Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen

Like dokumenter
Hvordan blir klimaet framover?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klimautfordringen globalt og lokalt

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Hvor står vi hvor går vi?

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimaproblemer etter min tid?

Framtidige klimaendringer

Er klimakrisen avlyst??

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Klimavariasjoner og -endring

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Hva står vi overfor?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner

Om klimasystemet og jordsystemmodeller

Nytt fra klimaforskningen

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaendringer i polare områder

Bjerknessenteret noen SFF-erfaringer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Fornybar energi i 2005

Kunnskap om havnivåstigning

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Regionale vannstandsendringer

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene

Å modellere fremtidens klima

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

FNs klimapanel (IPCC)

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

IPCC og Bjerknessenteret for klimaforskning. Eystein Jansen Professor / Direktør

Utfordringene i Bergen

Førebuing/Forberedelse

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Framtidsscenarier for jordbruket

Havstigning i Nord-Norge

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Vær, klima og klimaendringer

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, Norwegian Meteorological Institute met.no

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Sli.do Kode#: Censes

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Kan klima bli næring?

Klimatilpasning Norge

Meteorologisk institutt

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi

Klimaformidling med kajakk

Det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Det internasjonale polaråret

Transkript:

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen Eystein Jansen eystein.jansen@bjerknes.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Bjerknessenteret Mål: Forstå og kvantifisere regionale klimaendringer i en global sammenheng Senter for Fremragende Forskning (SFF) 2002-2012. UiB i partnerskap med Unifob AS, Nansensenteret og Havf. Inst. Klimaendringer, klimascenarier, klimaprosesser, klimamodellering, karbonkretsløpet og dets vekselvirkning med klima Marint og polart fokus Ett av 4 sentre i Europa som leverte globale simuleringer av fremtidsklima til IPCC Nordens største klimaforskningsmiljø - ca. 100 forskere Finansieres fra SFF (20%), Egenbidrag (30%), Prosjektmidler (50%) Fast årlig bevilgning foreslått på 2010-budsjettet

FNs Klimapanel - IPCC - 2007 Budskap: Oppvarmingen er entydig (unequivocal) Vi er på vei mot 3-4 graders global oppvarming Konsekvensene er enorme Stabilisering og 2-gradersmål krever at globale utslipp må reduseres fom 2015 Utslippsreduksjoner på 50-85% etter 2050

Klima i fokus... Er opinionen enig i viktigheten? Blir problemet forstått?

Har vi nådd igjennom? Alle regjeringer legger IPCC til grunn Fredsprisen Konsekvensene er enorme Men hva med opinionen? Og hva med valgkampen? Noe som tyder på at dette kan bli en stor global krise? Dreier klimatruslene seg mest om boring i Lofoten/Vesterålen

Fremstillingen av IPCC

Fremstillingen av IPCC Forskningsprogram? Et politisk organ?

The Working Group I Report Started 2004 Completed February 2007 152 Authors 75% new since 3 rd assesment ~450 contributors ~600 expert reviewers 30,000+ review comments G C Rieber Climate Institute Nansen Center, Bergen, Norway IPCC - WGI Contents Summary for Policymakers Technical Summary 11 Chapters Frequently Asked Questions ~5000 literature references ~1000 pages

FNs klimapanel - IPCC

FNs klimapanel - IPCC Engvold, UiO: IPCC koordinerer svært mye av klimaforskningen

FNs klimapanel - IPCC Engvold, UiO: IPCC koordinerer svært mye av klimaforskningen Korrekt: IPCC koordinerer ingenting av klimaforskningen

FNs klimapanel - IPCC Engvold, UiO: IPCC koordinerer svært mye av klimaforskningen Korrekt: IPCC koordinerer ingenting av klimaforskningen IPCC gjør assessments av publisert forskning

FNs klimapanel - IPCC Engvold, UiO: IPCC koordinerer svært mye av klimaforskningen Korrekt: IPCC koordinerer ingenting av klimaforskningen IPCC gjør assessments av publisert forskning Aktive forskere skriver rapportene

FNs klimapanel - IPCC Engvold, UiO: IPCC koordinerer svært mye av klimaforskningen Korrekt: IPCC koordinerer ingenting av klimaforskningen IPCC gjør assessments av publisert forskning Aktive forskere skriver rapportene Sammendraget vedtas av regjeringsrep., men forskerne har veto

FNs klimapanel - IPCC Engvold, UiO: IPCC koordinerer svært mye av klimaforskningen Korrekt: IPCC koordinerer ingenting av klimaforskningen IPCC gjør assessments av publisert forskning Aktive forskere skriver rapportene Sammendraget vedtas av regjeringsrep., men forskerne har veto Kan bare forholde seg til publisert vitenskapelig litteratur

FNs klimapanel - IPCC Engvold, UiO: IPCC koordinerer svært mye av klimaforskningen Korrekt: IPCC koordinerer ingenting av klimaforskningen IPCC gjør assessments av publisert forskning Aktive forskere skriver rapportene Sammendraget vedtas av regjeringsrep., men forskerne har veto Kan bare forholde seg til publisert vitenskapelig litteratur Den publiserte litteraturen er oppsummert på en balansert måte. Har vist seg robust i ettertid

Er det en konsensus? Amerikansk gallup blant forskere (Earth Sciences) (n=3146) Q: Is human activity a significant contributing factor in changing mean global temperature?!"#$%&'#"()*&+,-,&().&/,&01).(22&34$$1"$()&5667,&89($4)4):&;<1&=>41);4?4>&@#)a1)aba #)&@24$(;1&@<():1,&8C=&&DCEF/8&76&GF/H8I&J

Er det en konsensus? Amerikansk gallup blant forskere (Earth Sciences) (n=3146) Q: Is human activity a significant contributing factor in changing mean global temperature? Konklusjon: «Debatten om global oppvarming og menneskenes rolle er så godt som over blant de som kjenner nyansene og forskningsbasisen omkring klimaendringer» eller!"#$%&'#"()*&+,-,&().&/,&01).(22&34$$1"$()&5667,&89($4)4):&;<1&=>41);4?4>&@#)a1)aba #)&@24$(;1&@<():1,&8C=&&DCEF/8&76&GF/H8I&J Jo mer kunnskap, jo sikrere er konklusjonen

Norske holdninger Fra TNS Gallups klimabarometer (http://www.tns-gallup.no/?)did=9085768) 75% opptatt av klima

Forventede uopprettelige endringer Områder med stor sannsynlighet for permanent tørke Solomon et al. PNAS, 2009

Antall somre i 2080-2100 som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden 1900-2006 (SRES A1B) Matforsyning? Prosent (%) Battisti og Naylor (2009) Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Blir disse perspektivene kommunisert? Nasjonalt preget debatt - globale spørsmål og aktører i bakgrunnen Medias dekning av Bali-toppmøtet: Stort sett nasjonale aktører intervjuet, få forskere omtr. like mange fra nasjonale NGOer Stort sett fokus på det nasjonale «spillet» Lite om skepsis, men også lite om de globale perspektivene/stemmene Siv Jensen: Skal forsvare norske interesser i København Dreier dette seg bare om norske interesser?

Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Eksemplet temperaturutviklingen og havstigningen: Arne Sortevik, FrP 18.8.09: BT og andre medier er alt for lite interessert i de som har kritiske syn på Klimaproblematikken. Og det er det mange som har - mange og et økende antall internasjonale vitenskapsfolk og også en del norske som blir utskjelt av kolleger for å ha avvikende syn. Les Peter Taylors bok "Chill"; verden blir kaldere ikke varmere og havoverflaten stiger ikke! FrP advarer mot overilt klimapolitikk vann, Stein Gauslaa, maner Leder andre Agderposten, miljøer til litt Arendal, mer 3.09.09: edruelighet: Tross brått stigende CO2-innhold i atmosfæren, har den globale temperaturen stagnert de siste ti år, mens økt havnivå foreløpig er uteblitt bortsett fra i klimamodellene.

Overflatetemperaturvariasjoner 1880-2008

Overflatetemperaturvariasjoner 1880-2008

Global temperaturendring fra termometer og satelli? (rela@vt 1979 2008) Temperaturendring ( C) Inkludert data for jan juli 2009 År CRU GISS RSS UAH

NOAA/NCEP/NWS SST Anomaly (C), 9/17/1997-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) G C Rieber klimainstitutt Nansensenter for miljø og fjernmåling

NOAA/NCEP/NWS SST Anomaly (C), 9/17/1997-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) El Niño G C Rieber klimainstitutt Nansensenter for miljø og fjernmåling

NOAA/NESDIS SST Anomaly (C), 1/17/2008 NOAA/NCEP/NWS SST Anomaly (C), 9/17/1997-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) El Niño -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) G C Rieber klimainstitutt Nansensenter for miljø og fjernmåling

NOAA/NESDIS SST Anomaly (C), 1/17/2008 NOAA/NCEP/NWS SST Anomaly (C), 9/17/1997-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) El Niño La Niña -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) G C Rieber klimainstitutt Nansensenter for miljø og fjernmåling

NOAA/NESDIS SST Anomaly (C), 1/17/2008 NOAA/NCEP/NWS SST Anomaly (C), 9/17/1997-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) El Niño La Niña -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) G C Rieber klimainstitutt Nansensenter for miljø og fjernmåling

NOAA/NESDIS SST Anomaly (C), 1/17/2008 NOAA/NCEP/NWS SST Anomaly (C), 9/17/1997-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) 1997/98 El Niño 2007/08 La Niña -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 (ºC) G C Rieber klimainstitutt Nansensenter for miljø og fjernmåling

FrP bruker ofte Bjørn Lomborg som «sannhetsvitne». Figuren viser hans omgang med sannheten. Han omtaler de to årene som er markert med den røde linjen som om dette er sannheten om havstigningen. Kan ikke betraktes som annet enn juks med data. 20

Globalt havnivå fra @devannsmålere og satelli? (1870-2009) Endring av havnivå (cm) Church & White (2006) + AVISO

Mulig stormflo i Bergen mot slutten av dette århundret 22

Temperaturendring i Antarktis de siste 50 år Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Steig et al., 2009 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 Grader C per tiår

Nytt: Både isen på Grønland og i Antarktis bidrar nå til havstigningen Rignot mfl. Nature Geoscience 2008 Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Nytt: Både isen på Grønland og i Antarktis bidrar nå til havstigningen Bidrar like mye som smeltingen av mindre breer Rignot mfl. Nature Geoscience 2008 Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Nytt: Både isen på Grønland og i Antarktis bidrar nå til havstigningen Bidrar like mye som smeltingen av mindre breer Om de siste 10-års endringer fortsetter: XX- Grønland gir ca. 0.4 m XX- Antarktis gir ca. 0.4 m i løpet av dette århundre Rignot mfl. Nature Geoscience 2008 Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Nytt: Både isen på Grønland og i Antarktis bidrar nå til havstigningen Bidrar like mye som smeltingen av mindre breer Om de siste 10-års endringer fortsetter: XX- Grønland gir ca. 0.4 m XX- Antarktis gir ca. 0.4 m i løpet av dette århundre I tillegg kommer XX- mindre breer (0.2-0.3 m) XX- termisk ekspansjon (0.2-0.3 m) Rignot mfl. Nature Geoscience 2008 Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Nytt: Både isen på Grønland og i Antarktis bidrar nå til havstigningen Bidrar like mye som smeltingen av mindre breer Om de siste 10-års endringer fortsetter: XX- Grønland gir ca. 0.4 m XX- Antarktis gir ca. 0.4 m i løpet av dette århundre I tillegg kommer XX- mindre breer (0.2-0.3 m) XX- termisk ekspansjon (0.2-0.3 m) Fremdeles for korte måleserier og begrenset kunnskap til å si noe om sannsynligheten for rundt eller over 1 m havstigning i dette århundre Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Rignot mfl. Nature Geoscience 2008

Havnivå Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen

Havnivå Nederlandske Delta-komiteen: 55-120 cm i år 2100 2-4 m i år 2200 Kostnad: 1000+ milliarder NOK (finansiert ved eksport av gass) Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen http://www.deltacommissie.com

Havnivå Nederlandske Delta-komiteen: 55-120 cm i år 2100 2-4 m i år 2200 Kostnad: 1000+ milliarder NOK (finansiert ved eksport av gass) Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen http://www.deltacommissie.com

Havnivå Vil vare i > 1000 år Nederlandske Delta-komiteen: 55-120 cm i år 2100 2-4 m i år 2200 Kostnad: 1000+ milliarder NOK (finansiert ved eksport av gass) Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen http://www.deltacommissie.com

Spørsmål om faglighet Hva er det som får politikere, mediefolk og andre til å raskt hoppe på påstander og utsagn fra ikkefagfolk, og enkeltarbeider som blir mistolket og overdramatisert i bloggeverdenen? Hvorfor sjekker man ikke med andre forskere når nyheter kommer? Hvorfor har NGO-rapporter like stort gjennomslag som primærforskning? Mangel på forståelse for forskningsprosessen og mangel på forståelse for faglighetens betydning

Observasjoner Alvoret ikke forstått og kommunisert Større tvil enn det er grunnlag for Føre var prinsippet lite brukt Veldig nasjonalpolitisk medievinkling Medier skiller ikke mellom forskere og ikke-forskere Politikerne gjør heller ikke det Oppfatning av at konsensus er mindre enn den er Forskerne definerer dagsorden, MEN forskning blir ikke formidlet på en måte som gjør at allmenheten får med seg hva som står på spill, og forstår det faglige grunnlaget

Trajectory of Global Fossil Fuel Emissions 2006 2005 2007 2008 Raupach et al 2007, PNAS; Global Carbon Project 2009