Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet»

Transkript

1 Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet» Forprosjekt årig program Nasjonalt klimaprogram LMD/SLF Regionalt innovasjonsprogram O/Ak AFK FMLA IN Prosjektleder: Lars Martin Julseth tlf epost: lars.martin.julseth@hvam.vgs.no

2 Lavenergi og klimatiltak i landbruket Bakgrunn Energiutfordringene «peak oil» potensialet for fornybar energi Klimautfordringene Landbrukets klimautslipp Landbruket som del av løsningen Norske klimamål Sammenheng mellom energibruk og klima Behov for kompetanseheving Behov for bedre kompetanseflyt fra forskning via rådgiving til bonden

3 Lavenergi og klimatiltak i landbruket kunnskapsflyten Forskning universitet Landbruksrådgiving Landbruksutdanning vgs Landbruksnæringa

4 Lavenergi og klimatiltak i landbruket «Lavenergiprosjektet» Hovedmål: Et energieffektivt landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer. Hovedstrategi: Formidle kunnskap og kompetanse ved å skape nettverk og arenaer der forskning, utdanning, veiledningsapparat og landbruksnæring møtes Utvikle kompetansesenter og demonstrasjonsbruk for bærekraftig landbruk med fokus på energisparing, fornybare energikilder, miljøtiltak og klimatilpasning.

5 Lavenergi og klimatiltak i landbruket Kompetansesenteret Seminarer, møter, fagdager, kurs Energieffektivisering prosjekt i gang med 12 bønder Energirådgiving utvikle verktøy, svensk modell Etterutdanningskurs Energisenter/ demonstrasjonsgårder

6 Energieffektivisering og energirådgiving Samarbeid med Romerike Landbruksrådgiving Mål: Økt kunnskap om energieffektivisering og energibruk for gårdbrukere, rådgivere og offentlig forvaltning. Tiltak: 1. Verktøy for drivstoffkartlegging og energieffektivisering i jordbruket, 2. Kartlegging av hva som finnes av rådgivingsmateriell, forskningsresultater for energieffektivt landbruk 3. Energiregnskapet på gården 4. Utvikle verktøy for energirådgiving på norske gardsbruk. 5. Kurs i «ecodrive»

7 Lavenergi og klimatiltak i landbruket Demonstrasjonsskolen Miljøfyrtårnsertifisering Nytt utdanningstilbud: Energi- og miljøfag Demonstrasjonsbruk for energi- og miljøtiltak Hvam videregående skole

8 Verdens energikilder Prognose forbruk IEA

9 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Verden hadde peak oil i Gapet må dekkes av ukonvensjonelle oljer. Skittent og eller kostbart. Vil føre til høyere drivstoffpriser. Kull til Olje, CTL, lurer i bakgrunnen. Kan forlenge fossilalderen betydelig. 9 Total Tatt ut totalt historisk: ca 1000 mrd fat Reserver: mrd fat Kilde: BP 2005 og IEA: World Energy Outlook 2010, Executive Summary side 6

10 Global og nordisk energi status For 2/3 av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren Bioenergi (275 TWh) er større enn vannkraft (215 TWh) i Norden 15 % Ikke-fornybar energi 80 % Annen fornybar energi 5 % Bioenergiandel Verden 15 % Sverige 30 % Finland 26 % Norge 7 % 95 % VARME og 5 % kraft

11 Energikretsløpet Solenergi CO2 Vann Tap: Ammoniakk, lystgass, nitrat, varme, energi Produksjonsmidler Gjødsel Såvare Kjemikalier Maskiner El, diesel, fyringsolje Arbeid Andre innsatsfaktorer Plast Gården Planteproduksjon Råvarer Korn Halm Olje Foredling Deponering, tap Slam, kompost, aske Konsumering/ Avfall Matvarer

12 Energirådgiving i landbruket Hva er viktig for bonden? Hvor mye energi bruker jeg på gården? Hvor mye er dette sammenligna med andre? Hvor er energilekkasjene hvor kan jeg spare? Kan jeg spare penger? Kan jeg utnytte egen bioenergi?

13 Energirådgiving i landbruket 1. Energikartlegging 2. Energiregnskapet 3. Energianalyse 4. Energiplan - energieffektivisering - bytte til fornybar energi?

14

15 Energirådgiving i landbruket 3 trinn for energieffektivisering i landbruket 1. Endre adferd 2. Invester i energieffektive løsninger 3. Bytt system

16 Energirådgiving i landbruket 1. Endre adferd Spare strøm, skru av lamper Trene på dieselbesparende traktorkjøring Planlegge transportoppgaver/minst mulig kjøring Innstilling og service av korntørke, varme- og ventilasjonssystemer, vedlikehold og renhold!

17

18

19 Ecodriving 45 Förändring totalförbrukning, procent i förh. till åtgång vid körning ett KÖRNING PÅ VÄG Johan Skyggeson st Fredrik Skyggeson st Markus Johansson bo Johan Persson bo Hans-Peter Nilsson no Fredrik Ohlsson sj Ebbe Persson eg Christian Ekström eg Martin Torstensson vä Medel körning på väg HANTERING AV BALAR Johan Skyggesson Fredrik Skyggesson Marcus Johansson Johan Persson Hans-Peter Nilsson Fredrik Ohlsson Ebbe Persson Christian Ekström Martin Torstensson Kitty Fridén vä Medel hantering av balar Kilde: Greppa energin

20 Energirådgiving i landbruket 2. Energieffektive løsninger Etterisolering Automatiske strømspareløsninger Varmegjenvinning, f.eks fra melketank Bytte til LED-belysning Fokus på energieffektivitet ved traktorkjøp Bytte ut traktor med mindre maskin/truck til transportoppgaver

21 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i en gammel bolig Etterisoler Bytt til 3-lags lavenergivinduer Installer varmestyringssystem Bytt varmekilde Bytt til strømsparende utstyr

22 Energirådgiving i landbruket 3. Bytte av system Ved nybygg: velge energieffektive løsninger Varmegjenvinning i ventilasjon/naturlig ventilasjon Redusert jordarbeiding/direktesåing Bioenergiløsninger Flisfyring Halmfyring Solvarme i korntørke Biogass?

23 Energiforbruk på gårdsnivå? Sprøytemidler 8% Gjødsel 50% Såkorn 4% Olje til korntørke 12% Elektrisitet 7% Redskap 8% Smøreoljer 1% Diesel 11% Energiforbruk i prosent av totalforbruk for korngård i Nes (normalår) 0% 10% 20% 30% 40% 50%

24 Eksempel på drivstofforbruk i kornproduksjon Pløying 1,3 l/daa Harving 0,6 l/daa Såing 0,54 l/daa Sprøyting 0,08 l/daa + Tresking 1,8 l/daa + Transport?? l/daa + Tørking 6? l/daa = l/daa Kilde: Foreløpige tall. Gjennomsnitt av drivstoffregistreringer på 9 gårder. Romerike Landbruksrådgiving 2011

25 Drivstofforbruk 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Pløying Variasjon i drivstofforbruk på 6 gårder sammenliknet med pløyedybde Antall skjær 0, Hvam Lomsnes Kjuus Sand Vormeland Sæther 0 Pløying - l/daa Pløying - antall skjær

26 260 hk för fyra plogskär (ca. 50 l / tim) Inte särskilt energismart!!

27 Såing 1,00 Variasjon i drivstofforbruk ved såing 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00

28

29 Energiregnskap på gården

30 Energieffektivitet forskjellen mellom produsert og forbrukt energi Eksempel på energieffektiviteten i kornproduksjon fra en gård i Nes. 5,6 1 Forbrukt energi Produsert energi

31 Sammenhengen mellom energibruk og klimagasser lavere energiforbruk = lavere klimautslipp CO2 fossilt drivstoff energieffektivisering/fornybar energi Metan CH4 biogass som energikilde Lystgass N2O optimal gjødsling 1liter olje pr kg N i mineralgjødsel

32

33 Landbruktes miljødilemma Positive effekter Negative effekter Åkerareal Produksjon av konsentrert fôr og mat som kan konsumeres direkte Øker med økt produksjon Erosjon, utvasking av næringsstoffer, bruk av plantevernmidler, karbontap fra jord Øker med økt åkerareal Grasareal Kulturlandskap, biologisk mangfold, karbonbinding Øker med økt grasareal Metanutslipp fra drøvtyggere Øker med økt produksjon Vi ønsker større grasareal, men ikke større grasproduksjon Vi ønsker større produksjon av åkervekster, men ikke større åkerareal Ekstensivering av grasdyrking og intensivering av åkerdyrking: Den mest produktive jorda til åker, den minst produktive til gras

34 Klima- og energiplan i Akershus

35 Klima- og energiplan i Akershus

36 Oppdragsrapport fra Skog og Landskap 07/2012 Klimaoptimalt skogbruk En vurdering av utvalgte skogskjøtseltiltak i Akershus fylke Gunnhild Søgaard Aksel Granhus

37 Klimaoptimalt skogbruk Effekt på CO2 binding (mill. tonn CO 2 -ekv.) Tiltak 20 år 100 år Substitusjonseffekt per år Energimengde TWh Mill. tonn CO 2 -ekv. Økt plantetetthet Marginal +6 til +13 Ikke vurdert Ikke vurdert Økt omløpstid - 30 år Bruk av hogstavfall til bioenergi Tynning +5 til til +9 Ikke vurdert Ikke vurdert - - 0,53 0,13 Reduksjon, avhengig av tynningsintensitet og plantetetthet 0,12-0,62 0,03-0,15 Gjødsling +0,38 +1,75 0,08 0,02 Merknad Økende effekt med økende plantetetthet Redusert avvirkning på kort sikt. Avtagende tilvekst på lang sikt Forutsetter at hogstavfall erstatter olje i fyringsanlegg Forutsetter utnytting av stammevirke til energi Substitusjon = uttak av hogstavfall

38 Tenk energi og klima det er både lønnsomt og bærekraftig! Takk for meg!