«Jeg blir ikke med til Finland» Rolv A. Amdal, Informasjonsdirektør

- Jeg blir ikke med til Finland, sa konsernsjefen. Da skjønte jeg at Frode Alhaug ville gå av som konsernsjef i Moelven. Stedet var en tidlig junimorgen på Gardermoen - og det var 25 minutter til flyet til Helsingsfors skulle ta av. Det skulle være styremøte i Moelven Industrier i Finland denne dagen. Tre av oss fra Moelven-konsernet sto ved innsjekkingsskranken til Finnair og ventet. Vi manglet bare konsernsjefen. Vi så Alhaug komme hastende inn i avgangshallen. Han viftet oss til side. - Jeg blir ikke med til Finland. På styremøtet kommer det til å bli bekjentgjort at jeg går av. Derfor har det ingen hensikt at jeg reiser, sa han. Ordene var enkle, men dramatiske i sitt innhold. Frode Alhaug hadde vært konsernsjef i Moelven i 12 år. Han hadde ledet konsernet fra randen av konkurs og møysommelig bygget det opp igjen, bit for bit. På mange måter ble han innhentet av sin egen suksess. For med bedre lønnsomhet, økte markedsandeler og penger i kassa ble Moelven en oppkjøpskandidat. Det var ikke slik Alhaug hadde tenkt seg det. Han var vant til å kjøpe bedrifter selv. Westwood i Sverige og Forestia i Norge var to av de store siste oppkjøpene. Alhaug hadde strategien klar for ytterligere ekspansjon. Men så ble han og Moelven selv kjøpt opp. Jeg tok heller ikke flyet til Helsingfors denne junimorgenen. Etter «Jeg blir ikke med til Finland» Rolv A. Amdal, Informasjonsdirektør at de andre var forsvunnet inn gjennom sikkerhetskontrollen, gikk Frode og jeg ut og fant oss en benk utenfor terminalbygget. Han tente sigarilloen, tenksomt. Bitter? Både ja og nei tror jeg. (Jeg spurte ham ikke). Nei, fordi han er realist og innforstått med at dette spillet kan være slik når et konsern får nye eiere. Ja, fordi han hadde lyst til å lede Moelvens ekspansjon videre. Alhaug kunne gå med rak rygg. Han etterlot seg en fin arv der ett av de sterkeste elementene er "Moelven-kulturen" som han selv har vært en av de fremste eksponentene for: Gjensidige tillitsforhold, sterkt indre samhold, sentralt bestemte rammer, men med beslutninger på lavest mulig nivå - og det å gjøre ting målrettet, enkelt og effektivt med minst mulig kostnad. Det er noen av stikkordene i en kultur som den nye konsernsjefen, Bo Borgström, overtar. For selv om konsernsjefen er ny, lever "Moelven-kulturen" i beste velgående fordi de ansatte representerer og bærer kulturen videre. Borgström har et sterkt lag å spille med. Skifte av konsernsjef er historie nå. Ingen kan leve av å se seg i speilet. Men en god framtid er ofte tuftet på det beste fra fortiden. "Moelven-kulturen" representerer det beste. Mens Finnairflyet steg til værs uten konsernsjefen om bord fant jeg bilen på parkeringsplassen utenfor terminalbygget og kjørte til Moelv. Innhold Moelven Magasinet 1/2002 Redaktør: Rolv A. Amdal, Moelven Industrier ASA Layout: Torgeir Berg, Moelven Service AS Tekst og foto: Rolv A. Amdal og Tom Erik Holmlund. Trykk: Haugesund Bok & Offset AS Opplag: Norsk utgave 8.000. Svensk utgave 4.000 Forsidebilde: Fra utbyggingen av boliger i funkis-stil basert på moduler fra Moelven i Silverdalen utenfor Stockholm. FOTO: Ulf Blomberg. 2

3 Konsernsjefens kommentar 4 Den nye konsernsjefen 8 Med lageret på veien 10 Nok med ett telefonnummer 12 Mindre giftstoffer 15 Tre er vidunderlig 17 Nordisk limtresamarbeid 18 Søl så mye du vil 20 Jenter i treindustrien 22 Viser omtanke i hverdagen 24 Luksusbygg i moduler 28 Moelven Bedriftsskole 30 Lysbølger tørker trelasten 32 Menneskene er viktigst 34 Sørlandets største kontorbygg 36 Kraftledninger i limtre 38 Distribusjonen et suksesskriterium 40 Mjøskompetanse 41 Lederutvikleren 44 Satser på ren furuproduksjon 17 28 40 Det er Skandinavia som gjelder Den varme og solfylte sommeren er tilbakelagt. For meg har sommeren også vært forberedelser for mitt liv som konsernsjef i Moelven. Mine tanker har vandret dypt om selskapets resultater, målsetninger, strategier, struktur og ansatte. Men la oss begynne med våre eiere. I juli måned endret Moelvens eierstruktur seg. Den finske innflytelsen ble forsterket samtidig som to norske skogeierforeninger også forsterket sine eierposisjoner. Eierne inngikk en ny aksjonæravtale som gir retningslinjer for vår fortsatte virksomhet. Jeg skal peke på noen av disse retningslinjene. I avtalen heter det at Moelven skal være et selvstendig datterselskap innenfor Finnforests samlede strategi. Hvordan tolker man nå dette? Finnforest skal bli markedsledende i Europa, mens Moelven har samme intensjon for det skandinaviske markedet. Med andre ord; Moelven er en del av Finnforests strategi og vårt primære område er Skandinavia. Her skal vi være uslåelige innen våre to forretningsområder Moelven Treindustri og Moelven Byggindustri. Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Begge forretningsområder skal få sin del av våre framtidige satsninger. Skal vi bli markedsledende i Skandinavia er det spesielt viktig at vi fokuserer på Konsernsjef Bo Borgström. distribusjonen og at våre distribusjonssystem bygges fullt ut for å kunne imøtekomme kravene fra våre kunder. Spesielt viktig er dette for Moelven Wood som har sterkt fokus på byggevarehandelen, et kundesegment der distribusjonen er utfordrende og et vesentlig element for å lykkes i konkurransen. I tillegg skal vi fortsatt satse på våre sagbruk og vår limtrevirksomhet. Moelven Byggindustri har allerede en ledende posisjon innen byggmoduler og bygginnredning i Norge og Sverige der blant annet industriell bygging gir oss fordeler framfor plassbygging. Det er fordeler som vil bli enda viktigere i framtiden blant annet på grunn av mangel på fagarbeidere på byggeplass. Samtidig skal vår byggindustri øke sin beredskap når det gjelder når det gjelder nærheten til kundene. Altså skal vi være fokusert på Skandinavia og her satse på distribusjon og kundeservice. Samtidig må vi være åpne for at vi fortsatt skal ha selskap innen vår kjernevirksomhet som skal kunne arbeide på eksportmarkedene når det er viktig for lønnsomheten. Hvordan skal så Moelvens selvstendighet tolkes? Dersom vi holder oss til vår del av Europa og leverer resultater finnes det ingen anledning til å endre på vår selvstendighet. Så enkelt er det. Vi skal også utnytte de konkurransefortrinn det gir å inngå i en større helhet. Når vi kan utvide vårt produktsortiment som leverandør og samtidig samarbeide mot markedet og utnytte mulighetene for overføring av kunnskap og kompetanse mellom Finnforest og Moelven styrker vi vår slagkraft i markedet. På den måten forsterker vi både Moelvens og Finnforests posisjoner ytterligere. Moelvens desentraliserte struktur utgjør en styrke som det gjelder å ta godt vare på. Det finnes absolutt ingen anledning til å forandre på prinsippet om desentraliserte beslutninger. Når beslutningene tas så tett opp til marked og kunder som mulig gir det oss også en unik fleksibilitet når det gjelder kundetilpasning. Jeg har i løpet av sommeren også fundert mye på den såkalte "Moelvenkulturen". Denne kulturen, som jeg opplever som svært positiv, bæres oppe av de ansatte. Den er et sterkt konkurransefortrinn for Moelven og det er viktig at den forsterkes ytterligere. Sammen med de ansatte i Moelven skal jeg gjøre mitt for at våre kunder og våre eiere blir fornøyd med vårt arbeid. Sammen skal vi virkeliggjøre målene i vår strategi om å bli den ledende leverandøren av byggevarer og tilhørende tjenester i Skandinavia. 3

Maratonman - JassssÅ. Säger du det? Og så ler han. Høyt. Moelvens nye konsernsjef Bo Borgström har i det hele tatt lett for å le. Latteren skjuler en annen egenskap; staheten. - I følge mitt stjernebilde, Tyren, skal jeg være sta. Det stemmer. Jeg er sta, enormt sta, sier han. Noe må det være i det. Da han var 40 (og det er 20 år siden), bestemte han seg for to ting: Han skulle løpe maraton på under tre timer og han, som ikke spilte i det hele tatt, skulle spille "Finlandia" av Sibelius på piano: - Jeg spurte meg selv. Var jeg sta nok til det ene og intelligent nok til det andre? Frode (Alhaug) hadde lyktes bra på Skandinavia. Det ble hans ulykke. Det gikk halvannet år - så løp han maraton på under tre timer to ganger. En gang i New York Marathon og en gang i Helsingfors Maraton. Da var han 61 kg og i følge ham selv bare bein. - Men Sibelius da Borgström? Hvordan gikk det med deg og Sibelius? - Der har jeg ikke lykkes. - Så du har bevist din stahet. Hva med intelligensen? - Etter all treningen med maraton var jeg for utmattet både psykisk og fysisk til å spille piano. Jeg fant mine grenser. Men jeg har stor fornøyelse av å høre andre spille piano. - Så spørsmålet om intelligens står ubesvart så lenge? - Du kan godt si det på den måten, men kanskje er det andre måter å vise det på enn ved å spille piano? STA MÅ HAN I HVERT FALL være når han i en alder av 60 går på som konsernsjef i et selskap med over 40 operative enheter og til sammen over 3000 ansatte - og samtidig ukependler fra Finland til Norge. Andre i hans alder ville ha peilet seg inn på førtidspensjon og en rolig nedtrapping av yrkeskarrieren. BO BORGSTRÖM er født og oppvokst i en svensktalende enklave i Borgå, 5 mil øst for Helsingfors. Hans morsmål er svensk - og han kan føre sine aner rett gjennom generasjon etter generasjon til svenske immigranter til Finland på 1500-tallet. Borgå er en gammel kulturby, faktisk den nest eldste i hele Finland, og kulturinteressen har preget ham. - Jeg har hatt stor nytte av det også i yrkeslivet, spesielt i Sverige. Du må huske at i slike enklaver bevares det opprinnelige langt mer upåvirket enn i selve moderlandet. Det har hjulpet meg i Sverige fordi det er lettere å bli akseptert når en har innsikt i den opprinnelige svenske kulturen, sier han. MEN TRO NÅ ikke at han er en svenske forkledd i finsk framtoning. Borgström er finne. - Selv om svensk var språket hjemme, var det finsk ute i gata. - Jeg har Finland og finsk kultur i ryggmargen. I dag har Finland kommet lengre enn Sverige på mange områder. - Hva med nordmenn da? - Det er flere likheter mellom nordmenn og finner enn mellom finner og svensker. En grunnleggende barriere er språket, men ser vi bort fra det er det mange likhetstrekk. Finner og nordmenn har alltid klart seg selv. Det gir styrke og seighet og har bidratt til utviklingen av en sterk nasjonalfølelse. Og i Norge som i Finland er det stor interesse for idrett. Men det er ulikheter også. - Ja vel. Hva er det? - Om en i Finland har gjort et vedtak så holder en seg til det. I Finland har en lært seg å lyde en ordre når den er gitt. Nordmennene er mer udisiplinerte. En vet ikke riktig ennå og vil gjerne tenke litt på saken og gjøre seg opp sin egen mening. - Gjelder dette bedriftskulturen også? - Ja stort sett. I finsk industri er det ofte store organisasjoner med sentralisert styring. Det er gjort forsøk med teamwork og den slags, men det bruker ikke å bli noe av det. Det er hovedkontoret som bestemmer uansett. - Og så blir du konsernsjef i et konsern med desentralisert styring og delegerte ansvarsforhold? - Ja og det har jeg fundert mye på. Jeg har tenkt og tenkt. Det er snakk om to ytterligheter - og kanskje ligger sannheten et sted midt imellom. I tilfelle Moelven må det være noe i den desentraliserte modellen. Det har gitt lønnsomhet og en fleksibilitet og tilpasningsdyktighet som tiltaler meg. Derfor ser jeg ikke så mange ulemper. Vi skal være nøye med å opprettholde denne desentraliserte modellen. Den er riktig for Moelven. Dessuten er det mye tyngre å være sjef i en sentralisert organisasjon fordi sjefen tar alle beslutninger og belastninger. I Moelven tar de fleste ansvar selv og det skaper en bedriftskultur som er bra. Våre øyne falt raskt på Moelven som hadde en sterk posisjon både i Norge og Sverige. BO BORGSTRÖM er utdannet i nasjonaløkonomi og statistikk ved Universitetet i Helsingfors. Han har en lang yrkeskarriere i industrien bak seg. Slekten hadde helt fra hans farfars tid vært involvert i sagbruks- og mekanisk industri. Så etter endt utdanning gikk han inn i familieselskapene (Eklöf). - Jeg fikk lære meg alt fra grunnen av, blant annet når det gjelder eksportsalg, sier han. Den finske tremekaniske industrien har vært gjennom en rekke konsolideringer, som det heter, - og Borgström har vært med på deler av lasset. Han fikk ansvaret for sagbruks- 4

nen Bo Borgström sprang maraton på under tre timer da han var 41 år. Selv sier han at det ikke er så dumt å være sta og ha erfaring fra maraton. FOTO: EGIL BJERKE. 5

industrien i selskapet Tampella der salgsavdelingen ble fusjonert med blant andre Enso. Samarbeidet sprakk etter tre år og så var Borgström tilbake i Tampella der han blant annet fikk ansvaret for å bygge et splitter nytt sagbruk fra grunnen av, Toliks. Senere ble han adm. direktør for den tremekaniske industrien i Tampella - inntil 1993 da Tampella kom opp i store problemer på grunn av overinvesteringer. Dermed ble både den tremekaniske industrien og papirindustrien i Tampella kjøpt opp av - ja, av Enso. Ringen var sluttet igjen. Borgström var tilbake i Enso. - Der fikk jeg beskjed om at det ikke var plass for flere direktører i den tremekaniske industrien. Du har to muligheter herr Borgström sa de til meg. Enten så går du av eller så får du begynne å arbeide deg opp på nytt. Jeg valgte å starte på scratch igjen - som sagbrukssjef i Tolkis, sagbruket jeg selv hadde vært med på å bygge. Etter hvert fikk jeg ansvaret for gransagbrukene i Enso som var et eget forretningsområde. Det var til sammen sju sagbruk med en samlet kapasitet på 1,5 mill. m 3. Det var en vanskelig tid, men vi klarte oppgaven, sier han. Vi skal være nøye med å opprettholde denne desentraliserte modellen i Moelven. I 1997 DUKKET det opp en ny mulighet. Konsolideringen i den tremekaniske industrien hadde også ført til en konsolidering av bransjeorganisasjonene. - Jeg ble spurt om jeg var interessent. Vi skulle spesielt jobbe med å øke forbruket av trebaserte produkter, forskjellige forsknings- og utviklingsspørsmål samt næringspolitikk. Tidsperspektivet var to år. Vi brukte litt mer enn to år på dette strategiarbeidet som førte til dannelsen av Wood Focus der en spesielt hadde fokus på strategi for hvordan den Bo Borgström trives sammen med sine to barnebarn, Thomas og Petra. FOTO: PRIVAT. tremekaniske industrien i Finland skulle utvikle seg og befeste sine posisjoner. Samtidig hadde jeg samtaler med Enso om å komme tilbake. På den tiden var Stora inne i bildet og det var snakk om at jeg skulle få ansvaret for den svenske tremekaniske industrien i Stora. Men slik gikk det ikke. - Det har vi skjønt. Hva skjedde? - En av mine gamle kolleger fra Tampella, Ari Martonen, tok kontakt. Han fortalte om det arbeidet som skjedde i Metsäliitto med reorganiseringen av Finnforest. "Det er bedre du kommer hit. Det er en større utfordring. Vi skal bli det største tremekaniske selskapet i Europa", sa Martonen. - Og så ble det? - Ja, så ble det. I FINNFOREST ble Borgström visekonsernsjef og fikk ansvaret for forretningsområdet Engineered Wood og en rekke markeder fra USA til Japan. Høsten 2000 startet arbeidet med en totalstrategi for Finnforest- den såkalte SDS-prosessen- som Borgström fikk ansvaret for. - Vi så fort hvor ille det så ut for Finnforest på det skandinaviske markedet. Vi hadde en markedsandel på fem prosent. Våre øyne falt raskt på Moelven som hadde en sterk posisjon både i Norge og Sverige. - Så det var din ide at Finnforest skulle kjøpe aksjemajoriteten i Moelven? - Jeg var inne i bildet ja. Utgangspunktet var å øke våre markedsandeler i Skandinavia og i den situasjonen var Moelven svært interessant for oss. Frode (Alhaug) hadde lyktes bra. Det ble hans ulykke. - Hvordan vil en merke at Moelven har fått ny konsernsjef? - På tre områder; fokusering, konsolidering og menneskeverd. - Med en gang en finne sier konsolidering er det mange som frykter det verste. - Nei, det blir helt feil. Vi skal se på selskapsstrukturen vår og ta bort det som ikke tilhører vår kjernevirksomhet. Da tenker jeg på aktivitetene i Russland og Spania for eksempel. Når det gjelder fokus gjelder tre ting; Skandinavia, Skandinavia og Skandinavia. Vi skal holde beinhardt på Skandinavia som Moelvens kjerneområde. Men samtidig skal vi være realistiske og ikke gjøre noe som er dumt i forhold til Moelvenselskap innen våre kjerneområder som har aktiviteter utenfor Skandinavia. Jeg er bra på å skape mitt eget lag og føre det fram til seier. - Du snakker om menneskeverd. Hva mener du med det? - Vi skal ha de ansatte i fokus slik det har vært hittil. Vi skal få mest mulig ut av den kunnskapen og kompetansen som de Moelven-ansatte besitter. - Hvordan skal du lede Moelven? - Jeg vil ikke gjøre ting for kompliserte. Derfor legger jeg opp til det Moelven er vant til. Først må jeg lære å kjenne Moelven og de ansatte fullt ut - og ikke gjøre noen forhastede beslutninger. Da vil de ansatte også lære meg å kjenne. Vi skal forholde oss til strategien som styret har vedtatt. Jeg skal se til at vi har fokus på rett sted. Vi skal være et selvstendig datterselskap til Finnforest og innenfor rammene av Finnforest samlede strategi. Vi må se på forholdet mellom Norge og Sverige og få en bedre balanse. I dag er Moelven for norskdominert. Vi må også se til å bedre kjønnsbalansen i konsernledelsen på sikt. Jeg er bra på å skape mitt eget lag og føre det fram til seier. Jeg nyter 6

av det - og jeg kan det. Jeg vet vi skal klare å nå våre mål. Men vi skal holde oss til den seilplanen vi har fått oss tildelt i Moelven. - Hadde du planlagt å bli konsernsjef i Moelven? - Nei, nei det var ikke i mine tanker. - Men du sa ja da du ble spurt til tross for dine 60 år? - Synes du jeg hadde noe annet valg? Først hadde jeg vært med på å få det til og så kom spørsmålet: Hva gjør vi nå? Det ville vært feigt å si nei - Du er samtidig visekonsernsjef i Finnforest. - Ja, og det er en stor fordel for da ser jeg helheten ettersom jeg har ansvaret for strategiprosessen også i Finnforest. Det er ikke så vanskelig. I Moelven skal vi ha fokus på Skandinavia. - Du har to sjefer. Runar Lilandt som styreleder i Moelven og Ari Martonen som konsernsjef i Finnforest. Er det vanskelig? - Nei, men visst blir det en balansegang og visst vil det bli situasjoner som krever vurdering og ettertanke for å klare av det. I de fleste tilfelle vil vi se at det som er bra for helheten er bra for Moelven om vi holder oss til det vi skal ha fokus på. Slik situasjonen er i dag er det få posisjoner som er motstridene. Om vi lykkes med fokuseringen på Du vet hvor målet er og jeg sitter til vi har nådd målet. - Om Moelven lykkes med fokuseringen på Skandinavia får vi spille så mye og så bra som vi vil, sier konsernsjef Bo Borgström. FOTO: EGIL BJERKE. - Det var ikke i mine tanker å bli konsernsjef i Moelven, sier Bo Borgström. FOTO: EGIL BJERKE. Skandinavia får vi spille så mye og så bra som vi vil. Da kan vi dra nytte av at vi er en av rutene i det store puslespillet. Vi vil være med på å optimere helhetsresultatet. - Du hadde studert Moelven nøye fra Finnforest-posisjonen. Stemmer dine inntrykk med det du har møtt i Moelven? - På de fleste områder er det overensstemmelse. Det er fokus på de operative resultatene. Beslutningene tas langt nede i organisasjonen, de enkelte har og tar ansvar for sitt, en er kostnadseffektivt og en har en bra styring på alt. Det som overrasker meg er hvordan en egentlig får dette til og hvordan samspillet er innen og mellom enhetene. Der har jeg ikke fått noe klart bilde ennå. Men Moelven er vel organisert. Så funderer jeg på hvordan vi skal få til samarbeidet med Finnforest og komme over kulturforskjellene. Det er viktig å skape forståelse mellom rutene i det totale bildet. Dessuten er det viktig at eierne passer inn i hverandre. Det tenker jeg mye på. Det går ikke av seg selv og vi må sørge for at de kjenner seg vel med hverandre. - Hvordan er det å være ukependler mellom to land i en alder av 60? - Skulle en ha evighetsperspektiv på det ville det vært umulig. Men det er som i maraton. Du vet hvor målet er og jeg sitter til vi har nådd målet. - Ja, du har truet med å bli til du blir 70? - Du får ikke noe annet svar enn at jeg skal sørge for at vi når de målene vi har satt i vår strategi. Da er det ikke så dumt å være sta og ha erfaring fra maraton. Rolv A. Amdal Marathon man "Oh, is that so?" he roars out accompanied with a boisterous laugh. Moelven's new Group Managing Director Bo Borgström is not one to hold back on a good laugh. And his joviality complements another important quality - stubbornness. "According to my astrological sign, Taurus, I am supposed to be stubborn. And that is right on the mark. I am stubborn -- incredibly stubborn," he snorts out with a smile. Fakta Navn: Bo Borgström. Født: 1942 i Porvoo Finland Bosted: Borgå, Finland (og etter hvert Moelv, Norge). Sivilstatus: Gift med Marja-Leena Borgström, to voksne barn. Utdannelse: Nasjonaløkonomi og statistikk fra Universitetet i Helsingfors. Yrkeskarriere: Shipping manager, Oy Tampella AB (1966-69), salgssjef Oy Tampella AB (1969-1986), direktør Tampella Forest Oy (1986-1993), direktør EnsoTimber Oy Ltd. (1993-97), direktør Metsäteollisuus ry (1997-2000), visekonsernsjef Finnforest (2000 -), konsernsjef Moelven Industrier ASA (2002 - ). Øvrige meritter: Styreleder i Nordic Timber Council AB (NTC) fra 1994 og styreleder i Co-operation of European Wood Products Industries (CEI-Bois) fra 2001. 7

Med lageret på land Når lageret befinner seg på landeveien sparer byggevarehandlerne penger på lagerhold - og med flinke sjåfører og velutstyrte lastebiler er Moelven Wood AB alltid i rute! Flinke sjåfører og velutstyrte lastebiler er ett av suksesskriteriene i et velfungerende distribusjonsopplegg. Slik er det også med den nye og omfattende distribusjonen Moelven Wood nå har bygd opp i Sverige. Og når lageret befinner seg på landeveien sparer byggevarehandlerne penger på lagerhold. Klokka er fem på morgenen og jeg befinner meg rett utenfor Kristinehamn der jeg venter på at lastebilsjåfør Lars Widstrøm skal plukke meg opp. Klokka blir tjue over fem, og jeg begynner å lure hvor det blir av sjåføren. Jeg tenker: Er det dette Moelven Wood mener med presise leveranser? Jeg plukker opp mobilen og slår nummeret til Lars. Han forklarer at jeg nok er en time for tidlig ute. Javel, tenker jeg og legger meg tilbake i bilsetet og unner meg en ekstra halvtimes søvn. Jeg våkner med et rykk av at noen banker på bilruta. Det er Lars og klokka er to minutter på seks. Moelven Wood er i rute likevel. 0600: Avreise Kristinehamn Den store lastebilen setter seg i bevegelse. Jeg skal være med Lars på en distribusjonsrunde som dekker små og store byggevarehandlerne i store deler av Värmland og Dalsland. Dagen skal gå med til å losse limtrebjelker, lister og paneler fra Moelven Wood. Turen blir ikke på mindre enn 15 timer. Kunden får det han ber om, om det så bare dreier seg om en limtrebjelke. 0630: Beijer Byggmaterial, Karlstad Lars forteller at oppdraget her er å losse limtrebjelker og lister. Jeg lurer på hva som er så særegent med distribusjonen til Moelven Wood, sett fra hans øyne. Et hvert selskap som leverer byggematerialer til byggevarehandlerne må jo ha et distribusjonssystem som duger, mener jeg. - Det får du se når vi kommer ut av bilen, sier Lars. Lars løsner spennreimene til presenningen. Det åpenbarer seg et velorganisert lasterom. Det tar omtrent 15 minutter å losse bjelkene og listene. Dette er effektivt, tenker jeg, men observerer at lossingen forutsetter et godt samarbeid mellom Lars og truckfører Stig Olsson hos Beijer Byggmaterial AB. 0650: Avreise Beijer Byggmaterial, Karlstad Vel inne i bilen igjen forklarer Lars at det særegne med bilene Moelven benytter er hvordan lasten organiseres inne i lasterommet. Lasterommet er konstruert med et hyllesystem som gjør det enkelt å losse og laste raskt - og ikke minst sikkert. På den måten kan Moelven Wood tilfredsstille de behov kundene måtte ha, om det så bare dreier seg om en enkelt limtrebjelke eller en større leveranse paneler. 0700: Bygg og Tre, Karlstad Hos Bygg og Tre i Karlstad tar lossingen av noen pakker listverk omtrent 10 minutter. Jeg blir stadig mer imponert 8

Sjåførene er Moelvens ansikt utad til kundene. Uten oss ville det vel ikke vært noe distribusjonssystem. Sjåførene er knallbra og det er aldri noen problemer, sier Lars. eveien Lasting og lossing krever enorm konsentrasjon og teamwork av de involverte. Samarbeid mellom sjåfør, truckfører og opplastingsansvarlig er helt vesentlig for at distribusjonssystemet skal være effektivt, presist og sikkert. over hvor effektivt dette systemet er og hvor organiserte de involverte i prosessen er. Vi suser videre i vakker natur og tungt regnvær mot Kil. 0740: Avreise Kils Trä og Bygg Lars sier det ikke er noe problem å forholde seg til de små, lokale byggevarehandlerne. Er det blitt kluss i lastingen, hjelper de ofte til med å flytte på lasten om nødvendig. Han har arbeidet for Moelven Valåsen AB siden 1985. De siste to og et halvt årene har han kjørt for Moelven List AB i Lovene. Han driver sitt eget firma med to lastebiler som begge går for Moelven List AB. Han mener sjåførene har en helt avgjørende rolle i Moelven Woods distribusjonssystem i Sverige. - Vi er en viktig brikke i det store hjulet. Vi er Moelvens ansikt utad til kundene. Uten oss ville det vel ikke vært noe distribusjonssystem. Sjåførene er knallbra og det er aldri noen problemer, sier Lars. 0850: Torsby Trä, Torsby Denne kunden skal bare ha en limtrebjelke. Jeg spør om det ikke er minimumsbegrensninger per ordre. - Ikke det jeg vet, sier Lars. - Kunden får det han ber om, om det så bare dreier seg om en limtrebjelke. Lossingen går unna på 2-3 minutter. Innen fem minutter er vi på vei videre fra Torsby med retning mot Högvalta. 1015: Högvalta Byggmaterial Hos Högvalta Byggmaterial skal vi losse limtrebjelker. Lossingen tar omtrent 15 minutter. Lars tror at distribusjonssystemet vil være i stadig utvikling. Nye kunder kommer til og systemet må bli enda mer smidig. Det må også endres rent geografisk for å nå alle kundene. 1145: Danielsons Bygghandel, Åmål Danielsons Bygghandel skal ha listverk og limtrebjelker. Lossingen tar et kvarter og vi kjører videre etter riksvei 45 mot Mellerud og Dalskogs Bygghandel. Vi losser listverk, limtrebjelker og paneler hos fire byggevarehandlere før vi når Moelven List AB i Lidköping klokken 16.20. Her bytter vi til en ferdig lastet trailer med listverk for så å kjøre videre til Töreboda Limträ AB der vi skal laste opp bilen med limtre. 1820: Moelven Töreboda Limtre AB, Töreboda Hos Moelven Töreboda Limträ AB skal vi fylle opp resten av trailerne med limtrebjelker. Vi møter Christer Lundblad, som er opplastingsansvarlig og truckfører Tommy Strand. Gutta foretar en oppvisning i lasting. Jeg blir stående målløs å betrakte arbeidet som gjøres. Dette er gutter som kan sakene sine. Presist og raskt laster de opp traileren med store limtrebjelker. 1940: Avgang Töreboda Vi reiser videre til Kristinehamn som var dagens utgangspunkt. Det blir kveldens siste stopp for meg. Klokken er 21.00. For meg har dagen vært lang. For Lars har det vært en ordinær arbeidsdag. Han og hans kolleger på landeveien er uunnværlige brikker i distribusjonsopplegget. Punktlighet, godt humør og "stå-på"-vilje sørger for at kundene får det de skal ha, til riktig tid og fra én leverandør. Tom Erik Holmlund Bringing the warehouse to the customer Skilful drivers and well-equipped trucks are critical success criteria in a well-functioning distribution system. The same is also true for the new and comprehensive distribution system Moelven Wood has now put in place for the Swedish market. By taking the warehouse on the road and bringing it to the customer, builders' merchants save considerable money in storage costs. 9

Kundene skal klare seg med ett telefonnummer Moelvens Woods resept for å vinne det svenske markedet er tilby kundene én leverandør med et komplett sortiment. - Våre kunder skal klare seg med bare ett telefonnummer og det er Moelven Wood AB!, sier Mikael Axelsson, administrerende direktør i Moelven Wood AB. bare ved å kjenne markedet godt og være en innkjøps- og distribusjonspartner for våre kunder, sier Axelsson. vi skal ha en produktbredde få andre kan tilby og samtidig kunne levere produktene ut til kunden til riktig tidspunkt Moelven Wood AB i Sverige skal fungere som en service-, logistikk- og markedskoordinator for sine kunder i Sverige. Selskapet vil øke sin spisskompetanse til å bli en salgsorganisasjon med særlig fokus på distribusjon der kundene skal slippe å forholde seg til et utall med leverandører, slik tradisjonell distribusjon er. BYGGEVAREHANDLERNE er Moelven Woods viktigste satsningsområde. - De skal kunne klare seg med Moelven. Dette skal gi kostnadseffektivitet og leveransetrygghet. Kundene skal nyte godt av komplette og færre leveranser, færre leverandører, høyere lageromsetning og lavere kostnader. Dette er hovedlinjene i Moelven Woods nye strategi for å bli den ledende distributøren av foredlede treprodukter i Skandinavia, sier Mikael Axelsson, administrerende direktør i Moelven Wood AB. Selskapet er på god vei til å øke andelen av sitt salg til Skandinavia fra 60 prosent til målsetningen på minst 90 prosent. Axelsson sier det sentrale i strategien er at Moelven Wood skal være en profesjonell distributør for kundene. Moelven Wood i Sverige skal satse mot det svenske markedet, Moelven Wood i Norge mot det norske. - Det viktigste er hovedmålsetningene om at vi skal ha et godt utviklet konsept, vi skal ha en produktbredde få andre kan tilby og samtidig kunne levere produktene ut til kunden til riktig tidspunkt. Det klarer vi DET BYGGES OPP en distribusjonssentral i Karlsskoga ved Moelven Valåsen AB, med et eget kundesenter. Kundesenteret skal ha alle de viktigste funksjonene for at Moelven skal bli en ledende distributør; nemlig management, salgsfolk, økonomifunksjoner og logistikkenheter. Det kommer også til å være kontorer i Malmö og Stockholm. Det leveres byggtre fra Karlskoga, interiør fra Lovene og limtre fra Töreboda. Hva med samarbeidet med Finnforest? - Moelven Wood AB skal overta Finnforest's distribusjonsmarked i Sverige. Finnforest vil at distribusjonen skal foregå der den er mest effektiv - og det er i regi av Moelven Wood i Sverige og sentralt fra Valåsen, sier Axelsson. Mikael Helmershøj, Finnforestsjef i Sverige, bekrefter dette. - Det foregår en integrasjonsprosess der Finnforests aktiviteter skal integreres i Moelven Wood AB. Finnforests poeng er å oppnå en kostnadseffektiv og serviceminded organisasjon i samarbeid med Moelven Wood. Vi tror at distribusjonssystemet Moelven har i Sverige vil tilfredsstille disse kravene, sier Helmershøj. ET BEGREP SOM BENYTTES i Finnforest er "one shop-center" - et sentralisert kundesenter der man samler flere produkter ett sted. Det betyr også innkjøp av produkter fra andre leverandører som igjen skal distribueres til kunden. - Imidlertid har vi fokus på egne produkter. Klarer vi ikke å produsere må vi allikevel kjøpe inn fra - Våre kunder skal klare seg med bare ett telefonnummer og det er Moelven Wood AB!, sier Mikael Axelsson, administrerende direktør i Moelven Wood AB. andre. Vi har beregnet cirka 60 prosent egne produkter og 40 prosent fra andre leverandører, sier Helmershøj. - Strategien er å bli en totalleverandør av treprodukter der vi skal sentralisere organisasjonen i forhold til kunden, forklarer Helmershøj. Mikael Axelsson sier at Moelven ser Fakta Moelven Wood AB er et datterselskap av Moelven Industrier ASA og en del av divisjonen Wood som produserer og distribuerer konsernets videreforedlete interiør- og eksteriørvarer i tre. Moelven Wood AB ble etablert i år 2000 med det formål og samordne markedsaktivitetene og å styrke Moelvens posisjon på det svenske markedet. Selskapet har 12 ansatte og de tilknyttede datterselskapene omsetter for rundt 450 MSEK. 10

frem til å utvikle samarbeidet med Finnforest ytterligere og at de er innstilt på å ha med så mange Finnforestmedarbeidere som mulig. - Vi setter pris på den kompetansen de har og jobben Finnforest har gjort i markedet. Finnforest-kompetansen er vi helt avhengig av, sier Axelsson. Er Moelven Woods distribusjonssystem bare fryd og gammen, eller finnes det noen sider som kan forbedres? - Stort sett er vi fornøyd med utviklingen, men det er intet system som er perfekt og vi har alltid hatt et mål om stadig å bli bedre, sier Axelsson. - Vi arbeider med løsninger og alternative produkter. Om det er mulig å få til en holdningsendring med fokus på totalkostnad i stedet for pris, er vi avhengig av en sterk partner på kjøpersiden. - Hva betyr det nye distribusjonssystemet for Moelven Wood rent økonomisk? - Et eksempel er Moelven List AB. De har økt sin omsetning med over 130 prosent. Dette skyldes ene og alene distribusjonen. Tallet skal økes med ytterligere 40 prosent innen få år. Til sammen har Moelven Wood AB cirka 8500 leveranser. Disse skal økes til 17500. Finnforest har i dag rundt 8500 leveranser i Sverige. Disse skal, med Moelvens distribusjonssystem øke til 12500 i 2004, sier han. AXELSSON ER AMBISIØS og legger vekt på at det vi har sett til nå bare er begynnelsen. - Moelven Wood ABs spydspiss og sterke kort er vårt distribusjonssystem, som skiller seg kraftig ut fra de tradisjonelle systemene i bransjen. Vi har visjonen og vi har konseptet som er nødvendig for å lykkes. Det betyr ikke at vi ikke vil ha konkurrenter. Konkurranse er sunt og sammen må vi utvikle bransjen til at tre igjen blir et attraktivt byggemateriale, avslutter Mikael Axelsson. Tom Erik Holmlund One telephone number will do Moelven Wood's recipe to win over the Swedish market is to offer customers one supplier that can offer a full range of products. "Our customers need only one telephone number, and that is Moelven Wood AB," says Mikael Axelsson, Managing Director of Moelven Wood AB. Moelven en naturlig samarbeidspartner Administrerende direktør i Beijer Byggmaterial, Anders Wassberg, er helt på linje med Moelven Woods strategivalg når det gjelder et effektivt distribusjonssystem som tjener begge parter. Som Sveriges største riksdekkende byggevarekjede og med tilholdssted på over 50 steder i Sverige fra Luleå i nord til Malmø i sør, satser Beijer Byggmaterial AB på effektivitet og kostnadsbesparelser. Strategien er samarbeid og partneren er Moelven Wood AB. Administrerende direktør i Beijer Byggmaterial, Anders Wassberg, er helt på linje med Moelven Woods strategivalg når det gjelder et effektivt distribusjonssystem som tjener begge parter. - Man skal gjøre det man er god til, mener Wassberg som har hatt stillingen som toppsjef i konsernet i omtrent et halvt år. - Moelven er god på distribusjon og logistikk, vi er gode til å selge materialene til sluttbrukeren. Slik må det være, forklarer Wassberg. WASSBERGS MÅLSETNING som konsernsjef er å snu selskapet til å bli en effektiv og rasjonell organisasjon med hovedfokus på å betjene sine kunder på en best mulig måte. - Det gjør man enklest ved å utnytte den interne kompetansen riktig. Slik får man mest ut av hele handelskjeden. Vi har ikke folk nok til selv å tenke logistikk. Det er heller ikke vår oppgave. Det overlater vi til Moelven eller eventuelt de som er i stand til det for oss, sier Wassberg. Wassberg mener Moelven Wood har en veldig styrke i sitt distribusjonssystem. - Moelven er effektive, de har kompetanse og kan tilby den produktbredden vi er ute etter. Det gjør at Moelven er et naturlig valg som partner for oss. Selvsagt kan også Moelven bli bedre på å være overalt der forretningene finnes. Det kan tenkes at vi vil stille større krav til geografisk spredning, sier Wassberg. Er Moelven tilstrekkelig kjent i Sverige? - For oss er de det, men kanskje ikke så kjent blant våre kunder. Men for oss er det kvaliteten på varen og tjenestene som er viktigst, ikke navnet. Vi jobber for at trevirke skal være et konkurransekraftig materiale i forhold til stål og betong der treets overlevelseskraft kommer i fokus. Det er bare i gjennom samarbeid med kvalitetsfokuserte leverandører og distributører vi kan klare det, sier administrerende direktør i Beijer Byggmaterial, Anders Wassberg. Fakta Beijer Byggmaterial ABs kundesegmenter består av omtrent 1/3 forbrukere og 2/3 profesjonelle kunder. Selskapet har cirka 1300 ansatte og omsetter for omtrent tre milliarder SEK. Selskapet inngår i konsernet Danske Trelast, som har sin virksomhet både i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Moelven is a natural collaboration partner As Sweden's largest national chain of builders' merchants, with more than 50 stores in Sweden from Luleå in the north to Malmø in the south, Beijer Byggmaterial AB is working hard to achieve efficient and cost-effective operations. The strategy is collaboration, and the partner is Moelven Wood AB. 11

Mindre giftsto Forbrukeren kan glede seg over mindre giftstoffer i trykkimpregnerte materialer. Bedriftene i Moelven Wood, som samlet er Norges største produsent av trykkimpregnert trevirke, benytter nå mer miljøvennlig trebeskyttelse. Det skjer etter at det norske Miljøverndepartementet i september 2001 kom med forskrifter om forbud mot CCA-beskyttelse (kobber, krom og arsen). Nå brukes det kobberbasert og tungmetalfri trebeskyttelse (TMF). Dette vil få stor miljømessig betydning for selve forbrukeren fordi mange i Norge benytter seg av trykkimpregnerte materialer, enten det er på hytta eller terassen hjemme i eneboligen. Vi har konsentrert oss om å informere markedet om produkter med miljøvennlig trebeskyttelse - VI HAR HATT et tett samarbeid med Norsk Treteknisk Institutt (NTI). Mange av de fullskala-undersøkelsene i regi av NTI i forbindelse med mer miljøvennlig trykkimpregnering har vært gjort på Moelven Hen. - VI HAR konsentrert oss om å informere markedet om produkter med mer miljøvennlig trebeskyttelse. Det har vært den viktigste og største utfordringen, sier daglig leder på Moelven Hen AS, Nils Sætrang. Moelven Hen er en av de største produsentene av trykkimpregnert trevirke. Sætrang tror utviklingen av trebeskyttelsesmidler vil ha samme fart som utviklingen vi har sett når det gjelder annen produktutvikling. - Utviklingen vil skje gradvis raskere og raskere av miljømessige hensyn. Samfunnet, forbrukerne og naturen vil kreve det av oss. Det er et mål og et krav for oss i Moelven å holde oss i front av miljøutviklingen så langt vi makter det, sier Sætrang. Hva sier kundene om mer miljøvennlig impregnering? - Informasjon er helt sentralt når vi snakker om produkter av denne typen. Kundene er svært konservative og er redde for at de produktene de får ikke tåler det de skal. Vi er inne i en periode der vi bruker mye tid å krefter på forklare markedet om mer miljøvennlige produkter. Moelven Wood har informert trevarehandleren. Trevarehandleren har igjen plikt til å informere kundene direkte. Vi må holde intensiteten oppe og koordinere dette arbeidet, sier Sætrang. MEN TRYKKIMPREGNERING av trelast er ingen enkel affære, og det finnes grenser for hvor miljøvennlig man kan være. Sætrang forklarer at det finnes tre forskjellige impregneringsklasser: AB (over mark), A (jordkontakt) og M (sjøvann). - Kunder som ser at tre er grønt, tror at det er beskyttet mot det meste. Det er det ikke. Det er viktig at forbrukerne blir informert slik at de velger riktig trebeskyttelse til riktig formål, sier Sætrang - Våre materialer produseres for klasse AB. Klasse M og A er ikke miljøvennlig og vil sannsynligvis ikke bli det. Myndighetene har imidlertid sett at det er behov for klasse M og A og har foreløpig tillatt slik trebeskyttelse til spesielle formål. SÆTRANG HAR STOR tro på den økonomiske gevinsten produktene kan gi for byggebransjen i framtida. - Den bevisste bruker kan i framtida spare store summer i form av reduksjon i deponiavgiften ved å bruke miljøvennlige TMF-materialer. I Oslo betales det i dag 1050 kroner pr. tonn for avfall som ikke er miljøvennlig. Du skal ikke ha mottatt en Nobelpris i økonomi for å skjønne at det her er mye å hente i rene kroner, smiler Sætrang. - Et sørgelig faktum når det gjelder byggebransjen er at reduksjon av CCAprodukter dessverre ikke nok. Det må jobbes hard, bredt og målrettet i byggindustrien for at industrien skal få nok kunnskap om miljø. Moelven har gitt kundene en mulighet til å bidra til et mindre giftig samfunn, sier Sætrang. - VI HAR HATT et tett samarbeid med Norsk Treteknisk Institutt (NTI). 12

ffer Mange i Norge benytter seg av trykkimpregnerte materialer, enten det er på hytta eller terassen hjemme i eneboligen. Mange av de fullskala-undersøkelsene i regi av NTI i forbindelse med mer miljøvennlig trykkimpregnering har vært gjort på Moelven Hen. Samarbeidet har gjort at vi har fulgt prosessen veldig tett og har fått tilgang på informasjon tidligere enn andre. I tillegg har vi fulgt Nordisk trebeskyttelsesråds arbeid veldig tett. Organisasjonen har ansvaret for å godkjenne trebeskyttelsesmidler i Norden, sier Sætrang. Tom Erik Holmlund Fewer toxins Consumers can enjoy the benefits of fewer toxins in pressureimpregnated materials. The Moelven Wood companies, which together make up the largest producer of pressureimpregnated wood in Norway, now use environmentally friendly wood protection. Industrien satte krav - Industrien har selv vært svært aktiv i utviklingen av nye midler for trykkimpregnering og satte krav i forbindelse med de nye forskriftene for trykkimpregnering av trevirke i Norge. Etter omfattende tester og forsøk er vi sikre på at vi kan levere trykkimpregnert virke som er minst like godt som det gamle sier direktør Ingmar Karlsen ved Moelven Østerdalsbruket AS. Han er formann i Norske Impregneringsverkers Forening (NIVF). Karlsen sier at naturen selv er brukt i feltforsøk det gjelder utprøvingen av nye impregneringsmiddel. - Vi ville være sikker på at midlene var gode nok og har på nordisk basis hatt omfattende laboratorieforsøk og dessuten feltforsøk ute i naturen. Etter at laboratorieforsøkene ga tilfredsstillende resultat, hadde vi feltforsøk tre steder i Norge og Sverige. Der lot vi trykkimpregnert virke prøve krefter mot vær og vind i fem år. Underveis ble det foretatt kontrollmålinger av blant annet på graden av råteangrep, at midlet holdt seg i treet og eventuell rust på spiker som var brukt. Vi lot - Vi er sikre på at vi nå kan levere trykkimpregnert virke som er minst like godt som det gamle, sier Ingmar Karlsen ved Moelven Østerdalsbruket AS som er formann i Norske Impregneringsverkers Forening (NIVF). med andre ord naturen selv teste om kvaliteten var god nok. Testresultatene var vellykkede og viser at trevirke som er trykkimpregnert med de nye midlene holder kvalitetsmessig mål, sier Karlsen. Industrien ville dessuten at de norske myndighetene skulle vente med godkjenningen inntil testresultatene forelå, noe som også skjedde. Alle EU-landene har forskjellige forskrifter og forholdene varierer fra land til land. Ingmar Karlsen sier at Norge nå har en av de strengeste forskriftene for trykkimpregnert tre i hele Europa. - Vi er sikre på at vi nå kan levere trykkimpregnert virke som er minst like godt som det gamle, sier Ingmar Karlsen. 13

Spesialiseringen har kostet Spesialiseringen til å bli en ren eksteriørbedrift som produserer trebeskyttet trelast har kostet. Fra å være en bedrift på over 40 mann består Moelven Hen AS nå av ca 15 årsverk. Prosjektdirektør i Moelven Wood, Trygve Lie, sier det har vært en generell oppgave å se på selskapenes produktramme. Det vil si bedriftenes utstyr, kompetanse og ferdige produkter. Utgangspunktet Moelven har hatt er å rasjonalisere så mye som mulig i form av spesialisering i forhold til markedene. - Moelven Hen er en av bedriftene vi har sett på. Vi har analysert hele bedriften, sett på administrasjonen og operatørene, ledelsen og produktlønnsomheten. Vi måtte spesialisere, sier Lie. - Hva nå? - Dette har vært tøft og det har kostet. Vi har vært en smule rå og noen vil kanskje si at vi driver arbeidsstokken vår hardt. Men skal vi overleve, er vi tvunget til å være litt kyniske og harde. Jeg tror på Moelven Hen som en viderebehandlingsbedrift av trelast. Det har vist seg at vi har satset riktig på TMF-produkter, særlig kombinasjonen Vi ansatte har stor tro på den nye satsingen på TMF-produkter, sier klubbleder. Prosjektdirektør i Moelven Wood, Trygve Lie, sier det har vært en generell oppgave å se på selskapenes produktramme. av TMF og limtrekonstruksjoner har vist å være en suksess. Moelven Hen har den beste kompetansen i Norge på TMF og er godkjent av Norsk impregneringskontroll for TMF-produkter, sier Trygve Lie. Dette har vært tøft og det har kostet KLUBBFORMANN Svein Bråten og impregneringsoperatør Kjell Moe er enig i at prosessen bedriften har vært i gjennom har vært en belastning for de ansatte. Noen sliter fortsatt. - Jeg er forholdsvis fersk som klubbformann og de som tidligere satt i klubben er blant de som ble sagt opp. Jeg vet at det var turbulent ei stund, men etter alt det som har skjedd, er gutta likevel positive. Slike prosesser kan virke harde og brutale, men alle vet innerst inne at det er et ledd i å få ting til å gå rundt, sier Bråten. Kjell Moe er spent på tida framover. - Vi ansatte har stor tro på den nye satsingen på TMF-produkter. Særlig de som jobber med selve impregneringen synes dette er positivt. Det er helt klart at den tungmetallfrie impregneringen påvirker hele den fysiske arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet i riktig retning, sier en optimistisk Moe. Tom Erik Holmlund The specialisation has had its costs Specialising to become a dedicated exteriors business producing pre-treated timber has had its costs. Once a company with over 40 employees, Moelven Hen now consists of 15 manyears. The Project Director of Moelven Wood, Trygve Lie, says that there has been a general need to look at companies' product frameworks - in other words, at their equipment, expertise and finished products. 14

Tre er vidunderlig - Tre er et vidunderlig materiale, sier Henriette Salvesen, partner i arkitektkontoret Div.a Arkitekter. - Det er vakkert og gir så mange spennende muligheter for en arkitekt. Dessuten; hvem skjærer brød på ei betongfjøl? Henriette Salvesen har hatt et nært forhold til treverk og særlig limtre siden hun startet som arkitekt. Salvesen har hatt et nært forhold til treverk og særlig limtre siden hun startet som arkitekt. Div.a Arkitekter med Salvesen i spissen, har samarbeidet med Moelven siden 1980, da Moelven kjøpte et treramme-konsept i limtre av henne. Samarbeidet med Moelven resulterte blant annet i et konseptstudie som dannet grunnlaget for dagens limtrekonstruksjoner på Gardermoen. - TREVERK SOM byggemateriale gir uante muligheter. Treet har enorm bearbeidingsrikdom og kan brukes til alt fra flyvinger og brokonstruksjoner til det minste element. Det har en rik overflate som byr på spenning. Det var Treverk som byggemateriale gir uante muligheter. særlig det maritime, altså båten, og fly som lot oss inspirere til konstruksjonene på Gardermoen, sier Salvesen. - Elementene - luft og sjø - gjør at kravene til å optimalisere konstruksjoner i form og funksjon blir mye større, mener Salvesen. - Mener du at treet kan brukes til nærmest hva som helst? - Det er å ta litt hardt i, men tre har et større bruksområde enn andre byggematerialer som for eksempel stål og betong. Det er positivt at det finnes ekspertise i markedet som vet hvordan tre skal behandles for å øke bruksfeltet både over og under vann, sier Salvesen. HUN SIER AT interessen i fagmiljøene for bruk av tre absolutt er tilstede, men at den ikke er så stor som den burde ha vært. - Tre brukes ofte sammen med andre materialer, som for eksempel stål. Vi er med i et prosjekt nå, der også Moelven er involvert med sin ekspertise, der vi skal se på bruk av tre som konstruktive elementer i store byggverk og tak. Målet er ytterligere å utvide treets benyttelsesgrad, sier hun. - Hvordan ser du på arkitektenes kjennskap til treverk som byggemateriale? - Den er verken større eller mindre enn til andre materialer. Problemene ligger i formen på utdannelsen: Det er et balansepunkt mellom hvor mye teknisk man skal lære og hvor mye tid man skal bruke på kreative fag som design og utrykk. Men vi kunne sikkert fokusert mer på materialkunnskap. Imidlertid tror jeg heller løsningen ligger i at ingeniørene og arkitektene må starte samarbeidet mye tidligere i byggeprosessen, og også som studenter. Moelven kan for eksempel etablere et kreativt forum for ingeniører, arkitekter og designere - ja til og med for studenter. - Mener du at den nylig reviderte utgaven av Limtreboka kan bidra positivt til bruken av tre i fagmiljøene? - Absolutt. Det er en bok som vi benytter oss mye av som en oppslagsbok. >>> 15

Oslo Lufthavn Gardermoen gir et godt eksempel på hvordan trematerialer kan brukes for å gi spennende løsninger. FOTO: EGIL BJERKE. Det er mye relevant informasjon for oss arkitekter her, selv om boka er mer tilrettelagt for ingeniørene. Det er veldig positivt av boka nå har kommet i elektronisk versjon. Jeg har tro på det papirløse kontor. Kanskje boka bare kommer i elektronisk format neste gang? Dessuten vil det være lettere å oppdatere en elektronisk utgave, ettersom det skjer endringer med jevne mellomrom. Vi kan være mer sikre på at informasjonen er korrekt, sier arkitekt Henriette Salvesen. Tom Erik Holmlund Wood is incredible "Wood is a fabulous material," says Henriette Salvesen, partner in the architectural firm Div.a Arkitekter. "It is beautiful and offers so many exciting possibilities for an architect. Besides, who slices bread on a concrete cutting board?" Div.a Arkitekter, fra venstre: Kirstin Bartels, Christopher Adams, Åse Wormstrand, Camilla Langeland og Henriette Salvesen. Gaute Gjøl Dahle er også ansatt i firmaet, men var ikke tilstede da bildet ble tatt. 16

Nordisk limtre-samarbeid mot stål og betong Limtreboka har vært som en bibel for bruken av limtre i de nordiske landene siden den ble lansert for mange år siden. Nå kommer den i ny og revidert utgave. Bak relanseringen av Limtreboka står Moelvenbedriftene Moelven Limtre AS og Moelven Töreboda Limträ AB samt andre limtreprodusenter i Sverige og Finland. I tillegg til det rent faglige innholdet i boka markerer den en fornyet offensiv for bruk av limtre som byggmateriale i stedet for stål og betong. TEKNISK DIREKTØR i Moelven Limtre AS, Åge Holmestad, som er en av hovedmennene bak den nye utgaven av Limtreboka, sier at siste utgave av håndboken ble revidert i 1984, men at prinsippene rundt limtreproduksjon i det store og hele er de samme i dag. - Det nye i boka er at det er gjort vesentlige oppdateringer på beregningsmodeller etter både de nordiske standardene og den nye europeiske standarden. I tillegg har håndboka fått to nye kapitler om kraftledninger og broer, forklarer Holmestad. Håndboka er også utgitt i elektronisk format i form av en CD-rom og vil være tilgjengelig på Internett. PROSJEKTET er gjennomført delvis med økonomiske midler fra selve industrien og delvis med offentlig støtte fra Nordic Wood, som er et program for utvikling og bruk av tre. Bak programmet står Nordisk Industrifond. Nordisk Industrifond står for en støtte på ca. NOK 1.5 millioner av ca. NOK 6 millioner som prosjektet i sin helhet har kostet. Det er bare Moelven Limtre AS av de norske limtreprodusentene som har vært med i samarbeidet. I Sverige og Finland har samtlige limtreprodusenter vært med. - Vi er svært overrasket og skuffet over at de andre produsentene i Norge har glimret med sitt fravær i denne prosessen, særlig med tanke på Teknisk direktør ved Moelven Limtre AS, Åge Holmestad (t.v) og konstruksjonssjef Lennart Axelsson(t.h.) i Moelven Töreboda Limträ AB, er hovedmennene bak den nye utgaven av Limtreboka. FOTO: EGIL BJERKE. at disse også vil få nytte av håndboka. Vi håper og tror at de øvrige norske selskapene tar til fornuft og endrer holdning når vi om noen år skal i gang med en ny versjon, sier Holmestad. - POENGET MED håndboka er å gi fagpersonell, som arkitekter og byggtekniske rådgivere, nødvendig veiledning og kunnskap slik at vi klarer å konstruere og bruke limtre på en mer økomomisk og riktig måte. Slik blir industrien betydelig mer konkurransekraftig overfor stål- og betongindustrien, sier Holmestad. Han forklarer at stål- og betongindustrien er større og har mer ressurser. Det bidrar til at fagfolk får enda mer fokus på stål og betong som konstruksjonsmateriale og ikke limtre. - Nyutdannede arkitekter og byggteknikere har dessverre alt for liten kunnskap om tre som byggemateriale. Det har vi med Limtreboka tenkt å gjøre noe med, sier Holmestad. HOLMESTAD TROR dette blir siste gangen håndboka blir utgitt på papir. - Neste generasjons fagfolk jobber annerledes enn tidligere generasjoner. De er mer vant til data som verktøy og vil sannsynligvis foretrekke håndboka som en oppslagsbok direkte på sin PC fremfor å ha den som en papirbasert lærebok. Men denne gangen har vi valgt å ta hensyn til bredden i miljøet, sier han. Åge Holmestad har ved siden av konstruksjonssjef Lennart Axelsson i Moelven Töreboda Limträ AB og Petri Heino fra Wood Fokus, som er det finske treopplysningsrådet, utgjort styringsgruppa for prosjektet. Holger Gross fra Svensk Limträ har hatt prosjektledelsen for arbeidsgruppa som har hatt det tekniske ansvaret. Tom Erik Holmlund Nordic laminated timber collaboration takes up competition against steel and concrete The Laminated Timber Book has served as a bible for professionals applying laminated timber for building purposes in the Nordic countries since it first came out a number of years ago. Now it is being issued in a new and revised edition, marking a renewed offensive in the promotion of laminated timber as an alternative building material to steel and concrete. 17

Søl så mye du Nå blir det lettere å vedlikeholde og rengjøre furugulv. En ny overflatebehandling gjør gulvet langt mer motstandsdyktig mot smuss og slitasje. Samtidig beholder treet i gulvbordene varmen og gløden. Resultatet er et visuelt vakrere furugulv. Furugulv har lenge vært en av salgssuksessene for Moelven Wood. Den nye overflatebehandlingen er et ledd i en produktutvikling som skal øke salget og sikre posisjonen i markedet. Furugulvet produseres av Moelven Treinteriør AS på Brøttum i Hedmark. Bedriften er den første i Norge som har tatt i bruk denne nye type overflatebehandling. Overflaten er behandlet med hardvoksolje. Ved hjelp av UV-herding av materialene, blir gulvet mer motstandsdyktig. - DET SOM SÆRLIG skiller dette produktet fra andre furugulv-produkter Her sjekker Bjørn O. Hagen jevnheten i overflaten av gulvbordet. Ved å holde den opp mot lyset, ser han fargenyansene og "spillet" i planken. vi har, er at det er ekstremt lett å vedlikeholde og rengjøre. Vi vet at produktets overflate nesten kan sammenliknes med lakk når det gjelder renhold. Men i motsetning til lakk er det ingen hinne som kan brytes på et hardvoksoljebehandlet furugulv. Derfor er det mye enklere å vedlikeholde, sier produksjonssjef John Magnar Skjeltorp i Moelven Treinteriør. Det er uhyre viktig å oppgradere furugulv til interiør og fjerne oss mer eller mindre fra trelastbegrepet. Trelast er ikke et spesielt sexy begrep Skulle man være så uheldig at gulvet får et sår i overflaten, er det veldig enkelt å reparere. Man benytter seg av et reparasjons-kit man får tilsendt og som består av vaskemiddel, voks og klut. Ganske enkelt pusser man litt på flekken, legger på olje og tørker deretter av. Da er gulvet som nytt igjen. Med et lakkert furugulv må man først pusse det helt ned for deretter å lakke gulvet på nytt. Altså - et enkelt gulv å vedlikeholde. Hvordan har markedet reagert på produktet? - Det nye gulvet er lansert i markedet i full skala av Moelven Wood. Selgerne har mottatt positive tilbakemeldinger fra kundene og interessen for Produksjonssjef Jon Magnar Skjeltorp har hatt ansvaret med å utvikle produktet fra start til mål. furugulvet er meget stort. Vi er sikre på at produktet blir en suksess blant våre kunder, sier Skjeltorp. - Vi har blant annet utviklet en salgspakke som også skal brukes innendørs hos byggevarehandleren. Det er uhyre viktig å oppgradere furugulv til interiør og fjerne oss mer eller mindre fra trelastbegrepet. Trelast er ikke et spesielt sexy begrep. Du vet, kona tar ikke på seg pelskåpa og går ut i bakgården hos byggevarehandleren for å kikke på furugulv. Det vil hun gjøre inne, sier Skjeltorp. MOELVEN WOOD markedsfører produktet på forskjellige måter. - Det sendes ut en testboks med hardvoksoljeproduktet samt et tradisjonelt produkt behandlet med lutolje. Der kan kunden selv få prøve i praksis hvor motstandsdyktig det nye produktet er mot smuss ved for eksempel å gni skosålen mot produktene. Man får se med egne øyne hvilke forskjell det er. Det sendes også ut 1,68 meter høye prøver til forhandlerne. I tillegg jobbes det også tett mot arkitekter, tømrere og bygg- og interiørmesser, forklarer Skjeltorp. Moelven Treinterør AS har foretatt en såkalt markedstilpasset investering i sammenheng med utviklingen av det nye produktet. - I samarbeid med maskinleverandøren i Danmark har vi kjøpt og installert nytt utstyr for cirka NOK 1.3 millioner. Vi har vært særlig opptatt av å investere i smidige produksjonslinjer der vi har anledning til å kjøre det meste av overflater. Et eksempel er at vi nå blant annet har 18

vil! Nå kan du søle så mye du vil. Det nye furugulvet er lett å vedlikeholde og rengjøre. En ny overflatebehandling gjør gulvet langt mer motstandsdyktig mot smuss og slitasje. FOTO: EGIL BJERKE. halvert produksjonstida på lakkerte overflater, sier Skjeltorp, som har hatt ansvaret med å utvikle produktet fra start til mål. Du vet, kona tar ikke på seg pelskåpa og går ut i bakgården hos byggevarehandleren for å kikke på furugulv. Det vil hun gjøre inne. - Hvordan startet prosjektet? - Det hele startet som et trykk fra markedet i Tyskland. En stor tysk kunde hadde tidligere benyttet seg av hardvoksolje som en slags "do-it-yourself" pakke til kundene. Altså en liknende pakke som vi tilbyr våre kunder som reparasjons-kit. Nå ville de ha behandlet furugulvene industrielt. Vi fikk oppdraget. Vi kontaktet produsenten av oljen (Osmo Color), søkte styret om lov og fikk kjøre i gang. Det ble utviklet et tett samarbeid mellom maskinleverandøren, oljeprodusenten og oss. Produksjonslinjen måtte godkjennes av oljeleverandøren, og etter mange diskusjoner fram og tilbake, utviklet vi en linje som ble langt bedre enn det oljeleverandøren hadde tenkt seg, sier Skjeltorp. SKJELTORP SIER DET er fullt mulig å benytte seg av hardvoksoljebehandling også på andre tresorter enn furu. - Det er uante muligheter, men det er markedet som i stor grad styrer. Det er et poeng at produksjonslinjene skal være mest fleksible. Samtidig er Moelvens strategi spesialisering slik at vi blir bedre og holder høyere kvalitet på de produktene vi har. Men vi ser likevel ingen hensikt i å låse oss til en leverandør eller et produkt i framtida. Vi har øynene åpne for stadig nye muligheter, sier Skjeltorp. - Du tenker på nye utviklinger? - Ja, vi skal se på fargen i oljen. I dag har vi kun hvitpigmentert og klar natur. Etter hvert satser vi på å kunne tilby et spekter av farger. I tillegg til det jobber vi også med å kunne tilby et gulv som er spesialtilpasset gulvvarme. Det vil øke bruksnytten helt vesentlig på furugulv. Her gjelder det å finne fram til riktig tørking av gulvet til 6,5 i stedet for 8,25, som er den tretekniske anbefalingen for furugulv. Dersom vi lykkes, vil vi kunne tilby et gulv som kan legges rett på og så kan en bare skru på varmen, sier produksjonssjef John Magnar Skjeltorp. Tom Erik Holmlund Spill as much as you like Now, it will be a lot easier to uphold and clean a pine floor. A new surface treatment makes the floor fare more resistant against dirt and wear. At the same time the pine floor keeps its natural warmth and glow. The result is a visually more beautiful pine floor. 19

Jovisst finnes det je Treindustrien har vært betraktet som en gammelmodig og sedat bransje dominert av mannfolk. Slik er det ikke lenger. Jentene har i lang tid vært på full frammarsj i den tidligere så mannsdominerte bransjen. Spesielt langt er en kommet i Sverige. Lotta Rudsvik på Moelven Valåsen AB er en av jentene i bransjen. Imarkedsavdelingen på Valåsen er 28-årige Lotta salgssjef på trelast med ansvar for Spania og Italia samt det som kalles kaiekspeditørene. Fire av de til sammen åtte ansatte i Moelven Valåsens markedsavdeling er jenter. LOTTA mener det ikke er å gjøre noe stort nummer av at yngre jenter satser på en yrkeskarriere innen treindustrien. Helst vil hun ikke ha noe fokus på seg selv fordi hun er jente. - Det er så mange jenter i bransjen i Sverige og treindustrien er et naturlig yrkesvalg for mange. I den grad bransjen fortsatt er litt "gammelmodig" har det langt mer med alder enn med kjønn å gjøre, sier hun. Innslaget av jenter i treindustrien er vesentlig større både i Sverige og Finland enn i Norge. Det har mest å gjøre med skogsindustriens størrelse og betydning i de tre landene. Både i Sverige og Finland har skogsindustrien vært av de bærende for nasjonaløkonomien. Enhetene er også betydelig større enn i Norge og gir både i kraft av sin betydning og størrelse attraktive yrkesmuligheter for ungdom som skal velge yrkeskarriere. Norge har Norske Skog som dominerende selskap innen papirindustrien, mens den tremekaniske industrien med unntak av Moelven er preget av mindre og små enheter som også er spredt rundt om i landet. Både i total størrelse og betydning blir den norske skogsindustrien liten i forhold til den svenske og finske. LOTTA synes ikke bransjen er kjedelig. - Jeg ser ikke at det er så tradisjonelt. Jeg opplever bransjen som interessant og morsom. Jeg får kjøre mitt løp - og det funker, sier hun. Markedsavdelingen på Moelven Valåsen har til sammen åtte ansatte med Thomas Persson som markedssjef. En har ansvar for produksjonsplanlegging, mens tre arbeider som selgere i forhold til markedet og tre er kunde- og ordrebe- hand- Lotta Rudsvik som er salgssjef i Moelven Valåsen AB, er en av mange jenter i den tremekaniske industrien i Sverige. 20