Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi Økt matproduksjon Levere klimamerka produkter?
Klimagasser fra landbruket CO2 karbondioksid fra drivstoff/fyring med fossil olje - fra dyrka myr, fra jord CH4 metan, 21 ganger sterkere klimavirkning fra husdyr (fordøyelse av grovfor). Landbruket står for 49% av metanutslipp i Norge N2O lystgass, 310 ganger sterkere klimavirkning gjødsling med nitrogen Landbruket står for 50% av lystgassutslipp i Norge
Etter Odd Magne Harstad, UMB
Metan + CO2 = biogass Dannes ved forråtnelse av biomasse Fra kloakkslam, matavfall, deponier, husdyrgjødsel Redusert utslipp av metan, - ca 46% av utslippet fra landbruket Produksjon av energi erstatte fossil olje Varme Drivstoff Strøm
Utgjør 44% av klimagassutslippet fra landbruket Produksjon av mineralgjødsel, gjødsling med Nitrogen Tiltak: riktigere gjødsling, redusert N-gjødsling, nedfelling av husdyrgjødsel, grøfting Stort behov for forskning Lystgass
Lagring av karbon I skog I bygninger I jord
Halm til karbonlagring Halm fra 10 dekar binder opp ca 1 tonn karbon hvert år. pyrolyse gir biokull: bioolje og syngasser, Biokull til jordforbedring bindes sterkt i jorda, mange100 år Forskningsprosjekt Bioforsk
Alternativer til fossil energi Vannkraft kjernekraft Vind sol bølge Bioenergi Skogsflis, pellets etc Halm Biogass Fra kloakkslam Fra avfall: deponier, matavfall fra industri og hushold Fra husdyrgjødsel
Bioenergi fra landbruket Kostnadseffektivt klimatiltak Potensial for bioenergi 23-32 TWh Skog - halm gass Mulig utslippsreduksjon 4,8 millioner tonn CO 2 ved utbytting av fyringsolje
Halm som biobrensel 1 stor rundball, ca 250kg halm fra ett dekar korn - 1000kwh tilsvarer 100 liter fyringsolje 15-20 halmballer dekker varmebehovet til en enebolig ett år
Halm som biobrensel 1 stor rundball, ca 250kg halm fra ett dekar korn - 1000kwh tilsvarer 100 liter fyringsolje 15-20 halmballer dekker varmebehovet til en enebolig ett år
Energirådgiving i landbruket 1. Energikartlegging 2. Energiregnskapet 3. Energianalyse 4. Energiplan - energieffektivisering - bytte til fornybar energi?
Energirådgiving i landbruket 3 trinn for energieffektivisering i landbruket 1. Endre adferd 2. Invester i energieffektive løsninger 3. Bytt system
Tilpasning til endret klima Utvikling: Villere og våtere Større og tyngre maskiner Dårligere grøftetilstand Jordpakking = Avlingsnedgang
Klimatilpasning i landbruket Bedre agronomi Bedre sorter Andre arter Teknologi?
Landbruktes miljødilemma Positive effekter Negative effekter Åkerareal Produksjon av konsentrert fôr og mat som kan konsumeres direkte Øker med økt produksjon Erosjon, utvasking av næringsstoffer, bruk av plantevernmidler, karbontap fra jord Øker med økt åkerareal Grasareal Kulturlandskap, biologisk mangfold, karbonbinding Øker med økt grasareal Metanutslipp fra drøvtyggere Øker med økt produksjon Vi ønsker større grasareal, men ikke større grasproduksjon Vi ønsker større produksjon av åkervekster, men ikke større åkerareal Ekstensivering av grasdyrking og intensivering av åkerdyrking: Den mest produktive jorda til åker, den minst produktive til gras
Landbruket i kommunale energi- og klimaplaner Hva kan kommunen gjøre? Synliggjøre landbruket Klimaeffekt av karbonbinding i skog og jord Stanse dyrking av myr Potensialet for bioenergi Stimulere til gårdsanlegg for bioenergi, salg av energi til naboer, kommunale bygg Kreve vannbåren varme i kommunale bygg/næringsbygg, tilrettelegge for vannbåren varme og fornybar energi til nye boligområder Bruke trevirke/massivtre i kommunale bygg Fase ut oljefyring i landbruket Energirådgiving, spare energi Metan fra husdyr? Biogass? Lystgass? - Gjødslingsrådgiving?
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Takk for meg!