ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 4. Lærar: Kristin Valdersnes Marøy Timetal: 5 timer kvar veke Kompetansemål: sjå siste side. veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag til Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Elevane skal kunne: låg middels høg læreverk 34-35 * lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Koordinatsystem et 1.lese av og plassera koordinatar i eit rutenett/koordinatsyste m 2.skildre plassering og rørsle i rutenett / koordinatsystem, 1.Eg kan lese av og plassere koordinater i eit enkelt rutenett med litt hjelp 2.Eg kan skildre plassering i 1.Eg kan lese av plassere koordinater i eit enkelt rutenett 2. Eg kan skildre og beskrive rørslene i 1.Eg kan lese av og plassere koordinater i eit rutenett/ koordinatsystem 2.Eg kan skildre og beskrive Multi 4a 2-17 s. 2-6
absolutt og relativt 3.Eigenskapar til geografiske figurer rutenettet. 3. Eg kan eigenskapene til firkant og trekant rutenettet 3.Eg kan eigenskapene til firkant, trekant, sirkel og mangekant, rørslene i rutenett /koordinatsyste m, absolutt og relativt #. Eg kan egenskapene til oppgitte geografiske figurer. 36-39 * beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar *gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre Meir enn 1000 og mindre enn 0 1.Tala til 10 000 2. dele opp eit tal tusenar, hundrar, tiar og einar 1. og 2: posisjonssystemet og sifrene sine talverdi 3.avrunding av tal til næraste tiar, hundrar og tusenar,også når siste gjelsande siffer er 5 4.addisjon og subtraksjon av store tal, pengebeløp. 5. rekne tekstoppgåver 1. Eg kan telje, lese og skrive tala tala frå null til 10 000 etter rekkjefølgje med litt hjelp. 2.Eg kan kva som er einar-,tiar-, hundrer, tusen- og ti tusenplass. 3: Eg kan avrunde til næraste tusenar. 1. Eg kan telje, lese og skrive tala tala frå null til 10 000 etter rekkjefølgje 2.Eg kan seie kva siffer som står på dei ymse plassane 3. Eg kan avrunde til næraste tusenar og hundrar. Eg kan telje, lese og skrive tala frå null til 10000. Eg kan kva tal som kjem før og etter. 2.Eg kan dele eit tal opp i tusenar, hundrar, tiar og einarar. 3. Eg kan avrunde til Multi 4a Grunnbok s.18-43 : s. 7-19
overslagsrekning og vurdere svar *kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster 6.negative tal 7.enkel rekning med negative tal, addisjon og subtraksjon 4.Eg kan rekne pluss og minus med høge tal utan veksling. 5. Eg kan rekne tekstoppgåver med hjelp til kva dei spør om og oppsett og teikning. 6. Eg kan finne negative tal på tallina og temperatur målaren 4. Eg kan rekne pluss med høge tal og med vekling og minus med høge tal utan veksling. 5. Eg kan rekne tekstoppgåver med litt hjelp kva dei spør om og oppsett og teikning. 6. Eg kan finne negative tal på tal-lina og temperatur målaren og lese av og skrive dei. nærasre tusenar, hundrar og tiar. 4.Eg kan rekne pluss og minus med høge tal med og utan veksling. 5. Eg kan rekne tekstoppgåver utan hjelp og ved hjelp av ymse teikningar og oppsett. 7. Eg kan addere og subtrahere negative tal med hjelp tal-linja som vi har med litt 7. Eg kan addere og subtrahere negative tal med hjelp av tal-lina. 6. Eg kan finne negative tal på tal-lina og temperatur målaren og lese av og skrive dei.
vaksenhjelp. Eg kan at frå null går eg til -1 og så til -2 osv. og telje med dei og lage talmønster. 7. Eg kan addere og subtrahere negative tal. 40-43 * utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret Leggje saman og trekkje i frå Addisjon Subtraksjon *Matematikk knytta til kjøp og sal *addisjon og subtraksjon med fleirsifra tal, med og utan veksling *tekstoppgåver med alle fire rekneartar *lik, ulik, større enn *forklare framgangsmåtar ved addisjon, *rekne oppstilte rekneoppgåver med og utan veksling Eg kan addere og subtrahere fleirsifra tal utan veksling Eg kan lese ei tekstoppgåve og finne ut kva dei spør om og kva eg har fått opplysningar om. Me dhjelp kan eg finne ut korleis eg kan løyse oppgåva. Eg kan addere fleirsifra tal utan med og utan veksling og subtrahere fleirsifra tal utan veksling Eg kan lese ei tekstoppgåve og finne ut kva dei spør om og kva eg har fått opplysningar om. Med teikning og skjema og litt hjelp kan eg løyse oppgåva. Eg kan addere og subtrahere fleirsifra tal med og utan veksling. Eg kan lese ei tekstoppgåve og finne ut kva dei spør om og kva eg har fått opplysningar om. Så kan eg rekne ut svaret. Multi 4a 44-67 s. 20-31
44-46 *gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege Tid, klokka *måle tid og minuttar *rekne om frå minutt til sekund *lese av klokkeslett, analogt og digitalt *finne tidsrommet mellom to klokkeslett *tidstabellar *rekning med klokkeslett, timar og minutt *tidssonar og tidsforskjeller Eg kan ved hjelp av klokka måle i sekundar kor lang tid ein bruker på ein aktivitet. Eg kan lese av klokka analogt. Eg kan finn tidsrommet mellom to klokkeslett dersom klokkesletta viser heil time. Eg kan finne ut kva klokka er om ei og to timar. Eg kan finne ut når eg ser på tabellen /kart kva tidssonar nokre land i nærleiken av Greenwish/Englan Eg kan bruke klokka og måle i minuttar og sekunder kor lang tid ein brukar på ein aktivitet. Eg kan lese av klokka digitalt. Eg kan finne tidsrommet mellom to klokkeslett dersom klokke sletta viser heil og halv time Eg kan finne ut kva klokka er om 1 ½ timer, 2 ½ timer. Eg kan finne ut når eg ser på tabellen /kart kva tidssonar nokre land i nærleiken av Greenwish/ Eg kan bruke klokka og måle i time,minuttar og sekundar kor lang tid ein bruker på ein aktivitet. Eg kan lese av klokka analogt og digitalt. Eg kan finne tidsrommet mellom to klokkeslett Eg kan finne ut kva klokka er om t.d 2 timer og 40 min. Eg kan finne ut når eg ser på tabellen /kart kva tidssonar Multi 4a 68-89 a s. 32-38
d er i. England er i og rekne ut kva klokka kan vere der. oppgitte land er i og rekne ut kva klokka kan vere der. 47-50 *utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabelle n i hovudrekning og i oppgåveløysing Gonging og deling 1 * multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar *gongetabellane *samanlikne gonging og deling *utføre ulike framgangsmåtar ved gonging *delingsdivisjon og målingsdivisjon *Eg kan nokre av gongane. Eg kan dele praktisk. Eg kan nesten alle Eg kan dele med teikning. Eg kan alle gongane. Eg kan bruke gonging når eg skal dele. Multi 4a 88-113 s. 39-50 51 JUL 51-1 Juleferie 2-3 *lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i Symmetri og mønster *geografiske mønstre og dekorasjon *skildre symmetriar i ulike figurar *utføre parallellforskyving og rotasjon *kjenne att, beskrive og Eg kan lage og skildre geografiske mønstre med hjelp av spegel. Eg kan lage og skildre geografiske mønstre med hjelp av spegel og utføre parallellforskyvin g. Eg kan lage og skildre geografiske mønstre med hjelp av spegel og utføre parallellforskyvin g og rotasjon. Multi 4a 114-128 s. 51-52
praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar bruke vinklar som er 60-,90-, 120-,180-,270 og 360 gradar Eg kan kjenne att, beskrive og bruke vinklar som er 180 og 90 grader Eg kan kjenne att, beskrive og bruke vinklar som er 180 og 90 grader/60 og 120 grader. Eg kankjenne att, beskrive og bruke vinklar som er 60-,90-, 120-,180-,270 og 360 gradar 4-6 *gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege *bruke ikkjestandardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom Omkrins og areal *lengdemåling *praktisk erfaring med målestokk *rekne omkrins og areal *berekne areal ved hjelp av ruter *kor stor cm2 og m2 er. Eg kan måle med målestokk i cm. Eg kan måle omkrinsen til ein ting og figur i cm. Eg kan måle arealet til ein ting eller figur med ruter. Eg kan måle med målestokk i m. Eg kan måle omkrinsen til ein ting og figur og teikning i cm. Eg kan måle arealet til ein ting eller figur med ruter og i cm2 Eg kan måle med målestokk i m og cm. Eg kan måle omkrinsen til ein ting og figur og teikning i cm og meter. Eg kan måle arealet til ein ting eller figur eller teikning med ruter og Multi 4b 4-23 s. 53-62
vanlege måleiningar cm2 eller m2. *samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege 7-11 Veke 9: Vinter -ferie *utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabelle n i hovudrekning og i oppgåveløysing Gonging og deling 2 *gjentatt addisjon og subtraksjon *målingsdivisjon og delingsdivisjon *multiplikasjonstabellan e *fleirsifra multiplikasjon *multplikasjon i rutenett *kommutativitet ( faktorane sine rekkjefølgje spelar inga rolle for svaret) *samanhengen mellom multiplikasjon og divisjon Eg kan alle gongane med hjelp av ymse strategiar. Eg kan dele ved hjelp av delvis gongetabellen og teikning. Eg kan måle og delingdivisjon innanfor gongetabellen. Eg kan alle gongane med ymse strategiar + at eg kan gone eit tal med 10, 20 eller 10. Eg kan dele ved hjelp av gongetabellen Eg kan måle og delingdivisjon innanfor gongetabellen og Eg kan alle gongane med ymse strategiar + at eg kan gone eit tal med 10, 20 eller 10.+ at eg kan gonge fleirsifra tal slik som 12*3= Eg kan deleved hjelp av gongetabellen og bruke den til å dele høgare tal slik som 72: 6=,6=, 150: 5= Multi 4b 24-47 s. 63-75
litt utanfor òg. Eg kan måle og delingdivisjon innanfor gongetabellen og bruke gongetabellen til vidare deling. 12-15 Veke 14: Påskeferie *gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege * bruke ikkjestandardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar *samanlikne storleikar ved hjelp av Målingar og desimaltal *måling i praktiske situasjonar *volum, vekt og lengdemåling *anslå tyngde *omgjering mellom måle-einingar *rekne med liter og desiliter *rekne med meter, desimeter, centimeter og millimeter *eigenskaper ved geografiske figurar *addisjon med desimaltal *likevekt Eg kan bruke litermål og måle i dl og eg veit at det 10 dl i ein liter. Eg kan rekne med dl. Eg kan bruke vekt og måle i g og kg. Eg kan bruke litermål og måle i dl og l og eg veit at det er 10dl i ein liter. Eg kan rekne i liter. Eg kan bruke vekt og måle i kg og og eg veit at 1000 g er eit kg. Eg kan bruke litermål og måle dl og l og eg veit at det er 10 dl i ein liter og eg kan gjere om frå l til dl om omvendt. Eg kan rekne i dl og liter. Eg kan bruke vekt og måle i kg og g og eg veit at 1000g er eit kg og eg kan gjere om frå g til kg og Multi 4b 48-69 s. 76-86
høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege Eg kan måle i cm og m. Eg kan addere enkel desimatal tal med litt hjelp. Eg kan måle i cm, dm og m. Og gjere om frå cm til m og omvent Eg kan addere enkel desimaltal. omvent. Eg kan måle i mm, cm, dm og m. Og omgjering mellom måleeiningane. Eg akn addere desimaltal. 16-18 *beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje tal storleikar på varierte måtar Brøk *vite korleis ein brukar brøk i dagleglivet *brøk som del av ein heilhet og som tal i ei mengde, linjestykke *finne den heile når brøkdelen er gitt *finne likeverdige brøker *vite kva teljar, nemnar og brøkstrek er *samanlikne brøkar med lik og ulik nemnar Eg kan finne brøk til ein del av ein heilhet. Eg kan finne hile figuren dersom eg veit kor stor ½ er. Eg kan kva som er likeverdig brøk til ½. Eg kan finne brøk til ein del av ein mengde Eg kan finne heile figuren dersom er veit kor stor ½, 1/3 er. Eg kan kva som er likeverdig brøk til ½, 1/3 og ¼. Eg kan finne brøk til ein del av ein heilheit eller mengde. Eg kan finne heile figuren når eg veit kva den oppgitte brøken er. Eg kan finne likeverdige bøker til oppgitte Multi 4b 70-91 s. 87-97
*addere brøker. Eg kan kva som er teljar, brøkstrek og nemnar. Eg kan addere praktisk med brøkene ½ og 1/3 når oppgåven er lik nemnar. Eg kan kva som er teljar, brøkstrek og nemnar og kan samanlikne brøk med lik nemnar. Eg kan addere praktisk og med teikning oppgitte brøker med lik nemnar. brøker. Eg kan kva som er teljar, brøkstrek og nemnar og kan samanlikne brøk med lik og ulik nemnar. Eg kan addere brøker med lik nemnar. 19-22 *beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar *gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, Rekning *skrive tal på utvida form *addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal med veksling, oppstilt reknemetode *hovudrekning *samanhenen mellom geografiske mønstre og talmønstre *løyse divisjonsoppgåver *løyse Repetisjonskap. Her må læringsmåla lagast etter kva elevane treng meir øving i, og kan henda dei treng ulike læringsmål i dette kapitellet. Multi 4b 92-115 s. 98-109
teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar multiplikasjonsoppgåver *avrunde til næraste tiar, hundrar, tusenar *utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret *utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabelle n i hovudrekning og i oppgåveløysing *finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje
valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga *kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster *bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing 23-25 *samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, Statestikk * gjennomføre spørjeundersøking * samle inn data og føre dei inn i ein tabell *lese av tabellar og søylediagrammar *sortere informasjon Eg kan gjere alle læringsmåla i lag med ei gruppe og i lag med ein vaksen. Eg kan gjer alle læringsmåla i lag med ei gruppe. Eg kan gjere alle læringsmåla åleine og som ein i lag med ei gruppe. Multi 4b 116-128 s. 110-112
og samtale om prosess og framstilling Kompetansemål frå kunnskapsløftet: Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing
finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar
samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling