Vannforbruk i GVD kommunene 2002-2015. Samarbeidsprogrammet "Godt vann Drammensregionen" (GVD) Evaluering GVD's mål og strategi 2016-2020 Et samarbeid mellom Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik, Øvre Eiker og Glitrevannverket IKS om vannforsyning og avløp.
Innhold Innledning... 2 Historikk... 3 Visjoner og mål nedfelt i felles hovedplan:... 3 Organisering... 3 Økonomi... 4 Faglige resultater... 4 Evalueringsbehovet... 5 Evalueringsprosessen resultater og anbefalinger... 6 Strategisk plan for samarbeidsprogrammet i perioden 2016-2020... 8 Programmets formål... 8 Programmets strategi innhold... 9 Programmets strategi - organisasjon, styring og ledelse... 9 Vedlegg 1 Regnskap 2014... 11 Innledning Våren 2015 igangsatte Godt Vann Drammensregionen en evaluering av aktivitet og organisasjon. Målet med evalueringen var å sikre at 1. Innholdet i programmet - i form av aktiviteter, temaer og prosjekter - gir deltagerne optimal nytte. 2. Samarbeidsformen - dvs. organisasjon, styring og ledelse - oppfattes som effektiv. 3. Samarbeidets mandat er tilstrekkelig forankret administrativt og evt. politisk. 4. Samarbeidet er tilstrekkelig gjensidig forpliktene. 2
Historikk Samarbeidsprogrammet Godt Vann Drammensregionen (GVD) startet med at eierkommunene i Glitrevannverket, Drammen, Nedre Eiker, Lier og Røyken, vedtok en felles hovedplan for vannforsyning senhøstes 2004. I 2007 ble kommunene Hurum, Modum, Sande, Svelvik og Øvre Eiker invitert til å delta i samarbeidet og det ble inngått avtale om dette. I 2010 vedtok alle 9 kommunestyrene, etter en omfattende prosess, "Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen 2010-2021". Hovedplanen har siden vært førende for kommunenes mål og strategier innen vann og avløp. I kommunestyrenes likelydende vedtak ble det lagt til grunn at planens innhold skulle søkes realisert i nært samarbeid mellom de 9 kommunene og Glitrevannverket. I samsvar med vedtaket har formålet med GVD- programmet vært å øke kommunenes evne til å realisere ambisjonene i hovedplanen der det er formålstjenlig, og å styrke kommunenes gjennomføringskraft og sikre en mer effektiv ressursbruk. Visjoner og mål nedfelt i felles hovedplan: Visjonen: Utvikle Drammensregionen til Norges ledende vannmiljøregion De felles målene som hver av partene gjorde gjeldene for arbeidet i sine respektive kommuner var sikre helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning sikre trygge lokalsamfunn gjennom arbeid med analyse og tiltak knyttet til risiko- og sårbarhet utnytte vann og avløpsgebyrene som et økonomisk virkemiddel for å husholdere med vannressursene å gjennomføre visse organisatoriske tiltak som bidrag til å realisere planen Hovedutfordringen som planen i korthet formulerte var "vann på avveie", dvs lekkasjer ut av og inn i VA-ledningsnettet, samt flom. GVD har så langt lagt mest vekt på vannforsyningsnettet. Programmet tok tidlig tak i dette og etablerte et eget lekkasjekontrollteam som gjennom kartlegging (bl.a. lekkasjesøk), analyse og utviklings planleggingsverktøy har lagt bedre grunnlag for kommunenes planlegging av vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet. Dette arbeidet har gjort at regionen er ledende på dette feltet, og gitt kommunene i regionen landets beste kontroll på tap fra vannledningsnettet og generelt vannforbruk. Se for øvrig punktet om faglige resultater nedenfor. Organisering Programmet ledes av et programstyre sammensatt av representanter fra hver kommune med lederfunksjon som omfatter vann og avløp. Leder av programstyret er pr dags dato daglig leder i Glitrevannverket. Tidligere hadde rådet for Drammensregionen, der politisk og administrativ ledelse for kommunene var representert, rollen som et overordnet styringsorgan for VA-samarbeidet. Regionrådet er avviklet, og det er i dag opp til hver enkelt programstyredeltager å forankre programmets virksomhet i kommuneledelsen. Programmet har 6 medarbeidere som er formelt ansatt i Glitrevannverket IKS, men som i sin helhet arbeider med de faglige oppgavene programstyret prioriterer. De GVD-ansattes arbeid skjer i nært samarbeid med fagpersonell fra kommunene i prosjektgrupper, arbeidsgrupper og nettverk. 3
Økonomi Innbetalingen til GVD samarbeidet fra hver av partene fordeles etter en vektet kombinasjon av innbyggertall, antall km. offentlig ledning, vannforbruk og antall VA-abonnenter. Alle aktiviteter i GVD samarbeidet finansieres gjennom selvkostsystemet, jamfør nasjonale retningslinjer om hva som kan finansieres på denne måten. Økonomistyringen ivaretas gjennom årsbudsjett/-plan og årsregnskap /-rapport samt løpende rapportering. Glitrevannverket IKS fører regnskapene og selskapets revisor er revisor for GVD-programmet. Uten GVD-samarbeidet ville kommunene måtte leie inn eksterne ressurser for å løse mange av oppgavene som i dag ivaretas av samarbeidet. Med dagens samarbeid kan det ved behov for ekstern kompetanse engasjeres en ekstern resurs, fremfor 9, en i hver kommune. Total kostnad for programmet i 2014 var kr. 8,6 mill. Se vedlegg 1. Faglige resultater GVD programmet er et verktøy for at kommunene skal nå målene i hovedplanen og her følger en oppsummering av de faglige resultatene som er oppnådd: 1. Det er etablert et fagmiljø som tilbyr aktiv lekkasjekontroll og moderne kartverktøy (GIS). Dette har bidratt til at kommunene har klart å holde vannforbruket under 2004-nivå som er et av hovedmålene i hovedplanen. I dette arbeidet inngår inndeling i forbrukssoner, planlegging og anskaffelse av sonevannmålere og felles signalering. Videre: - Etablert lekkasjeteam (personell, kjøretøy og utstyr) - Felles ledningskart (sømløst) online og WEB inkl. felles anskaffelse programvare - Felles oppgradering av VA-kart (Sande, Svelvik, Modum og Glitre) - Utarbeidet en felles GIS-norm, felles innmålingsinstruks - Felles temakart, f.eks. slukkevannskart, fiberkart (ikke alle), mm. - Felles analyseverktøy (ledningsprioritering, nettmodeller, vannforbruk) 2. Det er gjennomført en rekke felles anskaffelser. Ved å utarbeide konkurransegrunnlag med alle 9 kommunenes samlede volum oppnås mer effektive innkjøp. For følgende tjenester er det felles rammeavtale på innkjøp: husvannmålere og installering, transport og behandling av avløpsslam, værstasjoner med avtaler/tilknytning til MET og WEB, laboratorietjenester, konsulenttjenester for GVD, pumpeservicetjenester, resipientovervåking, kjemikalier, elektro- og automatikktjenester og rørinspeksjon. Alle kommunene er ikke med på alle avtalene. 3. Kommunene har via GVD-samarbeidet opprettet vertskommuneavtale for Tilsyn for små avløpsanlegg. Tilsynet ivaretar nå tilsyn, søknader og oppfølging av små avløpsanlegg i kommunene på med et kompetent fagmiljø. Tilsynet omfatter ca 10 000 anlegg i regionen. Dette var et ansvarsområde som kommunene tidligere ikke prioriterte å følge opp. Tilsynet evalueres i egen prosess, men konseptet med samarbeid om disse myndighetsoppgavene oppfattes å stå som modell for mange med de samme utfordringene. 4. Gjennom GVD samarbeidet har vi fått på plass en felles vassdragsteknisk ansvarlig (VTA), som har ansvar for å bistå kommunene i å ivareta sitt ansvar for vassdrags- og damsikkerhet. En rekke dammer er forsterket og sikret. 5. Etablert en felles nettside med side for ansatte for intern informasjon. 4
6. GVD kommunene har nå felles abonnementsvilkår og gebyrforskrift 7. Kommunene samarbeider om felles VA-norm 8. Felles slokkevannregler 9. Har jobbet aktivt for rekruttering og utdanning, bla gjennom samarbeid med Høgskolen Buskerud og Vestfold om VA-fag på bachelornivå. Evalueringsbehovet Mål og strategier for vann og avløp for hver enkelt kommune er nedfelt i «Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen 2010-2021». Hovedplanen initierte et takskifte for kommunene og fagmiljøene med hensyn på økt fokus på helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning, samt samfunnssikkerhet og klimaendringer. En av strategiene for å nå målene var «..å videreføre og videreutvikle GVD samarbeidet og over tid samle kommunenes byggherrefunksjon for vann og avløp i en felles prosjektorganisasjon». Som vist over har kommunene gjennom GVD samarbeidet fulgt opp mange av strategiene i hovedplanen gjennom samarbeidet. Strategien om «.å drøfte behovet for å videreutvikle det interkommunale samarbeid innen vann og avløp», er gjennomført i form av en utredning av et eget VA-selskap i Drammensregionen. Etablering av et slikt selskap ble ikke gjennomført, noe som underbygger behovet for videre satsing på GVD. Felles hovedplan som ble vedtatt i 2010 var forutsatt revidert i 2015. Programstyret vurderer det slik at målene og strategiene i hovedplanen er så strategisk og langsiktig at disse fortsatt tjener som et hensiktsmessig styringsfundament. Det er imidlertid behov for å følge opp plantemaer som foreløpig ikke har latt seg prioritere høyt nok. Andre forhold som underbygger et evalueringsbehov: 1. GVD-programmet har nå eksistert i 10 år. 2. Ny lovgiving er under forberedelse. 2. desember 2015 vil «overvannsutvalget» legge frem sin NOU der de presenterer gjeldende lover og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann og kommer med forslag til endringer og forbedringer. På nasjonalt nivå jobbes det også med ny sektorlov for vann og avløp, dette vil føre til økt kompetansebehov og økt fokus på vann- og avløpstjenestene. 3. Revidering av drikkevannsforskriften. Mattilsynet igangsatte en evalueringsprosess der målet er en fullstendig revidering av hele forskriften. Forskriften er grunnleggende for alt som skjer innen drikkevannsforsyning og vil kreve oppfølging og kompetanseheving. 4. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken er klar for sluttbehandling i desember 2015. Planen styrker strategien om bærekraftig og helhetlig forvaltning av vannressursene. Det har blant annet allerede ført til strengere krav til dokumentasjon av forurensning fra avløpssystemet. Kommunene har et vesentlig ansvar for oppfølging av planen. 5. Lokalt har 3 av kommunene gått sammen og dannet et interkommunalt vei, vann og avløpsselskap (VIVA IKS). 6. I kjølevann av 22.juli kommisjonens rapport er det avdekket svakheter i sikkerhet og beredskapen til flere sektorer i samfunnet. Vannbransjen er i likhet med andre samfunnssektorer i ferd med å ta dette innover seg og det har blitt økt fokus på flom/overvann og trusselbilde og sikkerhet. Hovedplanens mål om trygge lokalsamfunn har fått økt aktualitet. 5
På bakgrunn av forhold nevnt over har programstyret samlet seg om å gjennomføre en systematisk evaluering av programmet som grunnlag for samarbeidet i årene som kommer. Det pågår for tiden en debatt om kommunestrukturen. Kommunereformen kan gi endringer i kommunestrukturen i GVD. Programstyret har lagt til grunn at evalueringen ikke skal munne ut i endringsforslag som berører denne debatten. Kommunereformen skaper også et usikkerhetsmoment om fremtiden, men GVD tror likevel vi trygt kan planlegge i et 5-årsperspektiv med noenlunde like rammer. Evalueringsprosessen resultater og anbefalinger Evaluering av organisering og ledelse av programmet har skjedd i to trinn og med bistand fra organisasjonssosiolog Einar Jørstad/Jørstad Rådgiving. 1. Programstyrets egenanalyse, basert på metodikk for kartlegging av programsamarbeidets styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT-analyse) 2. Kvalitative gruppeintervju hos hver av det åtte partnerne i programmet der personell som har deltatt i/har erfaringer med samarbeidsprogrammet deltok. Basert på intervjuguide. Funnene er oppsummert i Jørstad rådgivings rapport datert 10.7.15 og kan sammenfattes slik: 1. Programstyrets egenanalyse: Intern styrke: - Programmet er kompetansegivende for partene. Kompetanse bygges og utveksles både på ledernivå og blant medarbeiderne. I tillegg utvikles det spesialkompetanse i programmet (lekkasjekontroll og GIS-verktøy) som kommunene ikke ville hatt tilgang til uten GVD. Intern svakhet: - Programmet er ikke forpliktende nok. Hverken for kommunene eller for fagpersoner som deltar i nettverk/prosjektgrupper. Det vises i partenes oppmøte og prioritering av programmets aktiviteter. Kan gi mindre gjennomføringskraft. Ekstern mulighet: - Økt synlighet eksternt er en sentral mulighet. Potensialet for både bredere og mer synlighetsarbeid, der også nasjonalt påvirkningsarbeid inngår, er stort. Ekstern trussel: - Utdatert mandat/styringsdokument og løs forankring til politisk nivå i kommunene. Avstand mellom beslutningstagere og programmet, og dermed blir fordeler og resultater lite kjent. 2. Gruppeintervjuene GVD som «frivillig organisasjon»: GVD som organisasjon er bygget «oppå» partenes egne organisasjoner, hver part stiller med representanter i de ulike gruppene. Partenes deltakelse er avhengig av at partene selv ser nytten og bidrar aktivt, og det er i liten grad muligheter for sanksjoner eller insentiver overfor manglende deltakelse. GVD har dermed større likheter med en frivillig organisasjon, enn en tradisjonell arbeidsorganisasjon. Virkemiddelapparatet i organisasjonsutvikling blir derfor et annet. 6
GVD har en relativt flat struktur, med «demokratiske» ordninger og konsensusbaserte beslutninger. Fordelaktig for bred forankring av beslutninger. Samtidig utfordrende for å sikre gjennomføringskraft, og mye prosesslederinnsats å sikre framdrift og nødvendige avklaringer. Organisasjonen prisgitt den innsatsen og det engasjementet den enkelte gruppeleder legger ned i dette arbeidet. GVD har etablert et system for oppfølging av gruppelederne, men dette synes ikke å fungere i særlig grad. Anbefaling: GVD har mulighet til å jobbe aktivt med å forsterke både egenmotivasjon (engasjement) og følelse av forpliktelse. I tillegg bør det vurderes å sette fokus på lederrollen i GVD, for eksempel med vekt på ledelse av gode og beslutningsorienterte prosesser. Fleksibel deltakelse: En av de store utfordringene med deltakelse i GVD er knyttet til tidsbruk og kapasitet, der særlig de minste, men også de mellomstore, partene sliter med å skulle henge med på et bredt spekter av aktiviteter. Manglende deltakelse går ikke bare ut over de som ikke deltar, men også motivasjonen til dem som stiller opp. En utfordring når egenmotivasjon er en av hovedfaktorene i det å gi GVD handlekraft. Anbefaling: avklare om GVD er tjent med bred deltakelse fra de minste partene, eller om man kunne vinne mer med fleksible deltakerordninger. Utfordringen kan være det demokratiske elementet som best ivaretas når alle deltar på alt. GVD, ressursrollen og veilederrollen Slik GVD er organisert i dag kan programmet sies å ha tre hovedroller overfor partene: ressursrollen, fasilitatorrollen og mentorrollen. Ressursrollen er knyttet til de høyspesialiserte ansatte i GVD. Yter en profesjonell service overfor partene når det er etterspurt. Ressursrollen til GVD er således først og fremst knyttet opp mot den enkelte parts måloppnåelse i henhold til egne vedtatte planer. Fasilitatorrollen er knyttet opp til den rollen sekretariatet har for tilrettelegging for utviklingsarbeidet i programmet. Her bidrar GVD, sammen med innleide konsulenter, med å legge til rette for og føre an programmets arbeid og prosesser innenfor de ulike utviklingsområdene. Tilretteleggingen er delvis en administrativ jobb knyttet til gjennomføring av for eksempel møter, og delvis en noe mer faglig jobb knyttet til det å sikre faglige oppdateringer og understøtte den faglige produksjonen i gruppene. Mentorrollen er knyttet til fagnettverket i GVD og den jobben partene gjør overfor hverandre når de gir råd og deler av egne erfaringer og kunnskap. Partene er på mange måter faglige mentorer for hverandre der de trekker på hverandres faglige styrker både i og utenfor aktivitetene i GVD. Anbefaling: Tydelighet om hvilke roller som utøves i GVD vil bidra til økt klarhet rundt hva utviklingsprogrammet skal være, og eventuelt ikke være. Med tydelig definerte roller blir det også enklere for aktørene å oppfatte og kommunisere forventninger til hverandre, og øke motivasjonen for oppslutning om aktivitetene i programmet. Tettere på kommunene Det aktive lekkasjesøkingsarbeidet jobber relativt tett på kommunene i nært samarbeid med partenes driftsorganisasjon. Lekkasjesøkerne beskrives som en del av driftsorganisasjonen til partene, noe de naturlig nok også er. Mellom de kontoransatte i GVD og de ansatte hos partene med tilsvarende arbeidsområder ser det derimot ut til å være en viss avstand. Det skyldes naturlige årsaker, de ansatte i GVD sitter fysisk plassert hos Glitrevannverket, og de ansatte hos 7
partene sitter andre steder. Avstanden er antakelig en ulempe fordi den kan bidra til et inntrykk av at GVD og kommunene er to ulike, snarere enn en felles, organisasjon. Anbefaling: Vurdere om de kontoransatte i GVD bør jobbe mer i direkte kontakt med organisasjonen i kommunene, og ikke bare møtes i formelle møter. Jørstad rådgiving har konkrete forslag til tiltak for videre utvikling av programmets organisering, styring og ledelse på bakgrunn av anbefalingene over og SWOT-analysen. Både funnene og anbefalingene danner grunnlaget for de drøftinger og vurderinger programstyret har gjort for å komme frem til nedenfor stående forslaget til strategisk plan for programmet for neste 5-års periode. Strategisk plan for samarbeidsprogrammet i perioden 2016-2020 Evalueringen viser samlet sett betydelige fordeler og merverdi for deltagerne og det er enighet om programmets videre berettigelse. Det er også enighet om at det er en tilfredsstillende ordning at Glitrevannverket IKS er vertskap for programmet i den forstand at medarbeiderne som arbeider for programmet formelt er ansatt i selskapet. Programmets formål Programmets mandat er gitt i det likelydende vedtaket alle kommunestyrene fattet ved behandling av den felles hovedplanen: I plandokumentet er begrunnelsen formulert slik. «GVD arbeider med å styrke kommunenes gjennomføringskraft, og søker å løse oppgaver som vanskelig lar seg løse god nok i den enkelte kommune. Samarbeidet utløser et betydelig faglig engasjement, og en betydelig prosjektportefølje. GVD viser at det er gevinster å hente på større grad av samarbeid, både innen utviklings- og utredningsarbeid, anskaffelser og driftsoppgaver.» Strategi: «Godt Vann Drammensregionen videreføres og videreutvikles for å øke kommunenes evne til å realisere ambisjonene i foreliggende plan.» Basert på mandatet og målsettingene i Hovedplanen har Programstyret formulert følgende formål for GVD 2016-2020: GVD-programmet skal styrke deltagerkommunenes evne til å realisere mål og strategier for bærekraftig forvaltning av vannressursene og for trygge lokalsamfunn slik som nedfelt i Felles hovedplan for vann og avløp 2010-2021 8
Programmets strategi innhold Programstyret er enige om at programmet i strategiperioden skal legge vekt på - videreføre og forsterke det gode arbeidet med aktivt lekkasjesøk og kartlegging av vanntap - utfordringene med kartlegging av tilstanden på transportsystemet på avløp - utfordringene knyttet til håndtering av klima/flom/overvann og samfunnssikkerhet/beredskap Programstyret er enige om å formulere en strategi i fire punkter: 1. Driftsstøtte kart og analyse (ressursrollen) Videreføre tilbudet om tjenester innen datafangst, kart, kartbaserte analysemodeller og analyser for å heve kvaliteten i løpende planlegging og drift 2. Tjenesteutvikling- prosjekter(fasilitatorrolle) Utarbeide analyser, utredninger og gjennomføre utredningsprosesser med sikte på å utvikle policy, normer, regelverk, retningslinjer,. 3. Kompetanseutvikling (mentorrollen) Utvikle VA-ansattes og andre relaterte ansattes fag- og styringskompetanse. 4. Påvirkning/synlighet (kommunikasjonsrollen) -Påvirke innbyggernes adferd vedr. bærekraftig vannressursforvaltning -Styrke VA-tjenestene tillit og troverdighet vedr. sikkerhet og trygghet i lokalsamfunnet -Sikre interninformasjon mellom GVD og kommunene Programmets strategi - organisasjon, styring og ledelse 1. Forankring av programmets virksomhet hos kommunene. Evalueringen viser at forankringen av virksomheten i programmet hos administrativ ledelse er varierende. Kommunens mål og strategier som er forankret i gjeldende felles hovedplan er ikke utdaterte, men de trenger en oppfriskning både administrativt og politisk. For å sikre løpende forankring av programmet er det naturlig at programstyret ved behov tar initiativ til «eier»-møter der prinsipielle spørsmål som krever særskilt forankring blir avklart. Programmet utarbeider årsrapport og har løpende økonomirapportering. Denne rapportering skjer fra GVD-programmet til VA-lederne/representantene i programstyret som støtte for deres rapportering i egen kommune. Det er viktig at programmet bidrar til rolleavklaring mellom kommune, GVD-programmet og Glitrevannverket (jfr. «GVD-programmet/Buskerudbyen har bestemt») 2. Programstyret. Den løpende styring av programmet ivaretas av programstyret. Programstyret skal, som tidligere, ikke ha beslutningsfullmakt fra kommunene utover de fullmakter hver av deltakerne har. Beslutninger baseres på konsensus blant deltagerne. 3. Strategien premiss for organisering Strategien for innholdet i programmet tydeliggjøres i organisasjonsstrukturen. Programmets flate organisasjonsstruktur justeres slik at programstyret får en mindre operativ funksjon. Det etableres ansvarlige lederroller for hver at de fire strategiområdene. 4. Lederrollene i programmet styrkes. Programmets forankring i VA-administrasjonene styrkes. Programstyret og ledelsen av de enkelte nettverk/prosjekt-/arbeidsgrupper må bidra til økt motivasjon, gjennom mer 9
målrettet arbeid, tydeligere forankring og intern samspill både vertikalt og horisontalt i programmet. Det er viktig at hver enkelt har forståelse av sin rolle i arbeidet. 5. Ordningen med Glitrevannverket som vertskap og formell arbeidsgiver for de ansatte i programmet anses som hensiktsmessig og videreføres. Prosedyre for oppløsning av eller uttreden av programmet er ikke formulert i gjeldende samarbeidsavtale. Deltagerne er enige om at arbeidsgiverrisikoen knyttet til en organisasjonsform av så «løs» karakter er et fellesanliggende for deltagerne. Denne strategirapporten danner grunnlag for GVDs handlingsprogram og budsjett. 10
Vedlegg 1 Regnskap 2014 Regnskap GVD 2014 Kontonr Prosjekter Regnskap 4 504 Analyse & Modellering 400 274 4 505 Avløpsvann på avveie 92 423 4 507 Nødvann 112 230 4 508 Myndighetsutøvelse 209 700 4 509 Oljeholdig avløp/ industripåslipp 1 667 4 510 HBV VA-fag 374 569 4 511 Værstasjoner 71 267 4 512 Veileder for dokumentasjon av tilføringsgrad 0 4 520 Felles hovedplan VA - Rullering 9 267 4 521 Brukerundersøkelser, kunder 0 4 522 Felles rapporteringsverktøy til fylkesmannen 0 4 523 Rutiner systematisk drift og vedlikehold 0 4 524 Felles innsats Flom, overvann, klima 0 Delsum 1 271 397 Nettverk 4 600 Husvannmålere 50 457 4 601 Abonenntsforhold 3 554 4 602 Drift av avløpsanlegg 358 081 4 603 Felles VA-norm 83 787 4 504 Fagtreff, nettverk og fellesskap 95 740 4 605 Slambehandling og -disponering 918 4 606 Nettverksgruppe GIS 164 566 4 607 Sikkerhet og beredskap 0 4 609 Rekruttering 0 4 610 Prosjektoppfølging byggherre 0 4 611 Rengjøring av vannledninger 0 Delsum 757 103 Langvarige utviklingsarbeider - Driftsprosjekt 4 630 Aktivt lekkasjesøk 2 671 670 4 631 Ledningsnett, tilstandsvurdering 5 340 4 632 Informasjon 363 875 4 633 Felles anskaffelser av varer og tjenester 8 860 4 634 VA-GIS: Programvare og rådgiving 1 613 982 4 635 GIS- Signalkabler 11 107 4 636 Sonevannmålere, Soneovervåking vann 110 539 4 637 Vannkvalitet 4 638 Kvalitetsheving av kartverk (P4) 79 372 4 639 WEB-løsnin GIS for GVD 3 285 Delsum 4 868 030 Administrasjon/Sekretariat 4 660 Programledelse GVD (RL) 760 277 4 661 Prosjektledelse lekkasjekontroll og GIS (RAD) 661 354 4 662 Prosjektledelse GIS (CSJ) 346 408 Delsum 1 768 039 Oppfølging av strategiplan (uspesifisert) SUM: 8 664 569 11