Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva. Sjøauren i Lærdalselva; fjordvandringar før og no. ved Henning Andre Urke
|
|
|
- Grethe Hanssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva Sjøauren i Lærdalselva; fjordvandringar før og no. ved Henning Andre Urke Torstein Kristensen NIVA Jo Arve Alfredsen NTNU Bjørn O. Rosseland NIVA/UMB
2 Agenda Resultat frå ulike prosjekt LÆST Vandringar til smolt AFAB Vandringar vaksne aure OLDLØVV (merke gjenfangst aure ) Hovedtrekka i forhold til vandringsmønster Vidare arbeid Henning Andre Urke 2
3 Bakgrunn Behov for generell kunnskap om økologi til smolt frå Lærdalselva Tidspunkt for utvandring og hastigheita på utvandringa i høve til miljøforhold. Kor lang tid brukar smolten til utløpet av Sognefjorden? Når bør det være minimalt med lakselus i ytre deler av Sognefjorden med tanke på å redusere negativ effekt på villaksen frå Lærdalselva? Korleis presterar klekkerismolten samanlikna med villfisken? Henning Andre Urke 3
4 Bakgrunn Auka merksemd kring sjøauren. Auka popularitet som sportsfisk i sjøen Lakselus og anna press Redusert bestand Auren i Lærdalselva Bestand av storvokst aure og verdas største fjord med sjøaure! Historiske data på vekst og vandringar Koblingar til pågåande aktivitet knytt til G. salaris bekjemping Henning Andre Urke 4
5 Merke-gjenfangststudiar på aure (OLDLØVV) Akustisk telemetri (AFAB LÆST) Brukte/brukar auren ytre del av fjorden og i kva omfang? Henning Andre Urke 5
6 Akustisk telemetri- metodikken vi bruker i dag-merker med momentan/statistikk verdi på dybde/temperatur. Fodnes Received values limited to point of transmission Tagged fish Vindedal Transmission received Fish with conventional transmitter Lærdal Receiver/Range Depth/temperature measurements Lærdalsfjorden, Norway (source: NorgeiBilder) Henning Andre Urke 6
7 Principle of operation Fodnes Received values contain historical depth/temperature information gathered beyond receiver range Tagged fish Vindedal Transmission received Fish with statistical transmitter Lærdal Receiver/Range Depth/temperature measurements Lærdalsfjorden, Norway (source: NorgeiBilder) Henning Andre Urke 7
8 Lyttebøyer i Lærdalselva og utløp Henning Andre Urke 8
9 Lyttebøyer rekkevidde m Henning Andre Urke 9
10 Når vandrer smolten frå Lærdalselva? Utvandringstidspunkt Laks klekkeri Laks vill Aure Vassføring Temperatur (C) Antal fisk / Temperatur (C) Vassføring (m3/s) 20 0 Henning Andre Urke 10
11 Når på døgnet vandrar smolten? Henning Andre Urke 11
12 Opphaldstid i elvemunningen Bruker kort tid i dette området Henning Andre Urke 12
13 Laksesmolt I ingen fisk registrert etter 6.juli Fisk nr Stasjonsnamn Bjørkum Breisnes Bruosen Erdal sør Fjord indre Fjord ytre Fodnes Gagernes Hjartholm Holme Lakssenter Naddvik Old Pastor Rock Skulehølen Urnes Vindedal Øye Henning Andre Urke 13
14 Laksesmolt II avstand frå elvemunning Fisk nr Avstand frå elvemunning (km) Stasjonsnamn Bjørkum Breisnes Bruosen Erdal sør Fjord indre Fjord ytre Fodnes Gagernes Hjartholm Holme Lakssenter Naddvik Old Pastor Rock Skulehølen Urnes Vindedal Øye Henning Andre Urke 14
15 Laksesmolt registreringer i fjorden Henning Andre Urke 15
16 Ein laksemolt Avstand frå elvemunning (km) Stasjonsnamn Bruosen Erdal sør Fjord indre Fjord ytre Gagernes Old Pastor Øye Dato Villaks (ID 254, 13,7 g, 11,9 cm) merka i Old Pastor 29. april. Vandrar ut i sjøen 2. mai, og er ut av Lærdalsfjorden same dag. Fisken vert deretter registrert ved Gagernes 4. mai Henning Andre Urke 16
17 Lyttebøyer rekkevidde m Henning Andre Urke 17
18 Klekkerilaks 60 Klekkerilaks 50 (ID 201,39,9 g, 15,0 cm) utsett i Rikheim 28. april. 40 Vert registrert på veg ned elva og ut 30 Lærdalsfjorden 30. april. Etter han 20 er komen til Gagernes 1. mai, dreg han inn til Breisnes i 10 Aurlandsfjorden 12. mai. Han er attende 0 på rett spor ut fjorden og -10 vert registrert på Balestrand 17. mai. -20 Avstand frå elvemunning (km) Dato Stasjonsnamn Balestrand Breisnes Bruosen Båthølen, M Fjord indre Fjord ytre Gagernes Øye Klekkerilaks (ID 201,39,9 g, 15,0 cm) utsett i Rikheim 28. april. Vert registrert på veg ned elva og ut Lærdalsfjorden 30. april. Etter han er komen til Gagernes 1. mai, dreg han inn til Breisnes i Aurlandsfjorden 12. mai. Han er attende på rett spor ut fjorden og vert registrert på Balestrand 17. mai. Henning Andre Urke 18
19 Klekkerilaksen Fisk nr Stasjonsnamn Balestrand Breisnes Bruosen Bø Erdal sør Fjord indre Fjord ytre Fodnes Gagernes Hjartholm Holme Lakssenter Måren Rikheim Rock Urnes Vangsnes Vindedal Øye Henning Andre Urke 19
20 Klekkerilaks 2009 Henning Andre Urke 20
21 Symjefart i fjorden Henning Andre Urke 21
22 Lengdefordeling av merka aure Antal 20 Antal Lengdefordeling (cm) av merkt sjøaure Lengdefordeling (cm) av merkt sjøaure Henning Andre Urke 22
23 Avstand frå elvemunning (km) Fisk nr Auresmolt avstand frå elvemunningen 40 stk 21 vandra ut Dei fleste vandra over store avstandar Hovudperiode i sjøen frå mai til september Henning Andre Urke 23
24 Auresmolten 2009 Henning Andre Urke 24
25 Aure smolt ID 136 Avstand frå elvemunning (km) Stasjon Balestrand Bjørkum Breisnes Bruosen Bø Erdal sør Eri Fimreite Fjord indre Fjord ytre Fluen Fodnes Gagernes Hauge Hjartholm Holme Kvernhusvika Mjølsvik Måren Naddvik Rikheim Rock Skjersbrui Skredstivik Solsnes Tønjumskvitli Urnes Vangsnes Villakssenter Vindedal Øye Vart merka i Rock 28. april. Vandrar i sjøen 25. juni og dreg raskt til Vindedal der han vert registrert fram til 28. august. I oktober er han så attende i elva og fartar mellom elva og indre fjord fram til 26. oktober, deretter drar han ut til Fodnes og vidare til Skredstivik Henning Andre Urke 25
26 Auresmolt ID 112 Avstand frå elvemunning (km) Stasjonsnamn Bruosen Erdal sør Fjord indre Fjord ytre Fodnes Holme Naddvik Rock Skulehølen Urnes Vindedal Øye Dato Vandrar ut rett etter merking, og er på Urnes i Lusterfjorden i slutten av mai. Den vender seg så utover fjorden att, og vandrar mellom Fodnes og Holme fleire gonger fram til 1. august Henning Andre Urke 26
27 Utvandringsperiode vaksen aure, 2009 Dette er fisk som gjekk på elva hausten 2008 Enkelte fisk bruker to veker til Sognesjøen Relevant for beskatning i sjø? Henning Andre Urke 27
28 Avstand frå elvemunning (km) km Fisk nr Vaksen aure Fisk merka hausten 2008 gjekk i hovudsak på elva (3 stk i sjøen) Utvandring mars-april 2009 Merka meir fisk april Ein god del registreringar i midtre og ytre fjord Meir fisk i nordlige sidefjordar enn i Aurlandsfjorden 0-10 Hovudperiode i sjøen frå april til august Henning Andre Urke 28
29 Aure ID 11, merka okt 2008, 68 cm Avstand frå elvemunning (km) Vangsnes Skredstivik Måren Vangsnes Måren Solsnes-Frønningen Stasjon Balestrand Bjørkum Breisnes Bruosen Bø Erdal sør Eri Fimreite Fjord indre Fjord ytre Fluen Fodnes Gagernes Hauge Hjartholm Holme Kvernhusvika Mjølsvik Måren Naddvik Rikheim Rock Skjersbrui Skredstivik Solsnes Tønjumskvitli Urnes Vangsnes Villakssenter Vindedal Øye Plot for Fisk nr=11
30 I gamle dager.. Merke-gjenfangststudiar Har også materiale på laksestøingar og data frå Aurlandselva Ser også på endringar i vekst-smoltfisering basert på skjellprøver Henning Andre Urke 30
31 Gjenfangstar, 50 & 60 talet, aure Andre elver Lærdalselva Sjø Smolt 7% Vaksen fisk 2% 7% 22% 76% 86% Tal gjenfanga fisk var 14 (8%) og 136 (46%) for smolt og vaksen fisk, respektivt. Høg beskatning! Henning Andre Urke 31
32 km Merkeår Merke-gjenfangst studiar Avstand frå elvemunning Henning Andre Urke 32 Avstand frå elvemunning (km) Gjenfangstdato ÅR
33 Oversikt fangst All fisk er merka i Lærdalselva Mykje aure fanga i ytre del av fjorden. Fisk fanga i alle fjordarmar. Mykje fangst i Hyllestad området Henning Andre Urke 33
34 Oppsummering laksesmolt Smolten bruker 14 dager ut til Sognesjøen Variasjoner mellom år! Klekkerismolten frå Lærdalselva presterer uhøfleg bra! Vandringsmønster i ytre del av Sognefjorden er ikkje kjentspørsmålet er vel om ein treng det? NIVA AquaStrøm Henning Andre Urke 34
35 Oppsummering- aure Auren frå Lærdalselva bruker heile Sognefjorden og kystnære strøk Lange vandringar på begge tidspunkt: same mønster? Særs høg beskatning i eldre tid Auren vandrer i sjø mars-aprillett fangtsbytte rett etter utvandring? Kor stor er sjøreserven? Aurebestanden i Lærdalselva er i dag i kontakt med akvakulturverksemd i ytre delar. Det er usikkert kva innverknad dette kan ha på bestanden Henning Andre Urke 35
36 Bearbeiding av historiske datasett på laks og aure frå Sognefjorden Genetisk informasjon om Lærdalsauren (effektiv bestandsstorleik) av djupnedata frå fiskemerka ( ) Vidare arbeid Water depth (m) ,5-75% 75-87,5% Temperature ( o C) / Salinity (ppt) Salinity Temperature Fish 8, 8th june Fish 8 14th june Henning Andre Urke 36
37 Vidare arbeid Utvida studie som inkluderar fleire av elvene i indre Sognefjord- enkel sak å supplere med fleire lyttebøyer Evaluering av klekkerifiskpresterer denne lika godt for andre klekkeri? Koblingar til hydrofysiske data (straummodellering) og luseteljingar) Informasjon om påverknad NIVA AquaStrøm Henning Andre Urke 37
38 Innspel til diskusjon Gjennomføre tiltak i elver og sjø på områder der slike kan iverksettast basert på dagens kunnskap Få bukt med G. salaris! Kjemisk behandling hausten 2011 I gjennomføringa av siste års prosjekt har både oppdretterane, elveeigarar og forvaltning ivra for å få kunnskap. Dette er grunnlaget for vidare utvikling NIVA AquaStrøm Henning Andre Urke 38
39 Takk! Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Fylkeskommune Direktoratet for Naturforvaltning Lærdal Elveeigarlag Lærdal kommune Marine Harvest Norway AS Osland Havbruk AS Sulefisk AS Østfold Energi SNO Henning Andre Urke 39
40 Referanser Kristensen, T., Alfredsen, J. A. and Urke, H. A Migratory Behaviour and swimming speed of hatchery reared Atlantic salmon (Salmo salar) compared to with wild smolts in river fjord system. Workshop on the swimming Physiology of Fish, FitFish, Barcelona July 2010 Kristensen, T, Urke, H. A, Haugen, T. O., Rustadbakken, A. Alfredsen, J.A, Alfredsen, K. og Rosseland, B.O Sjøauren i Lærdalselva; vekstmønster og fjordvandringar før og no. Rosseland, L Rapport om utførte lakseundersøkelser m.v. Vedlegg til Fiskeriinspektørens årsmelding for årene Urke, H. A. Kristensen, T., Alfredsen, K.T., Daae, K. L.D. og Alfredsen. J.A Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva. NIVA rapport sider Viljugrein, H., Staalstrøm, A., Molvær, J., Urke, H. A. and Jansen, P. A Integration of hydrodynamics into a statistical model on the spread of pancreas disease (PD) in salmon farming. Diseases of Aquatic Organisms. doi: /dao Henning Andre Urke 40
41 Avlesing av skjell Henning Andre Urke 41
Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)
Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen
Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva
RAPPORT L.NR. 6033-2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
Forskning på ville bestander i Nordfjorden, Sognefjorden og Vosso relatert til trafikklyssystemet
Forskning på ville bestander i Nordfjorden, Sognefjorden og Vosso relatert til trafikklyssystemet Thrond O Haugen NMBU-MINA 07.02.2018 Samarbeidet Vosso, Sogn og Nordfjord Lærdal Elveeigarlag Stryneelva
Lærdalselvi eit unikt vassdrag med mange utfordringar og fortsatt sjukmeldt!
Lærdalselvi eit unikt vassdrag med mange utfordringar og fortsatt sjukmeldt! ved Henning Andre Urke, INAQ Lasse Sælthun, Lærdal Elveeigarlag Torstein Kristensen, NORD Universitet Thrond Oddvar Haugen,
kan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet.
2015-2017 Utførande fagmiljø har vore Vestlandsforsking, NINA, NMBU, Ferskvannsbiologen Leif Magnus Sættem, Stiftinga Norsk Villakssenter, NTNU, Falkeblikk AS og INAQ AS på oppdrag for Lærdal Elveeigarlag.
Smolt på vandringkunnskapsinnhenting. Sogn og Vosso Kunnskapsgrunnlag smolt på vandring og påverknad. Stiller vi dei rette spørsmåla?
Smolt på vandringkunnskapsinnhenting Sogn og Vosso ved Henning Andre Urke, INAQ Torstein Kristensen, NORD Universitet Thrond Oddvar Haugen, NMBU med fleire 1 Kunnskapsgrunnlag smolt på vandring og påverknad
Fiskefondet Kun sendt på e- post. Fiskelag. Det vart. Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 50105
Luster kommune Fiskefondet Kun sendt på e- post til: Inger.Moe@luster.kommune.no Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 50105 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.:
Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår
Resistance Board Weir prosjektet Etne, januar 2014 Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår Øystein Skaala Litt bakgrunn for fella:
Søknad om finansiering - Kartlegging av vandringsmønsteret til sjøaure frå Fortunsvassdraget
Luster kommune Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no post@niva.no Deres referanse Deres brev
Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.4.216 26715/216 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 2.5.216 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 216 Akvakulturforvalting
RAPPORT L.NR Sjøauren i Lærdalselva; vekstmønster og fjordvandringar før og no
RAPPORT L.NR. 6122-2011 Sjøauren i Lærdalselva; vekstmønster og fjordvandringar før og no Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
2015 Opphaldstid i Sognefjorden for laksesmolt frå Lærdalselvi 2014
2015 Opphaldstid i Sognefjorden for laksesmolt frå Lærdalselvi 2014 INAQ AS 15/10/2015 PROSJEKTTITTEL: Opphaldstid i Sognefjorden for laksesmolt frå Lærdalselvi 2014 INAQ AS Postboks 1223, Sluppen 7462
Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar
Sjøauren i Lærdalselvi; opphaldstid og djupnepreferansar i sjø 2008-2010
John Birger Ulvund, Torstein Kristensen, Henning Andre Urke, Kjersti Birkeland Daae og Jo Arve Alfredsen Sjøauren i Lærdalselvi; opphaldstid og djupnepreferansar i sjø 2008-2010 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk
Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir
Kunnskapsstatus sjøørret - med spesiell fokus på Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv
Vandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden
Vandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no Mobil: 92 46 43 14 www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Fylkesmannen
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden
Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA
Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet
Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir
Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret - en
Status pr for sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden
Status pr 16.03.2017 for sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no Mobil: 92 46 43 14 www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret i Skjerstadfjorden
Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER
Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
Spesifikke effekter på smoltstadiet og trolig forsinka effekter på post smolt i sjø
Smolt på vandring noen utfordringer før den møter lakselusa kunnskap, tiltak og presisjon ved Henning Andre Urke, INAQ Torstein Kristensen, NORD Universitet Thrond Oddvar Haugen, NMBU med flere 1 Noen
Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
Nyutviklet verktøy for risikovurdering forklarer spredning av PD-smitte mellom oppdrettslokaliteter
NYTT fra Nyutviklet verktøy for risikovurdering forklarer spredning av PD-smitte mellom oppdrettslokaliteter Av Henning Andre Urke, Jarle Molvær, André Staalstrøm, Hildegunn Viljugrein og Peder A. Jansen.
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold
Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research
Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research Innledning Hvorfor er laksefisk en god miljøindikator? Vossolaksen
Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
RAPPORT nr: NEIDENLAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget
RAPPORT nr: 2 2008 NEIDENLAKSENS VANDRINGER Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget 1976-78 Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen 2008 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen,
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks
Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,
SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT
Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad
CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon
FHF-rensefiskkonferanse 22.01.2017 CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon John Birger Ulvund Ledergruppe: Bjørøya AS (Per Anton Løfsnes, pa) Nord universitet (Torstein Kristensen,
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon
Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013
Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13
Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane
Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Field results from autumn 2018 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal
Fuglestadelva, Hå kommune
Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.
Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø
Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt
SALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS
SALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS Bakgrunn for prosjektet Havbruksselskapene bak PO3 ønsker mer kunnskap om forholdet villaks, sjøørret og havbruk, med
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har
Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene
UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i
Sulefisk Vandringsåtferd og smoltifisering hjå laksesmolt frå Lærdalselvi opphaldstid i ytre delar av Sognefjorden
2014 Sulefisk Vandringsåtferd og smoltifisering hjå laksesmolt frå Lærdalselvi opphaldstid i ytre delar av Sognefjorden INAQ AS 1/12/2014 4 PROSJEKTTITTEL: Vandringsåtferd og smoltifisering hjå laksesmolt
STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva
STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
Rådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET
Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane
Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Field results from autumn 2018 Anadromous spawning population in river Lærdalselva, Lærdal municipality in Sogn
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002
Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget
Sjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker
Sjøørretens hemmelige liv Vandringsatferd og livshistoriestrategi Jan Grimsrud Davidsen Forsker Foredragets innhold Lidt bakgrunn for våre prosjekter Presentasjon av to prosjekter Sjøørret i anadrom strekning
1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet
1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet Ove Skilbrei, Havforskningsinstituttet Stor produksjon av lakselus i regioner med høy oppdrettsaktivitet er regnet som en potensiell trussel mot sjøørret
Rådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Sogn og Fjordane i 999 FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...
Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU
Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og
P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt,
SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S.
SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 23 FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. EKSTRAKT: Dei siste 4 åra har
AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning. Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011
AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011 Bakgrunn for programmet 1) Forvaltingsreforma Fylkeskommunane fekk nytt ansvarsområde frå 2010 2)
Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet
Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi Havforskningsinstituttet Bergens Næringsråd, 21.03.2018 Lus - fortsatt vurdert å være
Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
Straumkart- litt om bruksområder og nytteverdi
Oddane Vågsøya Hesteneset Veidesund Marøytåa Ålvora Austneståa Kvitskjer Klavelandet Øyasundet Sveholmane Storevik Skorv 07.02.2014 Straumkart- litt om bruksområder og nytteverdi Ved Henning Andre Urke
MILJØNOTAT NR
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 0059 Statens Hus 4001 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 00 4010 STAVANGER Forfattar(e): Espen Enge og
Vandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva. Jan Grimsrud Davidsen Forsker
Vandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva Jan Grimsrud Davidsen Forsker Foredragets innhold. Bakgrunn for prosjektene. Smoltvandring etter normalforing på klekkeriet (0
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
H A V F O R S K N I N G S T E M A
2-2005 H A V F O R S K N I N G S T E M A SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet 1 SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet Et dyr som skal
GJENUTSETTING AV LAKS
GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen
Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver
Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
Henning Andre Urke Seksjon for Fisk og akvakultur henning.urke@niva.no
Foto:F. Hovland AquaStrøm et nyutviklet verktøy for drifts- og miljøoptimalisering av matfiskoppdrett Henning Andre Urke Seksjon for Fisk og akvakultur henning.urke@niva.no 29. april 2008 1 NIVA: noen
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
Hva skal jeg snakke om :
Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability
Meir villaks i elva. Basert på godt samarbeid mellom villaks og oppdrettsnæring
Meir villaks i elva Basert på godt samarbeid mellom villaks og oppdrettsnæring Villaksen gjennom 150 år Villaksen var starten på turismen i Norge på 1870 talet Villaksen vart svært viktig for mange lokalsamfunn
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
GJENUTSETTING AV LAKS
GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen
Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
Gyter torsken ved lakseanlegg?
FHFs havbrukssamling, Gardermoen, 13.-14. oktober 2015 Gyter torsken ved lakseanlegg? Terje van der Meeren Torskens bestandsstruktur Torsk langs Norskekysten utgjøres av flere bestandskomponenter, som
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden
Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som
Fiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932
R Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 932 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 FORFATTARAR: Harald Sægrov, Steinar Kålås Kurt Urdal
VISIONARY RELIABLE AGILE. Rock solid, with seafood knowledge out of the ordinary. in all circumstances
RELIABLE Rock solid, with seafood knowledge out of the ordinary VISIONARY A thought leader, always innovating to create value in our long term partnership AGILE in all circumstances 100 000 SJØMATSELSKAPET
R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 947. Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav. Pris kr/kg år n
Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav R A Fangst av rømt oppdrettslaks i seks elvar år n+1 3 25 2 15 1 5 Laksepris og fangst av rømt oppdrettslaks året etter 24 23 25 22 2 1999 y = 19,66x -
Biologiske effekter av oppleieordningen
Biologiske effekter av oppleieordningen Foto: Rune Krogdahl Peder Fiske Nils Arne Hvidsten Agenda Vurdering basert på merkinger på Agdenes og gjenfangster fra sjø- og elvefisket Prøver å unngå å bruke
Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA
Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver