Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/4877-3 M74 DRAMMEN 21.03.2007 BRANNSIKKERHET I BOLIGER TIL PLEIE- OG OMSORGSFORMÅL 1. BAKGRUNN Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i februar 2002 en arbeidsgruppe som skulle bidra til å sikre beboere i boliger til pleie- og omsorgsformål mot skader ved brann. Arbeidsgruppen ble ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og skulle i henhold til sitt mandat blant annet kartlegge gjeldende regelverk og få en oversikt over praktiseringen av dette. Formålet med kartleggingen var å vurdere om sikkerhetsnivået i boenheter til pleie- og omsorgsformål er oppfylt. DSB fremla i oktober 2003 rapporten Brannsikkerhet i omsorgsboliger. Rapporten konkluderer med at 79 prosent av de kartlagte bygningene ikke har tilfredsstillende brannsikkerhet. Våren 2005 gjennomførte DSB en ny spørreundersøkelse blant landets kommuner. Resultatene av undersøkelsen er gjengitt i rapporten Kommunenes oppfølging av brannverntiltak i boliger til pleie- og omsorgsformål. Undersøkelsen viser at mange kommuner har iverksatt tiltak for å bedre brannsikkerheten til pleie- og omsorgstrengende, og at tilstanden er bedret i forhold til 2003. Det konkluderes imidlertid med at 47 prosent av kommunene har boliger til pleie- og omsorgsformål som ikke har tilfredsstillende brannsikkerhet. På denne bakgrunn gjennomførte rådmannen i oktober 2006 en omfattende kartlegging for å få oversikt over brannsikkerheten i boliger i pleie- og omsorgsformål i Drammen kommune. Kartleggingen omfattet totalt 29 boligkomplekser, noe som tilsvarer omkring 320 boenheter der beboerne har vedtak om kommunale tjenester. 2. HENSIKT Hensikten med dette notatet er todelt: 1. For det første vil notatet gi en kort orientering om resultatet av kartleggingen av brannsikkerheten i boliger til pleie- og omsorgsformål. 2. For det andre vil notatet redegjøre for rådmannens vurderinger og anbefalinger knyttet til å styrke brannsikkerheten i disse boligene.
3. RESULTATET AV KARTLEGGINGEN SAMMENDRAG Drammen kommune har ulike boformer for pleie- og omsorgstrengende, slik som omsorgsboliger, serviceboliger, boliger for psykisk utviklingshemmede og boliger for personer med psykiske lidelser. Disse boformene er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Denne kartleggingen har omfattet omsorgsboligene, boliger for psykisk utviklingshemmede og boliger for personer med psykiske lidelser. i Kommunen har i tillegg 509 institusjonsplasser. I institusjonene er det etablert gode internkontrollrutiner og samhandlingsprosedyrer knyttet til brannsikkerhet. Det er derfor ikke vurdert som nødvendig å kartlegge disse gjennom denne undersøkelsen. Totalt 29 boligkomplekser er kartlagt gjennom undersøkelsen. 9 av de kartlagte boligene er tradisjonelle omsorgsboliger der flere av beboerne mottar tjenester fra hjemmetjenesten. 15 av de kartlagte boligkompleksene er boliger for psykisk utviklingshemmede, organisert under Omsorgstiltakene. 5 av de kartlagte boligene er boliger for personer med psykiske lidelser, organisert under Omsorgstiltakene. Totalt er omkring 320 boenheter der beboerne har vedtak om kommunale tjenester kartlagt gjennom undersøkelsen. Undersøkelsen viser at brannsikkerheten er godt ivaretatt i de boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. I mange av disse boligene er det etablert planverk for evakuering av beboerne ved brann, rutiner for informasjon til beboere og pårørende, de ansatte får opplæring i brannvern, det gjennomføres brannøvelser, og det er etablert ordninger med døgnkontinuerlig vakt. I de tradisjonelle omsorgsboligene mangler det i stor grad et planverk for evakuering ved brann, rutiner for jevnlig sjekk av brannsikkerheten, samt døgnkontinuerlig vaktordning. Det gjennomføres heller ikke brannøvelser i disse boligene i hjemmetjenestens regi, og de ansatte i hjemmetjenesten har liten opplæring i brannsikkerhet. Det må imidlertid understrekes at disse omsorgsboligene er organisert som borettslag, og at borettslagene i henhold til internkontrollforskriften har et betydelig ansvar for å ivareta brannsikkerheten. For øvrig viser kartleggingen at det i de fleste kartlagte boligkompleksene finnes et brannvarslingssystem med direktevarsling til brannvesenet ved brann. Bare et fåtall av de kartlagte boligkompleksene har imidlertid sprinkleranlegg. Rådmannen gjennomførte i forkant av kartleggingen samtaler med brannvesenet. Brannvesenet gjorde da oppmerksom på at det er utarbeidet en veiledende norm som tilsier at det skal rettes et særlig fokus på de boligkomplekser der mer enn fire personer er avhengig av personhjelp til evakuering ved brann. Dette omfatter spesielt personer som er rullestolbrukere. Kartleggingen viser at det i 15 av de kartlagte boligkompleksene bor mer enn fire personer som er avhengig av personhjelp til evakuering ved brann. Dette gjelder alle de tradisjonelle omsorgsboligene der beboerne mottar tjenester fra hjemmetjenesten, samt flere boliger for psykisk utviklingshemmede. Se for øvrig vedlegg 2 for nærmere informasjon om resultatet av kartleggingen. i Filten serviceboliger er ikke kartlagt gjennom undersøkelsen, da boligkomplekset er nyåpnet og ikke alle beboerne var på plass da kartleggingen ble gjennomført. Filten vil bli kartlagt i løpet av våren 2007.
4. RÅDMANNENS VURDERING 4.1. Mangel på sentrale føringer Brannsikkerhet i boliger til pleie- og omsorgsformål er ikke særskilt regulert i lovverket, og det mangler i stor grad krav og føringer fra sentrale myndigheter på dette området. Byggeforskriftene gir bygningstekniske retningslinjer knyttet til oppføring av nybygg. I denne forbindelse inndeles blant annet byggverk i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann. En bygnings risikoklasse bestemmes ut fra en rekke kriterier, for eksempel i hvilken grad de personer som skal oppholde seg i bygget er i stand til å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Pleieinstitusjoner inngår i en høyere risikoklasse enn vanlige boliger, og det stilles dermed strengere brannsikkerhetskrav til pleieinstitusjoner enn til vanlige boliger. De tradisjonelle omsorgsboligene faller inn under kategorien bolig i byggeforskriftene. I henhold til lovverket er det dermed kun de generelle branntekniske kravene til boliger, slik som røykvarslere og slokkeutstyr, som gjelder for omsorgsboliger. Det faktum at det i omsorgsboligene ofte bor personer med nedsatt førlighet, og som dermed i varierende grad er i stand til å bringe seg selv i sikkerhet ved brann, gjør det nødvendig å ha et særskilt fokus på brannsikkerheten i slike boliger. Rådmannen er opptatt av at brannsikkerheten til beboerne i de tradisjonelle omsorgsboligene skal ivaretas på best mulig måte, og er bekymret over mangelen på sentrale føringer på området. Mangelen på føringer fra sentrale myndigheter medfører imidlertid at det lokalt må etableres et brannvernregime som ivaretar disse beboernes sikkerhet. Alle de tradisjonelle omsorgsboligene i Drammen kommune er etablert som borettslag. Dette innebærer at det er borettslaget, som eier av bygningen, som er ansvarlig for å etablere hensiktsmessige brannsikkerhetstiltak som en del av sitt øvrige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til internkontrollforskriften. 4.2. Viktige tiltak Det er flere tiltak som vil være aktuelle for å styrke brannsikkerheten i boliger til pleie- og omsorgsformål. Etter rådmannens vurdering er etablering av et brannvarslingssystem med direktevarsling til brannvesenet, samt installering av sprinkleranlegg, de to viktigste tiltakene for å styrke brannsikkerheten i boliger til pleie- og omsorgsformål. Drammen kommune vil derfor sørge for at alle nye kommunalt eide bygg for pleie- og omsorgsformål i fremtiden vil etableres med sprinkleranlegg og et slikt brannvarslingssystem. Når det gjelder boligkomplekser med heldøgnsvirksomhet, legges det til grunn at det etableres et fullt brannvernregime. Når det gjelder de eksisterende boligkompleksene til pleie- og omsorgsformål, anmoder rådmannen om at Drammen Eiendom KF og de enkelte borettslag snarest installerer et brannvarslingssystem med direktevarsling til brannvesenet der dette mangler. Det kan nevnes at brannvesenet utarbeider innsatsplaner for alle bygg med direktevarsling, noe som i seg selv også bidrar til å styrke brannsikkerheten i bygg med slik direktevarsling.
Rådmannen anmoder videre Drammen Eiendom KF og de enkelte borettslag om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som grunnlag for å vurdere hvorvidt det er behov for å installere sprinkleranlegg i eksisterende boligkomplekser for eldre og funksjonshemmede. Det må i denne vurderingen blant annet tas hensyn til faktorer som brannvesenets utrykningstid og hvor mange personer i bygget som har behov for assistert rømning. Rådmannen vil gå i dialog med Drammen Eiendom KF og Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) vedrørende behovet for slike ROSanalyser. ROS-analysene bør gjennomføres i et samarbeid mellom Drammen Eiendom KF, borettslagene, brannvesenet og kommunen, og bør revideres én gang årlig. Hvis ROS-analysene tilsier det, bør Drammen Eiendom KF og de enkelte borettslag etter rådmannens vurdering installere sprinkleranlegg i eksisterende boligkomplekser for eldre og funksjonshemmede. Alternativer til sprinkling som er under utvikling, slik som for eksempel såkalt vanntåke, kan også vurderes. Videre er det avgjørende at Drammen kommune, brannvesenet, Drammen Eiendom KF og borettslagene har et tett samarbeid knyttet til brannforebyggende arbeid generelt, og i forhold til omsorgsboliger og øvrige boliger til pleie- og omsorgsformål spesielt. Kommunen, Drammen Eiendom KF og brannvesenet vil kunne gi borettslagene råd, veiledning og annen bistand vedrørende brannsikkerhet. Brannvesenet har et viktig ansvar som tilsynsmyndighet, og er i tillegg innsatsstyrke ved brann. Etter rådmannens vurdering er det avgjørende at brannvesenet i sitt arbeid har fokus på de boligkomplekser der det er mange som trenger assistanse til evakuering ved brann. Det er videre viktig å sikre god samhandling mellom brannvesenet og kommunens ulike virksomheter innenfor pleie og omsorg, blant annet ved å gjennomføre årlige møter om brannsikkerhet og brannforebyggende arbeid. Rådmannen er videre av den oppfatning at brannsikkerhet må integreres som en naturlig del av Drammen kommunes helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og inngå som en del av kommunens eksisterende internkontrollsystem. Dette innebærer at det ikke vurderes som hensiktsmessig å etablere et eget internkontrollregime knyttet til brannsikkerhet. På den annen side vurderes det som viktig å gi virksomhetene enkelte føringer med hensyn til hvordan brannsikkerheten skal ivaretas i de enkelte virksomheter og de enkelte boligkomplekser. Rådmannen har derfor utarbeidet en overordnet Veileder i brannsikkerhet innenfor pleie og omsorg som gir retningslinjer for virksomhetenes brannsikkerhetsarbeid. Veilederen er utarbeidet med bakgrunn i kommunens øvrige internkontrollsystem, og skal revideres årlig. Veilederen vil utgjøre grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsspesifikke brannvernrutiner. Rådmannen vil sørge for at det utarbeides planer og tiltak for å lukke avvik på de områder der kommunen er ansvarlig. Dette arbeidet skal følges opp og rapporteres gjennom kommunens HMSsystem. For øvrig ønsker rådmannen å vise til at kommunens Forebyggende helseteam for eldre tilbyr hjemmebesøk til tilnærmet alle kommunens innbyggere som har fylt 75 år i hvert kalenderår, og som ikke mottar hjemmesykepleie eller dagsentertilbud fra kommunen. Teamet har totalt omkring 1700 eldre brukere i sin database. Forebyggende helseteam skal som en av sine oppgaver fokusere på brannsikkerhet. Teamet gir blant annet informasjon og vurderer om den enkelte har behov for hjelpemidler som kan redusere risikoen for brann. Etter en individuell vurdering kan teamet videre gi
råd om bruk av røykvarslere og slokkeutstyr m.v. Forebyggende helseteam for eldre utfører altså et viktig forebyggende brannsikkerhetsarbeid blant kommunens hjemmeboende eldre. 5. KONKLUSJON Rådmannen har følgende vurderinger og anbefalinger knyttet til å styrke brannsikkerheten i boliger til pleie- og omsorgsformål i Drammen kommune: 1. Alle de tradisjonelle omsorgsboligene i Drammen kommune er etablert som borettslag. Borettslagene er ansvarlig for å etablere hensiktsmessige brannsikkerhetstiltak som en del av sitt øvrige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til internkontrollforskriften. Rådmannen vil i samarbeid med brannvesenet og Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) sørge for at borettslagene får nødvendig informasjon om deres ansvar knyttet til brannsikkerhet. 2. Etablering av et brannvarslingssystem med direktevarsling til brannvesenet, samt installering av sprinkleranlegg, er de to viktigste tiltakene for å styrke brannsikkerheten i boliger til pleie- og omsorgsformål. 3. Det er viktig med et tett samarbeid mellom Drammen kommune, Drammen Eiendom KF, de enkelte borettslag og brannvesenet knyttet til brannsikkerhet i boliger til pleie- og omsorgsformål. Disse aktørene bør gjennomføre et årlig møte om brannsikkerhet og brannforebyggende arbeid. Brannvesenet bør i sitt arbeid ha et særlig fokus på de boligkomplekser til pleie- og omsorgsformål der det er mange beboere som trenger assistanse til evakuering ved brann. 4. Brannsikkerhet må integreres som en naturlig del av Drammen kommunes helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og inngå som en del av kommunens eksisterende internkontrollsystem. Det er ikke hensiktsmessig å etablere et eget internkontrollregime knyttet til brannsikkerhet. 5. Rådmannen har utarbeidet en overordnet Veileder i brannsikkerhet innenfor pleie og omsorg som gir retningslinjer og føringer for virksomhetenes brannsikkerhetsarbeid. Veilederen er forankret i kommunens HMS-håndbok. Med bakgrunn i denne veilederen skal de enkelte virksomheter utarbeide virksomhetsspesifikke brannvernrutiner. 6. Rådmannen anbefaler å videreføre dagens ordning med at Forebyggende helseteam for eldre etter en individuell vurdering kan gi råd om bruk av røykvarslere og slokkeutstyr, samt gir informasjon og vurderer om den enkelte har behov for hjelpemidler som kan redusere faren for brann. 7. Virksomhetene er ansvarlig for å utarbeide planer og tiltak for å lukke avvik knyttet til brannsikkerhet. Dette arbeidet skal følges opp og rapporteres gjennom kommunens HMSsystem. Vedlegg: 1. Lovgrunnlag og ansvarsforhold
2. Resultatet av kartleggingen 3. Veileder i brannsikkerhet innenfor pleie og omsorg 4. HMS-håndboka, kapittel 6.4.1 om brannvern
Vedlegg 1 LOVGRUNNLAG OG ANSVARSFORHOLD 1. Generelt om lovgrunnlaget Det er først og fremst følgende lover og forskrifter som er sentrale når det gjelder krav og retningslinjer knyttet til brannvernberedskap og brannsikkerhet: Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002. Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985. Forskrift om byggverk og produkter til byggverk (TEK) av 22. januar 1997. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) av 6. desember 1996. Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember 1991. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002. 2. Eiers ansvar I henhold til brann- og eksplosjonsvernloven har eiere av byggverk følgende ansvar: Eier av byggverk plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke ( 6). Eier og bruker av byggverk plikter å holde bygningsmessige konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon eller annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt ( 6). Dette er nærmere konkretisert i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn: Eier av brannobjektet skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lovverk ( 2-1). Eier skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning ( 2-3).
Eier skal sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr og konstruksjoner for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten ( 2-4). Eier skal sørge for at boligen er utstyrt med godkjente røykvarslere og manuelt slokkeutstyr ( 2-5) ii. Brannlovgivningen pålegger altså eiere av boliger en rekke plikter knyttet til brannsikkerhet. Av de totalt 29 boligkompleksene som er kartlagt gjennom undersøkelsen, eier Drammen Eiendom KF 13 av disse. Dette dreier seg først og fremst om boliger til psykisk utviklingshemmede og boliger for personer med psykiske lidelser. For disse boligene har Drammen Eiendom KF et totalansvar for å påse at boligene fyller lovverkets krav til brannsikkerhet. Samtlige av de boligkomplekser som er eid av Drammen Eiendom KF, med unntak av to, er klassifisert i risikoklasse 4. I henhold til lovverket er det kun de generelle branntekniske kravene til boliger, slik som røykvarslere og slokkeutstyr, som gjelder for slike boliger. Når det gjelder boligene til psykisk utviklingshemmede, har imidlertid Drammen Eiendom KF valgt å etablere et strengere brannvernregime enn det lovverket krever. Det er blant annet installert brannvarslingsanlegg i alle boligene, og det er etablert interne rutiner (inkludert internkontrollrutiner) som tilsvarer de rutinene som gjelder for særskilte brannobjekter. Boligene for psykisk utviklingshemmede på Skavlen og i Blentenborgveien 9 er klassifisert i risikoklasse 6. Blentenborgveien 9 er samtidig definert som særskilt brannobjekt. 16 av de boligkompleksene som er kartlagt gjennom undersøkelsen, herunder de tradisjonelle omsorgsboligene, er etablert som borettslag. Drammen Eiendom KF har et varierende antall andeler (boenheter) i disse borettslagene, som igjen leies ut til beboere. Drammen Eiendom KF har en rutine for å sjekke brannvarsler og brannslokkeutstyr ved skifte av leietakere i borettslagsleilighetene. De øvrige boenhetene eies av beboerne selv. 3. Borettslagenes ansvar Mange av boligene til pleie- og omsorgsformål, herunder de tradisjonelle omsorgsboligene, er organisert som borettslag. Andelseierne i borettslaget har bruksrett til egen leilighet, og det skal etableres et styre som skal lede virksomheten i borettslaget i samsvar med lover og vedtekter. Styret i borettslagene må kunne betraktes som eier av byggverk i henhold til brannvernlovgivningen. Styret har dermed ansvar for tekniske brannsikkerhetstiltak i henhold til lov om brann- og eksplosjonsvern med forskrifter. ii Brannvesenet har opplyst at dersom boligkomplekset har et brannvarslingssystem med direktevarsling til brannvesenet, er det ikke påkrevet å ha røykvarslere i tillegg.
Borettslagene må videre betraktes som en virksomhet i henhold til internkontrollforskriften, og styret i borettslaget har ansvar for at borettslaget har et internkontrollsystem. Forebyggende brannvern er en viktig del av internkontrollarbeidet. Dette innebærer at borettslagene også har ansvaret for organisatoriske brannsikkerhetstiltak. Internkontrollforskriften gir følgende retningslinjer om borettslagenes ansvar for internkontroll: Forskriften gjelder for virksomheter som omfattes av blant annet lov om brann og eksplosjonsvern og lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. ( 2) Forskriften omfatter både offentlig og privat virksomhet. Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten. ( 4) Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Internkontrollen skal dokumenteres. Internkontroll innebærer blant annet at virksomheten skal fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet, kartlegge farer og problemer og vurdere risiko, samt utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. ( 5) De fleste borettslagene i Drammen er organisert under paraplyorganisasjonen Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO), tidligere Drammen og Omegn Boligbyggelag (DOBBL). NBBO har ingen intruksjonsmyndighet overfor de enkelte borettslag, og har kun rollen som forretningsfører for borettslagene. NBBO har således ikke noe eieransvar i henhold til brannvernlovgivningen og internkontrollforskriften. NBBO kan imidlertid på forespørsel gi de enkelte borettslag råd og veiledning om HMS-arbeidet, herunder brannsikkerhet. 4. Kommunens ansvar I henhold til brann- og eksplosjonsvernloven har kommunene følgende ansvar for brannsikkerhet: Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. ( 9) Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier (særskilte brannobjekter). ( 13) Lovverket knyttet til brannsikkerhet pålegger ikke hjemmetjenesten eller omsorgstiltakene konkret ansvar knyttet til å ivareta brannsikkerheten til de beboerne som mottar tjenester fra kommunen i
henhold til vedtak. I henhold til lov om sosiale tjenester har imidlertid hjemmetjenesten og omsorgstiltakene etter rådmannens vurdering et ansvar for å bistå beboerne med enkelte praktiske gjøremål knyttet til brannsikkerhet. Det henvises i denne forbindelse til følgende paragrafer i lov om sosiale tjenester: De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som helt er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d. ( 4-3) De sosiale tjenester skal omfatte praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. ( 4-2 bokstav a) De to virksomhetene er videre omfattet av forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, og denne gir følgende retningslinjer knyttet til organisatoriske tiltak: Internkontroll innebærer blant annet at de ansvarlige for virksomheten skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen. ( 4) Ansvarlige for virksomheten skal også skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. ( 4) Internkontrollen skal dokumenteres. ( 5) 5. Brannvesenets ansvar Brannvesenets oppgaver og ansvar er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Det fremgår her at brannvesenet blant annet har følgende oppgaver: Være innsatsstyrke ved brann. Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på vei og jernbane
Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. 6. Utbyggers ansvar Byggeforskriftene gir bygningstekniske retningslinjer knyttet til oppføring av nye bygg. Forskrift om byggverk og produkter til byggverk (TEK) av 22. januar 1997 gir følgende retningslinjer vedrørende brannsikkerhet: Byggverk skal bygges og utstyres slik at sannsynligheten for at brann kan oppstå reduseres til et akseptabelt nivå, og slik at faren for spredning av brann og røyk reduseres tilsvarende. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. ( 7-24) Byggverk inndeles i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann. Risikoklassen bestemmes ut fra hvilken virksomhet bygget er planlagt for. ( 7-22) Ved prosjektering av kommunale nybygg for pleie- og omsorgsformål har Drammen Eiendom KF et ansvar for at det i samarbeid med utbygger tenkes langsiktig for å finne tekniske løsninger som gir tilfredsstillende brannsikkerhet.
Vedlegg 2 RESULTATET AV KARTLEGGINGEN 1. Innledning Totalt 29 boligkomplekser er kartlagt gjennom spørreundersøkelsen. 16 av de kartlagte boligene er organisert som borettslag, mens 13 er eid av Drammen Eiendom KF. 9 av de kartlagte boligene er tradisjonelle omsorgsboliger der flere av beboerne mottar tjenester fra hjemmetjenesten. 15 av de kartlagte boligkompleksene er boliger for psykisk utviklingshemmede, organisert under Omsorgstiltakene. 5 av de kartlagte boligene er boliger for personer med psykiske lidelser, organisert under Omsorgstiltakene. Totalt er omkring 320 boenheter der beboerne har vedtak om kommunale tjenester kartlagt gjennom undersøkelsen. iii Det følgende vil gi en oversikt over resultatene av spørreundersøkelsen. Det er viktig å presisere at resultatene på enkelte områder er noe usikre og ikke må tolkes absolutt. Dette henger blant annet sammen med at spørsmålene kan ha blitt tolket noe ulikt av de ulike respondentene. Spørreundersøkelsen har imidlertid gitt en god indikasjon på status i Drammen kommune vedrørende brannsikkerhet i boliger til pleie- og omsorgsformål. Undersøkelsen er dermed godt egnet som grunnlag for å vurdere iverksettelse av tiltak på de områder der det er nødvendig. 2. Kategorier boliger Drammen kommune har følgende kategorier boliger for pleie- og omsorgsformål utenfor institusjon: Omsorgsboliger En omsorgsbolig er beboerens eget hjem, og skal i størst mulig grad være en bolig som beboeren kan benytte livet ut. Omsorgsboliger er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede, og er fysisk tilrettelagt for at beboerne skal kunne motta heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Omsorgsboliger er ikke fast bemannede, men beboerne kan få tildelt hjemmetjenester etter behov slik som andre hjemmeboende. Omsorgsboliger er primært tiltenkt eldre som ønsker en mer selvstendig bolig enn det alders- og sykehjemmene gir. Omsorgsboliger er ikke hjemlet i lov. Serviceboliger iii Filten serviceboliger er ikke kartlagt gjennom undersøkelsen, da boligkomplekset er nyåpnet og ikke alle beboerne var på plass da kartleggingen ble gjennomført. Filten vil bli kartlagt i løpet av våren 2007.
Servicebolig er et botilbud for personer som har behov for et tilrettelagt tilbud med heldøgns bemanning i nær tilknytning til sin bolig. Beboerne har sin egen leilighet, og kan i tillegg benytte fellesareal for felles bespisning og sosial omgang. Beboerne søker om ordinære hjemmetjenester etter behov. Servicebolig er en boform som kan beskrives som en mellomting mellom ordinær bolig og langtidsopphold i sykehjem. Serviceboliger er ikke hjemlet i lov. Boliger for psykisk utviklingshemmede Boliger for psykisk utviklingshemmede har heldøgns bemanning, og er godt tilrettelagt for denne brukergruppen. Beboerne har sin egen leilighet, og kan i tillegg benytte fellesarelaer. Beboerne mottar praktisk bistand m.v. etter behov. Boligene er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Psykiatriboliger Boliger for personer med psykiske lidelser har heldøgns bemanning, og er godt tilrettelagt for denne brukergruppen. Beboerne har sin egen leilighet, og kan i tillegg benytte fellesarelaer. Beboerne mottar praktisk bistand m.v. etter behov. Boligene er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Følgende boligkomplekser er kartlagt gjennom undersøkelsen: Austadgata 36 borettslag Røyselia bofellesskap Fjordparken borettslag Nyborgveien 14 Blichs gate borettslag. Skavlen Gåserudgrenda borettslag Liebakken 15/17 Hamborgstrøm borettslag Rektor Olsens gate 2 Rødskog borettslag Sølfast 1 Torget borettslag Sølfast 2 Bacheparken borettslag Fridthjof Nansensgt. 19 Enggaten borettslag Rådyrkroken 10 Blentenborgveien 9 iv Austadgt. 20 Tollbugata 11 Austadgt. 22 Tordenskioldsgate 32 Thornegt. 10 Betzy Kjeldsbergvei 169 Olaf Bergers vei 22 Betzy Kjeldsbergvei 203 Olaf Bergers vei 24 Prof. Smiths Allé 45 A 2. Hovedfunn iv Boligkomplekset er klassifisert som et særskilt brannobjekt.
Behov for personhjelp til evakuering: 15 av de kartlagte boligkompleksene har mer enn 4 personer som er avhengig av personhjelp for evakuering ved brann. Dette gjelder alle de tradisjonelle omsorgsboligene der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten, samt en god del av boligene for psykisk utviklingshemmede. Røykvarslere: 25 av boligkompleksene er utstyrt med røykvarslere, mens 3 boligkomplekser ikke har røykvarslere. Disse tre boligkompleksene har imidlertid et brannvarslingssystem med direktevarsling til brannvesenet. Brannvesenet har opplyst at dersom boligkomplekset har direktevarsling til brannvesenet, er det ikke påkrevet å ha røykvarslere i tillegg. Rutiner for sjekk av batterier i røykvarslere: I 12 av de kartlagte boligkompleksene er det etablert rutiner for sjekk av batterier i røykvarslere. Dette gjelder boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. I de øvrige boligkompleksene er det ikke etablert slike rutiner, ellers status er ikke blitt kjent gjennom undersøkelsen. Godkjent slokkeutstyr: Alle de kartlagte boligkompleksene er utstyrt med godkjent brannslokkeutstyr. Direktevarsling til brannvesenet: 26 av de kartlagte boligkompleksene har direktevarsling til brannvesenet ved brann. Bare 3 boligkomplekser har ikke slik direktevarsling til brannvesenet. Sprinkleranlegg: Bare 5 av de kartlagte boligkompleksene har sprinkleranlegg. Disse er alle tradisjonelle omsorgsboliger der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. Vurdering av rømningsforhold: 24 av de kartlagte boligkompleksene er vurdert til å ha tilfredsstillende eller gode rømningsforhold ved brann. 3 boligkomplekser er vurdert til ikke å ha gode rømningsforhold ved brann, mens status ikke er kjent for de øvrige boligkomplekser. Det presiseres imidlertid at denne vurderingen i stor grad er subjektiv, og at det er knyttet usikkerhet til tallene. Planverk for evakuering:
Det er for 21 av boligkompleksene utarbeidet planverk for evakuering av beboerne ved brann. Dette gjelder i all hovedsak boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene, samt to tradisjonelle omsorgsboliger der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. I 6 boligkomplekser finnes det ikke planverk for evakuering ved brann. Dette gjelder omsorgsboliger der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. Jevnlig sjekk av brannsikkerheten: I 20 av de kartlagte boligkompleksene er det etablert rutiner med sjekkpunkter for jevnlig å undersøke brannsikkerheten hos den enkelte beboer. Dette gjelder boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. I 9 av boligkompleksene foretas det ingen slik jevnlig sjekk av brannsikkerheten. Dette gjelder de tradisjonelle omsorgsboligene som er organisert som borettslag, og der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. Rutiner for å fange opp endringer i brannsikkerheten: Det er etablert rutiner for å fange opp i hvilken grad endringer i beboernes helsesituasjon vil medføre endringer i brannsikkerheten i 17 boligkomplekser. Dette gjelder boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. Det er ikke etablert slike rutiner i 11 boligkomplekser, og dette gjelder i hovedsak de boligkomplekser der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. Rutiner for rapportering til eier: Det er i 20 boligkomplekser etablert rutiner for rapportering til eier om forhold av betydning for brannsikkerheten. Dette gjelder boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. Det er ikke etablert slike rutiner for 9 boligkomplekser. Dette gjelder de boligkomplekser som er organisert som borettslag, og der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. Det understrekes at det er knyttet noe usikkerhet til disse tallene, da det kan synes som om rapportering til eier kan ha blitt tolket noe ulikt av de ulike respondentene. Opplæring av ansatte i brannvern: Ved 20 av boligkompleksene får de ansatte opplæring i brannvern. Dette gjelder boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. Ved de samme 20 boligkompleksene får også nyansatte opplæring i brannvern. Ved 9 boligkomplekser får verken ansatte eller nyansatte opplæring i brannvern. Dette gjelder tradisjonelle omsorgsboliger der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. Brannøvelser: Ved 18 av de kartlagte boligkompleksene gjennomføres det jevnlig brannøvelser, mens dette ikke gjøres ved 11 øvrige boligkomplekser. Det er først og fremst Omsorgstiltakene som gjennomfører slike brannøvelser i sine boligkomplekser, mens det ikke gjennomføres brannøvelser i tradisjonelle omsorgsboliger der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. Undersøkelsen har imidlertid ikke avdekket om slike brannøvelser kan ha vært gjennomført i regi av de enkelte borettslag.
Rutiner for informasjon til beboere og pårørende: Ved 16 boligkomplekser er det etablert rutiner for målrettet informasjon til beboere og pårørende vedrørende brannsikkerhet. Dette gjelder boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. Ved 13 boligkomplekser er det ikke etablert slike rutiner. Dette gjelder i hovedsak boligkomplekser der beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten, samt enkelte boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. Døgnkontinuerlig vaktordning: Ved 17 boligkomplekser er det etablert en døgnkontinuerlig vaktordning, mens det ikke er etablert døgnkontinuerlig vaktordning i 12 øvrige boligkomplekser. Det er bare i boligkomplekser disponert av Omsorgstiltakene det er etablert ordninger med døgnkontinuerlig vakt. Kontroll og vedlikehold av eier: Eier utfører jevnlig kontroll og vedlikehold for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten i 18 boligkomplekser, mens slik kontroll og vedlikehold ikke gjennomføres i 11 boligkomplekser. Det understrekes imidlertid at det er knyttet usikkerhet til disse tallene, da det kan synes som om spørreskjemaene er tolket og besvart noe forskjellig i dette tilfellet. 3. Konklusjon Undersøkelsen viser at brannsikkerheten er best ivaretatt i de boligkomplekser som disponeres av Omsorgstiltakene. I mange av disse boligene er det etablert planverk for evakuering av beboerne ved brann, rutiner for informasjon til beboere og pårørende, de ansatte får opplæring i brannvern, det gjennomføres brannøvelser, og det er etablert ordninger med døgnkontinuerlig vakt. Kartleggingen har avdekket enkelte mangler i tradisjonelle omsorgsboliger der mange av beboerne mottar tjenester fra Hjemmetjenesten. Alle de tradisjonelle omsorgsboligene er organisert som borettslag, og styret i borettslagene har i henhold til internkontrollforskriften et ansvar for å ivareta brannsikkerhetsmessige forhold som en del av sine HMS-oppgaver. I tillegg vil kommunen utarbeide planer for lukking av avvik på de områder kommunen er ansvarlig.
Vedlegg 3 VEILEDER I BRANNSIKKERHET INNENFOR PLEIE OG OMSORG 1. Innledning Virksomhetene har i henhold til Drammen kommunes internkontrollsystem et overordnet ansvar for å ivareta brannsikkerhet generelt. Rådmannen har utarbeidet følgende Veileder i brannsikkerhet innenfor pleie og omsorg. Veilederen gir retningslinjer og føringer for virksomhetenes brannsikkerhetsarbeid, og er utarbeidet med bakgrunn i Drammen kommunes øvrige internkontrollsystem. v Veilederen skal revideres årlig. Med bakgrunn i denne veilederen skal de enkelte virksomheter utarbeide virksomhetsspesifikke brannvernrutiner. 2. Avgrensning Denne veilederen gjelder for følgende virksomheter innenfor pleie og omsorg i Drammen kommune: Omsorgstiltakene Hjemmetjenesten Bragernes Hjemmetjenesten Strømsø Institusjonstjenesten Bragernes Institusjonstjenesten Strømsø Drammen geriatriske kompetansesenter 3. Retningslinjer og føringer for brannsikkerhetsarbeidet De ovennevnte virksomheter innenfor pleie og omsorg skal utarbeide virksomhetsspesifikke brannvernrutiner som ivaretar følgende forhold: 1. Brannvernleder: I alle boligkomplekser der Drammen kommune har døgnkontinuerlige tjenester, skal det være en brannvernleder som har ansvar for å følge opp brannsikkerhetsarbeidet internt i bygget. vi v Drammen kommunes HMS-håndbok utgjør kommunens internkontrollsystem. HMS-håndboka gir overordnede retningslinjer for HMS-arbeidet, og inneholder blant annet bakgrunnsinformasjon og beskrivelse av ansvarsforhold i HMS-arbeidet. Hver enkelt virksomhet skal utarbeide lokale rutiner i samsvar med HMShåndboka. Brannvern inngår som en del av HMS-arbeidet, og er nærmere beskrevet i pkt. 6.4.1 i HMS-håndboka. Denne veilederen er utarbeidet med bakgrunn i beskrivelsen av brannvern i HMS-håndboka, men er noe mer detaljert og spesifikt rettet mot pleie- og omsorgssektoren. vi Brannvernleders ansvar er beskrevet i eget skriv av 4. september 1998, utarbeidet av Drammen Eiendom KF.
2. Planverk: Alle virksomheter skal ha et planverk for å ivareta brannsikkerheten i den enkelte virksomhet. Planverket bør være basert på risiko- og sårbarhetsanalyser, og skal blant annet inneholde planer for evakuering av beboerne ved brann. I de tilfeller der flere boligkomplekser ligger tett i nærheten av hverandre, og eventuelt også sorterer under ulike virksomheters ansvarsområde, bør det vurderes å lage samordnede planer. 3. Opplæring: Alle virksomheter skal sørge for at de ansatte jevnlig får opplæring i brannsikkerhet. Brannsikkerhet skal gis et særlig fokus ved den generelle opplæringen av nytilsatte. 4. Oversikt over personer med behov for assistert rømning: I boligkomplekser med heldøgns bemanning skal virksomhetene til enhver tid ha en oppdatert oversikt over hvor mange personer som har behov for assistert rømning ved brann. Det skal utarbeides en plantegning over bygningen som viser hvor i bygningen disse personene oppholder seg. Virksomhetene skal utarbeide rutiner for hvordan denne plantegningen raskt kan overleveres brannvesenets mannskaper i en eventuell brannsituasjon. 5. Øvelser: Alle virksomheter skal gjennomføre årlige brannøvelser, samt evaluere disse i etterkant. Det bør vurderes å samarbeide med brannvesenet og eventuelt Drammen Eiendom KF ved gjennomføring av slike øvelser. 6. Samarbeidsmøter: Det skal gjennomføres årlige møter mellom virksomhetene og brannvesenet, Drammen Eiendom KF og Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) vedrørende brannsikkerhet. 7. Informasjon: Alle virksomheter skal utarbeide rutiner for informasjon til beboere og eventuelt pårørende vedrørende brannsikkerhet.
Vedlegg 4 UTDRAG FRA DRAMMEN KOMMUNES HMS-HÅNDBOK 6.4.1 Brannvern Overordnede føringer for brannforebyggende arbeid finnes i en egen forskrift; «Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn», http://www.dsb.no Denne forskriften skal sikre at det iverksettes og gjennomføres forebyggende tiltak for å sikre tilfredsstillende brannsikkerhet på ethvert arbeidssted. Selv om det er eier av bygning/lokaler som i siste instans er ansvarlig for brannsikring som knytter seg til konstruksjon, vedlikehold og brannvernutstyr, må også leietakere sørge for å ha operative rutiner i forhold til brannsikring. For å være sikret at eiere har tenkt igjennom sikkerheten ved sin bedrift, og organisert brannvernet på en hensiktsmessig måte, plikter eierne å kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på alle forhold vedrørende brannsikkerheten. Med dette menes: Tegninger over lokalene som viser alle installasjoner som har brannforebyggende funksjon og rømningsveier. Oversikt over tekniske brannverntiltak (der slike finnes). Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid og eventuelle brannsituasjoner (Branninstruks). Oversikt over antall - og type brannøvelser. Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. Drammen Eiendom KF har huseieransvar for kommunale bygninger og har egne systemer som følger opp dette. Drammen Eiendom KF har utarbeidet oversikt over brannvernleders ansvar i eget skriv datert 04.09.98 og har egen oversikt over særskilte brannobjekter i kommunen. Den ansvarlige ledelse har ansvar for å ha satt seg inn i de lover og forskrifter som gjelder brannvern. Dette gjelder i første rekke Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets oppgaver. Dersom en av følgende lover er aktuelle på arbeidsstedet, må ledelsen også ha kjennskap til disse: Plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter Lov om tilsyn med elektriske anlegg og eletrisk utstyr, med tilhørende forskrifter
Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap har et overordnet ansvar for forebyggende tiltak og å føre tilsyn for å sikre at virksomheter har tilfredsstillende internkontrollsystemer. Det lokale brannvesen utfører også tilsyn. 6.4.1.1 Brannøvelser Det enkelte arbeidssted er selv ansvarlig for å avholde brannøvelse, uavhengig av om man eier eller leier sine lokaler. For å sikre at de nødvendige momenter blir tatt med og øvet på en hensiktsmessig måte, kan man søke assistanse hos det stedlige brannvesen. Brannvesenet har ingen plikt til å assistere ved brannøvelser, men kan forespørres - også om hjelp til å legge opp øvelser. Selve øvelsen skal imidlertid ledes og gjennomføres av de personer som er pålagt oppgaver etter de lokale rutiner for brann. Følgende krav bør stilles til en brannøvelse: Så langt som mulig alltid omfatte alle ansatte. Gis en realistisk form, og knyttes til den enkeltes reaksjon ved brann på eller nær ved den daglige arbeidsplass. Særlig fokusere på branntilløp/forløp som det er høyest sannsynlighet for. Vise hvordan alarmanlegg, stasjonære slokkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del av brannvernet. Inneholde en opplysende og motiverende del. (Gjøres gjerne ved at man går igjennom lokal branninstruks en stund før brannøvelsen - hvor det presiseres hvor viktig dette er). Alltid oppsummeres/evalueres - skriftlig. Gjennomføres med jevne mellomrom - minimum årlig. 6.4.1.2 Lokal branninstruks - skal settes inn her 6.4.1.3 Gjennomførte øvelser. Referat. Evaluering 6.4.1.4 Lokalt brannkart som viser rømningsveier og brannforebyggende installasjoner