Fylkesplan 2009-2012 Handlingsprogram kultur Handlingsplan 2009 Vedteke i Fylkesutvalet 23. februar 2009 Vi vågar litt meir... 1
2
Innhald side Bakgrunn og analyse Hovudmål for kultursatsinga 4 Kvifor satse på kultur? 4 Kultur - berebjelke og reiskap for regional utvikling Kulturpolitikken i Møre og Romsdal 4 Kultur og næring reiskap for regional utvikling 5 Innvandring og inkludering 5 Biblioteka 6 Friluftsliv, fysisk aktivitet og god helse 6 Nøkkelaktørane 6 Felles løft 6 Forventningar til staten 7 HANDLINGSPLAN FOR 2009 Resultatmål 1 8 Resultatmål 2 9 Resultatmål 3 10 Resultatmål 4 11 Resultatmål 5 12 Resultatmål 6 13 Resultatmål 7 14 Resultatmål 8 15 Resultatmål 9 16 Resultatmål 10 17 Resultatmål 11 18 3
Bakgrunn og analyse Hovudmål for kultursatsinga Møre og Romsdal er ein levande, framtidsretta og dynamisk kulturregion der tradisjon, mangfald, nyskaping og verdiskaping går hand i hand, og der kultur er tilgjengeleg for alle. Kvifor satse på kultur? Trass auke i folketalet, er befolkninga i Møre og Romsdal aldrande. Det er ei særleg utfordring at fleire unge vel å flytte frå enn til fylket. Ei anna utfordring er rekruttering av arbeidskraft til offentleg og privat sektor. Undersøkingar blant unge syner at sosiale og kulturelle møteplassar som skaper inkludering og der ungdom opplever å blir tekne på alvor er avgjerande for at dei unge skal sjå på heimstad og heimeregion som aktuell for å bli verande i eller flytte tilbake etter avslutta utdanning. Det er godt dokumentert at det er samanhengar mellom utvikling av livskraftige lokalsamfunn, region og bulyst hos unge og næringsutvikling. Tilrettelegging for ei positiv og ønska samfunnsutvikling fokuserer på at ei rekke samfunnsområde må prioriterast dersom vinnarsamfunn skal utviklast bustad, arbeid, samferdsel, skole, barnehage og høve til friluftsliv og kulturell deltaking og oppleving. Rapportane er tydelege på at ei offentleg satsing på kultur og fritid er avgjerande element i ei heilskapleg tilrettelegging både den enkelte innbyggjar og næringslivet. Kultur berebjelke og reiskap for regional utvikling Kulturpolitikken i Møre og Romsdal sin kulturpolitikk tek utgangspunkt i den politikk Stortinget har vedteke for kulturell verksemd i brei forstand. Det overordna kulturpolitiske dokumentet er St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 : Eit aktivt og engasjerande kulturliv er viktig både for individ- og samfunnsnivå. Ein dynamisk pulserande kultursektor som kommuniserer godt med breie brukargruppe er eit uunnverleg aktivum for landet. Kultursektoren er kjelde til kreativ inspirasjon, kunnskap og opplevingar for alle aldersgrupper både for folk flest og for avgrensa grupper med særskilde interesser og behov. Fleire stortingsmeldingar uttdjupar kultursektoren med utfordringar, strategiar og tiltak innan ulike kulturområde. Dette gjeld særleg: St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. om arkiv, bibliotek og museum St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettsliv i endring St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv St.meld. nr. 16 (2003-2004) Leve med kulturminner. St.meld. nr. 25 (2003-2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene I 2009 legg regjeringa fram nye stortingsmeldingar om m.a. museum, bibliotek og digitalisering. Desse må, når dei blir vedtekne, ha innverknad på retning og prioritering for aktuelle kulturområde. Fellesnemnarar i kulturmeldingane er eigenverdien kultur har for folk knytt til den kulturelle utfaldinga aktivitet, oppleving, deltaking og eigenutvikling. Det blir også peikt på verdiar kultur har for samfunnsområde som folkehelse, kunnskap, kompetanse, verdiskaping og næringsutvikling. Stortingsmeldingane støttar opp under sin klare strategi om breitt og likeverdig nettverkssamarbeid som avgjerande for 4
å lukkast på kulturområdet. Særleg blir det fokusert på verdien i det frivillige arbeidet som viktig samfunnslim og som dynamisk, demokratisk og kreativ kraft for å utvikle aktive og levande lokalsamfunn. Samarbeidet mellom profesjonelle krefter og amatørar er på same måte også viktig kraft i kulturarbeidet. Stortinget vedtok i 2007 ei eiga kulturlov for det offentlege sitt ansvar for kulturverksemd. Dette understrekar at eit aktivt partnarskap av Møre og Romsdal fylke og alle kommunane i Møre og Romsdal samla og saman bør løfte kulturfeltet fram for å verkeleg sikre ein ny giv i Møre og Romsdal i samarbeid med både frivillige og profesjonelle kulturkrefter. Ambisjonen om eit samla og felles løft vil bli opplevd av innbyggjarane og lagt merke til utanfrå dersom ein lukkast. I Møre og Romsdal står naturomgrepet sterkt i definisjonen av kva kultur er. Dei naturgitte ressursane som fjord, hav, fjell, øyar og dalar i Møre og Romsdal er viktige for innbyggjarane i fylket. Det mangfaldige landskapet vi lever og bur i skaper identitet og er viktig arena for aktivitet, oppleving og rekreasjon. Jakta på det regionale mennesket (Møreforsking i Volda, 2003) slår fast at unge vaksne i nøkkelstillingar i Møre og Romsdal oppfattar høve til friluftsliv som sentralt for trivsel og ønske om å bu i Møre og Romsdal. Naturen er viktig både å ta vare på og legge til rette for aktiv og berekraftig bruk til rekreasjon og friluftsliv for fastbuande og som ein viktig ressurs for reiseliv. Kultur og næring - reiskap for regional utvikling Kultur spelar ei stadig større rolle i forhold til næringsutvikling, innovasjon og verdiskaping. Dette er tema for St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring. Meldinga byggjer på tre hovudsynspunkt: For det første at kulturlivet i stor grad omfattar eigne verdiskapande næringar med relativ stor innverknad på norsk økonomi. For det andre at det ligg eit synergipotensial i eit fruktbart samspel mellom kultur og kulturnæringar og andre næringar. For det tredje at kultur og kulturbaserte næringar ofte er lokalt forankra og spelar ei viktig rolle i lokal og regional utvikling. Mange kulturytringar og kulturbaserte næringar er stadbundne og må opplevast der dei er, andre opererer innanfor internasjonale nettverk og inngår i globale konkurransemarknader. Med dette utgangspunkt slår ein fast at ein aktiv politikk for å fremme kulturbaserte næringar føreset ei nær kopling mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale strategiar. I eit framtidsretta innovasjonssystem inngår kultur som ein av fleire faktorar i nært samvirke med utdanning, forsking og næringsliv. Ei slik strategisk samhandling og kompetanseutveksling kan medverke til å utløyse omstilling og nyskaping både i næringslivet og samfunnet som heilskap. Kulturminne og kulturmiljø er vårt felles minne. Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast og ivaretakast som bruksressursar og som grunnlag for opplevingar. Kulturminne av nasjonal verdi skal bevarast som kunnskapskjelder og som kjelder for opplevingar. Kulturminne er også av betydning for lokale og regionale samfunn sin attraktivitet som bustad og som turistattraksjonar. Bevaring for utvikling er ein viktig del av kulturminnevernet. Alle lokalsamfunn har kulturminne og kulturmiljø som er verdfulle og som kan gje grunnlag for opplevingar, kunnskap og verdiskaping. Verdiskapingsprogrammet og piloten Bud Kristiansund har som mål å utløyse potensialet som ligg i kulturminne og kulturmiljø og medverke til kulturell, sosial og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet. Kulturpolitikken blir såleis i samvirke med nærings-, innovasjons og kompetansepolitikken sentral i fylkesplanen si heilskaplege satsing. Innvandring og inkludering Rekruttering av arbeidskraft er ei stor og avgjerande utfordring for vidare 5
vekst og utvikling i Møre og Romsdal. Arbeidsinnvandring er avgjerande for å lukkast. Mange kjem til Møre og Romsdal, arbeider og reiser heim. Få flyttar til med familie og slår seg ned. Språk er ein krevjande barriere for innvandrarar. Det er også viktig å utvikle sosiale og kulturelle møteplassar som kan inkludere arbeidsinnvandrarar slik at det kan bli attraktivt å slå seg ned i eit nytt land. Dette krev aktivt arbeid med haldningar for oss alle. Ei brei mobilisering av kulturlivet i Møre og Romsdal vil vere eit viktig tiltak i ein slik samanheng. Det same gjeld for inkludering av menneske frå andre kulturar som av andre årsaker har kome til Møre og Romsdal. Biblioteka Folkebiblioteka representerer store verdiar i lokalsamfunna: Lokale møteplassar for alle, kjelde til litteratur og andre media, kunnskapsbasar og viktige faktorar i utdanning og samfunnsdanning. Det moderne biblioteket er både lokalt og digitalt og stiller krav både til lokalitetar, kompetanse, fysisk og digitalt innhald og ikkje minst tilgjengelegheit. Alle skal ha rett til å møte gode bibliotek med variert tilbod av trykte og digitale kjelder, men realiteten viser at svært mange bibliotek i Møre og Romsdal manglar ressursar for å møte desse utfordringane. Møre og Romsdal fylke er eit utfordrande fylke i høve nettverk og fellesløysingar, og her ligg store utfordringar i logistikk og infrastruktur for å samordne dei ulike delane av biblioteksektoren. Også skolebiblioteka i fylket, spesielt i grunnskolen, har store utfordringar for å kunne fylle si viktige rolle som kjelde til lesing og informasjonsinnhenting. Friluftsliv, fysisk aktivitet og god helse 60-70% av innbyggarane i MR seier at eit godt tilrettelagt friluftsliv er avgjerande for deira fysiske aktivitet. Potensialet for å foredle denne ressursen er stort. Enkel tilrettelegging, samarbeid og betre skilting er tiltak som gir stor uttelling både for fastbuande, næringsliv og reiseliv. I tillegg er dette ei investering i helsa til innbyggarane, både fysisk og psykisk. Å skape ei befolkning med god helse er grunnlaget for all verdiskaping, og den humane kapitalen er den viktigaste ressursen vår. Foredling av friluftslivet som ein del av eit systematisk folkehelsearbeid, er ei investering i framtida. Kvardagstransport utgjer også ein viktig faktor for fysisk aktivitet, miljø, trivsel og helse. Den er dessutan avgjerande for tilgangen på kulturtilbod, anlegg og fritidsarenaer for alle grupper. Derfor er det viktig å gjere grep også for ein meir aktiv og heilskapleg nærmiljøtransport. Nøkkelaktørane Det er uråd å tenkje seg kulturaktivitet utan frivillig arbeid. Frivillig engasjement og innsats blir i for stor grad teke for gitt. Det er derfor ei utfordring for det offentlege å legge til rette gode rammevilkår for det som er sjølve grunnfjellet for fylket sitt kulturliv. Eit viktig mål er å utvikle ein meir offensiv og medviten frivilligpolitikk, der samspelet mellom kommunal sektor og frivillige organisasjonar står sentralt. må ha ei nøkkelrolle i ei fornya kultursatsing i Møre og Romsdal både som kulturaktør, samspelpart og tilretteleggjar. Mange kommunar brukar i dag mindre ressursar på kultur enn landsgjennomsnittet med den følgje dette har for utviklinga av kompetanse, tenester, tilrettelegging og kultursamarbeid. Kommunen må vere navet og den viktigaste nettverksaktøren. Kulturfeltet har stort potensiale i eit interkommunalt perspektiv og for partnarskap i regional samanheng. Erfaringar med Kultursekken viser at det ligg kraft i å løfte saman. Forsking dokumenterer at kulturaktøren og kulturbrukaren i liten grad tek omsyn til kommunegrenser, men er oppteken av at kultur har fokus i eigen kommune og eige lokalsamfunn. Felles løft Kulturaktivitet, deltaking og oppleving i perspektiv av likeverd og inklu- 6
dering for den enkelte, må stå i sentrum. Det er likevel avgjerande at frivillige, næringslivet, kommunane, fylket og staten samarbeider for å utvikle og styrke infrastrukturen med kompetanse, tilrettelegging og utbygging. For å skape ein ny giv for kulturlivet i Møre og Romsdal må fylket og alle dei 36 kommunane auke innsatsen saman samtidig. Nøkkelen ligg på tre nivå: styrke det samarbeidet som kommunal sektor har med frivillig verksemd og kulturinstitusjonane lokalt styrke samarbeidet mellom kommunane styrke samarbeidet mellom kommunane og fylket Forventningar til staten Fleire av innsatsområda krev statleg medverking i form av nysatsing i Møre og Romsdal. Dette gjeld med utgangspunkt i handlingsplan for 2009 og må finne si løysing i planperioden: Investeringar i kulturbygg: Jazz og teaterhus i Molde, Operafunksjon i Kristiansund, nybygg til formidling og gjenstandsmagasin ved både Romsdalsmuseet og Nordmøre museum, Skimuseum i Rindal og Fyrmuseum i Volda. Etablering av barneteater i Ålesund i regi av Teatret Vårt. Nasjonal etablering av senter for kulturproduksjon i Volda for produksjon til Den kulturelle skolesekken i Norge gjennom fast etablering i forlenging av prosjektet SEANSE. Skal ein lukkast, er det avgjerande at ein med utgangspunkt i fylkesplanen for Møre og Romsdal, arbeider aktivt både administrativt og politisk overfor Kultur- og kyrkjedepartementet, Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, dei politiske partia og Mørebenken. 7
handlingsplan for 2009 RESULTATMÅL 1: For å styrke rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og aktive lokalsamfunn, må vi skape Noregs mest offensive frivilligpolitikk saman med kommunal sektor. Det gode livet i lokalsamfunnet vert skapt i samarbeid mellom kommune og innbyggarar. Frivillig sektor tilfører det norske samfunnet store verdiar i form av til dømes demokratibygging, trivsel, folkehelse, mangfald og integrering. Gjennom prosjektet Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga og drifting av kommunenettverk med tema frivillig arbeid, er det dokumentert ein del av dei utfordringane og gevinstane som kommunar og frivillige organisasjonar kan ha ved å skape dialog og samarbeide betre. Erfaringane skal danne grunnlaget for si samhandling med frivillig sektor og arbeidet med å støtte kommunane i samfunnsplanlegginga. Fleire kommunar i Møre og Romsdal er i ferd med å utvikle modellar for samhandling og partnarskap mellom det offentlege og dei frivillige organisasjonane. 1.1 Gjennom kurs og informasjonsverksemd er kommunane stimulerte til å utvikle frivilligpolitikk 1.2 Handlingsplan for frivilligpolitikk på fylkesnivå er lagt fram til politisk handsaming 1.3 Frivilligforum på fylkesnivå er etablert som fast ordning. Frivilligforum er ein møtestad mellom frivillig sektor, KS og og er ein arena for kompetansebygging og dialog 1.4 Det er gjort forarbeid med tanke på å etablere eigne frivilligsider for frivillige organisasjonar, kommunesektoren og KS Frivillige organisasjonar KS KS Frivillige organisasjonar Budsjett for resultatmål 1 i 1000 kr MR fylke KS Frivillige organisasjonar Innanfor ramma Innanfor ramma Innanfor ramma Innanfor ramma 8
RESULTATMÅL 2: For at den samla kompetansen i den kommunale kultursektoren skal auke samanlikna med 2008, må vi etablere eit system for samhandling mellom aktørane. Det er behov for å høgde kompetansen på kulturområdet i heile kulturnettverket. Dette kan gjelde område som til dømes næringsutvikling, frivillig arbeid, bibliotekverksemd og kulturvern. Arbeidet med kompetansebygging må forankrast i kommuneleiinga og vil vere eit samarbeid mellom kommunane og. har ei avgjerande rolle i arbeidet i fylket sitt kulturnettverk, både som kulturaktør, samspelar og tilretteleggar. Kulturfeltet har stort potensiale for samordning i eit interkommunalt perspektiv. Eksempel på dette er Søre Sunnmøre kulturleiarforum og Kultur Nordmøre. Gode resultat krev gode lokale prosessar ikkje minst vil dette vere viktig i arbeid med kulturplanar og spelemiddelsøknader. Dei unge sin medverknad må ha ein sentral plass. 2.1 Det er etablert ein prosjektplan for kompetanseheving i kulturnettverket med vekt på kommunane si nettverksrolle 2.2 Naturlege geografiske einingar samarbeider meir om kulturtiltak Regionråda Budsjett for resultatmål 2 i 1000 kr 500 500 SUM 1 000 9
RESULTATMÅL 3: For å sikre at innbyggarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for kultur- og idrettsbygg og eit nettverk av turstiar. Under dette resultatmålet er det viktig å legge det gjennomgåande perspektivet universell utforming til grunn i einskildsaker. Spelemidlane er det viktigaste verkemidlet for å finansiere anlegg for kultur og fysisk aktivitet. Tildelinga av spelemidlar vil skje etter ny mal av sak 65/08 i Kulturutvalet, der tildeling på bakgrunn av behov har fått auka fokus. Innføring av momskompensasjon for frivillige organisasjonar kan lette finansieringa av kultur- og idrettsbygg. Mottakarar av spelemidlar er oppfordra til å ta gratis leige for aktivitetar for born og unge. Det skal gjennomførast kurs for kommunane med rådgjeving for bygging av anlegg for kultur og fysisk aktivitet. I Møre og Romsdal er det 116 statlege sikra friluftsområde. Utvikling av desse områda krev planmessig skjøtsel og vedlikehald. 3.1 Det er starta opp eit arbeid med ein analyse av behova til innbyggarane for anlegg innan kultur og fysisk aktivitet, landskapsutfordringar og turstiar 3.2 Nettportalen Godtur.org er etablert i samarbeid med Kulturnett Møre og Romsdal 3.3 Det er igangsett kartlegging og tilrettelegging av 10 turmål i kvar kommune i fylket og utgreiing om samanhengande turnett som td. Postvegen og EU prosjektet Coast Alive. Minimum tre av desse er universelt utforma, minimum 3 knytt opp til kulturminne og minimum 1 er rundløype etter Sognsvannsmodellen, jf. punkt 5.2. 3.4 Det er i gangsett eit arbeid med å legge ein strategi for felles skilting av stiar, vegar, løyper og turmål Friluftsråda Frivillige organisasjonar Reiselivet Frivillige organisasjonar Frivillige organisasjonar Reiselivet Friluftsråda Friluftsråda Budsjett for resultatmål 3 i 1000 kr MR fylke 1 000 1 000 Spelemidlar 3 000 Andre 3 000 SUM 8 000 10
RESULTATMÅL 4: Kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal skal ha ein framtidsretta struktur, relevant fagkompetanse, tenlege lokale for sine oppgåver og akseptable økonomiske driftsrammer. Dei profesjonelle kulturinstitusjonane og festivalane er sentrale aktørar og fyrtårn i utvikling av kulturfylket Møre og Romsdal. Staten, fylket og kommunane er tungt inne på driftsfinansieringa av desse verksemdene, delvis også på eigarsida. Dei offentlege aktørane har difor ei sentral og naturleg rolle også i det å legge til rette for vidareutvikling og knoppskyting. ser det som ei særleg viktig oppgåve dei næraste åra å medverke til at større investeringsprosjekt vert realisert. Med bakgrunn i fanesaka om Kultursekk til barnehagane vil også fylket vere medspelar til at andre utviklingsprosjekt for barn vert realiserte. Dei profesjonelle kulturinstitusjonane bør t.d. vurdere potensialet for knoppskytingstiltak i ein slik samanheng. Kulturinstitusjonar, frivillige organisasjonar og kulturskulane er gjensidig avhengige av kvarandre. 4.1 si finansiering og medverknad i bygging av jazz- og teaterhus i Molde, operahusfunksjonar i Kristiansund og museumsbygg er avklara 4.2 Utviklingsprosjektet Barneteatret Vårt i Ålesund er etablert Teatret Vårt Budsjett for resultatmål 4 i 1000 kr 500 500 Staten 1 000 SUM 2 000 11
RESULTATMÅL 5: Fleire innbyggjarar, spesielt unge under 30 år, skal ha kunnskap om og kjenner verdien av å ta vare på kulturarven, samanlikna med 2008. Kulturminne er heilt sentralt når det gjeld å bygge identitet, skape attraktivitet og gi grunnlag for næringsutvikling. Målet er å løyse ut potensialet som ligg i kulturminne og kulturmiljø. Dette kan bidra til kulturell, økonomisk og sosial utvikling i lokalsamfunnet. Kulturminne i dagleglivet er tema for kulturminneåret 2009 og dette gir eit unikt høve til å setje fokus på kulturminna i lokalmiljøet. Her kan folk flest og lokale organisasjonar ha mykje å bidra med. Gjennom utarbeiding av ein kulturminneatlas for kvar kommune kan vi få ein solid dokumentasjon av det som finst lokalt. 5.1 Kulturminneatlasa i samband med Kulturminneåret for kvar kommune er ferdigstilte 5.2 Det er tilrettelagt med skjøtsel og informasjon av minimum tre freda kulturminne i kvar kommune minimum to av desse skal inngå i eit nettverk av turstiar (jf. punkt 3.3) Budsjett for resultatmål 5 i 1000 kr 1 500 1 500 Staten (skjøtselsmidlar) 200 SUM 3 200 12
RESULTATMÅL 6: Viktige delar av kulturarven skal digitaliserast, og det skal utviklast felles infrastruktur og strategiar for nettbasert formidling og informasjon. Spreidd rundt i ulike institusjonar og samlingar i fylket finst mengder av materiale som ventar på å bli gjort tilgjengeleg for eit breitt publikum. Dette gjeld både bøker, arkivmateriale, foto, lyd og gjenstandar som er av stor allmenn interesse. Møre og Romsdal har kome svært kort i arbeidet med digitalisering av kulturarven, og det er behov for både kartlegging, plan og strategiar for etablering av samordna tenester på dette området. 6.1 Handlingsplan for digitalisering og nettbasert samarbeid i ABM-sektoren er utarbeidd, med forslag om utstyr, tenester og felles infrastruktur IKA Budsjett for resultatmål 6 i 1000 kr 400 ABM-utvikling 340 Kulturinstitusjonane 400 SUM 1 140 13
RESULTATMÅL 7: Biblioteka i Møre og Romsdal skal dekke innbyggjarane sine behov for eit breitt spekter av bibliotektenester. Innsatsen på bibliotekområdet i 2009 er vald med tanke på å styrke biblioteka på område der det er store udekka behov i vårt fylke. Gjennom regionalt samsøk kan ein søke i alle mediakatalogar, samarbeide meir over kommunegrensene og betre nytte eksisterande ressursar i fylket. Skolebiblioteka treng styrking, spesielt i grunnskolen, og det er naturleg å starte med eit lenge ønska opplæringsprogram for skolebibliotektilsette utan fagutdanning. Oppretting av asylmottak i mange kommunar og eit stort antal arbeidsinnvandrarar knytt til industrien understrekar behovet for fokus på tilpassa tenester. Biblioteka treng generelt støtte til profilering og marknadsføring, noko som utfordrar til å tenkje heilskapleg, samordna og profesjonelt. Det er behov for kompetansehevande tiltak i for å styrke biblioteka sine tenester i heile planperioden. 7.1 Tilgangen til den samla mediamengda i fylket er betra ved at det er oppretta felles regionalt samsøk for alle bibliotek-katalogane i fylket og det er planlagt felles grafisk profil og portal for eit samla bibliotekfylke ( Mørebiblioteket ) 7.2 Kompetansen ved skolebiblioteka i grunnskolen er styrka gjennom regionale kurs for dei skolebibliotektilsette 7.3 Folkebiblioteka har vidareutvikla rolla som møteplass for nye landsmenn gjennom ny informasjon og kompetanseheving av bibliotektilsette 7.4 Biblioteka har styrka sine tenester med digital formidling og kommunikasjon gjennom aktuell kompetanseheving av personale Budsjett for resultatmål 7 i 1000 kr 500 500 SUM 1 000 14
RESULTATMÅL 8: Det skal leggast til rette for møte mellom innbyggjarane i fylket og profesjonell kunst- og kulturformidling av høg kvalitet. Høgskulen i Volda har oppretta ei eiga avdeling for kulturfag. Satsinga på kunst og kultur i opplæringa er viktig for vidareutvikling av kulturlivet i fylket. I tillegg er kulturopplevingar med profesjonelle utøvarar blitt ein del av skulekvardagen. Dette stiller krav til samarbeid mellom kunstfagleg og barnefagleg kompetanse. Samspelet mellom kultursektoren og utdanningssektoren skal prioriterast både regionalt og i dialog med det nasjonale nivået. Fanesak: I løpet av planperioden 2009-2012 skal alle aktuelle barnehagar ha fått tilbod om kultursekk. Planlegging av tiltaket skal skje i løpet av våren 2009 og prosjektet skal ha høg kvalitet i alle ledd. Eit viktig tiltak vil vere å bygge nettverk i mottakarapparatet. I løpet av våren må økonomien planleggast, det må utviklast kostnadsparameterar, veljast ut aktuelle produksjonar og det må gjennomførast kontraktering av utøvarar. Aktuelle samarbeidspartar i prosjektet kan vere SEANSE ved Høgskulen i Volda, Rikskonsertane, Kultur- og kyrkjedepartementet og ABM-utvikling. Deretter må ein invitere aktuelle samarbeidskommunar, kartlegge arenaer og utarbeide partnarskapsavtalar. 8.1 Det er utarbeidd eit forprosjekt for utprøving av kultursekk i barnehagar i 6-8 utvalde kommunar Budsjett for resultatmål 8 i 1000 kr 300 0 SUM 300 15
RESULTATMÅL 9 Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Undersøkingar syner at friluftsliv og kvardagsrørsle som t.d. transport til og frå skole/arbeidsplass, er dei største kjeldene til fysisk aktivitet i befolkninga. Historisk har ikkje bygging av anlegg for fysisk aktivitet og kultur alltid stått i samsvar med behovet i folkninga. Derfor er det særs viktig å sjå kritisk på kva for etableringar som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggarar og tilreisande. I dag er det ikkje nokon som har eit koordinerande ansvar for samhandling og vidareutvikling på området. Det vil vere eit mål å formidle særpreget ved kystlandskapet og nytte dette aktivt i utvikling av tiltak innanfor friluftsliv. 9.1 Vidareutviklinga av Ut i sekken er førebudd, med utarbeiding av malar for uteskole og regional kursing av skolane i uteskolepedagogikk 9.2 Det er starta opp nye Aktiv på dagtid i 2 nye kommunar 9.3 Det er gjennomført undersøking i samarbeid med NTNU om fysisk aktivitet hos vaksne i Møre og Romsdal 9.4 Det er utarbeidd eit handlingsprogram med kostnadsoverslag for bygging av anlegg for gåande og syklande i tråd med strategidokument Statens vegvesen 9.5 Det er sett konkrete målsettingar for at transportreiser under 3 km skal skje til fots, sykkel eller med kollektivtransport i samarbeid med nokre utvalde kommunar, jf. klimaplan og gang- og sykkelstrategi Statens vegvesen Budsjett for resultatmål 9 i 1000 kr 500 500 Statens Vegvesen SUM 1 000 16
RESULTATMÅL 10: Det skal etablerast nettverk og strukturar som skaper vekst og utvikling innanfor det visuelle kunstfeltet. Kunst er ein viktig del av tilveret og kan opne vegar til oppleving og innsikt. Det visuelle kunstfeltet kan omfatte biletkunst, arkitektur, kunsthandverk og design. Gode stader og møteplassar i by og bygd verkar positivt inn på folks levekår. Estetisk kvalitet i buområde skaper identitet og rammer for eit godt miljø. God arkitektur og design og kunstnarleg utsmykking av offentlege bygg og rom er i denne samanhengen viktig. Ein best mogleg samordna innsats frå dei mange aktørane som er involverte i forminga av omgjevnadene våre, vil vere eigna til å styrke den estetiske dimensjonen. I eit samarbeid mellom kunstmuseet KUBE og Møre og Romsdal kunstnarsenter tek ansvar for å etablere nettverk og samarbeidsstrukturar med dei lokale kunstforeiningane. Slike strukturar bør også utviklast mellom dei lokale kunstforeiningane. 10.1 Det er gjennomført dialog mellom Kulturkvartalet, kunstnarorganisasjonane, Kunstnarsenteret og dei lokale kunstforeiningane Budsjett for resultatmål 10 i 1000 kr Innanfor ramma 17
RESULTATMÅL 11: Det skal etablerast eit rettleiings- og verkemiddelapparat for kulturnæring og kultur- og naturbasert næringsutvikling, med hoppid.no-standard. Kulturbaserte næringar spelar ei stor rolle i lokal og regional utvikling: Dei er verdiskapande og skaper store synergieffektar i samspel med andre næringar. Ein stadig større del av økonomien er knytt til varer og tenester som skal gje opplevingar og skape identitet. Her er kulturnæringane sentrale. Design, kunst og kultur, underhaldning og opplevingsindustri er blitt viktige delar av økonomien, både i Noreg og internasjonalt. Det er eit stort behov for etablerarkunnskap, forretningskompetanse og systematisk rettleiing innanfor kulturnæringsområdet. Etablering av kultur-hoppid.no-kontor etter mål av hoppid.no-satsinga vil vere eit sentralt mål i fylkesplanperioden. 11.1 Det er starta utgreiing med sikte på å etablere kultur-hoppid-kontor 11.2 Senter for kulturproduksjon i Volda, SEANSE, er blitt ein nasjonal arena for å lage produksjonar til den kulturelle skulesekken 11.3 Arenaen for filmproduksjon i Møre og Romsdal er styrka ved etablering av Filmsenter, Filmkommisjon og Filmfond, som ein del av eit større filmsamarbeid på Vestlandet 11.4 Verdiskapingsprogrammet Bud Kristiansund er fullfinansiert. Vidareføring av næmingeordninga er planlagt HiVolda Norsk kulturråd Budsjett for resultatmål 11 i 1000 kr 4 885 400 Høgskulen i Volda 1 200 Staten 2 370 SUM 8 855 18
, regional- og næringsavdelinga Lay-out og grafisk arbeid v/info.avdelinga Illustrasjonar: Jostein Fuglset Planen er produsert i Fellestenesta 04.2009 xxx 19
Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Telefon 71 25 80 00 Fax: 71 24 50 01 www.mrfylke.no/fylkesplan 20