Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)



Like dokumenter
Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva. Sjøauren i Lærdalselva; fjordvandringar før og no. ved Henning Andre Urke

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Riktig bruk av sjøvann

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell

Fôr og ernæring hos ørret

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

3. Resultater & konklusjoner

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

SALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell.

Opphaldstid i Sognefjorden for laksesmolt frå Lærdalselvi 2014

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Prosent oppdrettslaks

RAPPORT L.NR Etablering av smoltutvandringsovervåking og evaluering av fysiologisk smoltkvalitet i Kvina, 2011

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Sporing- det er skjell, det!

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Hummerfisket arbeidsrapport

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Fang og slipp av laks hva vet vi og hvordan skal det evt. gjøres?

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Smoltundersøkelser i Driva

Lærdalselvi eit unikt vassdrag med mange utfordringar og fortsatt sjukmeldt!

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Havforskermøtet november, Trondheim

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Hva vet vi om effekten av kultivering?

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Transkript:

Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen (VI), Kjetil Hindar (NINA) Torstein Kristensen, Thrond Oddvar Haugen, Andre Staalstrøm (NIVA) 22. feruar 2010 1 Agenda Sjøtoleranse og marin atferd til hyridsmolt Resultater frå aktivitet i Driva- Sunndalsfjorden (2006-2009) 22. feruar 2010 2 1

Bakgrunn Granskingar i Driva har dokumentert Stor andel hyridar i smoltfelle Årsak :Reduserte lakseestand: G. salaris og innslag av oppdrettslaks Liten fangst av vaksne hyridar Utgjer hyridar ein ny risikofaktor for spreiing av G.salaris? 22. feruar 2010 3 Hyrider av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd?? 22. feruar 2010 4 2

2006-2009 Koling av fysiologi og atferd Smoltfysiologi Sjøtoleransetester 24t-35ppt i 2006 96t-33ppt i 2008 Marin atferd 2008: 40 fisk merka med akustiske sendere (as) 12 passive lytteøyer vertikalprofiler 2009: 90 fisk merka med as 20 passive lytteøyer 22. feruar 2010 5 Dødelighet under sjøtoleransetest (24t, 35 ppt) May 8 May 23 Cumulative freq. mortality (%) 100 80 60 40 20 Atlantic salmon trout hyrid Cumulative freq. mortality (%) 100 80 60 40 20 Atlantic salmon trout hyrid 0 0 0 6 12 18 24 0 6 12 18 24 hours hours Seawater tolerance in Atlantic salmon, Salmo salar L, rown trout, Salmo trutta L, and S. salar x S. trutta hyrids smolt H. A. URKE, J. KOKSVIK, J. V. ARNEKLEIV, K HINDAR, F. KROGLUND, T. KRISTENSEN.2009. Fish Physiology and Biochemistry 22. feruar 2010 6 3

24tSW-Plasmaosmolalitet 600 550 C a Plasma osmolality (mosm L -1 ) 500 450 400 350 300 a 250 0 FW, Salmon FW, Hyrid FW, Trout SWT, Salmon SWT, Hyrid SWT, Trout (Urke et al 2009) 22. feruar 2010 7 24tSWT -Plasmaklorid 200 190 180 B a Plasma chloride (mmol L -1 ) 170 160 150 140 130 120 110 100 0 FW, Salmon FW, Hyrid FW, Trout SWT, Salmon SWT, Hyrid SWT, Trout (Urke et al 2009) 22. feruar 2010 8 4

24tSWT-NAK aktivitet Na +, K + -ATPase activity (µmol ADP mg protein -1 ) 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 A a a ac cd d cd FW, Salmon FW, Hyrid FW, Trout SWT, Salmon SWT, Hyrid SWT, Trout Saltreguleringsenzym Indikator på grad av smoltifisering Parrnivå Least square mean values 1 SE of Atlantic salmon hyrids and rown trout smolts from freshwater control groups (FW) or 24 h, 35%, seawater tolerance test (SWT). ). Bars not connected y the same letter are significantly different (Tukey Kramer HSD, P\0.05).(Urke et al 2009) (Urke et al 2009) 22. feruar 2010 9 NKA genekspresjon av sjøvannsformen alfa1 Signifikant oppregulert i SWT hos laks og hyrid, ikke for ørret. (Urke et al in prep) 22. feruar 2010 10 5

CFTR-I, genekspresjon av asolateral ionekanal Nedregulert hos laks og hyrider i SWT, ikke hos ørret (ikke signifikant) (Urke et al in prep) 22. feruar 2010 11 Oppsummering Sjøtoleranse og fysiologisk regulering Gyroinfeksjon ser ikkje ut til å ha påvirka laksesmolten sin ionereguleringskapasitet (i kort-tids SWT tester) Hyridsmolten er lakselik på de fleste parametre, og viser god ionereguleringskapasitet i sjøvannstestar. Fysiologisk kapasitet er derfor trolig ikkje styrande/egrensande for atferdseslutninger. Korleis oppfører då ein landing av fjord og kystnær ørret og haveitende laks seg? 22. feruar 2010 12 6

SUNNDALSFJORDEN 2008 PASSIVE LYTTESTASJONER KRIFAST 8 9 7 10 TINGVOLL 6 12 5 MERRABERGET 4 11 3 UTLØP 2 1 22. feruar 2010 13 440 439 438 437 436 435 434 433 432 Registreringar per transekt 431 430 429 428 427 426 425 424 423 422 421 420 419 418 417 416 415 414 413 412 411 410 409 408 407 406 405 404 403 402 401 400 Utløp Merraerget Tingvoll Krifast Utløp Merraerget Tingvoll Krifast Fish ID Utløp Merraerget Tingvoll Krifast Hyrid Salmon Trout Transect within Species Transect Utløp Merraerget Tingvoll Krifast (Urke et al in prep) 22. feruar 2010 14 7

Model: log(speed)=species*distance² + rand(id) Migration speed, ody length/sec 0 1 2 3 4 Sea trout hyrid/salmon R²adj=0.46 Klar økning i hastighet med økende avstand fra elva for hyrider (+laks) For lite registreringer på laks Kraftig foredret estimat når 2009 data inkorporeres -10 0 10 20 30 40 50 60 Distance to delta area, km (Urke et al in prep) 22. feruar 2010 15 Oppsummering Både fysiologisk kapasitet og marin atferd viser at hyriden er lakselik 22. feruar 2010 16 8

Videre areid Beareiding av smoltstudie 2009 (90 fisk) Koling atferd, økologi og hydrofysikk Risikovurderinger knytt til spreiing av G.salaris Pågående studie atferd til voksen sjøaure 2009-2010 Foto: A. G. Hagen 22. feruar 2010 17 Variasjon i salinitet- mogleg arriere for G.salaris- 22. feruar 2010 18 9

Takk for oss og takk til Direktoratet for Naturforvaltning Trønder Energi Møre og Romsdal fylke Kystoppsynet Munin Lerøy Midnor AquaGen Marine Harvest Norway ThelmaBiotel Arnfinn Rekkedal Meir informasjon: Jo Vegar Arnekleiv, NTNU LFI Henning Andre Urke, NIVA 22. feruar 2010 19 10