Sentralposten N R. 4 - D E S E M B E R 2 0 0 4 NTL på Slottet Pensjonsreformen En julefortelling Midtsiden Side 11 Side 12
REDAKTØRENS SPALTE Forakt for svakhet Skuffelsen etter det amerikanske presidentvalget har begynt å slippe taket. Min vanlige morgengrettenhet ble ikke bedre av nyhetene på radioen onsdagsmorgen 3. november. Bush vant ikke bare valget men han styrket sitt mandat ved å få enda flere representanter i Senatet og Kongressen. Valgforskere hevder at det var republikanernes familieverdier som sikret Bush/Cheney seier. Alle kjenner vel eller har truffet en OK amerikaner. For egen del må jeg innrømme at jeg var helt amerikafrelst som guttunge. Basketball, rock n roll, film, tegneserier og amerikansk litteratur var noen av årsakene til min nesegruse beundring. Ettersom kunnskapen om amerikansk utenrikspolitikk økte, smuldret glansbildet Hva er gått galt med Amerika? Det begynte kanskje med nedslaktingen av urbefolkningen, borgerkrigen på 1860 tallet og utviklingen av rovdyrkapitalismen som Kåre Willoch kaller det. Et økonomisk system hvor grådighet settes i system, får fram det verste i folk. Konkurranse skaper som kjent flere tapere enn vinnere. Forakt for svakhet er også en følge av uhemmet konkurranse. Å bli rik på andres bekostning er innebygget i markedsliberalismen. Dette fremmer ikke menneskeverd, respekt, nestekjærlighet, solidaritet eller hva man velger å kalle det. Johan Galtung håpet at Bush skulle vinne valget fordi han mente det ville fremskynde imperiets fall. Historien har vist oss at ingen supermakter består i evig tid. Men hva skjer når USA kollapser? Det vil sannsynligvis få alvorlige konsekvenser for alt liv på denne kloden. Noe ganger må man spørre seg om man bare heller skal la det gå ad undas. En parallell er jobben NTL og LO gjør under vår høyreorienterte regjering. Det er nesten fristende å bare la Meyer, Høybråten, Solberg, Bondevik og Foss kjøre landet rett i grøfta, noe som ville skjedd dersom de fikk gjennomført sitt prosjekt uten motstand. Faren ved å ikke yte motstand er at kollapset kan bli så totalt at det ville bli nærmest umulig å bygge noe opp igjen av ruinene. En annen fare ved å ikke holde igjen er at samfunnet kan utvikle seg i fascistisk retning med krav om en sterk leder. Dilemmaet ved å yte motstand er at vi da samtidig bevarer det som er grunnlaget for hele møkka, nemlig markedsliberalismen i sin mest ukontrollerte form. Også en sosialistisk regjering trenger motstand og korrigeringer. Vi har noen grelle eksempler fra nær historie på hva som kan skje i kommunistiske diktaturer. Dersom vi får en rød-grønn regjering til høsten, må vi være forberedt på at det kan bli nødvendig å minne dem på løftene de har gitt oss. Det må være mulig å se på motsetninger og uenighet som noe positivt, noe som driver oss framover i det store sivilisasjonsbyggingsprosjektet? God jul. Ansvarlig redaktør I N N H O L D Om den nye Tjenestemannsloven 4 Faglig-politisk samarbeid 5 Bosnia-Hercegovina 6 U-hjelp til Norge? 7 NTL på Slottet 8 Provoserende Israel 10 Pensjonsreformen 11 En julefortelling 12 Hva er modernisering? 14 Avd.oversikt 15 Bilder på sistesiden er fra flere demonstrasjoner i Oslo høsten og vinteren 2004. 2
LEDEREN HAR ORDET Takk for meg Ettersom dette er min siste leder i Sentralposten så vil jeg med dette takke for meg. Jeg takker alle tillitsvalgte og medlemmer for fine, lærerike og spennende år i NTL/2. Når jeg nå går over til LO Stat så vil jeg få god bruk for all den erfaring og kunnskap som jeg har fått gjennom et godt samarbeid med dere. Vi står ovenfor mange felles store utfordringer i det året som kommer. Vi har nå en regjering og et stortingsflertall som aktivt motarbeider fagbevegelsens og våre medlemmers interesser, blant annet ved å angripe de sentrale kollektive avtalene, oppsigelsesvernet, sykelønnsordningen, ventelønns- og tjenestepensjonsordningene. Gjennom en arbeidstakerfiendtlig og markedsliberalistisk politikk settes samfunnet, og ikke minst arbeidslivet flere tiår tilbake. Jeg oppfordrer dere alle til å delta i prosjektet: «Du bestemmer LO på din side.» Bruk den muligheten dere nå har til å snakke direkte til LO. Si din mening enten på nettet eller svar på det spørreskjema hver enkelt av dere har fått tilsendt. Hvis du ikke har det så ring NTL/2-kontoret og be om det. På bakgrunn av de svarene som kommer inn vil LOkongressen i mai fatte vedtak om de krav som LO skal stille til de politiske partiene i forbindelse med valget i 2005. Vi må alle jobbe for at vi får et flertall i Stortinget som vil arbeide med landets arbeidstakere, og ikke mot oss. Det kan dere bidra til ved å delta i debatten. Jeg ønsker dere lykke til videre med viktig arbeid for felles sak. Benytter også anledning til å ønske dere en god jul og et godt nytt år. Sentralposten Medlemsblad for Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag, Landsforening 2 av Norsk Tjenestemannslag, tilsluttet LO Stat og Landsorganisasjonen i Norge Adresse: Youngsgate 11, 0181 OSLO Telefon: 22 20 82 45 Telefaks: 22 11 46 26 E-post: post@stl.ntl.no Redaksjonen Bjørn Halvorsen Tlf.: 23 35 16 01 E-post: bjh@udi.no Tore Simonsen Tlf.: 22 24 49 90 Odd Lund E-post: ol@ls.no Siri Halle E-post: siri.halle@norad.no Redaksjonen avsluttet: 10. desember 2004 Layout og trykk: Elin Strømsnes, Aktuell, Møllergata 10, 0179 Oslo, Tlf.: 23 06 22 69 Alle bilder: Bjørn Halvorsen, hvis ikke annet er oppgitt ISSN 1502-4059 Valgene under LO Stats representantskap skapte ingen dramatikk og ble i sin helhet som valgkomiteens innstilling. NTLs Tone Sønsterud (45) blir ny nestleder etter Odd Jørgen Sørengen, som går av med pensjon. Selv om Tone Sønsterud blir et nytt ansikt i LO Stat-ledelsen, er hun langt fra noe ubeskrevet blad. 45-åringen fra Kongsvinger har lang fartstid i NTL hvor hun fram til i dag har vært leder for Landsforening 2, Sentraladministrasjonen. Dette vervet har hun hatt siden 1998. Hun har tidligere vært i styret for NTL-avdelingen i Vi gratulerer! Tone Sønsterud ny nestleder for LO Stat Statistisk Sentralbyrå siden 1978, og hun har hatt verv både i NTLs forbundsstyre og i kommune- og fylkespolitikken på hjemstedet. Av: Åsmund Lang og Anne-Grete Lossius (tekst), Nina Hanssen (foto), Aktuell. 3
Viktige prinsipper på spill Under følger noen av de punktene som de tre hovedorganisasjonene i sin felles høringsuttalelse har pekt på som svakheter i regjeringens forslag til ny embets- og tjenestemannslov: Ingen helhetsvurdering: De økonomiske og administrative konsekvensene ved å fjerne tjenestemannsloven er ikke vurdert, og det gis ingen helhetlig vurdering av tjenestemennenes rolle og funksjon. Ikke samhold med ALLU: Med forslaget til ny tjenestemannslov vil de statsansattes rettigheter svekkes blant annet på stillingsvern, ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet uten at dette sees i samsvar med forslagene fra arbeidslivslovutvalget (ALLU). Ikke dialog mellom partene: Det har ikke vært noen form for dialog med arbeidstakerorganisasjonene selv om tjenestemannsloven er selve «grunnloven» for 130 000 arbeidstakere i Staten. Hvorfor ha en tjenestemannslov?: Embets- og tjenestemenn er regjeringens redskap underlagt strenge krav til saklighet, objektivitet, kvalifikasjoner, kontroll og uavhengighet. Derfor har Stortinget gjennom snart 100 år ment at embets- og tjenestemenn skal ha et sterkere stillingsvern og særskilte regler når det gjelder tilsetting, oppsigelse og kunngjøring om nye stillinger. Svekker ytringsfriheten: Tjenestemenn med kunnskap og innsikt i offentlige anliggender bør aktivt ytre seg. Statstjenestemenn som skal være lojale kan av redsel for sanksjoner fra arbeidsgiver la være å ytre seg både internt og eksternt. Det sterke stillingsvernet gir en viss grad av trygghet. Å fjerne dette kan begrense ytringsfriheten ytterligere. Svekker tilliten: Tjenestemannsloven skal sikre at Staten reelt får de best kvalifiserte søkerne, for å ha en uavhengig, objektiv og saklig forvaltning. Forslagene om å fjerne ansattes medvirkning i ansettelser og søkeres innsynsrett sår tvil om at de best kvalifiserte embets- og tjenestemenn tilsettes. Folks tillit til forvaltningen kan bli svekket. Ventelønn: Ventelønn er et sikkerhetsnett for den enkelte og et virkemiddel for virksomhetene ved omstilling. Ventelønn kan innvilges ansatte i Staten som blir uforskyldt oppsagt. Flertallet av de som får ventelønn er kvinner med lav utdanning over 50 år. De utgjør en gruppe som lett taper i et tøft arbeidsmarked. Å fjerne ventelønnen vil føre til større grad av ustøting av eldre. Det er ikke i tråd med avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Hvorfor må tjenestemenn ha et godt vern? LILL SÆTHER Regjeringen og Morten Meyer ønsker å fjerne de fleste bestemmelser som omhandler tjenestemenn og gir dem et spesielt vern i sitt høringsforslag til ny embets- og tjenestemannslov. Det er flere forhold som må tas i betraktning ved vurdering av tjenestemenns rettigheter. For det første har statlig ansatte en samfunnsoppgave å ivareta felles samfunnsinteresser og befolkningens rettigheter. Vi har også plikt til å si i fra om forhold som ikke er tilfredsstillende. Sivilombudsmannen har avgitt en prinsipiell uttalelse om offentlig ansattes ytringsfrihet i «SFO-saken». For at ytringsfriheten skal være reell må vi ha et godt vern. Mange statstjenestemenn opparbeider seg spisskompetanse som kan være vanskelig å anvende i stillinger i det øvrige arbeidsliv. Det er dessuten urimelig at de statstilsatte skal få sine rettigheter redusert uten at dette gir seg utslag i en lønnsmessig harmonisering i forhold til privat sektor. Sist, men ikke minst, er svært mange tjenestemenn omfattet av til dels store omstillinger. Det er skremmende at vår overordnede arbeidsgiver ikke ser at statstilsatte er i en spesiell stilling når arbeidet deres kan fjernes med et pennestrøk i storting eller regjering. Staten er part i Hovedtariffavtalen og vedlegget «Omstilling under trygghet». Ved systematisk å ignorere dette vises ingen hensyn eller respekt for de tilsatte og deres innsats. Det faktum at staten er den verste når det gjelder å kvitte seg med eldre arbeidstakere understreker dette ytterligere. En undersøkelse foretatt av Høyskolen i Lillehammer for LO Stat i Oppland har som hovedkonklusjon at «Staten motarbeider sine egne mål og svikter sine ansatte når alt skal dreie seg om bedriftsøkonomisk lønnsomhet framfor samfunnsansvar». Hva slags statsadministrasjon og hvilke tjenestemenn vil vi ha? R e g j e r i n g e n b ø r seriøst vurdere hva slags statstjeneste og tilsatte en ønsker seg. En fjerning av enda flere rettigheter for statsansatte vil bidra til rekrutteringsproblemer for staten som snart bare har lav lønn å tilby nåværende og fremtidige arbeidstakere. Statsadministrasjonen har snart verken menneskelige eller økonomiske ressurser eller redskaper igjen til å forvalte samfunnets fellesverdier eller fellesinteresser. Ved at staten stadig omstilles og slankes gjenstår snart bare de rene statsforvaltningsoppgavene. Staten er avhengige av tillit fra befolkningen og lojalitet fra de tilsatte. Hvor er incitamentene for at de tilsatte skal føle lojalitet og bli motiverte? Advarsler fra blandt andre Eva Joly når det gjelder en svakere statsadministrasjon, burde vekke bekymring. Tendensen med tilsidesetting av de tilsattes og tillitsvalgtes rettigheter og økende individualisering av lønns- og ansettelsesvilkårene vil kunne resultere i en dårligere og ineffektiv statsforvaltning. Dette stjeler mye tid og krefter fra virksomhetene og den enkelte, fører til dårligere arbeidsmiljø og det er vanskeligere å ha fokus på overordnede mål om fellesskapsløsninger og fordelingspolitikk ved stadige omstillinger og endrede rammebetingelser. Dette vi nå ser fra departementet har ingenting med trygghet under omstilling og et inkluderende arbeidsliv å gjøre, snarere tvert i mot. 4
Ny lov for arbeidslivet LILL SÆTHER Arbeidslivslovutvalget (ALLU) la i februar 2004 fram en delt innstilling til ny lov for arbeidslivet. Mandat og innretning la hovedvekt på bedriftenes behov for fleksibilitet og lønnsomhet framfor arbeidervern. ALLUs flertallsinnstilling betyr en klar svekking av arbeidervernet og en maktforskyvning til fordel for arbeidsgiverne. Flertallets forslag har ikke den nødvendige forankring på arbeidstakersiden fordi LO, YS og UHO har tatt dissenser på en rekke punkter. At utredningsfasen og høringsfristen var veldig knapp sett i forhold til det omfattende lovarbeidet, bidrar heller ikke til den legitimiteten en ny arbeidslivslov trenger. Forslaget betyr en svekking av stillingsvernet, av retten til å stå i stilling, en uthuling av normalarbeidsdagen, forlengelse av arbeidstida og mulighet til å jobbe mer (ubetalt) overtid. Likestillingsperspektivet er ikke ivaretatt. Heller ikke er det foreslått tilstrekkelige forbedringer i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet. Flertallet legger EUs minimumsdirektiv om 48 timers uke som kan gjennomsnittsberegnes fra 4 måneder til grunn, noe som kan bety 78 timers uke i 9 uker. Flertallet har innført begrepet «frivillig overtid» som ikke skal kompenseres økonomisk, men som kan avspaseres. Slik kan arbeidsgivere spare overtidsbetaling og myndighetene kan også spare utgifter til permitteringer. Sett i relasjon til de over 100 000 arbeidsledige er det usolidarisk å utvide muligheten til overtid. Det er i denne forbindelse verdt å nevne at overtidsbruken i 2002 tilsvarte 65 000 årsverk, noe som er helt uakseptabelt. ALLU legger opp til at arbeidsgivere fritt kan ansette arbeidstakere midlertidig. Dette vil skape utrygghet, et to-delt arbeidsmarked og sosiale forskjeller vi ikke vil ha i det norske samfunnet. Noen eksempler på dette er at den ukentlig arbeidstiden må lovfestes til 37,5 timer og at normalarbeidsdagen skal være mellom 07.00 og 17.00. Overtidsbestemmelsene med tidligere begrensninger og tillitsvalgtes rolle må gjeninnføres. Bestemmelsene mht. psykososialt arbeidsmiljø må styrkes. Vikarer må bare kunne leies inn for å erstatte navngitte personer i permisjon eller ved sykefravær. Stillingsvernet må styrkes og en liberalisering vil øke vilkårligheten i arbeidslivet. Fagorganisasjonenes og de tillitsvalgets rettigheter etter loven må styrkes ikke minst når det gjelder adgang til inn- og utleie av arbeidskraft. På bakgrunn av EU- utvidelsen fra 01.05.2004, er det viktig å motvirke sosial dumping. Alle arbeidstakere uansett nasjonalitet er velkomne på norske arbeidsplasser. Loven må slå fast at norske lønns og arbeidsvilkår skal gjelde i Norge. Regjeringen ved statsråd Morten Meyer har sendt ut forslag til ny embets- og tjenestemannslov på høring i høst. I forslagene til endringer og begrunnelser tas det utgangspunkt i flertallsinnstillingene i ALLU. Utvalget ble delt og et mindretall bestående av LO, YS og UHO tok dissens på en rekke punkter. At statsråden fremmer et forslag til lovendring som baserer seg på forslag som ikke har støtte fra flertallet av arbeidstakerorganisasjonene og som ikke er politisk behandlet er oppsiktsvekkende. Uansett hvordan det går med dette, vil arbeidet med ny arbeidslivslovgivning få stor betydning for alle arbeidstakere i Norge, også arbeidstakere i staten. Et viktig krav til partiene før valget i 2005 må være at hvis ny arbeidslivslovgivning skulle bli vedtatt av det nåværende Storting i tråd med flertallet i ALLUs innstilling og departementets forslag, må de partiene vi skal gi vår støtte forplikte seg til å endre dette etter valget. Et slikt krav vil også være en av flere saker som vil kunne bidra til å mobilisere medlemmene i arbeidet med å endre stortingsflertallet etter valget i 2005. Folk som er enige skal stå sammen om faglig-politisk samarbeid før og nå TORE SIMONSEN LO, og dermed vel alle fagorganisasjonene som er en del av LO, NTL inkludert, har tydelig og klart kastet seg inn i den partipolitiske kampen ved å gjøre det klart at de ønsker enn ny regjering med en annen politisk farge. Og ikke en hvilken som helst farge, selvsagt. Dermed har LO hentet fram et gammelt tema som gjorde folk illsinte og engasjerte for en tjuetretti år siden. Da ble det kalt faglig-politisk samarbeid, og folk på venstresida i fagbevegelsen kunne ikke fordra det. Det var fordi SVere og kommunister av forskjellige typer mente at samarbeidet i virkeligheten var mellom Arbeiderpartiet og LO, og ga AP fri tilgang til LOs pengebinge og organisasjon, og at SV og AKP ( som var noe den gangen ) ikke fikk de samme mulighetene. Og ettersom AP var en skurk for mange i disse partiene så skulle de ha seg frabedt faglig-politisk samarbeid. Borgelige partier var selvsagt høylytt rystet, da som nå, over at LO skulle kunne kjøpe seg politisk innflytelse ved å gi penger og støtte et politisk parti. Når det faglig-politiske samarbeidet nå kommer tilbake, ser det ut som det ikke er samme indre strid i LO om den tette og klare støtten fra fagbevegelsen til de politiske partiene LO foretrekker. Årsaken kan være at AP ikke er så dominerende i opposisjonen nå, og at forestillingen om at partiet er en hovedfiende, ikke står særlig sterkt lenger. De borgelige politikerne er like rystet som før, selve demokratiet er truet må vite. Faglig-politisk samarbeid er ikke uproblematisk, men vi må la dette bli en intern diskusjon i fagbevegelsen og i de politiske partiene som er aktuelle for å få pengestøtte og annen støtte for å få en annen regjering og en annen politikk. De fleste borgerlige partier, kanskje særlig Høyre, hykler så øredøvende i denne sammenhengen at det ikke noen grunn til å bruke mye oppmerksomhet på det. Forestillingen om at Høyre eller andre partier skal si nei takk til pengegaver fordi giverne kan tenkes å få noe tilbake, er temmelig fremmed. På samme måte som LO har omtrent sammenfallende interesser med AP, og i noen grad med SV på viktige områder, mener de organisasjonene og enkeltpersonene som gir penger til de borgelige partiene at de har felles interesser med disse partiene og at det er en fordel for dem at de partiene som får pengene, fortsetter å ha regjeringsmakt. Pene mennesker i Høyre hisser seg opp over at LO kan bruke medlemmenes kontingentpenger til å støtte politiske partier, som disse medlemmene ikke sympatiserer med. RIMI-Hagen gir Høyre penger, bør han det når det er vi som handler i butikkene hans, men som ikke liker Høyre, som har gjort ham så rik? Jeg ser ikke det moralsk høyverdige i en slik ordning. Til slutt, et lite spørsmål. Hvordan kan en mann som sier han har skåret prisene i butikkene sin ned så langt det er mulig, bli en av Norges rikeste personer? Han har neppe skåret helt inn til beinet. 5
Forprosjekt Reisen til Bosnia-Hercegovina Moskeen i Sarajevo. Foto: Lill Sæther. LILL SÆTHER Fortsettelse fra forrige nummer I april 2004 reiste tre fra NTL/2, leder Tone Sønsterud, Milorad Dunderovic, avd. 2-48 og undertegnede, på en prosjektreise til BiH etter at representantskapsmøtet hadde godkjent opplegget og LO hadde bevilget penger til et forprosjekt. Vi hadde mottatt et brev fra den Føderale Fagforeningen for offentlig ansatte i BiH (FFBiH) hvor de ba om assistanse. Et forsøk på å få registrert en fagforening for statsadministrasjonen, som skal dekke hele BiH var nevnt som den største utfordringen. Regjeringen nekter å registrere en slik fagforening på nasjonalt/statlig nivå og saken er klaget inn for ILO som har bedt regjeringen etterkomme kravet, i tråd med konvensjon 87 om organisasjonsfrihet. Regjeringen ser ikke ut til å ta kravet fra ILO alvorlig og har foreløpig verken svart på anmodningen eller forsøkt å finne en løsning. Hensikten med reisen var å kartlegge konkret hva fagforeningen ønsket av oss og hvilke resultater de ventet av samarbeidet. Under prosjektreisen hadde vi møter med Frie Faglige Internasjonale (FFI) og den norske ambassaden i Sarajevo, LO i den bosnisk/kroatiske delen, SSSBiH, leder og nestleder i FFBiH, leder for interimsstyret i FS og ledelse og representanter for den Føderale Fagforeningen i Republica Srpska (RS). Både SSSBiH og RS har søkt om medlemsskap i FFI, men FFI har vedtatt å ikke godkjenne noen av fagforeningene før de samarbeider seg imellom eller helst slår seg sammen. FFI samarbeider imidlertid med begge om mange felles prosjekter, bla. opplæring. I tillegg til disse to hovedorganisasjonene er det en fagforening i Bihac, en region som styres av EU, en i Mostar-området som organiserer sykepleiere og lærere og en egen fagforening i det kroatiske området. Representanter for den norske ambassaden mente at BiH ikke lenger er et post-konfliktland, men begynner å bli et normalt transaksjonsland (land i endring). De mente at befolkningen nå har behov for trygge jobber og en stabil økonomi og at de er mer villige enn tidligere til å se bort fra den etniske konflikten. Fagforeningene har hatt store problemer med å finne sin rolle etter kommunismens fall og overgangen til et markedsbasert system, mente de og fagbevegelsen har dessuten manglet legitimitet pga. lav oppslutning og en historie med tette bånd til kommunistpartiet. De oppmuntret oss imidlertid mht. et prosjekt for opprettelse av en fagforening i statsadministrasjonen, fordi dette kan bidra til å styrke staten og lette overføringen av oppgaver til statlig forvaltning. Dette er helt nødvendig og kan utviske de etniske skillelinjene i landet på sikt. Fagbevegelsen i BiH har eksistert i over 100 år, men ble delt etter de etniske skillelinjene etter krigen. SSSBiH har 22 medlemsorganisasjoner i den bosnisk/kroatiske delen av BiH. Alle organisasjonsleddene har økonomiske problemer og må prioritere knallhardt. Antallet medlemmer som ikke har penger og ikke betaler medlemskontingent øker, samtidig som et økende antall søker hjelp, fordi de har problemer med å få lønn, pensjon eller arbeidsledighetstrygd bla. Fagforeningen har i dag færre medlemsfordeler enn tidligere og mange er redde for å organiseres seg av frykt for å miste jobben. Arbeidslivslovgivningen inneholder ikke viktige ting som oppsigelsesvern. Det var problemer da sosialdemokratene hadde makten, men SSSBiH har en kontinuerlig tvist gående med den nåværende høyredominerte, nasjonalistiske regjeringen, selv om de prøver så godt de kan å samarbeide for å redusere konfliktnivået. Det er først og fremst den nye konkursloven, omtalt i forrige artikkel, og den manglende godkjenningen av fagforeningen for statsadministrasjonen som er vanskelige. Kjernen i striden om å få opprette fagforeningen er at en lov om organisasjoner på statsnivå, som ble vedtatt for 1 1/2 år siden, ikke gjelder fagforeninger, ifølge regjeringen. Utviklingen mot mer statlig forvaltning vil fortsette og Paddy Ashdown har bla. endret lovverket slik at ansatte kan bevege seg mer problemfritt mellom regionalt og statlig nivå. Det er et håp at de ansatte som blir statsansatte, beholder sitt medlemsskap i fagforeningen til den nye blir godkjent. Hvis mange blir borte, vil det undergrave kravet om å få opprette fagforeningen. Når det gjelder den etniske konflikten og et mulig samarbeid med RS, håpet de at tiden vil modne og menneskenes holdninger vil endres, spesielt nedover i organisasjonene. Fortsettelse i neste nummer Milorad Dunderovic, Tone Sønsterud, Lill Sæther, leder av interimstyret for fagforeningen for statsadministrasjonen og leder for den føderale fagforeningen for offentlig ansatte. 6
U-hjelp til Norge? O D D L U N D En besynderlighet i norsk bistandspolitikk er at deler av bistandsmidlene brukes til tiltak i Norge. Under statsbudsjettets kap. 167 post 21 bevilges det således midler til «Flyktningetiltak i Norge». Dette følger av OECD/DACs definisjon av hva som kan regnes som uhjelp (ODA = Official Development Assistance). Medlemslandene har vært enig om at en viss del av støtten til førsteårs bosetting av flyktninger og tilbakevending til hjemland skulle være godkjent som offisiell bistand. Disse spesielle driftsutgiftene omfatter bl.a. oppholdsutgifter, utgifter til opplæring av barn i mottak og andre opplæringsformål. Både utgifter til grunnskoleopplæring og voksenopplæring er blitt refundert av Norad. Dette kan virke som statistisk og regnskapsteknisk manipulasjon. Det har derfor vært politisk strid om praksisen og kritikerne har uttrykt ønske om at norskopplæring for flyktninger må finansieres over ansvarlig departements eget budsjett (Kommunalog regionaldepartementet). Når utgifter til slike flyktningtiltak blir dekket ved å øke bistandsrammen, får man jo en høyere prosentandel av BNI og man kan forledes til å tro at Norge er på god vei mot målet om at bistandsbudsjettet skal tilsvare 1% av BNI innen utgangen av 2004. En lesende arbeiders spørsmål B E R T H O L D B R E C H T Hvem bygde Theben med de sju portene? I bøkene står noen kongenavn. Har kongene slept på murblokker? Og Babylon, ødelagt så mange ganger, hvem gjenreiste Babylon så mange ganger? Lima strålte av gull: hvor bodde bygningsarbeiderne i Lima? Den kinesiske mur ble endelig ferdig: hvor gikk murerene da? Det store Roma er full av triumfbuer: hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de? Og i sangenes Bysantz: Bodde alle i slott? Selv i sagnenes Atlantis brølte de drukne på sine slaver den natten da havet kom. Den unge Alexander tok India. Han alene? Cæsar slo gallerne. Hadde han ikke en gang med seg en kokk? Filip gråt da hans armada gikk under: Var det ingen andre som gråt? Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem seiret bortsett fra ham? På hver side en ny seier. Hvem kokte seiersmaten? Hvert tiår: en ny stor mann. Hvem betalte regningen? Så mange historier. Så mange spørsmål. Språkblomster (julebukett) Per Egil Hegge nyter en viss suksess i Aftenposten med sin daglige språkspalte. Sentralposten slår derfor til med en bukett egne språkblomster sanket i løpet av året. «Selv om jeg er optimist, vedgår jeg at det ser mørkt ut.» (Formann i pensjonskommisjonen Sigbjørn Johnsen) - Det er lys for enden av tunnelen (eller som Wenche Myhre sang det: Det er lys i den mørke tunnelen ) - Jøss. «Det betyr at man skal ha ganske mye flaks for i det hele tatt å møte på en rytter til hest på en vanlig spasertur.» (Akers Avis GRORUDDALEN om ridesenter i Alnaparken) - Ny versjon av ridende rytter til hest, denne gang på spasertur. «Henrik Ibsen står sentralt på sokkel mellom kirken i Skien og byens havn.» (Debattsiden i Aftenposten Aften) - Han står åpenbart midt på sokkelen og sokkelen står omtrent midtveis mellom de to nevnte punkter. Bruken av ordet «sentralt» er sentral her... «Vi satser på å fôre opp 300 slakt til neste år.» (firmaet Leka Struts) - Bortkasta fôr, spør du meg. «Man trenger ikke noen krystall-bolle for å spå om utfallet.» (Odd Karsten Tveit om valget i Iran) - Nei visst, i en krystallbolle ser man jo bare gullfisker. «Forbud mot dyr med sex.» (Forsnakkelse i P4-nyhetene) - Ingen kommentar. «Alltid oppdatert vær.» (Melding fra Aftenposten) - Takk for det! Gammelt vær er noe herk. «Utdanningsminister Kristin Clemet kastet seg rundt halsen og klemte Victor Norman i alles påsyn». (Aftenposten i forbindelse med utnevningen av ministeriet Bondevik II) - Hallingkast? «Forskrift om fødsler, dødsfall og vigsler m.v.» ( JD 1956.07.22 nr. 0001) - Ante vi det ikke? Selv slike viktige ting i et menneskes liv må foregå på forskriftsmessig måte. «Og så løfter vi annenhver hånd.» (Fysioterapeut på Sunnaas sykehus). - Må man ikke da ha minst tre hender? Kanskje man kan be om en håndsrekning? «Verden i dag er tilbake i morgen tidlig.» (NRK P2) - Takk, skjebne! «Vi skal jobbe målretta for å nå målene.» (Radiointervju) - Tenk det, Hedda. Hva? Hun må ha skjønt poenget. Odd Lund 7 Tegnet av Bjarne Træen.
Slottet...en helt vanlig arbeidsplass? Nye NTL avdelinger i NTL/2 Sentraladministrasjonen pleier å få en presentasjon i Sentralposten. Forrige gang var det ABM- utvikling. Nå stod Politidirektoratet for tur men det ser ut til at de skal gå inn i en annen NTL landsforening, så det ble avdeling 2-74, Slottet, denne gang. Fram til februar 2004 var de del av avdeling 2-10 i AAD. Jeg må innrømme at jeg er så barnslig at jeg passet på å nevne for flere kolleger at jeg skulle på Slottet og det føltes også litt stilig å legge inn i outlook at jeg var på Slottet. Dessuten har betgnelsen republikaner en litt ekkel klang med tanke på presidentvalget i USA, men jeg er ikke blitt rojalist av den grunn selv om tanken på Carl I Hagen som president vekker kvalmende følelser. To dager før hadde snøen lavet ned og Slottet tok seg fint ut i vintersolen. Jeg gikk bort til den ene gardisten, presenterte meg og sa jeg skulle snakke med Bjørg Håkenstad. Han presenterte gevær, snudde på hælen og tok telefonen. Jeg kikket ned på olabuksene mine og så jeg hadde fått et hull på kneet. Heldigvis hadde jeg de blå 70 talls psykedelialangunderbuksene på, så ingen bar hud stakk fram. I resepsjonen leverte jeg ID til noen hyggelige knekter og fikk slottets adgangstegn. En ordonnans fulgte meg opp i fjerde etasje til blomsterdekorasjonsrommet. Leder av NTL avdelingen på Slottet, Bjørg Håkenstad, tar meg i mot på rommet som er fullt av orkideer, granbar, silkebånd, fredsliljer og annet som må til når det skal pyntes til jul. Gartneriet brant ned 29. september 2003 og ble først ferdig gjenoppbygd i midten av november i år. «Det var en uvirkelig opplevelse å høre på morgennyhetene at arbeidsplassen min hadde brent opp. Mye tyder på at brannen var påsatt siden det begynte å brenne to steder samtidig, men politiet har ikke tatt noen ennå» forteller Bjørg Håkenstad. NTL avdelingen har 30 medlemmer. De jobber som gartnere, knekter, driftsteknikere, arkivarer, kontorpersonale og stuepiker. Den siste kategorien få de ikke lov å kalle stuepiker lenger etter påpakning fra Likestillingsombudet. Lakei er fortsatt en tittel på slottet men NTL organiserer ingen av dem. De er i den andre fagforeningen, Slottspersonalets forening som er tilknyttet Stafo. NTL medlemmene jobber på Bygdøy, Kongsseteren og andre eiendommer som Kongen disponerer. Forhandlingsmotparten har tittel Hoffmarskalk så det er ikke like problematisk som om det skulle vært Kongen som var den andre likeverdige parten i forhandlinger. NTLs forbundssekretær Fredrik Oftebro får mye skryt for overenskomsten som er forhandlet fram. Bjørg kan fortelle at det er et godt samarbeid både med den andre fagforeningen og med ledelsen. «Vi er ikke så opptatt av hvilken fagforening folk melder seg inn i. Det viktigste er at de organiserer seg», sier Bjørg som har jobbet 18 år på Slottet og i 15 av dem har hun vært engasjert i fagforeningsarbeid ved siden av å være gartner. Etter å ha hørt om Kongen, knektene og alle de andre titlene som får en til å tenke på en kortstokk, er det fristende å spørre hvem som er jokeren og hvem som er kløver to, men jeg klarer å holde igjen. Bjørg kan fortelle at Slottet er en vanlig arbeidsplass med oppturer og nedturer, men de får være med på mye som kanskje ikke alle får oppleve. Kronprinsbryllup og besøk av statsoverhoder av typen Bill Clinton er ikke vanlig kost på de fleste arbeidsplasser. 8
Hovedverneombud og NTL-medlem Turid Nord. Bjørg Håkenstad og Irén Sunde binder kranser til første søndag i advent. En unik utsikt fra Slottet. Fra blomsterdekorasjonsrommet i 4. etasje. Det gjenoppbygde gartneriet. 9
Provoserende Israel IDA SUHRKE D e s i s t e t o månedene har jeg jobbet som ledsager for Kirkens Nødhjelp i Palestina og Israel. Vi er 28 ledsagere, blant annet journalister, lærere og en biskop, fra Skandinavia, England og Sør-Afrika. De fleste bor i ulike palestinske lokalsamfunn på Vestbredden, mens en gruppe bor i Jerusalem og jobber tett med palestinske og israelske menneskerettighetsorganisasjoner. Vi jobber for å stoppe den israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gaza med alt den innebærer av militære kontrollposter, seperasjonsmuren, bosettere og ødeleggelser av palestineres hus og land. Selv bor jeg i Hebron eller Al- Khalil som palestinerne sier, byen som alle rister på hodet av og sier de blir deprimert av å se. Det er deprimerende å gå gjennom den spøkelsesaktige gamlebyen i Hebron. I gate etter gate er nesten alle metalldørene på butikkene lukket og låst. Dørene er sprayet med davidsstjerner og rasistisk tekst. Noen steder henger det stålnetting som er hengt opp for å ta i mot for søppel og matavfall. De stengte butikkene og nettingen skyldes de israelske bosetterne som med religions retorikk har okkupert gamlebyen i Hebron. I sine mange forsøk på å få den palestinske befolkningen til å forlate gamlebyen de siste tretti årene, har bosetterne vandalisert hjemmene deres. Mange av de palestinske husene har knuste vinduer og kulehull i veggen etter skudd fra bosetterne. I dag står mange hus tomme i den før så livlige delen av Hebron. De palestinske familiene som er igjen tvinges til å dekke til vinduene med gitter for å ta i mot for steiner fra bosetterne. De fleste av jentene på Cordoba skole, som ligger på en liten høyde med utsikt over gamlebyen, bor i den mest utsatte delen av byen. Og aller mest utsatt er de på skoleveien sin. Vår oppgave som ledsagere er å følge jentene forbi bosettingen de må passere til og fra skolen. I mange år har bosettere kastet steiner på de palestinske jentene. Det er sjokkerende å se leende tenåringsjenter ta opp steiner som de kaster mot gråtende seksåringer i skoleuniform. Men det aller verste er at disse ulovlige og voldelige bosetterne får forsette å kaste steiner med israelske myndigher i ryggen. Israel beskytter bosetterne i Hebron som i alle de andre bosettingene med soldater og militærposter. Israel lokker folk til bosettingene med billige hus, vann og gode veier. Utenfor en hver by og mange landsbyer på Vestbredden ligger det en israelsk bosetting. På toppene med den beste utsikten ser du alle de like husene side om side. Kommer du nærmere er det ofte lekeapparater, blomster og grønne parker. Isolert sett virker mange av bosettingene idylliske. Men det er noe fryktelig galt som man ikke kommer bort fra. Bosettingene er bygd på okkupert palestinsk land. Land som palestinere har bodd på, land der de har dyrket oliventrær eller brukt som beite. Bosettingene er ulovlig i følge internasjonal rett. Opp i gjennom årene har FN uttallige ganger fordømt bosettingene og krevd at Israel trekker seg ut fra Palestina. Men Israel har bare fortsatt å bygge og bygge under alle israelske statsminstre siden okkupasjonen startet i 1967. De få bosettingene i Gaza som Israel nå har en plan for å trekke seg ut fra, utgjør bare en liten brøkdel av alle bosettingene. Israel ser ikke ut til å ha noen intensjoner om å trekke ut de rundt 400.000 bosetterne som okkuperer palestinsk land på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Etter to måneder i Hebron synes jeg det er vanskelig å være veldig optimistisk. Så lenge Israel fortsetter å bygge separasjonsmuren, ydmyke palestinere med militære kontrollposter og okkupere palestinsk land med voldelige bosettere, er det ikke mulig å oppnå en varig og rettferdig fred. Hvordan israelske myndigheter kan begå så alvorlige brudd på menneskerettighetene og likevel holdes inne i varmen internasjonalt, forstår jeg ikke. Jeg er provosert av å se den israelske okkupasjonen av Palestina på nært hold. Israelske bosettere i Hebron marsjerer med militæreskorte i en gate der bare palestinere bor. Alle palestinere har blitt beordret til å stenge butikkene sine og forlate området. Elevene ved Cordoba skole i Hebron risikerer å få kastet steiner på seg av israelske bosettere på skoleveien. 10
Pensjonsreformen nødvendig reform eller trugsmål mot Folketrygda? LEIF KJETIL TVIBERG Da Pensjonskommisjonen la fram instillinga si, vart det teikna eit mørkt bilete av framtida til Folketrygda om det ikkje blir gjort endringar i pensjonssystemet. Kommisjonen har berekna at om det ikkje blir gjort nokre endringar, vil kostnadene til alderspensjon som del av BNP for Fastlands-Noreg auke med 9 prosent. Sidan pensjonistane i framtida også vil betale meir skatt enn i dag, vil netto kostnadsauke vera 5 prosent av BNP. Dei viktigaste årsakene til kostnadsauken er i følgje Pensjonskommisjonen at det blir fleire pensjonistar i høve til talet på yrkesaktive, og at pensjonistane i framtida vil ha opptent meir i tilleggspensjon. Det er fleire som har kritisert føresetnadene Pensjonskommisjonen byggjer på. Mellom anna har Jan Mønnesland, som er økonom i Utdanningsforbundet, kritisert føresetnaden om auka levealder som ligg til grunn for Kommisjonen sine berekningar. Stein Reegård, leiaren for LO si samfunnspolitiske avdeling, har peikt på at anslaga for framtidig oljepris er konsekvent undervurdert, og at meir realistiske berekningar gjer at framtidig finansiering av Folketrygda blir langt lettare. Sjølv om det er all grunn til å vera kritisk til føresetnadene som ligg til grunn, bør ikkje diskusjonen om pensjonsreformen først og fremst vera ein diskusjon om kva for prognosar vi trur på. Etter mitt syn er det viktigare å fokusere på dei politiske vala vi står overfor. Gitt at Kommisjonen sine berekningar er riktige og vi verkeleg har ei utfordring når det gjeld famtidige pensjonskostnader: Skal vi gå inn for innsparingstiltak - eller skal vi heller finansiere auka pensjonskostnader med å auke skattane? Eg meiner at svaret må vera klart. Vi kan ikkje akseptere at dei offentlege trygdeytingane blir dårlegare. Innstrammingar i pensjonsytingane vil dessutan ikkje nødvendigvis føre til at dei samla pensjonskostnadene i samfunnet går ned. Dersom dei offentlege ordningane blir for dårlege, stimulerer det til at folk ordner seg sjølv med ulike private ordningar. Pensjonskostnadene kan faktisk gå opp, sidan private pensjonsfond har vesentleg høgare forvaltningskostnader enn Folketrygda. Det blir da ikkje eit spørsmål om at samfunnet skal bruke mindre på pensjon, men at deler av pensjonssystemet blir privatisert. Men er det verkeleg mogleg å finansiere auka finansieringsbehov for Folketrygda med auka skatteinntekter? Eg veit at 5 pst. auke i den offentlege delen av BNP hørest mykje ut. Men vi skal hugse at dette ikkje treng å skje over natta Pensjonskommisjonen opererer med eit 50-årsperspektiv. Det er også fleire måter å skaffe inntektar til staten på enn auka inntektsskatt til vanlege folk. Dessutan må vi vera klar over at det offentlege sin del av BNP i Fastlands-Noreg ikkje er spesielt høg i Skandinavisk målestokk. I 2003 var den offentlege delen av BNP 42,4 prosent i Noreg, medan det offentlege har 49 prosent BNPdel i Danmark og 50,8 prosent i Sverige. Det er altså tilstrekkeleg å kome opp på svensk og dansk nivå. Det er viktig å vera klar over at fleirtalsforslaget til ny hovudmodell som blir kalla Modernisert folketrygd i seg sjølv ikkje inneber noka innsparing i høve til dagens system. Det er først og fremst to av forslaga til kommisjonen som inneber innspering. Det eine er delingstal, som inneber at samla opptent pensjonsformue blir delt på forventa levealder for kvart årskull og indeksering av alderspensjonen etter ein kombinasjon av løns- og prisvekst, dvs. i praksis underregulering i høve til lønsutviklinga i samfunnet. Poenget med den nye modellen er ikkje å spare pengar, men å få til ei anna fordeling enn i dag det vi seia meir til dei som tener mest og har få avbrot i yrkeslivet, og mindre til dei som tener minst. Det har vore eit viktig poeng for kommisjonen at det skal vera sterkare samanheng mellom livsløpsinntekt og pensjon, og det må nødvendigvis føre til at omfordelingseffekten som ligg i dagens system blir svekka. Omvendt Robin Hood-politikk, med andre ord. Det er berekna at 70 prosent av kvinnene vil tape på denne modellen i høve til dagens modell. Det er heilt uakseptabelt. Henriette Westhrin sin alternative modell kalla Universell folketrygd har ein betre fordelingsprofil isolert sett, men Westhrin har slutta seg til andre forslag i kommisjonen (mellom anna innsparingsforslaga om delingstal og underregulering) som gjer at hennar modell i sum kjem dårlegare ut enn dagens folketrygd. Både Arbeid a r- part i e t o g S o - sialistisk Venstreparti skal ta stilling til pensjonsreforma på landsmøter til våren. Det er kritiske røster i begge parti mot det partia sine representantar i Pensjonskommisjonen har vore med, og presset frå fagrørsla gjer nok også sitt til at vi kan håpe på at partia ikkje kjøper kommisjonen sine forslag utan vidare. Eg håper resultatet blir meir enn flikking og ikkje minst at behandlinga av reformen blir utsett til etter stortingsvalet i haust. Pensjonsreformen handlar om ikkje mindre enn framtida til Folketrygda, og det er grunnleggande udemokratisk om ikkje velgarane skal få høve til å uttale seg om saka i val. Tegnet av Bjarne Træen. 11
En Julefortelling ØYVIND BENTSEN Like oppunder jul falt sneen tett nedover det lille tettstedet i Nord-Norge. Kuldegradene var blitt fler enn man kunne telle på to hender, og dompappen hadde allerede flydd med topplue og votter i flere uker. En lei nord-vest hadde de siste dagenen kommet innover bygda, og sneen skavlet seg opp like fort som plogen fikk den av veien. Det var lite annet å gjøre enn å vente på bedre vær, og siden jula stod for døra var det juleforberedelsene som gjaldt i de fleste hjem. Fra de små husene i bygda skinte det vakkert ut i sneen fra julestjerner og barneøyne. En snømann stod kanhende og passet veien opp til et og annet hus, og den som våget seg utendørs som snarest for å låne en kopp sukker eller to, kunne kjenne den umiskjennelige eimen av julebakst, når vinden løyet et øyeblikk for å trekke pusten før neste kast satte inn. Men i et hus var julen ikke som den brukte være. Øverst i lia lå det ganske for seg selv ei lita stue hvor vinduene var mørke og tomme. Ingen snømann passet oppkjørselen, og ingen julestjerne lyste trivelig i vinduet. Knapt et spor etter det siste inkasso-firma var å se i sneen. Det eneste som tydet på liv i huset var et svakt blåskjær fra en skjerm som trengte seg fram mellom visne blomster og hullete trådgardiner. Julen var slett ikke blitt som han hadde tenkt seg. Et elendig jobbår hadde sendt alt av venner og bekjente avsted, og en evig strøm av trusselbrev var det som hadde vært å finne i postkassa. Det begynte jo så fint for et år siden, han fikk jobben, mange nye venner og kjente. Hvordan gikk det galt? Det må ha vært forbannelsen! Den begynte like etter at han ble medlem i Akademikerne... Hvorfor ga han ikke etter for NTL? Etter det skjedde så kom det bare regninger i postkassa, han måtte selge alt han hadde kun for å betale strøm og Internett. Hvordan kunne han gjette at sjefen skulle få vite at han gamblet på jobben? Ja ja, sparken fikk han, mens regningene strømmet inn. Så dårlig kreditverdighet hadde han opparbeidet seg, at postmannen kun leverte regninger, og returnerte juleposten til avsender med beskjed om at Adressaten var ukjent, fordi folkeregisteret hadde hentet tilbake person- og fødselsnummeret. Nå var det like oppunder jul, og den lille stua var så godt som tømt for alt. Det meste var hentet av AS Inkasso så nær som et bord, en stol og datamaskina ved vinduet. Ja, så langt var det kommet at selv hver annen spiker var trukket ut av veggene som oppgjør for en siste telefonregning. Og en støttebandasje til kneet han måtte ha etter de siste gjeldsforhandlinger, var blitt hentet av den lokale apoteker. Stua var både kald og glissen. Strømmen ville snart bli koblet ut helt ned til hovedveien av frykt for at en jordfeil eller kortslutning i huset skulle påføre el-verket utgifter. I svartovnen var det såvidt en lunk til å varme hendene på sålenge det enda var noen trusselbrev igjen i plastposen fra Rema. Matesken ute i entreen var og så godt som tom. Kun litt rød voks fra forrige juleedamer var spart til julaften. Noe godt å drikke fantes ikke, og brennevin hadde han ikke smakt siden han satte til livs en boks sort skokrem i oktober. Ikke engang en jule-mus var å se, etter at de siste rømte stua for å berge seg fra sultedøden engang i tidlig november. Fra huset sitt øverst i bygda kunne han se de andre pynte og glede seg over julen som var i anmarsj. Tid for fest og tid for høytid formelig lyste ut av husene. Samhold med venner og famile stod for døren, men selv var han blitt alene etter at saldoen på kontoen endret seg fra «I Din Favør» til «Evig Vår Favør». Han tenkte tilbake på de lykkelige dager, hvor eks en enda dro kortet hans i betalingsautomater og fikk godkjent, og hvor hun hadde smilt når hun kom, og ikke bare når hun gikk. Nei, hans formue var nå like meget en saga blott som møydommen til Prinsessen i Eventyrslottet, og huset var så skrapet at det knapt fantes tau til å henge seg i. Ikke turte han å forsøke det heller. Etter at spikrene var fjernet i møns-åsen, var det bent fram blitt farlig å forsøke slikt, fordi han kunne få bjelken i hodet. Han trev en neve trusselbrev, de siste i posen, og kastet i ovnen. Nå var det kun posen som var igjen, og han tenkte, det ble nok kulda som ville sende ham ut i båten, og ikke sulten. Nettopp som han bøyde seg ned for å rive istykker plastposen ble han var en underlig lyd fra utsiden. Det tusset og tasset, og den tikkende lyden fra ventilene i en rekkesekser var ikke til å ta feil av. Han kjente et blaff av glede stige i brystet. Ja, selv om det nok bare var kreditorene som kom for å hente det siste, tenkte han at i det minste ble det da noen å snakke med på juleaften. Han skulle nok holde dem med godsnakk og fagre løfter om at de snart skulle få sitt. At han enda hadde verdi som lim&såpe, benmel og kanhende kunne ryggtatoveringen bli et lampeskinn? Jojomen sann, for en god kreditor var det ingen grense for hva en kunne få tynet ut, så sant elendigheten var personlig og ikke AS. Brått stilnet lyden utenfor, og en kraftig og vedvarende inkassobanking lød fra døren. Han skyndte seg bort for å åpne, og gleden ved at noen kom til ham, stakkars krok, fikk ham til å nesten gå kroket over gulvet av glede. Klumpen i halsen vokste seg enda større og truet med å få ham til å briste i gråt idet ham åpnet døren, ja hvis det ikke bare var skosålen fra frokosten som ville opp da. Og da han åpnet døren, ja hvem stod ikke på trammen, enn selveste Julenissen? Nei å nei, for en glede. Der stod julenissen i døra. Tykk og god. Varmen fra dette symbol på glede og nestekjærlighet lyste som ei sol der ute på trappa. Ja, så sterkt var det hele, at folk i bygda strømmet ut av husene for å se hva som var på gang, og de oiet og ga seg over for at det nettopp var fattiglemmet oppi lia som skulle få nissen på besøk denne jula. Julenissen skred inn i den lille stua. Det var så lyst og varmt med ett at ingen krok i det usle stedet lenger var mørk. Den stakkars kroken måtte rygge bakover og holde hendene for øynene. Så sterkt lys hadde han ikke sett siden naboen tok bilde av ham, da han ble knepet i senga med kona hans. Den lille stua skalv mest under all oppmerksomheten den nå var blitt til del, og selv om det var fattigslig tok ikke julenissen seg notis av det. Nissen stod der så bred og god inne på stuegulvet, og han smilte så vennlig mot den lille mannen at han knapt turte løfte blikket av frykt for å bryte magien. Og så sa han med den varme gode julenissestemmen sin: «Er e no penger her a?» Brått var det som om lyset slukket og den lille mannen rettet seg opp med et fortvilt hikst. «Penger? Nei, de er borte - for lenge siden.» Den store skikkelsen dro seg litt i nisseskjegget og så seg om i den lille stua. Så skottet han bort mot vinduet og sa: «Ja, ja jeg får ta datamaskina da, noe skal jeg da ha med meg når jeg drar». Og så tok nissen maskina til mannen og snudde for å gå ut til Bentleyen med alle hestene. Men da han nådde til døra, var det som om den lille mannen fikk et gnist av håp tilbake og spurte: «Skulle ikke nissen komme med gaver til meg da? Hva med en liten varmeovn?» Nissen stoppet opp et øyeblikk og et tenksomt drag gikk over ansiktet hans. «Jo,» sa han. «Det er vel rett nok det» Og så grep han i lommen og halte opp et lite ark som han rakte mannen i det han strøk på dør. Kjære Akademiker, jeg antar du angrer nå? Litt sent det, er du ikke enig? Vi ønsker deg og dine en Riktig God Jul og et Godt Nytt år, Hilsen oss i NTL. 12
Den første snøen Utenfor er alt hvitt. Verden er plutselig en annen. Det er den første snøen som har falt. Så kom den allerede i november dette året. Måtte den få ligge. Helt til april. Bare avbrutt av mer dalende snø. Stille. Mørketiden lyses opp da. Og da er det ikke så tungt, så skummelt, så dystert. Måtte vi få noen minusgrader hele vinteren. Snøen gir lek og ro. Barna er barn og voksne blir barnlige. Vinteren er lang i landet vårt. Den er for spesielt interesserte pleide jeg å si. Og jeg var ikke spesielt interessert, nei slett ikke! Utrolig at folk holdt ut. Et år flyttet jeg til Afrika i vintermåneden, og tenkte «der slapp jeg unna». Hønselovisa rundt årtusenskiftet. Foto: Bjørn F. Rørvik Nå innrømmer jeg at urnordboeren i meg har våknet. Jeg befinner meg blant de spesielt interesserte. Jeg vil ut å leke og jeg kjenner at jeg nesten blir religiøs av dette eventyret. Inn i skogene. På gjengrodde stier. Innover og innover. Kom! En kille med problem behöver råd Tatt fra en svensk bilside på internett Jag behöver råd gällande ett beslut som kan komma att förändra min framtid... Jag har under en längre tid misstänkt att min tjej är otrogen. Flera tecken, mobilen ringer och hon lägger på, någon ringer ofta och lägger på luren etc. Hon är ute med «tjejerna» ofta och när jag frågar vilka så är det alltid någon från jobbet som jag inte har kontakt med. Jag försöker alltid kolla efter hennes taxi när hon kommer hem men hon går alltid sista biten och jag hör att en bil åker iväg. Det kanske inte är en taxi? För ett par dagar sen plockade jag upp hennes mobil bara för att se vad klockan var och då blev hon helt tokig, hon skrek att jag skulle ge fan i hennes mobil och att jag snokade. Hursomhelst så har jag inte konfronterat henne än. Jag tror att innerst inne ville jag inte veta sanningen men igår kväll bestämde jag mig för att kolla upp henne. Jag bestämde mig för att gömma mig bakom min bil för att få en blick över hela gatan och se vilken bil hon kom ut ur. Det var medans jag hukade mig bakom bilen som jag såg att jag hade rost i hela bakre hjulhuset. Tycker ni att jag ska lämna in bilen på en verkstad eller köpa lite prylar på mekonomen och fixa det själv? Tegnet av Bjarne Træen. 13
Min side ODD LUND Moderniseringsminister Morten Andreas Meyer bebuder en felles inngangsport for offentlige tjenester på internett. I forprosjektet er denne kalt «Min side», i dagspressen har den fått kallenavnet «Borgerportalen», muligens etter mønster av en rekke tilsvarende danske kommunale tjenester med dette navnet. I en pressemelding heter det at første versjon av et felles virtuelt servicekontor vil bli etablert i 2005 og være borgernes felles inngangsdør til offentlige tjenester på internett. Til prosjektgjennomføringen er det satt av 8 millioner kroner. Ambisjonsnivået er høyt. Meyer mener åpenbart at IKT er det viktigste (kanskje det eneste) verktøyet for modernisering av offentlig sektor der hans forgjengere av ulike politiske fargenyanserbare har sett IKT som ett av flere virkemidler. Dermed blir også fallhøyden stor. Den viktigste utfordringen er neppe av teknisk art. IKT-bransjen fallbyr løsninger og noen mener man rett og slett kan kopiere andre lands borgerportaler. Hovedutfordringen kan være noe så banalt som å overkomme tidligere brustne forventninger. Borgerne (vi) er i en årrekke blitt forespeilt de mest lekre datamodeller for våre ulike behov. Hvordan gikk det egentlig med prosjekt Elektronisk saksbehandling? Så vidt vites kokte det hele ned til digitalt arkiv og elektroniske systemer for dokumentgjenfinning. Og prosjekt Døgnåpen forvaltning? Borgerne kan jo alltids sende en e-post til forvaltningen midt på natten og forvente skriftlig svar etter en tid Både elektronisk saksbehandling og døgnåpen forvaltning krever en grundig omlegging av infrastruktur og saksbehandlingsregler. På de få områder det offentlige har fått dette til, har man som oftest basert seg på et allerede etablert skjemavelde og personavhengig søknadsbehandling på dagtid. Det som mangler, er automatisk saksbehandling etter gitte regler. Det skulle jo ikke være all verden å behandle søknader om vielse, tinglysing, hjemmehjelp osv. automatisk etter et innsendt elektronisk skjema. Skatteetaten godtar at selvangivelsen sendes over internett eller som SMS tekstmelding, men svaret gis på gammelmåten. Og siden vi spør: Hvordan gikk det med prosjekt Etablering av inngangsport til offentlig informasjon på internett i Norge? Mange kommuner har etablert manuell saksbehandling på grunnlag av innsendte elektroniske dokumenter. Statens storsatsinger har i hovedsak vært av informativ art, dvs. ikke interaktive, jf. portalen norge.no og LivsIT-konseptet. Den andre utfordringen for Meyer ligger i forvaltningssystemet. Nivåene stat, fylke/region, kommune organiserer sine tjenesteytelser på forskjellig måte. Det er mange årsverk forbundet med å få til samspillet mellom statlige og kommunale tjenester. Ettersom det formodentlig er de samme saksbehandlere som i sin tid syslet med døgnåpen forvaltning, som i dag skal sysle med Min side, får vi håpe at de i omstillingsprosessen ikke har kastet notatene sine (Se også intervju med moderniseringsminister Morten A. Meyer i Sentralposten nr. 3, september 2004) Noen interessante pekere: England (Directgov) http://www. directgov.uk Canada: http://canada.gc.ca Klassifikasjonssystem for offentlig informasjon: http://www.livsit.info/ Nordiske inngangsportaler til det offentlige: Norge http://www.norge.no Danmark http://www.danmark. dk Sverige http://www.sverige.se Hva er modernisering I Hva er modernisering I Som stemmer med moten Moderniseringsdepartementet = Motedepartementet Moderniseringsminister = Moteminister Som stemmer med moten Moderniseringsdepartementet = Motedepartementet Moderniseringsminister = Moteminister PowerPoint ved Paul Bjerke, De Facto. Slakter statlige omstillinger N T B Omstillingene i en rekke statlige virksomheter får hard medfart i en ny rapport. Moderniseringsministeren innrømmer at eldre arbeidstakere er blitt skjøvet ut. Jeg ønsker at staten skal gå foran med et godt eksempel. Vi er ikke fornøyd med resultatene vi har oppnådd med inkluderende arbeidsliv (IA) til nå, sier moderniseringsminister Morten Andreas Meyer (H) til Dagsavisen, som understreker at han ennå ikke har lest rapporten. Moderniseringsministeren har registrert at det har vært et problem at eldre arbeidstakere skyves ut i omstillingsprosesser. Ifølge rapporten, som er utarbeidet av førsteamanuensis Liv Johanne Solheim ved Høgskolen i Lillehammer på oppdrag fra LO Stat i Oppland, skyves ansatte med arbeidsevne og arbeidsvilje over på uførepensjoner eller andre støtteordninger. Det er mest lønnsomt for virksomhetene. En rekke velkjente statsvirksomheter ble undersøkt, som NSB, Vinmonopolet, Posten, Forsvaret, Mesta, og Aetat. Fylkesmannsembetet var eneste som skilte seg positivt ut blant de undersøkte virksomhetene. 14
Avdelingsoversikt i NTL/landsforening 2 2-2 Utlendingsdirektoratet Bente Aavik 23 35 16 99 Boks 8108 Dep., 0032 OSLO Elin Nordtug 23 35 15 00 2-3 Toll- og avgiftsdirektoratet Toril Bakken 22 86 05 41 Boks 8122 Dep., 0032 OSLO 2-4 Fiskeri- og kystdepartementet Leif Kjetil Tviberg 22 24 64 15 Boks 8118 Dep., 0032 OSLO 2-5 Forsvarsdepartementet Tor Hernes 23 09 61 36 Boks 8126 Dep., 0032 OSLO Jan Mathisen 23 09 20 00 2-7 Luftfartstilsynet Jon Inge Bacher 23 31 78 00 Boks 8050 Dep., 0031 OSLO 2-8 Direktoratet for Arild Sørensen 73 58 08 34 Tungasletta 2. 7485 TRONDHEIM naturforvaltning Arne Sivertsen 73 58 09 13 2-9 Statistisk sentralbyrå Jan Erik Wålberg 62 88 53 19 2225 KONGSVINGER Kongsvinger Kaja Sillerud Haugen 62 88 51 67 2-10 Moderniseringsdepartementet Tore Simonsen 22 24 49 90 Boks 8004 Dep., 0030 OSLO 2-12 Statistisk Sentralbyrå, Oslo Hanne Rambøl 21 09 48 44 Boks 8131 Dep., 0033 OSLO Hanne Marit Svensrud 21 09 45 00 Post: Oddveig E. Hallingstad 2-13 NORAD Mette Kottmann 22 24 20 30 Boks 8034 Dep., 0030 OSLO Siri Halle 22 24 22 58 Siri Halle 22 24 22 58 2-16 Miljøverndepartementet Espen Koksvik 22 24 58 22 Boks 8013 Dep., 0030 OSLO Bodil Fredriksen 22 24 57 89 2-17 Utdanning- Arne Moi 22 24 77 52 Boks 8119 Dep., 0032 OSLO og forskningsdepartementet Mads Gravås 22 24 90 90 2-19 Forbrukerrådet Martin S. Halsos 81 55 82 00 Østre Muralmenning 7, 5010 BERGEN Øyvind Bentsen 23 40 05 00 Boks 4594, Nydalen, 0404 OSLO 2-21 Trygderetten Mette Thorstensen 23 15 95 57 Boks 8022 Dep., 0030 OSLO 2-22 Havforskningsinstituttet Helene Pedersen 55 23 68 90 Boks 1870, Nordnes, 5024 BERGEN Bjørn Vidar Svendsen 55 23 84 08 2-24 Rikstrygdeverket Synneva Aga 22 92 72 84 Boks 5200 Nydalen, 0426 OSLO Halina Thee 22 92 73 04 2-25 Kultur- og kirkedepartementet Ketil Frøland 22 24 80 35 Boks 8030 Dep., 0030 OSLO 2-26 Sjøfartsdirektoratet Terje J. Eriksen 22 45 44 86 Boks 8123 Dep., 0032 OSLO Vidar Rekve 22 45 45 82 2-27 Statens pensjonskasse Gunn W. Heen 22 24 18 45 Boks 5364, Majorstua, 0304 OSLO Heidi Myrvold 22 24 17 59 Iren D. Fjellum 22 24 17 52 2-29 Pensjonstrygden for sjømenn Anne Torp 22 35 89 00 Boks 8143 Dep., 0033 OSLO Karin Stenersen 22 35 89 00 2-30 Kommunal- og Ingjerd Johansen 22 24 71 25 Boks 8112 Dep., 0032 OSLO regionaldepartementet Anne-Karin Sann 22 24 68 36 2-32 Direktoratet for arbeidstilsynet Tor Atle Sporsheim 22 95 70 07 Boks 8103 Dep., 0032 OSLO Tove Bakkene 22 95 71 84 2-33 Norsk Kulturråd Ane Brit Sundal 21 01 43 25 Grev Wed. pl. 1, 0151 OSLO 2-34 Norges Naturvernforbund Tore Brænd 22 40 24 00 Boks 342, Sentrum, 0101 OSLO 2-35 Kredittilsynet Anne Egeland Nordrum 22 93 99 89 Boks 100, Bryn, 0611 OSLO Jo-Kolbjørn Hamborg 22 93 98 00 2-36 Samferdselsdepartementet Marianne Dalgaard 22 24 82 73 Boks 8010 Dep., 0030 OSLO 2-37 Statens forurensingstilsyn Torgrim Asphjell 22 57 36 52 Boks 8100 Dep., 0032 OSLO Hilde Aarefjord 22 57 37 16 2-38 SIFO Steinar Kristiansen 67 59 98 55 Boks 4682, Nydalen, 0405 OSLO 2-38 Forbrukerombudet Anne Rahnhild Brusdal Boks 4594, Nydalen, 0404 OSLO 2-40 Arbeidsmiljøsenteret Aud Steiring 73 83 43 60 Hyllvn 9c, 7020 TRONDHEIM Kjell Østby 22 05 78 09 Boks 4326, Grønland, 0135 OSLO 2-41 Direktoratet for samfunns- Solveig Samuelsen 33 41 25 87 Boks 2014, 3103 TØNSBERG sikkerhet og beredskap 2-42 Norsk Språkråd Bente Baltzersen 24 14 03 50 Boks 8107 Dep., 0032 OSLO 2-43 Barne- og familiedep. Siw Ellefsen 22 24 26 28 Boks 8036 Dep., 0030 OSLO 2-45 FN-sambandet Eva Gran 77 62 34 00 Hasse Berntsen 22 86 84 00 Storgt. 33 A, 0184 OSLO 2-46 Flyktningerådet Nina F. Sanyang 23 10 99 15 Boks 6758 St. Olavspl. 0130 OSLO 2-48 Utdanningsdirektoratet Kjell Gulbrandsen 23 30 12 26 Boks 2924, Tøyen, 0608 OSLO Ine Kjølstad Sander 23 30 12 00 2-50 Arbeids- og sosialdepartementet Ingvild Sand 22 24 90 90 Boks 8019 Dep., 0030 OSLO Karin Zetlitz Post: Georg Antonsen 2-51 Justervesenet Marit Sandås 64 84 84 29 Fetveien 99, 2007 KJELLER Anne Evensen Myhre 64 84 84 84 Kont.pers.: Marit Sandås 2-52 Statens forvaltningstjeneste Tor Erik Granum 22 24 98 06 Boks 8129 Dep., 0032 OSLO Halvor Viken 99 51 72 74 2-53 Landbruks- og matdepartementet Mona C. Samuelsen 22 24 91 48 Boks 8007, Dep., 0030 OSLO Torill H. Wiulsrød 22 24 91 31 2-54 Finans- og tolldepartementet Morten Jensen 22 24 45 67 Boks 8008 Dep., 0030 OSLO 2-55 Statens helsetilsyn Anne Solberg 22 24 90 38 Boks 8128 Dep., 0032 OSLO Marianne Noodt 22 24 89 22 2-56 Justisdepartementet Ragnhild Bendiksby 22 24 55 72 Boks 8005 Dep., 0030 OSLO Stein Nilsen 22 24 55 32 2-58 Olje- og energidepartementet Håkon Johnsen 22 24 61 56 Boks 8148 Dep., 0033 OSLO Jan Rønningen 22 24 90 90 Sekretær: Kari Bøe 2-59 Post- og teletilsynet Vigdis Aas Olsen 22 82 46 00 Boks 447, Sentrum, 0104 OSLO Mohammad Kohaib 22 82 46 00 Kontakt: Guri Snellingen 2-60 Grønn Hverdag Signy Overby 51 53 40 00 Breitorget, 4006 STAVANGER 2-64 Nærings- og Jan F. Rogndokken 22 24 65 67 Boks 8014 Dep., 0030 OSLO handelsdepartementet Anette Norborg 22 24 90 90 2-65 Statens landbruksforvaltning Gry Sørensen 24 13 10 00 Boks 8140 Dep., 0033 OSLO 2-66 Unikorn A/S Dag Karsrud 23 31 84 14 Boks 472, Sntrum, 0105 OSLO Ove Martin Johnsen 77 72 07 22 2-67 Statskonsult Sissel Vemundvik 22 45 11 32 Boks 8115 Dep., 0032 OSLO 2-68 Sosial- og helsedirektoratet Jan Tvedt 24 16 30 93 Boks 8054 Dep., 0031 OSLO 2-69 Nasjonalt Folkehelseinstitutt Dag Marcus Eide 23 40 78 00 Boks 4404, Torshov, 0403 OSLO Marc Gayorfar 23 40 78 00 2-70 Konkurransetilsynet Frode Hjelde 22 40 09 00 Boks 8132 Dep., 0030 OSLO 2-71 Riksantikvaren Brita Nyquist 22 94 04 00 Boks 8196 Dep., 0034 OSLO 2-72 ABM-utvikling Tone Moseid 23 11 75 44 Boks 8145 Dep., 0033 OSLO Esmail Azadfar 23 11 75 14 2-73 Politidirektoratet Sigmund Stenbekk 23 36 42 72 Boks 8051 Dep., 0031 OSLO Stein Erik Losnegård 23 36 42 34 2-74 Slottet Bjørg Haakenstad 22 04 89 13 Drammensv. 1, 0010 OSLO 2-75 Fredskorpset Tutu Jacobsen 24 14 57 00 Boks 8055 Dep., 0031 OSLO Kristine Alsvik 41 61 40 33 2-76 Helse- og omsorgsdepartementet Eva Sørensen 22 24 87 01 Boks 8011 Dep., 0030 OSLO Vi tar forbehold om at enkelte avdelinger kan ha valgt nye representanter på sitt årsmøte.
B-Blad Returadr.: NTL/2, Youngsgate 11, 0181 OSLO