Fylkesplan Handlingsprogram. Handlingsplan Vi vågar litt meir...

Transkript

1 Fylkesplan Handlingsprogram KULTUR Handlingsplan 2011 Vi vågar litt meir... Vedteke i Fylkesutvalet 21. februar 2011

2 Trykk: Fellestenesta, Fylkeshuset 200 eks Førtrykk:, info.avdelinga JoF

3 Resultatmål 1 For å styrke rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og aktive lokalsamfunn, må vi skape Noregs mest offensive frivilligpolitikk saman med kommunal sektor. Det gode livet i lokalsamfunnet vert skapt i samarbeid mellom kommune og innbyggarar. Frivillig sektor tilfører det norske samfunnet store verdiar i form av til dømes demokratibygging, trivsel, folkehelse, mangfald og integrering. Gjennom prosjektet Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga og drifting av kommunenettverk med tema frivillig arbeid, er det dokumentert ein del av dei utfordringane og gevinstane som kommunar og frivillige organisasjonar kan ha ved å skape dialog og samarbeide betre. Erfaringane skal danne grunnlaget for si samhandling med frivillig sektor og arbeidet med å støtte kommunane i samfunnsplanlegginga. Fleire kommunar i Møre og Romsdal er i ferd med å utvikle modellar for samhandling og partnarskap mellom det offentlege og dei frivillige organisasjonane. 1.1 Tilby kommunane kurs i frivilligplanlegging, for å stimulere til utvikling av ein aktiv frivilligpolitikk i kommunane. 1.2 Piloten kompetanse og inkludering. Gjennomføring av tiltak. 1.3 Gjennomføring og drift av Frivilligforum på fylkesnivå. Frivilligforum er ein møtestad mellom frivillig sektor, KS og Møre og Romsdal fylke og er ein arena for kompetansebygging og dialog. Møre og Romsdal Idrettskrets (MRIK) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Røde Kors Møre og Romsdal Frivillige organisasjonar 1.4 Iverksetting av tiltak i frivilligplan for Møre og Romsdal. Budsjett for resultatmål 1 i Resultatmål 2 For at den samla kompetansen i den kommunale kultursektoren skal auke samanlikna med 2008, må vi etablere eit system for samhandling mellom aktørane. Det er behov for å høgde kompetansen på kulturområdet i heile kulturnettverket. Dette kan gjelde område som til dømes næringsutvikling, frivillig arbeid, bibliotekverksemd og kulturvern. Arbeidet med kompetansebygging må forankrast i kommuneleiinga og vil vere eit samarbeid mellom kommunane og. har ei avgjerande rolle i arbeidet i fylket sitt kulturnettverk, både som kulturaktør, samspelar og tilretteleggar. Kulturfeltet har stort potensiale for samordning i eit interkommunalt perspektiv. Gode resultat krev gode lokale prosessar ikkje minst vil dette vere viktig i arbeid med kulturplanar og spelemiddelsøknader. Dei unge sin medverknad må ha ein sentral plass. 2.1 Det er etablert kulturregion-samarbeid i heile fylket. Naturlege geografiske einingar samarbeider meir om kulturtiltak og kompetansebygging 2.2 vert oppfordra til å gi kulturskolane ei sentral rolle i arbeidet med å utvikle kulturlivet vidare. Kulturavdelinga vil konkret arbeide med å få kommunane til å bruke kulturskolane i arbeidet med og i gjennomføringa av dei lokale Kultursekkplanene og i samarbeidet om piloten Kultursekk i barnehage. I tillegg vil det bli gjennomført eit tett samarbeid med Kulturskolerådet Møre og Romsdal om prosjektet Kulturlauget Den kulturaktive elev i løpet av skoleåret 2011/2012. gjennom regionalt samarbeid Budsjett for resultatmål 2 i

4 Resultatmål 3 For å sikre at innbyggarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer, areal og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for idrettsbygg og eit nettverk av turstiar. Under dette resultatmålet er det viktig å legge det gjennomgåande perspektivet universell utforming til grunn i einskildsaker. Spelemidlane er det viktigaste verkemidlet for å finansiere anlegg for kultur og fysisk aktivitet. Tildelinga av spelemidlar vil skje etter mal av sak 65/08 i Kulturutvalet, der tildeling på bakgrunn av behov har fått auka fokus. Innføring av momskompensasjon for frivillige organisasjonar kan lette finansieringa av kultur- og idrettsbygg. Mottakarar av spelemidlar er oppfordra til å ta gratis leige for aktivitetar for born og unge. Det skal gjennomførast kurs for kommunane med rådgjeving for bygging av anlegg for kultur og fysisk aktivitet. I Møre og Romsdal er det 116 statlege sikra friluftsområde. Utvikling av desse områda krev planmessig skjøtsel og vedlikehald. 3.1 Vidareutvikle oversikta over behova til innbyggjarane for anlegg innan fysisk aktivitet, friluftsliv og turstiar, som ein del av undersøkingar som skal bli gjort i samband med den nye folkehelselova. 3.2 Utarbeide samarbeidsløysing for websider med oversikt over turmål i Møre og Romsdal. 3.3 Kartlegging og tilrettelegging av 10 turmål i kvar kommune i fylket blir fullført. Minimum tre skal ha ei målsetjing om universell utforma, minimum 3 knytt opp til kulturminne og minimum 1 er rundløype etter Sognsvannsmodellen, jf. punkt 5.2. Ein har gjort førebuande arbeid i høve til samanhengande tur nett som t.d. Postvegen. 3.4 Det er gjennomført eit arbeid med å legge ein strategi for felles skilting av stiar, vegar, løyper og turmål Frivillige organisasjonar 3.5 Gjennom EU-prosjektet Coast Alive skal ein arbeide fram ei verktykasse med tiltak for å redusere barrierar for at folk kan delta i friluftsaktivitetar Frivillige organisasjonar, KU og UTD Budsjett for resultatmål 3 i

5 Resultatmål 4 Kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal skal ha ein framtidsretta struktur, relevant fagkompetanse, tenlege lokale for sine oppgåver og akseptable økonomiske driftsrammer. Dei profesjonelle kulturinstitusjonane og festivalane er sentrale aktørar og fyrtårn i utvikling av kulturfylket Møre og Romsdal. Staten, fylket og kommunane er tungt inne på driftsfinansieringa av desse verksemdene, delvis også på eigarsida. Dei offentlege aktørane har difor ei sentral og naturleg rolle også i det å legge til rette for vidareutvikling og knoppskyting. ser det som ei særleg viktig oppgåve dei næraste åra å medverke til at større investeringsprosjekt vert realisert. Kulturinstitusjonar, frivillige organisasjonar og kulturskulane er gjensidig avhengige av kvarandre. 4.1 si finansiering og medverknad i operahusfunksjonar i Kristiansund og magasin- og formidlingsbygg ved Romsdalsmuseet og Nordmøre Museum er avklara i planperioden 4.2 Planlegge og utvikle produksjonssamarbeid med KUBE, Teatret Vårt, Operaen i Kristiansund og Møremusikarane for produksjonar til piloten Kultursekk i barnehage Kommunar Staten KUBE Teatret Vårt Operaen i Kristiansund Budsjett for resultatmål 4 i 2011 * * Desse oppgåvene blir løyst innanfor ramma og/eller gjennom eigne løyvingar frå fylkestinget. Resultatmål 5 Fleire innbyggjarar skal ha kunnskap om og kjenner verdien av å ta vare på kulturarven. Kulturminne er heilt sentralt når det gjeld å bygge identitet, skape attraktivitet og gi grunnlag for næringsutvikling. Målet er å løyse ut potensialet som ligg i kulturminne og kulturmiljø. Dette kan bidra til kulturell, økonomisk og sosial utvikling i lokalsamfunnet. Gjennom utarbeiding av ein kulturminneatlas for kvar kommune kan vi få ein solid dokumentasjon av det som finst lokalt. 5.1 Utvikle kulturminneatlaset til ein base for overføring av kunnskap om kulturminne og kulturarven i samarbeid med kommunane, skule/barnehage, museum, lag og organisasjonar til bruk i både forvaltningsoppgåver og formidling 5.2 Museum og ABM-institusjonar i fylket har styrka si rolle i digital formidling og kommunikasjon. 5.3 Det er tilrettelagt med skjøtsel og informasjon av minimum tre freda kulturminne i kvar kommune minimum to av desse skal inngå i eit nettverk av turstiar (jf. punkt 3.3) 5.4 Utgreiing av istandsettingsprogram for freda bygg i Møre og Romsdal er gjennomført, med forslag til finansiering og gjennomføring 5.5 Utvikle kunnskap- og opplevingssenteret i verdsarvområdet Geirangerfjorden m/omland, gjennom å støtte/utvikle verdsarvsenteret i Geiranger. Frivillige organisasjonar Musea Institusjonane Interkommunalt Arkiv (IKA) Staten Budsjett for resultatmål 5 i

6 Resultatmål 6 Viktige delar av kulturarven skal digitaliserast, og det skal utviklast felles infrastruktur og strategiar for nettbasert formidling og informasjon. Spreidd rundt i ulike institusjonar og samlingar i fylket finst mengder av materiale som ventar på å bli gjort tilgjengeleg for eit breitt publikum. Dette gjeld både bøker, arkivmateriale, foto, lyd og gjenstandar som er av stor allmenn interesse. Møre og Romsdal har kome svært kort i arbeidet med digitalisering av kulturarven, og det er behov for både kartlegging, plan og strategiar for etablering av samordna tenester på dette området. 6.1 Regional ABM-konferanse er arrangert med hovudtema digitalisering i eit regionalt perspektiv. 6.2 Regionalt digitaliseringssenter er etablert i Ålesund med utstyr og personale, som eit prøveprosjekt. 6.3 Den lokalhistoriske registerbasen MøreRom er etablert, som ein dugnad mellom folkebiblioteka i fylket. 6.4 Tilgangen til dei mikrofilma skifteprotokollane på internett er auka ved at Skifteregister for Sunnmøre er gjort søkbart. 6.5 Digitalisere og gjere fagrapportar og anna informasjon om arkeologiske kulturminne og verneområde frå perioden tilgjengeleg i samarbeid med Senter for digitalisering av kulturarven. IKA ABM-utvikling ABM-institusjonane IKA Budsjett for resultatmål 6 i Resultatmål 7 Biblioteka i Møre og Romsdal skal dekke innbyggjarane sine behov for eit breitt spekter av bibliotektenester. Innsatsen på bibliotekområdet i 2011 er ei direkte oppfølging av tiltak gjennomført i dei to første åra av fylkesplanen. Mellom anna kjem transportordning mellom biblioteka som ein konsekvens av regionalt samsøk og større behov for samarbeid. Profileringsprogrammet held fram, mellom anna med særskilt satsing på nettstadutvikling for folkebiblioteka. For å gjennomføre dei ulike biblioteksatsingane i fylkesplanen er det behov for ei samla strategiplan. 7.1 Tilgangen til den samla mediamengda i fylket er betra gjennom oppretting av regional transportordning og auka samarbeid mellom biblioteka i Møre og Romsdal. 7.2 Folkebiblioteka er gjort meir synlege gjennom felles grafisk profil, marknadsføringsprodukt og fokus på tilbod, innhald og service. 7.3 Biblioteka har styrka sine tenester med digital formidling og kommunikasjon. 7.4 Leselysten til vaksne er styrka gjennom presentasjon og igangsetting av nye tenester i biblioteka. 7.5 Strategiplan for folkebiblioteksamarbeid er utarbeidd for fylket. LO, NAV m.fl. Budsjett for resultatmål 7 i

7 Resultatmål 8 Det skal leggast til rette for møte mellom innbyggjarane i fylket og profesjonell kunst- og kulturformidling av høg kvalitet. Høgskulen i Volda har oppretta ei eiga avdeling for kulturfag. Satsinga på kunst og kultur i opplæringa er viktig for vidareutvikling av kulturlivet i fylket. I tillegg er kulturopplevingar med profesjonelle utøvarar blitt ein del av skulekvardagen. Dette stiller krav til samarbeid mellom kunstfagleg og barnefagleg kompetanse. Samspelet mellom kultursektoren og utdanningssektoren skal prioriterast både regionalt og i dialog med det nasjonale nivået. Fanesak: I løpet av planperioden skal alle aktuelle barnehagar ha fått tilbod om kultursekk. Planlegging av tiltaket skal skje i løpet av 2009 og prosjektet skal ha høg kvalitet i alle ledd. Eit viktig tiltak vil vere å bygge nettverk i mottakarapparatet. I løpet av våren må økonomien planleggast, det må utviklast kostnadsparameterar, veljast ut aktuelle produksjonar og det må gjennomførast kontraktering av utøvarar. Aktuelle samarbeidspartar i prosjektet kan vere SEANSE ved Høgskulen i Volda, Rikskonsertane, Kultur- og kyrkjedepartementet og ABM-utvikling. Deretter må ein invitere aktuelle samarbeidskommunar, kartlegge arenaer og utarbeide partnarskapsavtalar. 8.1 Piloten Kultursekk i barnehage vert utvida til 12 kommunar med same form som i Der er ein føresetnad at kulturskolane i dei deltakande kommunane samhandlar med barnehagane og med fylketskommunen om kompetanseheving i prosjektet. Samarbeidet med kulturinstitusjonar i fylket om produksjonar for målgruppa vil bli vidareført. 8.2 Vidareutvikle kulturrabatt for ungdom med målsetjing om auka breidde i tilbodet og til å omfatte fleire ungdomsgrupper KKD Kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal Budsjett for resultatmål 8 i Frå 2011 er alle innsatsområde gjeldande piloten kultursekk i barnehage samla i resultatmål 8. Innsatsområda 2.3 og 4.2 er slått saman med 8.1 frå Handlingsplan 2010, og er frå 2011 innsatsområde

8 Resultatmål 9 Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Undersøkingar syner at friluftsliv og kvardagsrørsle som t.d. transport til og frå skole/arbeidsplass, er dei største kjeldene til fysisk aktivitet i befolkninga. Historisk har ikkje bygging av anlegg for fysisk aktivitet og kultur alltid stått i samsvar med behovet i folkninga. Derfor er det særs viktig å sjå kritisk på kva for etableringar som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggarar og tilreisande. I dag er det ikkje nokon som har eit koordinerande ansvar for samhandling og vidareutvikling på området.det vil vere eit mål å formidle særpreget ved kystlandskapet og nytte dette aktivt i utvikling av tiltak innanfor friluftsliv. 9.1 Det er igangsett vidareføring av Ut i sekken ut i frå evalueringsarbeidet som er utført. 9.2 Dei første frisklivsentralane i Møre og Romsdal er igangsett, og det er gjennomført kompetanseheving i kommunane for etablering av frisklivsentralar. 9.3 Det er lagt ein strategi for vidare undersøkingar om fysisk aktivitet ut i frå krava i folkehelselova om oversikt over helsetilstand og helsefaktorar i befolkninga. 9.4 Det er gjennomført eit arbeid for å auke utbyggingstakten av gjennomgåande gang- og sykkelnett. Målgruppa er kommunar og samferdsleaktørar. Finansieringsordningar med bompengar for totale vegløysingar, inkl. gang- og sykkelnett, skal gjerast kjent. 9.5 Utvikle rutinar for ivaretaking av areal for friluftsliv i kommunal og fylkeskommunal planlegging 9.6 Det er gjennomført eit arbeid for å styrke samhandlinga mellom friluftsorganisasjonane i fylket. Fylkesmannen Helsedirektoratet Møre og Romsdal Idrettskrets Statens vegvesen Friluftsorganisasjonane Budsjett for resultatmål 9 i

9 Resultatmål 10 Det skal etablerast nettverk og strukturar som skaper vekst og utvikling innanfor det visuelle kunstfeltet. Kunst er ein viktig del av tilveret og kan opne vegar til oppleving og innsikt. Det visuelle kunstfeltet kan omfatte biletkunst, arkitektur, kunsthandverk og design. Gode stader og møteplassar i by og bygd verkar positivt inn på folks levekår. Estetisk kvalitet i buområde skaper identitet og rammer for eit godt miljø. God arkitektur og design og kunstnarleg utsmykking av offentlege bygg og rom er i denne samanhengen viktig. Ein best mogleg samordna innsats frå dei mange aktørane som er involverte i forminga av omgjevnadene våre, vil vere eigna til å styrke den estetiske dimensjonen. I eit samarbeid mellom kunstmuseet KUBE og Møre og Romsdal kunstnarsenter tek Møre og Romsdal fylkeskommune ansvar for å etablere nettverk og samarbeidsstrukturar med dei lokale kunstforeiningane. Slike strukturar bør også utviklast mellom dei lokale kunstforeiningane. Innsatsområde m. Arbeidsmål for Vidareføre ordninga med kunstnarstipend 10.2 I samarbeid med SEANSE vil ein stimulere til at lokale kunstnarar produserer visuell kunst for kultursekken Budsjett resultatmål 10 i SEANSE 9

10 Resultatmål 11 Det skal utarbeidast eit program for satsing på kulturnæring i Møre og Romsdal, og det skal etablerast eit rettleiings- og verkemiddelapparat for kulturnæring og kultur- og naturbasert næringsutvikling med hoppid.no-standard. Kulturbaserte næringar spelar ei stor rolle i lokal og regional utvikling: Dei er verdiskapande og skaper store synergieffektar i samspel med andre næringar. Ein stadig større del av økonomien er knytt til varer og tenester som skal gje opplevingar og skape identitet. Her er kulturnæringane sentrale. Design, kunst og kultur, underhaldning og opplevingsindustri er blitt viktige delar av økonomien, både i Noreg og internasjonalt. Det er eit stort behov for etablerarkunnskap, forretningskompetanse og systematisk rettleiing innanfor kulturnæringsområdet. Etablering av kultur-hoppid.no-kontor etter mål av hoppid.no-satsinga vil vere eit sentralt mål i fylkesplanperioden. Innsatsområde m. Arbeidsmål for Det er gjennomført ei undersøking om behov hjå etablerarar frå kulturbaserte næringar 11.2 Ein har auka kompetansen til hoppid.no-kontora om kulturnæringane og gjeve dei verkty for å auke talet på kulturnæringsetablerarar 11.3 Det er utforma eit program for satsing på kulturnæring i Møre og Romsdal fylke 11.4 Senter for kulturproduksjon i Volda, SEANSE, er blitt ein nasjonal arena for å lage produksjonar til den kulturelle skulesekken og ein vil arbeide med å sikre finansiering av SEANSE for å oppretthalde drift og aktivitet på eit tilfredsstillande nivå og med same høge kvalitet som tidlegare Igangsetting og gjennomføring av Prosjekt Kulturminnenæring Kultur og Regional og næring, KU og RN, KU og Regional og næringsavdelinga Bankar og høgskulemiljø Innovasjon Norge Fylkesmannens LA-avd Høgskulen i Volda Staten Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund Budsjett resultatmål 11 i * * Her er i tillegg nytta 3.5 mill frå regionale utviklingsmidlar og 0.75 mill frå driftsramme (kulturnæring og ymse). I løpet av perioden blir det brukt omlag kr. 4.5 mill til filmsatsinga i Møre og Romsdal. 10

11

12 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen Molde Telefon Fax: