioden etter 2006 vært en økning i tetthet av laks øverst i elva. Stasjon 1 hadde inntil 2008 de laveste tetthetene av laksunger, men tettheten er i 2010 her på et nivå med de andre lokalitetene. Fravær av laksunger ovenfor kalkningsområdet i tidligere år kunne derfor både være et resultat av mangel på gytefisk og dårlig vannkvalitet. Imidlertid tyder resultatene nå på en gradvis forflytning av gytefisk oppover vassdraget og en forbedring av vannkvalitet også der det ikke kalkes. Bakgrunnen for at kalkutslippet ble flyttet lengre opp i vassdraget var at begge sideløpene skulle bli kalket. Begge disse løpene utgjør til sammen betydelige oppvekstområder. Resultatene tyder på at laksen nå er i ferd med å ta i bruk de øverste delene av elva, men disse områdene er på langt nær fullt utnyttet. Tettheten av aureunger har stabilisert seg på et middels nivå de siste åra, etter en nedgang første halvdel av 2000-tallet etter kalkingen startet. Det er gode gytebestander av både laks og sjøaure, og det anslås at det høsten 2010 ble gytt 4,2 lakserogn og 5,3 sjøaurerogn pr m 2 i vassdraget. Dette er godt over gytebestandsmålet (GBM) for begge arter. 4 Bunndyr Forfatter: Arne Fjellheim, LFI-Uni Miljø 4.1 Innledning Bunndyrovervåkingen i Lyseelva ble startet i 1999 med prøvetaking vår og høst. Den første prøvetakingsrunden representerer situasjonen før kalking, ettersom kalkingsanlegget først ble satt i drift i januar 2000. Vassdraget ble prøvetatt etter kalking i 2002 (Fjellheim & Raddum, 2003). Det ble ikke utført bunndyrundersøkelser i vassdraget i perioden 2003 2005. Overvåkingen av kalkingsvirksomheten ble tatt opp igjen fra 2006. Hensikten med undersøkelsene i Lyseelva er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. Lyseelva overvåkes med hensyn på bunndyr hvert annet år (figur 4.1). For metodikk ved innsamling og analyse av bunndyr vises det til eget metodekapittel. 4.2 Resultater og diskusjon Det ble registrert en art døgnfluer, 13 steinfluearter, og 9 arter/slekter av vårfluer i Lyseelva i 2010 (vedleggstabell B1 og B2). Av de registrerte bunndyrarter/grupper var fem sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). EPT-diversiteten (summen av arter innen gruppene døgn-, stein- og vårfluer, Lenat & Penrose 1996) var 23. Dette er likt det som ble registrert i 2008 (Fjellheim 2009) og betydelig høyere enn det data fra 2006 viste. Vassdraget hadde da EPT lik 16 (Fjellheim 2007). Utbredelsen av forsuringssensitive bunndyr i vassdraget var lavt, men bedre enn ved undersøkelsen 10

Figur 4.1. Prøvetakingsstasjoner for bunndyr i Lysevassdraget. i 2006. Forsuringsindeksen i den kalkete delen av vassdraget har bedret seg betydelig og er i dag stabilt høy (figur 4.2). Gjennomsnittlig forsuringsindeks 1 i den kalkete delen av elva var 1,0 både vår og høst. Forsuringsindeks 2 var 0,90 og 0,89. Dette viser at det var svært små subletale skader på bunndyrsamfunnet, og at det er oppnådd tilfredsstillende effekt fra kalkingsanlegget. I den ukalkete delen av elva har forsuringsindeks 2 vist en negativ trend de siste årene. Høsten 2010 var den 0,73. Dette viser at det fremdeles er subletale skader i bunndyrsamfunnene i den delen av elva som ikke er kalket. Brachyptera risi. Rhyacophila nubila, Polycentropus flavomaculatus og Oxyethira sp. var vanligst forekommende av de tolerante vårfluene. Den lave artsdiversiteten viser at Lyseelva har et stort potensiale med hensyn til økt bunndyrbiodiversitet, både grunnet kalkingen og grunnet naturlig bedring av forsuringsnivået. Vi venter at flere arter av sensitive døgnfluer, vårfluer, snegl og igler på sikt vil etablere seg i vassdraget, slik tilfellet har vært i andre vassdrag i kalkingsprosjektet (Fjellheim & Raddum 1995, Raddum & Fjellheim 2003). Den sensitive døgnfluearten Baetis rhodani har hatt en positiv utvikling i vassdraget sammen lignet med den situasjonen som ble registrert i 1999, før kalking (Fjellheim & Raddum 2000). Antall forsuringssensitive bunndyr pr. prøve var større enn ved forrige undersøkelse (figur 4.3). Artsdiversiteten i Lyseelva var lav (vedleggstabell B1 og B2). Av andre sensitive bunndyr som ble registrert kan nevnes steinfluen Diura nanseni, vårfluene Hydropsyche siltalai og Wormaldia sp. samt flimmermarken Crenobia alpina. Disse artene vurderes som moderat forsuringssensitive (tålegrense ca. ph=5,0, Fjellheim & Raddum 1990). Andre sensitive grupper, som igler og snegl var fraværende i prøvene fra Lyseelva. Forekomsten av EPT taksa var svært lav. De vanligste steinfluene var Amphinemura borealis, A.sulcicollis, Leuctra hippopus, L. fusca, Protonemura meyeri og 11

Forsuringsindeks Forsuringsindeks 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Lyseelva, Indeks 1 Lyseelva, Indeks 2 Kalket Referanse V 99 H 99 V 02 H 02 V 06 H 06 V 08 H 08 V 10 H 10 Kalket Referanse V 99 H 99 V 02 H 02 V 06 H 06 V 08 H 08 V 10 H 10 Figur 4.2. Gjennomsnittlige forsuringsindekser for stasjonene i Lyseelva i perioden 1999-2010. Antall sensitive bunndyr 30 25 20 15 10 5 0 Kalket Referanse Lyseelva 1999 2002 2006 2008 2010 Figur 4.3. Gjennomsnittlig antall forsuringssensitive bunndyr pr. prøve fra kalket og ukalket del av Lyseelva i perioden 1999-2010. 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Lysevassdraget er utsatt for sjøsaltepisoder ved sin nærhet til kysten. De tre siste årene har over våkingen ikke avdekket noen alvorlige sjøsaltepisoder (forhøyede verdier av natrium og klorid og negative verdier for ikke-marin natrium). Analysene av stikkprøvene tatt i vassdraget i 2010 viste generelt god vannkvalitet ved alle de tre stasjonene under effektkontrollen basert på ph og aluminium. Det ble tatt totalt 37 stikkprøver i hovedelva (oppstrøms + nedstrøms ), og disse prøvene hadde ph-verdier på 5,9-6,85. De syv stikkprøvene tatt i april-mai i Stølsåna ga ph-verdier i intervallet 6,0-6,3. Alle analysene av aluminium i stikkprøvene på de tre stasjonene viste svært lave verdier for giftig, labilt aluminium ( 6 μg/l), og dette er det laveste nivået siden prøvetakingen ble tatt opp igjen i 2006. I følge Klassifiseringssveilederen (www. vannportalen.no), er grenseverdien mellom god og moderat økologisk tilstand for denne vanntypen 10 μg/l LAl for laks. DNs vannkjemikontroll-prosjekt har tettere prøvetakingsfrekvens enn effektkontrollen, men kun èn av stikkprøvene tatt i smoltifiseringsperioden i 2010 viste negativt avvik, og avviket var relativt lite (0,16 ph-enheter). Også innen denne overvåkingen, hadde prøvene tidvis ph-verdier langt over det fastsatte målet. To av de tre vannkjemistasjonene under effektkontrollen analyseres mht full ionesammensetning. Årsmiddelverdien for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for ukalket stasjon og stasjonen i målområdet var hhv. 28 μekv/l og 62 μekv/l i 2010. I følge Klassifiseringsveilederen (www.vannportalen.no), ligger grenseverdien mellom god og moderat økologisk tilstand for denne vanntypen mht ANC på 40 μekv/l. 5.2 Fisk For laks har kalkingen i Lyseelva gitt gode resultater, både i form av økt overlevelse og større fangster. Tettheten av lakseunger er nå høyere enn det den var før kalking og det er fortsatt tendens til økning i tettheten av eldre laksunger, som ikke har vært høyere enn det den var i 2009 og 2010. Laksefisket i elva har blitt bedre etter kalking, og ligger nå på et stabilt høyere nivå enn før kalking. 12

Fangstene av sjøaure viser betydelige årlige variasjoner. Samlet fangst av anadrom fisk er relativt lav og altså nå dominert av laks. Beskatningen av laks og sjøaure er imidlertid lav sammenliknet med de fleste andre vassdrag. I Lyseelva er fangstkvoten på maks 40 laks pr sesong. Fisket etter laks stoppes når denne kvoten er nådd, noe som skjedde i 2010. I tillegg er elva etter reguleringene svært flomavhengig, og dette bidrar til lave beskatningsrater (< 25 % beskatning på oppvandrende laks). Gytebestandene er gode, blant annet som en følge av lav beskatning (og lave fangster), og dette er svært godt dokumentert gjennom gytefisktellingene i oktober og november i 2010. Rogntetthetene er godt over GBM både for laks og sjøaure, med unntak av en noe tynn gytebestand av laks i Stølsåna. I Stølsånå er det til gjengjeld en svært god gytebestand av sjøaure. Sett i forhold til tidligere år, må tettheten av eldre lakseunger de siste åra karakteriseres som tilfredsstillende. For laks synes behovet for kalking å være tilstede. Ovenfor kalket strekning påvises dog en økende tetthet av alle årsklasser av laks, i tillegg øker mengde laks på den øvre delen av kalket strekning. Dette kan tyde på at laks er i ferd med å etablere seg for fullt i de øvre deler av vassdraget. Dersom situasjonen vedvarer med stadig økende mengder lakseyngel ovenfor kalka strekning, så kan det på sikt tilsi at man kan slutte å kalke i hovedelva. Undersøkelser med hensyn til evt. gjelleskader på lakseyngel og -unger på anadrom strekning i tillegg til oppfølging med vannprøvetaking og bunndyranalyser, kan i fremtiden gi svar på om dette er mulig. 5.4 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak 2010 var et år uten alvorlige sjøsaltepisoder, og vannkvaliteten i hovedelva var tilfredsstillende basert på resultatene fra stikkprøvene. Behov for evt. tiltak i Stølsåna for å unngå surt tilsig til hovedelva, bør avklares. Bruk av kontinuerlig ph-overvåking i perioder kan være til hjelp i denne sammenhengen. Det bør deretter utredes om /silikatdoserer eller terrengkalking er det mest hensiktsmessige i denne sidegreina for å minimalisere risikoen for dårlig vannkvalitet og/eller giftige blandsoner i hovedelva, spesielt i smoltifiseringsperioden. 5.3 Bunndyr Sammensetning og utbredelse av faunaen i 2010 viser at den kalkete delen av Lyseelva ikke har forsuringsskader. Denne situasjonen har vært stabil siden 2006 og viser at det er oppnådd tilfredsstillende effekt fra kalkingsanlegget. I den ukalkete delen av vassdraget viser avtakende Indeks 2 verdier at det fortsatt er subletale skader på bunndyrfaunaen. Fortsatt kalking av hovedelva er derfor nødvendig. Artsdiversiteten i Lyseelva var lav og vassdraget har et stort potensial med hensyn økt biologisk mangfold etter kalking. 13

6 Referanser Enge, E. & Nordland, J. 1994. Behovet for kalking som mottiltak mot forsuring i Rogaland. Notat, oppdatert verson. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, 9 s. Fjellheim, A. 2007. Overvåking av bunndyr i Lysevassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006. DN-Notat 2007-2, s. 7-12. Fjellheim, A. 2009. Overvåking av bunndyr i Lysevassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2008. DN-Notat 2009-2, s. 8-15. Fjellheim, A & Raddum, G. G. 1990. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, 57-66. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Soil Pollution 85: 931-936. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 2000. Overvåking av bunndyr i Lysevassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. DN-Notat 2000-2, s. 337-343. Fjellheim, A & Raddum, G. G. 2003. Overvåking av bunndyr i Lysevassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2002. DN-Notat 2003-3. Helgøy, S. 1999. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 1993. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat 1999-1. 44 sider. Helgøy, S. & Enge, E. 1995. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 1994. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat 1995-1. 74 sider Jonsson, B. 1985. Life history patterns of freshwater resident and sea-run migrant brown trout in norway. Trans. Am. Fish. Soc 114: 182 194. Kaste, Ø., Hindar, A., Kroglund, F., Skiple, A. & Brandrud, T.E. 1996. Tiltak mot forsuring av Lyseelva. Kalkingsplan. NIVA-rapport nr. 3356, 37 s. Lenat, D. R., & Penrose, D.L. 1996. History of the EPT taxa richness metric. Bulletin of the North American Benthological Society 13: 305-307. Lyse, A. A. 2005. Ungfiskundersøkelser, telling av gytefisk av laks, samt forsøk på stamfiske og rognplanting i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland i 2004. BioVest Notat nr. 1001, 2005. 25 sider. met.no 2011. Nedbørhøyder for 2010 fra meteorologisk stasjon Lysebotn, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Raddum, G. G. & Fjellheim, A. 2003. Liming of River Audna, Southern Norway. A large scale experiment of benthic invertebrate recovery. AMBIO 32: 230-234. Rosseland, B.O., Blakar, I., Bulger, A., Kroglund, F., Kvellestad, A., Lydersen, E., Oughton, D.H., Salbu, B., Staurnes, M. & Vogt, R. 1992. The mixing zone between limed and acidic river waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids. Environ. Pollution 78: 3-8. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Kleiven, E., og Pavels, H. 2007. Lysevassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006. I DN-notat 2-2007-2: 3s. 14

Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2010 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg N/L μg N/L μg P/L mg SiO2/L μekv/l 03/01/10 6,45 0,96 0,062 34 8 6 2 0,44 1,63 0,23 1,67 0,11 2,22 1,38 150 195 2 1,72 40 31/01/10 6,54 1,11 0,070 42 6 <5 0,29 1,90 0,25 1,78 0,11 2,27 1,62 180 205 <1 1,97 46 28/02/10 6,81 1,28 0,079 51 5 <5 0,28 2,01 0,27 1,92 0,13 2,41 1,83 195 220 <1 2,11 53 14/03/10 6,56 1,20 0,065 37 12 8 4 0,69 2,22 0,29 2,07 0,18 2,77 1,95 295 355 2 2,12 39 05/04/10 6,24 0,82 0,048 19 8 6 2 0,61 1,85 0,26 1,93 0,13 2,85 1,39 285 315 2 1,60 20 18/04/10 6,20 0,54 0,040 10 24 20 4 1,1 1,47 0,21 1,44 0,12 1,97 1,02 190 350 2 1,22 20 02/05/10 5,98 0,49 0,033 2 16 13 3 0,70 1,33 0,20 1,29 0,12 1,83 0,96 220 295 1 0,94 13 06/06/10 5,92 0,37 0,044 14 9 6 3 0,50 0,95 0,12 0,93 0,07 1,06 0,86 81 120 1 0,73 17 04/07/10 6,18 0,47 0,043 13 9 6 3 0,58 1,15 0,16 1,19 0,07 1,35 1,24 105 155 2 1,01 19 08/08/10 6,33 0,45 0,040 10 18 13 5 0,84 1,09 0,12 1,15 0,09 1,18 1,13 99 170 <1 1,01 21 05/09/10 6,28 0,53 0,051 22 10 8 2 0,61 1,17 0,14 1,23 0,08 1,26 1,25 110 144 4 1,37 24 03/10/10 6,22 0,66 0,048 19 26 20 6 1,5 1,29 0,18 1,15 0,19 1,64 0,94 180 290 3 1,07 24 17/10/10 6,39 0,59 0,054 25 5 <5 0,53 1,25 0,15 1,21 0,10 1,37 1,29 125 175 1 1,58 23 31/10/10 5,97 0,40 0,042 12 23 18 5 0,86 0,97 0,14 0,97 0,07 1,29 0,82 81 155 3 1,01 16 14/11/10 6,20 0,82 0,052 23 19 15 4 0,69 1,36 0,21 1,41 0,10 1,88 1,15 100 155 2 1,55 38 05/12/10 6,54 0,90 0,067 39 6 <5 0,56 1,63 0,20 1,57 0,12 1,88 1,54 130 240 6 1,95 38 15

St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg N/L μg N/L μg P/L mg SiO2/L μekv/l 102-3 Stølsåna 18/04/10 6,03 0,49 0,042 12 51 45 6 1,58 102-3 Stølsåna 25/04/10 6,26 0,53 0,048 19 27 24 3 1,78 102-3 Stølsåna 02/05/10 6,01 0,45 0,038 8 42 37 5 1,41 102-3 Stølsåna 09/05/10 6,18 0,47 0,040 10 24 20 4 1,42 102-3 Stølsåna 17/05/10 5,96 0,40 0,037 6 55 49 6 1,28 102-3 Stølsåna 26/05/10 6,27 0,37 0,040 10 22 23 0 1,15 102-3 Stølsåna 30/05/10 6,30 0,44 0,043 13 18 17 1 1,44 03/01/10 6,67 1,60 0,090 63 9 6 3 0,73 2,64 0,35 2,56 0,21 3,24 2,20 190 220 <1 3,12 75 31/01/10 6,74 1,65 0,092 65 7 <5 0,42 2,81 0,36 2,65 0,23 3,32 2,66 245 270 <1 3,19 67 28/02/10 6,84 1,75 0,095 68 6 <5 0,47 2,84 0,37 2,79 0,25 3,40 2,85 230 275 2 3,23 74 14/03/10 6,72 1,61 0,089 62 12 6 6 0,72 2,87 0,38 2,70 0,34 3,48 2,77 285 335 2 3,02 62 05/04/10 6,46 1,10 0,067 39 15 12 3 1,0 2,10 0,28 2,18 0,19 3,08 1,66 175 225 2 2,29 44 18/04/10 6,80 1,39 0,081 54 39 34 5 1,4 1,97 0,24 1,70 0,16 2,39 1,15 165 230 2 1,67 64 25/04/10 6,64 1,45 0,081 54 16 12 4 2,24 02/05/10 6,78 1,43 0,077 49 22 17 5 0,91 1,83 0,23 1,51 0,14 2,10 1,09 185 240 1 1,31 64 09/05/10 6,75 1,40 0,079 51 15 10 5 1,85 17/05/10 6,68 1,21 0,072 44 30 24 6 1,46 26/05/10 6,75 1,12 0,068 40 11 11 0 1,33 30/05/10 6,85 1,36 0,082 55 9 6 3 1,67 06/06/10 6,56 1,44 0,094 67 5 <5 0,56 1,66 0,16 1,29 0,11 1,45 1,13 73 120 3 1,07 74 04/07/10 6,68 1,38 0,084 57 8 <5 0,57 1,89 0,23 1,67 0,12 1,82 1,67 115 144 1 1,59 69 08/08/10 6,77 1,12 0,073 45 19 13 6 1,0 1,61 0,17 1,52 0,12 1,65 1,41 97 170 3 1,41 56 16

St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg N/L μg N/L μg P/L mg SiO2/L μekv/l 05/09/10 6,60 1,36 0,090 63 15 10 5 0,85 1,94 0,23 1,82 0,15 1,97 1,69 135 190 2 2,10 69 03/10/10 6,47 0,79 0,063 35 32 28 4 1,8 1,55 0,21 1,51 0,25 2,05 1,11 86 190 1 1,69 42 17/10/10 6,66 1,28 0,085 58 8 <5 0,84 2,02 0,25 1,89 0,18 2,25 1,81 140 205 1 2,55 60 31/10/10 6,39 0,81 0,061 32 33 29 4 1,3 1,34 0,18 1,34 0,11 1,71 1,00 83 200 2 1,49 41 14/11/10 6,48 1,13 0,072 44 20 16 4 1,1 1,92 0,27 1,92 0,17 2,56 1,51 120 180 2 2,38 54 05/12/10 6,70 1,59 0,094 67 12 9 3 0,92 2,57 0,33 2,41 0,25 3,00 2,26 215 310 2 3,10 71 17

Vedlegg B. Primærdata bunndyr 2010 Vedlegg B 1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Lyseelva 04.06.2010 Stasjon: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Turbellaria ** Crenobia alpina 1 1 Nematoda 1 2 2 1 2 Oligochaeta 4 18 6 1 3 6 3 1 12 Acari 1 14 5 2 2 1 2 4 8 3 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 14 3 23 45 56 36 29 64 38 40 Plecoptera Amphinemura borealis 6 6 10 10 13 9 4 15 4 16 Amphinemura sulcicollis 6 2 1 3 3 3 1 Amphinemura sp.cf.standfussi 15 3 3 2 Protonemura meyeri 2 1 Nemurella pictetii 1 Leuctra nigra 3 Leuctra digitata 1 Leuctra fusca/digitata. 11 5 5 2 12 21 24 7 19 Brachyptera risi 23 1 1 3 Siphonoperla burmeisteri 2 1 1 ** Diura nanseni 1 ** Perlodidae indet. 3 2 8 3 2 Trichoptera Rhyacophila nubila 3 2 1 Polycentropus flavomaculatus 2 4 1 1 Plectrocnemia conspersa 1 3 Potamophylax cingulatus 1 Oxyethira sp. 1 2 ** Philopotamidae indet. 1 ** Hydropsyche siltalai 1 ** Hydropsyche sp. 1 ** Apatania sp. 2 Chironomidae 75 117 197 140 149 87 95 146 136 155 Ceratopogonidae 20 1 Simuliidae 2 2 9 11 1 1 Tipuloidea Dicranota sp. 3 1 3 4 1 Pedicia rivulosa 2 Diptera Empididae indet. 2 6 6 3 2 5 Collembola 1 2 Crustacea Harpacticoida 8 Ostracoda 1 Chydoridae 1 Sum 119 225 265 250 230 158 177 282 205 265 Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,51 0,54 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 18

Vedlegg B 2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Lyseelva 29.09.2010. Stasjon: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Turbellaria ** Crenobia alpina 9 Nematoda 4 4 7 1 1 1 1 1 Oligochaeta 4 7 6 4 3 11 5 22 Acari 3 55 6 1 1 1 2 4 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 50 21 36 71 65 132 32 52 33 32 Plecoptera Amphinemura borealis 26 7 9 56 18 29 28 6 9 3 Amphinemura sulcicollis 23 32 22 52 59 4 20 13 17 Leuctra hippopus 9 30 7 1 2 5 15 1 7 11 Leuctra nigra 1 Leuctra fusca/digitata. 1 2 1 2 2 2 4 Brachyptera risi 4 9 5 28 3 7 3 2 24 12 Siphonoperla burmeisteri 1 1 Protonemura meyeri 10 14 2 7 5 3 15 3 2 6 Nemoura cinerea 32 Nemurella pictetii 2 ** Diura nanseni 1 1 2 4 3 1 2 7 Trichoptera Rhyacophila nubila 1 4 2 1 1 1 Polycentropus flavomaculatus 2 5 7 1 2 Plectrocnemia conspersa 2 2 Neureclipsis bimaculata 1 Polycentropodidae indet. 3 Potamophylax latipennis 1 Limnephilidae indet. 1 2 1 1 5 4 6 1 1 2 Oxyethira sp. 2 3 47 8 1 3 5 1 ** Hydropsyche sp. 2 Chironomidae 206 62 177 118 113 132 58 120 92 51 Ceratopogonidae 2 14 Simuliidae 23 11 6 11 11 7 2 30 8 14 Tipuloidea Dicranota sp. 1 4 1 2 Tipula sp. 1 3 Diptera Empididae indet. 5 3 3 6 2 3 12 2 7 Coleoptera Elodes sp. 1 Crustacea Harpacticoida 1 2 1 Ostracoda 4 13 4 10 Chydoridae indet. 1 1 2 Cyclopoida 1 Sum 385 317 346 375 234 405 194 270 212 204 Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,67 0,60 0,63 1,00 1,00 1,00 0,77 1,00 0,70 0,74 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 19