Bruk av lettlestbøker i opplæringen veiledning og oppgaver
/2010 Bruk av lettlestbøker i opplæringen veiledning og oppgaver Kari H.A. Letrud Ingjerd Margrethe Lorange 1
/2010 Innhold Innhold... 2 Hvordan kan vi jobbe med lettlestbøker?... 3 Arbeidsarkene i denne veiledningen... 4 Det pedagogiske opplegget... 6 Vedlegg 1: Arbeidsark til Lånt tid... 8 Vedlegg 2: Arbeidsark til Lese eller fiske?... 12 Vedlegg 3: Arbeidsark til Flyktning i Norge. To kvinner forteller... 14 Vedlegg 4: Arbeidsark til Blåfargen som verden ville ha... 19 Vedlegg 5: Arbeidsark til Metallet som forandret verden... 30 Vedlegg 6: Arbeidsark til Jakten på det røde gull... 36 Vedlegg 7: Arbeidsark til Sorte seil... 44 Vedlegg 8: Arbeidsark til Legg cricket på is... 50 Vedlegg 9: Arbeidsark til Trekkspilltvillingene... 53 Vedlegg 10: Arbeidsark til Lukten av propan om morgenen... 59 Vedlegg 11: Arbeidsark til Aske i munnen, sand i skoa... 66 Vedlegg 12: Arbeidsark til Vekevis... 72 Vedlegg 13: Arbeidsark til Alt kan fikses... 79 2
/2010 Hvordan kan vi jobbe med lettlestbøker? I denne veiledningen skal vi se eksempler på hvordan vi kan bruke lettlestbøker, eller bøker med enklere tekst og layout i et pedagogisk lese- og skriveopplegg for voksne. Det kan være vanskelig å finne tekster som er både lette å lese og interessante for voksne. Derfor kan det ofte være en god idé å bruke lettlestbøker. Lettlestbøker har et enkelt språk, og mange av bøkene har et innhold som er beregnet på voksne lesere. Lettlestbøker finnes blant annet på nettstedet www.lesersokerbok.no Deltakernes nivå Ingen tekst er i utgangspunktet for vanskelig for voksne kursdeltakere. Det som er viktig, er måten stoffet presenteres på, og brukes i opplæringen. Tekstene må alltid tilpasses deltakernes nivå. Kursdeltakere som er på vei til nivå 3, vil kunne lese de bøkene vi har valgt, uten spesielle forberedelser fra lærerens side. Deltakere som er på vei til nivå 2, vil nok trenge en presentasjon og noen innledningsøvelser. De som er på vei til nivå 1, vil ha behov for at læreren leser teksten først, og at gruppa deretter samtaler om de vanskeligste ordene og begrepene. For mer informasjon om nivåene, se www.vox.no/grunnleggende-ferdigheter/laringsmal Voksne i en læringssituasjon I lese- og skriveopplæring for voksne ønsker vi i størst mulig grad å dempe preget av skole. Dette kan gjøres for eksempel ved å diskutere og samtale med deltakerne om de store linjene i bøkene de leser. Det er om å gjøre å få fram de voksnes egne tanker, deres kreativitet og deres evne til refleksjon og kritisk tenkning. Noen overordnede spørsmål vi kan stille i opplæringen, er for eksempel: Hvordan berører denne teksten deg? Hvilken relevans har den? Har du vært i en liknende situasjon? Hvis ikke, kjenner du andre som har det? Hva har du lært av teksten? Har du hatt noen nytte av det du har lest? Slike arbeidsoppgaver bør ta det meste av tiden. Men vi har også tatt med flere oppgaver som gir mulighet for nærlesing og tolkning av tekstene. Dette er en mer instrumentell tilnærming til teksten, som vil være med på å styrke lese- og skriveferdighetene på ord- og setningsnivå. Vi har samlet mange ulike oppgaver, slik at det skal være mulig å finne noe for enhver smak. Læreren må tenke gjennom om oppgaven passer til gruppa, enten det gjelder yrke, interesser eller lesenivå. For å tilpasse det pedagogiske opplegget til deltakerne, må læreren dessuten stille seg disse spørsmålene: Hva kan deltakerne klare uten hjelp? Hva kan de samarbeide om? Hva må de ha mye instruksjoner om for å klare? 3
/2010 Arbeidsarkene i denne veiledningen I dette veiledningsheftet presenterer vi oppgaver til 13 bøker. Bøkene er forskjellige med hensyn til både form og innhold dette gjelder også arbeidsarkene. Se vedleggene 1 til 13. I Lånt tid er det ganske mange oppgaver å velge mellom. I tillegg er det utarbeidet løsningsforslag til noen av oppgavene. I Lese eller fiske?, som består av en samling korte fortellinger, er det laget generelle oppgaver som kan brukes til alle tekstene. I boka Flyktning i Norge. To kvinner forteller har vi foruten oppgaver til diskusjon og refleksjon valgt å legge inn en rekke nærlesings- eller tolkningsoppgaver. Boka Legg cricket på is kan leses i sin helhet, men for dem som synes cricket ikke er så lett å forstå, kan den første delen leses alene. Oppgavene er knyttet til lesing av denne halvdelen. Den fungerer som en fullstendig historie i seg selv. Særlig denne delen handler om hvordan en ganske ny flyktning har det i Norge. Det er vinter og kaldt. Han opplever å være trygg her, men har ingenting å ta seg til og savner samtidig hjemlandet. I Trekkspilltvillingene er det oppgaver både til selve handlingen og til en del virkemidler. Til arbeid med boka er det også lagt inn oppgaver knyttet til tallforståelse og digital kompetanse. Sorte seil er en historisk roman for ungdom, men lesere i alle aldre kan ha utbytte av historien. Det er foreslått to forskjellige oppgavetyper. Den ene er basert på nærlesing og går detaljert til verks i selve teksten. Den andre er knyttet mer til det mytologiske stoffet og søking etter kunnskap om dette på Internett. I tillegg er det lagt til noen oppgaver som kan være en nyttig forberedelse til selve lesingen. Oppgaver om personene og bakgrunnshistorien er lagt til slutt, men de kan godt arbeides med før selve lesingen av historien. Orkana forlag har gitt ut tre bøker om utvinning av metallene jern, kobolt og kobber i Norge, Metallet som forandret verden, Blåfargen som verden ville ha og Jakten på det røde gull. Bøkene er skrevet av de samme forfatterne, og de omtaler bergverksdrift i all hovedsak i et historisk perspektiv. Historien dreier seg ikke bare om utvikling fra håndmakt til industri, men også om arbeidernes arbeidsforhold, helse og livsvilkår. Arbeidet med bøkene kan foregå på forskjellige nivåer. Bøkene kan nærleses, eller de kan være utgangspunkt for diskusjoner og arbeid med gruvedrift på et mer overordnet plan. Deltakerne kan for eksempel orientere seg gjennom å se på bilder, søke informasjon på Internett og lese enkelte deler. Bøkene kommer inn på en rekke aktuelle temaer som kan være av stor interesse for videre arbeid. Også stikkordsregisteret bakerst i hver bok kan være et sted hvor man kan hente aktuelle temaer, for eksempel: drikkevann, energi, forurensing, gjenvinning, jordskorpe, sur nedbør, verdensarven. 4
/2010 For deltakere som kommer fra andre land, kan det være aktuelt å se på gruvedriften slik den presenteres her, og sammenlikne dette med den kunnskapen de har fra sitt eget land. I tilegg til øvelse i lesing er det laget eksempler på oppgaver i regning og tallforståelse. Mange av oppgavene er basert på at deltakerne bruker nettet. De vil derfor i tillegg få øvelse i digitale ferdigheter. I boka Lukten av propan om morgenen, er det laget spørsmål til hvert kapittel. Det er også flettet inn oppgaver knyttet til digitale kompetanse, særlig bruk av nettbaserte kart. Til Aske i munnen og sand i skoa har vi laget også laget oppgaver til hvert kapittel, og trukket inn oppgaver knyttet til digital kompetanse. Andre oppgaver går ut på å gjøre rede for enkelte begreper. I Vekevis er det laget oppgaver til de fleste kapitlene. Noen av oppgavene er knyttet til hverdagsmatematikk og digital kompetanse. Her kan det være spesielt interessant å diskutere bokas persongalleri. Hvem er HUN (uten navn)? Det kan også være en ide at gruppene sammen prøver å peke på episoder i romanen som vi kan oppfatte som humoristiske. Hva er det som gjør dette humoristisk? Når det gjelder oppslagsboka Alt kan fikses, har vi vist ulike eksempler på hvorledes en kan arbeide med stoffet. Vi håper disse ideene kan være til inspirasjon når en velger seg et stykke for nærlesing, alt etter de interesser og behov en har. Det er flest oppgaver som gjelder språk og begreper knyttet til Lånt tid og Flyktning i Norge. To kvinner forteller. Med de variasjonsmulighetene vi har lagt opp til her, skulle det fint gå an å bruke disse bøkene i kurs for både norskspråklige og minoritetsspråklige. 5
/2010 Det pedagogiske opplegget Introduser tekstene gjennom illustrasjoner og bilder Når vi arbeider med voksne som har svært svake leseferdigheter, kan det være en idé å begynne introduksjonen til stoffet med for eksempel å vise en illustrasjon fra boka eller et annet bilde som kan illustrere innholdet. Deretter samtaler man om illustrasjonen for å pense deltakerne inn på det teksten handler om. En forberedelse kan være å tenke gjennom og samtale med andre om for eksempel hva vi vet om jern, om kobolt eller om greske guder. Deltakerne opparbeider en førforståelse om teksten som senere vil lette selve lesingen. Varier oppgavene underveis Avhengig av hvor stort leseordforråd deltakerne har, arbeider læreren seg gjennom de nødvendige forberedelsene før deltakerne får prøve mer på egen hånd. Når det gjelder differensiering av lesingen og arbeidet med oppgavene, kan man for eksempel variere mellom å samtale med gruppa, å samtale med en annen deltaker, å slå opp i en ordbok og en grammatikk og å finne informasjon på Internett. Å samtale om det man tenker, hjelper en å strukturere tankene. Mange trenger hjelp til å begynne skriveprosessen når de skal skrive mer enn enkeltord. Det kan være nok å arbeide i par for å få fart på denne prosessen. Foruten å skrive en oppsummering av tekster eller temaer fra bøkene, kan deltakerne også gjenfortelle eller gjenskape innholdet ved hjelp av punktlister, rollespill, digitale presentasjoner, bildemontasjer, tegninger eller kanskje tegneserier. Resultater skaper motivasjon Når man leser bøker, kan det være motiverende å fylle ut skjemaer som på en enkel måte gir oversikt over alle bøker og tekster man har lest. Særlig motiverende kan det være å føre inn resultatene av det språklige arbeidet man har gjort. 6
/2010 Eksempler på skjemaer Bøker jeg har lest Tittel Utgitt Sider Ferdiglest Hva handler boka om? Min vurdering Lånt tid 2006 150 25.02.09 Ei ung jente som får jobb på et sykehus, og hennes møte med Jeg synes at var bra. Jeg likte mindre at Nye ord jeg har lært Ord Hva betyr ordet? (Forklar med egne ord.) Ordklasse Ordet brukt i en setning dvergbjørk Dvergbjørk er et tre som er i familie med bjørka. Den vokser på fjellet og er liten av vekst og har knudrete grener og bitte små blader. substantiv Dvergbjørka lyste rødt i den vakre høstsola. knudrete Knudrete betyr ujevn og ruglete. adjektiv Grenene så knudrete ut. Mer informasjon og materiale fra Vox Læringsmålene finnes på www.vox.no/grunnleggende-ferdigheter/laringsmål. Her finner du også en veiledning til læringsmålene. Strategier for lesing, skriving og læring finnes på www.vox.no/grunnleggendeferdigheter/metoder-og-eksempler/ Verktøyet Les og skriv finnes på www.vox.no/lesogskriv Det er også laget et interaktivt spill, Jakten på Ada, som finnes på www.vox.no/ada 7
Vedlegg 1: Arbeidsark til Lånt tid Lånt tid av Aase Foss Abrahamsen Damm, 2006 Boka er utgitt med støtte fra Leser søker bok og kan kjøpes i bokhandelen eller på Internett. Du kan lese mer om boka her: www.lesersokerbok.no Oppgaver knyttet til innholdet i boka til refleksjon og diskusjon 1. Hvilke personer møter du i boka? 2. Fortell om Lene, som er hovedpersonen i boka. 3. Hvorfor gråter Lene første gang vi hører henne gråte? 3.1. Lene gråter senere også. Hvorfor gråter hun da? 4. Hvilket yrke drømte foreldrene om at Lene skulle velge? 4.1. Hvorfor ville hun ikke følge foreldrenes råd? 4.2. Hva er det som får henne til å forandre holdning til det å bli lege? 5. I oppgavene under finner du noen motsetninger. Diskuter dem. Synes du de gir et realistisk bilde av hvordan det kan være i virkeligheten? 5.1 Hva er forskjellen mellom Lenes familie og Jørgens familie? 5.2 Hva er forskjellen mellom Lene og Lisa når det gjelder utseende, ferdigheter og egenskaper? 6. Hvorfor trives Lenes venner så godt hjemme hos henne? 7. Oppgavene under handler om kommunikasjon. 7.1. Hvordan vet vi at foreldrene til Lene har det godt sammen? 7.2. Hvordan snakker legen med Leif, som er kreftsyk? 8. Diskuter innholdet i kapitlet «Redd». 9. Lag et rollespill. 9.1. Hva tenker du når du hører ordet «kreft»? Les side 61 i boka, og fortsett samtalen mellom Petter og Lena. 10. Hva får du vite om Leif? Prøv å beskrive ham. 8
11. Leif er 19 år. Hvordan reagerte han da han fikk kreft? 12. Hvordan bearbeider Lene sorgen og savnet etter at Leif er død? 13. Boka heter Lånt tid. Hvordan tolker du denne tittelen? Oppgaver knyttet til språket i boka 1. Hva betyr disse uttrykkene? «Det er ingen sak for deg» (s. 12) «Og så har du et hjerte» (s. 12) «Jeg beit tennene sammen» (s. 24) «Jeg stod som lammet» (s. 30) «Å dele sorgen» (s. 32) 2. Finn synonymer til disse ordene: glede redsel respekt smerte 3. Lag egne setninger der du bruker disse ordene: tillit trygg åpen trist urettferdig Oppgavene tar utgangspunkt i kapitlet «Stein» (s. 104): 4. «Mor kom hjem med dvergbjørk.» (s. 104) 4.1. Skriv ordet dvergbjørk. 4.2. Beskriv hvordan en dvergbjørk ser ut, ved å bruke to adjektiver. 4.3. Hva er en hengebjørk? 5. «Men tankene mine fløy.» (s. 105) 5.1. Hva betyr dette begrepet? I hvilken situasjon kan vi bruke det? 6. «Varm takk sildret gjennom meg.» (s. 105) 6.1. Hva betyr denne setningen? 6.2. Kan du skrive ned to andre ord som betyr det samme som ordet sildre? 6.3. Kan du bøye verbet sildre a verbo? [Å bøye a verbo betyr å nevne hovedformene av et verb. Disse hovedformene er infinitiv, presens, preteritum og perfektum, for eksempel: å gå går gikk har gått.] 7. «Lenge siden jeg har sett Polaris så klar.» (s. 106) 9
7.1. Hvilket annet navn bruker Leif på stjernen Polaris? 8. «Det lå en lysende månesigd over oss da vi kom fram.» (s. 115) 8.1. Hva er en månesigd? 8.2. Hvilken vei peker månesigden når månen er voksende? 9. Kan du bøye disse substantivene? et tre et bær ei bjørk en måne 10. Hvor mange ord kan du lage ved å sette sammen to og to av ordene under? måne bær tre blå sigd bjørk himmel full gran dverg bar 11. Det er mange ord i denne teksten som er knyttet til naturen, og som vi kanskje ikke bruker så ofte. Velg en eller flere av setningene under, forklar noen av ordene, og finn bilder (på Internett, i bøker eller i blader) som illustrerer dem. 12. «Snakket om fine multer i myrkanten, om mose og lav.» (s. 106) «Flammene greip barken med en gang.» (s. 106) «Vridde røtter av tyri knitret i peisen.» (s. 107) «Jeg snuste inn lukten av einer.» (s. 107) «Leif grov mellom lyngen og blanke blad fra tyttebær.» (s. 111) «Morenejord. Lett å sette opp en mur i den.» (s. 111) «Og enda en dag, tenkte jeg, og børstet av en dott mose av ermet hans.» (s. 114) «Fargen på rypebær og dvergbjørk var røde, men flammet ikke lenger.» (s. 116) multer myrkant mose mosedott lav tyri einer tyttebær rypebær morenejord 13. Hva betyr uttrykket å være mellom barken og veden? I hvilke situasjoner kan vi bruke uttrykket? Løsningsforslag For at det skal være lettere å komme i gang med diskusjonene, er det utarbeidet noen løsninger til enkelte av oppgavene til denne boka. Svarene er bare ment som forslag. 10
Oppgaver knyttet til innholdet i boka 1. Først gråter hun for egen smerte fordi hun føler seg stygg og mislykket. Senere gråter hun for andres smerte fordi de er alvorlig syke, og fordi det kunne vært henne. 2. Foreldrene til Lene, som selv ikke har utdannelse, drømte om at datteren skulle bli lege. Lene ville ikke bli lege, fordi hun ikke ville høyere på den sosiale rangstigen enn foreldrene sine. Etter å ha arbeidet på sykehus og opplevd at folk trengte henne, og etter å ha hørt at foreldrene til lege Bakken jobbet med renhold, bestemte hun seg for å bli lege likevel. 3. Vennen Jørgen, som har karriereforeldre, trives godt hjemme hos Lenes mor og bilmekanikerfar. Lenes foreldre er seg selv og er til stede. De forstiller seg ikke. Jørgens foreldre er ofte borte, men Lene lærer at også Jørgens mor er bekymret for hvor krevende jobben hennes som sykehuslege er i kombinasjon med det å ha familie. 4. Lene er skoleflink, men usikker, og hun føler seg stygg. Lisa er vakker og utadvendt, men gjør det ikke så bra på skolen. 5. Venner finner seg til rette og koser seg sammen med Lenes foreldre fordi foreldrene hennes er seg selv. De later ikke som om de er noen andre. De representerer trygghet. 6. Foreldrene til Lene har det godt sammen og viser det ved handlinger, ikke ord. For eksempel: Han skjenker i kaffe til henne, han stryker henne over håret. 7. Hun er åpen om sykdommen og gråter med ham. 8. Leif ville klare seg selv. Han prøver å være optimistisk. Han vil gå på skolen igjen. Han har ofte kloke eller morsomme ting å si. Oppgaver knyttet til språket i boka Oppgavene tar utgangspunkt i kapitlet «Stein» (s. 104): 1. Adjektiver som kan beskrive dvergbjørk, er for eksempel kortvokst, knudrete, lav, hardfør. 2. Verbet sildre bøyd a verbo: å sildre, sildrer, sildret, har sildret. 3. For eksempel: månesigd, fullmåne, blåbær, himmelblå, grantre, dvergbjørk, granbar, bartre. 11
Vedlegg 2: Arbeidsark til Lese eller fiske? Lese eller fiske? av Hilde Eskild og Benedicte Hambro Ganesa forlag, 2008 Boka er utgitt med støtte fra Leser søker bok og kan kjøpes i bokhandelen eller på Internett. Du kan lese mer om boka her: www.lesersoekerbok.no/ Oppgaver knyttet til innholdet i fortellingene til refleksjon og diskusjon 1. Les det første avsnittet i historien, og svar på spørsmålene. 1.1. Hvem er hovedpersonene? Får du vite om personene er gamle eller unge, rike eller fattige, hva de gjør, hvor de er, hva de ønsker, eller hva de liker? Gi en kort beskrivelse av personene. 1.2. Finn på en kort overskrift til det første avsnittet. 2. Les gjennom hele historien én gang, og se om du forstår hovedinnholdet, selv om du kanskje ikke forstår alle ordene. 3. Les hele historien en gang til. Noen av ordene du ikke forstod første gang, forstår du kanskje nå. Strek under ord du ikke forstår. 4. Les hele setningen som inneholder et ukjent ord, flere ganger, og se om du forstår litt mer for hver gang. Prøv også å lese den setningen som står foran, og den setningen som kommer etter, og se om det hjelper deg til å forstå ordet bedre. Skriv til slutt ned de ordene du ikke forstår. 4.1. Diskuter disse ordene med en medstudent eller med læreren. 4.2. Slå opp de nye ordene i en ordbok, og skriv ned hva de betyr. 5. Finn 2 6 nøkkelord i hvert avsnitt, og strek under dem med en annen farge enn den du brukte i oppgave 3. Nummerer avsnittene, og skriv nøkkelordene i hvert avsnitt slik: avsnitt 1, avsnitt 2 osv. 6. Bruk nøkkelordene, og gjenfortell historien muntlig i klassen, uten å se på teksten til eventyret. 12
7. Gå tilbake til listen med nøkkelord. Se på overskriften du laget til det første avsnittet. Finnes noen av nøkkelordene i første avsnitt i overskriften du laget til avsnittet? 8. Se på tittelen på fortellingen. Finner du noen av ordene i tittelen igjen på din liste over nøkkelord? I hvilke avsnitt finner du dem? Er det noen ord i tittelen som ikke finnes i listen over nøkkelord? 9. Diskuter hva tittelen forteller oss om eventyret. Oppgaver knyttet til språket i fortellingene 1. Se på listen din med nøkkelord. Finn substantivene, verbene og adjektivene. 1.1. Skriv fem av substantivene i entall og flertall, bestemt og ubestemt form, for eksempel: en bil bilen biler bilene. 1.2. Skriv fem av adjektivene i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, entall og flertall, for eksempel: pen mann, pen dame, pent hus, pene hus. 1.3. Skriv fem av verbene i infinitiv, presens, preteritum, perfektum og futurum, for eksempel: å gå, går, gikk, har gått, skal gå. 2. Finnes det ord fra andre ordklasser på listen din? Hvilke ordklasser er det? 3. Skriv ti setninger der du bruker noen av nøkkelordene du fant. 13
Vedlegg 3: Arbeidsark til Flyktning i Norge. To kvinner forteller Flyktning i Norge. To kvinner forteller av Ragnhild Rossvær og Eli Fiske Antonsen Orkana forlag, 2006 Boka er utgitt med støtte fra Leser søker bok og kan kjøpes i bokhandelen eller på Internett. Du kan lese mer om boka her: www.lesersoekerbok.no/ Oppgaver knyttet til innholdet i fortellingene til refleksjon og diskusjon 1. Hvem er Tanja? 2. Hvem er Robabe? 3. Sammenlikn Tanjas og Robabes situasjon i hjemlandene og i Norge. 3.1. De har forskjellige grunner til å søke opphold i Norge. Hva er forskjellen? Diskuter med en meddeltaker. 4. Hvordan synes Tanja det er å bo i Norge? 5. Hva er det Robabe savner? 6. Hvordan synes du vi i Norge tar vare på mennesker som kommer som flyktninger eller asylsøkere fra andre land? 7. Tanja er katolikk, og hennes tidligere ektemenn, Rasin og Ahmed, er muslimer. Hvordan ser du på ekteskap som er inngått mellom folk fra to forskjellige religioner? 7.1. Vil et slikt ekteskap bli akseptert av foreldregenerasjonen din? Hvis ikke, beskriv problemene. 7.2. Er det forskjell på om det er kvinner eller menn som velger partner fra en annen religion eller kultur? Kan menn velge fritt, mens kvinner ikke kan? 8. Fortell om boka. Skriv ned noen setninger av det du husker best. Nærlesing «Tanja forteller sin historie» 1. Hvem ringer Tanja til (s. 7 9)? 2. Hvor gammel er Tanja? Hvor kommer hun fra? (s. 10 11) 3. Hvordan hadde Tanja det som skolejente? 4. Hvorfor måtte Tanja og Rasin reise ut av landet? (s. 12 13) 5. Hva skjedde med Tanja da hun gikk om bord på bussen? 6. I hvilket land fikk hun og mannen asyl? (s. 14 15) 7. Hvorfor ble forholdet mellom henne og mannen hennes vanskelig? 8. Fortell hvorfor ekteskapet med Ahmed også ble vanskelig. (s. 16 19) 9. Hvorfor kunne ikke Tanja og barna flykte tilbake til Tyskland? (s. 20 23) 10. Hvordan fikk Tanja greie på at faren hennes bodde i Norge? (s. 24 25) 11. Hva ble hun spurt om på foreldremøtet på skolen? 12. Hvorfor tror du hun svarte nei på spørsmålet første gangen? 14
13. Hva var grunnen til at hun kunne føle seg trygg på at mannen hennes ikke skulle finne henne og barna på krisesenteret? (s. 26) 14. Hvorfor tok Tanja kontakt med en organisasjon for asylsøkere? (s. 28 29) 15. Hvorfor bestemte hun seg for å flykte til Norge? 16. Hva er grunnen til at Tanja opplever de to timene hun ventet på faren i Askim, som et av de verste minnene hun har? (s. 31 32) 17. Hvor kjørte faren henne og ungene morgenen etter at han hadde hentet dem i Askim? 18. Hvor lang tid har det gått siden hun kom til Norge? (s. 34 35) 19. Hva tror du Tanja mener når hun sier: «Jeg har flyktet fra krigen etter krigen»? 20. Hva blir gjort for å hjelpe sønnen hennes? 21. Hvordan har datteren til Tanja det? 22. Hva er Tanja mest redd for? (s. 36 37) 23. Tanja trives i Norge og har det bra. Likevel er hun ikke glad. Hvorfor ikke? Hva må til for at hun skal få tryggheten tilbake? (s. 39 42) «Nytt håp» 1. Hva heter kvinnen? Hvor gammel er hun? Hvor kommer hun fra? (s. 45 46) 2. Beskriv hvordan hun ser ut, og hva hun har på seg. 3. Forklar reiseruta hennes. 4. Hvorfor er Robabe glad for at ingen snakker til henne på bussen? (s. 48 49) 5. Hva tenker Robabe om menneskene i Norge? Hvorfor tenker hun slik? 6. Hvorfor har hun alltid vondt i tærne? 7. Hva er grunnen til at Robabe er i Norge? (s. 50 53) 8. Hvem hjelper henne til slutt? Hvor kjører de henne langt utpå natten? 9. Hva skjer når hun kommer til asylmottaket? (s. 54) 10. Hvorfor satt Robabe i fengsel? (s. 55 57) 11. Hva skjedde da hun kom ut av fengselet? 12. Hvor mange sønner har hun? (s. 58 59) 13. Hvorfor kan ikke sønnene hennes delta i opprør på universitetene? 14. Hva skjer med dem da? 15. Hva slags utdannelse har Robabe og mannen hennes? 16. Hva gjør mannen hennes nå? 17. Robabe reiser til enda et nytt sted. Hva har hun med seg? (s. 61 64) 18. Hva synes Robabe om Norge? 19. Ønsker hun å bosette seg her for alltid? 20. Har hun fått oppholdstillatelse nå, eller kommer hun til et annet asylmottak? (s. 66 67) 21. Hvordan føler hun seg? 22. Fortell hvordan hun møtte Sohila og lille Natnael. (s. 68 73) 23. Hva syr Robabe på den gamle symaskinen? (s. 74 78) 24. Hvem venter hun på brev fra? 25. Hvem får hun brev fra? Hva spør de om i brevet? 26. Hvor lenge har hun bodd i Norge når hun får dette brevet? 27. Hvem gir henne håp når hun er lei seg og lengter hjem? 15
Oppgaver knyttet til bakgrunnsstoff til fortellingene 1. Hvor ligger landet Bosnia? 2. Forklar hvilken rolle eller status en sjah har. 3. Hvem er ayatolla Khomeini? 4. Hvilken vei dro Robabe for å komme fra Iran til Norge? (Finn et kart, og se på reiseruta.) 5. Hva er en muslim? 6. Hva er en katolikk? 7. Hva betyr «å få asyl»? 8. Hva er et transittmottak? 9. Hva er en mulla? Oppgaver knyttet til språket i fortellingene 1. «Vi hadde ingen papirer eller personlige dokumenter.» (s. 21) 1.1. Gi et eksempel på noe som er et personlig dokument. 2. «De ble kjørt til leiligheten i en sivil politibil.» (s. 26) 2.1. Forklar hvordan en sivil politibil ser ut. 2.2. Hvilken ordklasse tilhører ordet sivil? 2.3. Lag en setning der du bruker ordet sivil sammen med ordet mål. 3. «Vi ble flyttet rundt til forskjellige mennesker.» (s. 29) 3.1. Skriv ordet menneske i to orddeler. 3.2. Lag en tegning som illustrerer ordet menn + eske. 3.3. Hvor mange stavelser består ordet mennesker av? 4. «Sønnen min har store psykiske plager, og om dagen er han på institusjon.» (s. 35) 4.1. Del opp ordene psykisk og institusjon i stavelser. 4.2. Forklar hva ordene psykisk og institusjon betyr. 4.3. Hvilke ordklasser tilhører ordene? 4.4. Skriv en eller to setninger der du bruker de to ordene. 5. «Jeg har en prolaps som må opereres for at smertene skal bli borte.» (s. 40) 5.1. Hva betyr ordet prolaps? 5.2. Hvilken ordklasse tilhører det? 5.3. Kan du bøye ordet prolaps? 6. «Hva om noen spør etter billetten hennes?» (s. 48) 6.1. Bøy ordet billett i bestemt og ubestemt form entall og flertall. 7. «Kofferten var altfor stor og tung for henne.» (s. 49) 7.1. Hvilken ordklasse tilhører ordet koffert? 7.2. Kan du bøye ordet i kjønn og tall? 16
8. Sett sammen to og to ord fra listen, og lag så mange ord du kan, for eksempel billett + kontroll = billettkontroll. 8.1. billett, bensin, pass, bil, tog, holdeplass, kontroll, grense, buss, politi, taxi, stasjon 9. Finn ord med motsatt betydning, og skriv dem ned. 9.1. hemmelig, kald, lys, sint, redd 10. Finn ord med samme betydning, og skriv dem ned. 10.1. klar, glad, snill, stor 11. Sett inn adjektivene av ordene til venstre: Bosnia: I det miljøet. Iran: Norge: Den fangevokteren. Et flagg. Oppgaver knyttet til ordforråd og faste ord og uttrykk «Tanja forteller sin historie» Hva betyr disse ordene og uttrykkene: 1. «få kontroll over kroppen sin» (s. 9) 2. «enda en gang» (s. 9) 3. «lykkelig skolejente» (s. 11) 4. «Det var ensomt» (s. 16) 5. «kjeftet», «støttet», «sliten» (s. 19) 6. «krisesenter for kvinner» (s. 26) 7. «anken» (s. 26) 8. «oppholdssøknaden» (s. 26) 9. «være sterk for barnas skyld» (s. 40) 10. «glede seg over det gode i livet» (s. 40) 11. «føle seg rolig og trygg» (s. 40) «Nytt håp» Hva betyr disse ordene og uttrykkene: 1. «samlet i en knute», «rundt hodet» (s. 45) 2. «videre derfra til Oslo» (s. 46) 3. «høy sjø», «ikke lenger» (s. 46) 4. «fryse av kulde og redsel» (s. 48) 5. «heldigvis» (s. 48) 6. «snø og is dekker gatene» (s. 49) 7. «Det kommer av torturen» (s. 49) 8. «et rikt land med demokrati» (s. 50) 9. «gjøre opprør» (s. 55) 10. «dekke seg til» (s. 55) 17
11. «motstandsbevegelse» (s. 57) 12. «Det er arr og smerte i sjelen også» (s. 57) 13. «være forfulgt» (s. 57) 14. «vonde drømmer» (s. 59) 15. «Håp er viktig å ha» (s. 63) 16. «ta seg sammen» (s. 69) 17. «trøster», «savner» (s. 69) 18. «lengselen» (s. 75) 19. «veldig gjerne» (s. 76) 20. «stolt av» (s. 76) 21. «gurgler» (s. 78) 18
Vedlegg 4: Arbeidsark til Blåfargen som verden ville ha Historien om koboltgruvene og Blaafarveværket på Modum av Steinar Myhr og Bjørn Gjefsen Orkana forlag, 2008 Du kan lese mer om boka her: www.bokkilden.no/samboweb/produkt.do?produktid=3114032 Oppgavene til Historien om Blaafarveværket er knyttet til forarbeid selve innholdet (nærlesing) bildene digital kompetanse regning og tall enkelte ord Oppgaver knyttet til forarbeid En forberedelse kan være å tenke igjennom og diskutere med andre om du vet noe om koboltblått fra før. Vet du om noe kobolt blir brukt til? Kjenner du til Blaafarveværket? Hvordan er boka bygget opp? I denne boka er det flere opplysninger og oversikter som kan være til hjelp mens du leser. Først i boka finner du innholdsfortegnelsen, med overskrifter som forteller hva hver side inneholder. Ordforklaringer (s. 60 61) Tips: Lag en liste over ukjente ord, og finn ut hva de betyr. Forklaring finner du i teksten eller i ordforklaringer. Flere forklaringer kan du finne i ordbøker (for eksempel i Bokmålsordboka) Du kan også søke på Internett (for eksempel www.google.no, www.snl.no eller www.wikipedia.no) 19
Register (s. 62) Her finner du personer eller ord som er fortalt om eller brukt i boka. Vil du for eksempel lese en gang til om Anne Ancher, kan du slå opp her og finne igjen siden hun er omtalt på. Bildeliste (s. 63) Listen forteller hvem som har tatt bildene eller laget tegningene i boka. På s. 58 59 kan du se en tidslinje som viser viktige hendelser i Blaafarveværkets historie. På omslagssidene først og bakerst i boka finner du kart over Koboltgruvene og Blaafarveværket. Her får du også en oversikt over de stedene som blir omtalt. Bla igjennom boka, og beskriv hvordan tekst og bilder er plassert i forhold til hverandre. Tips: Før du begynner å lese, kan det være lurt å se på bildene og lese teksten under. Er du interessert i å vite mer om forfatterne? Gå inn på nettet, og les. Finn ut hva slags nettsider Wikipedia og Google er. Hvordan er det mulig å stole på den informasjonen vi finner på nettet? Oppsummering Har du lært noe mer om Blaafarveværket etter dette? Oppgaver knyttet til selve innholdet (nærlesing) Ole skjerper (s. 4) 1. Hvordan starter denne fortellingen? 2. Hvem er Ole Witloch? 3. Hvor har han tidligere arbeidet? 4. Hva har han arbeidet med? 5. Hvorfor mistet han arbeidet sitt? 6. Når ble det funnet sølv ved Kongsberg? 7. Hva var det Ole Witloch ville finne? 8. Hva ville han oppnå med et slikt funn? 20
En merkelig drøm s. 6 1. Hvor la Ole seg for natten? 2. Hva slags syn fikk han? 3. Hvorfor tenkte han at dette måtte være et tegn? 4. Hva var det Ole fant i ura? Mer verdifullt enn sølv s. 8 1. Hvor gikk Ole med malmen? 2. Hvordan ble han mottatt? 3. Hva kan man lage av kobolt? 4. Hvorfor var kobolt mer verdifullt enn sølv? 5. Hva fikk Ole som lønn for funnet? Blaafarveværket på Modum s. 10 1. Hvem hadde rett til all malm som ble funnet i norske fjell? 2. Hvem eide sølvverket? 3. Når begynte arbeidet med å få ut malmen fra fjellet? 4. Hva trengtes for å gjøre fargestoff av malmen? 5. Hvorfor ble Blaafarveværket bygget på Haugfoss? 6. Hvor lang tid tok det før de klarte å framstille blåfargen fra malmen? Gruve under åpen himmel s. 12 1. Hva er et gråberg? 2. Hvordan kom de til malmen i fjellet? 3. Hva slags redskap brukte arbeiderne? 4. Hvordan ble fjellet sikret slik at ikke veggene raste ut? 5. Hvordan kom arbeiderne seg opp av og ned i gruven? Inne i berget s. 14 1. Hva er en stoll? 2. Hvorfor ble det tent bål inne i gruven? 3. Hvor lange kunne gruvegangene bli? Ut med malmen s. 16 1. Hvordan ble malmen fraktet ut av gruvene? 2. Noen arbeidere ble kalt skeider. Hva slags oppgave hadde de? 3. Hvordan arbeidet skeiderne til å begynne med? 4. Hvem var skeiderne? 5. Hvorfor ble de syke? 6. Hva var det som gjorde at helsa deres ble forbedret? 21
Den blåkledde s. 18 1. Hvem var den blåkledde? 2. Hva slags beskjed gav han arbeiderne? 3. Hva varslet han om? 4. Hvor mange ganger varslet han? 5. Hva skjedde om arbeiderne ikke gikk ut? Malmkjøreren s. 20 1. Hva skjedde med malmen i pukkverket? 2. Hvor gikk malmveien? 3. Hvor lang var den? 4. Hvordan ble pukkverket drevet? 5. Hvem kjørte malmen? 6. Hva kjørte de malmen med? 7. Hvordan var arbeidsforholdene for kjørerne? 8. Hvor mye tjente de på en tur? Pukkverket s. 22 1. Hvordan ble malmen knust? 2. Hvordan ble koboltmalm og gråstein skilt? 3. Hvorfor ble koboltmalmen liggende igjen, mens gråsteinen ble skylt vekk? 4. Hvor lå smelteverket? Røsting i glasshytta s. 24 1. Hvor ble koboltblåfargen framstilt? 2. Var det lett å framstille fargen? 3. Hvem var eksperter i dette faget? 4. Hva måtte fjernes i malmen? 5. Hvordan forgikk dette? Arsenikktårnet s. 26 1. Hva ble arsenikktårnet brukt til? 2. Hvordan ble arsenikken brukt? 3. Hva er spesielt med arsenikk? 4. Hvem var det som fjernet arsenikken? Koboltblått til verden s. 30 1. Hva ble den vakre blåfargen brukt til? 2. Hvordan ble blåfargen fraktet fra verket ut i verden? 3. Hvor ble blåfargen mest brukt? 4. Hvilken betydning hadde Blaafarveværket på denne tiden i Norge? 22
Livet på verket s. 34 1. Hvordan var arbeidsvilkårene for arbeiderne? 2. Hva slags boforhold hadde de? 3. Beskriv hva som hendte om de ble syke. 4. Var det mange som ble syke ved verket? 5. Hvorfor var det risikabelt å arbeide på verket? Skole og arbeid s. 36 1. Hva forteller dagbøkene om barnas hverdag? 2. Hva slags inntrykk får du av hvordan barnas liv på verket var? 3. Når kunne guttene begynne å arbeide på verket? 4. Hvorfor var det viktig at barna fikk skolegang? 5. Hvordan ble dagene for dem som fortsatte på skolen etter at de var fylt 12 år? 6. Kommer det fram hva jentene gjorde? Oppgang og nedgang s. 38 1. Hvor mange år tok det før kongen tjente penger på verket? 2. Nevn noen vanskeligheter verket hadde i de første tiårene? 3. Kongen mistet rettighetene til Blaafarveværket i 1814. Hvorfor tror du han gjorde det? 4. Hvem kjøpte Blaafarveværket etter at produksjonen stoppet i 1822? 5. Hvor mange ansatte var det på verket i dets storhetstid? 6. Hva var årsaken til at dette brått tok slutt? 7. Når ble gruvedriften avsluttet for godt? Fra industri til museum s. 40 1. Hvem var det som startet museumsdrift på Blaafarveværket? 2. Hvordan fikk han ideen om å starte et museum? 3. Hvor mange år tok det før planene ble gjennomført? 4. Hva skulle de gamle husene brukes til? På tur i gruvene s. 42 1. Beskriv noe av det man kan se på en omvisning i gruvene. 2. Hva slags gruver er det der? Dagbruddene s. 46 1. Hva er et dagbrudd? 2. Hvordan laget arbeiderne de dype kløftene i fjellet (se s. 47)? 23
På Gruvetråkka s. 48 1. Hvor ligger Gruvetråkka? 2. Hva er Sakkerhuset? 3. Hva er Theodor Kittelsen mest kjent for? 4. Når levde han? Blaafarveværket i dag s. 50 53 1. Er det langt fra Skuterudåsen til Blaafarveværket? 2. Hvilken foss ligger ovenfor verket? 3. Hva heter den elva som renner forbi verket? 4. Hva er spesielt med Glasshytta? 5. Hvordan er den bygget? 6. Hva ble den brukt til, og hva blir den brukt til i dag? 7. Hva skjedde i Farvemøllen, og hva brukes huset til i dag? 8. Hvilken funksjon hadde hjulhuset da verket var i drift? Blaafarveværket og kunsten s. 54 1. Hva bruker flesteparten av de besøkende Blaafarveværket til? 2. Bilder av mange kjente kunstnere fra Norden har vært vist her. Kan du nevne noen av dem? 3. De fleste malerier som er stilt ut her, er fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Kjenner du andre malere fra denne tiden? 4. Det er også en fast utstilling her. Hvem har malt disse bildene? Bruk av kobolt s. 56 58 1. Det er funnet gjenstander som viser at man kjente til kunsten å framstille kobolt lenge før 1500-tallet. 2. Hvor er disse gjenstandene funnet? 3. Hvilke gjenstander ble funnet? 4. Hva slags stoff er kobolt? 5. Hvilken forskjell er det på kobolt og ultramarin? 6. Hva er koboltstål? 7. Hvor brukes koboltstål i dag? Finn eksempler i boka. Oppgaver knyttet til bildene 1. På side 4 er det et bilde av en sølvklump, og på side 8 vises malm som inneholder kobolt. Sammenlikn de to klumpene, og beskriv forskjeller og likheter. 2. Hva ble tømmerstokkene i gruvegangene brukt til? s. 13 3. s. 14 og 15 Ifølge disse bildene gikk det med mye ved. Hvorfor drev de med fyrsetting i gruvene? 4. s. 21 Hva slags kjøretøy viser disse to bildene? 24
5. s. 29 Her ser vi et lass med kvarts. Hva brukte de kvarts til? 6. s. 34 Bildene viser boligen til arbeiderne. Beskriv hva du ser. 7. s. 41 Hvem er Tone og Kjell Steinsvik? 8. s. 57 Her vises en 2000 år gammel romersk vase. Hva er grunnen til at den har holdt fargen så godt? Oppgaver knyttet til digital kompetanse Gå inn på www.google.no og skriv inn «Blaafarveværket» i søkerfeltet. Her kan du finne mye mer informasjon og historisk stoff. Se bilde av siden nedenfor. 1. Klikk på lenken «Th. Kittelsen». Hvem var dette? Hva er han kjent for? 2. Klikk på lenken «Kart». Du bor i Bergen og skal reise til Blaafarveværket med bil. Hvordan kommer du dit? Beregn kjøretid. 3. Hvem er hovedutstilleren på Blaafarveværket i år? 25
4. Gå også inn på www.wikipedia.no og skriv inn «Blaafarveværket» i søkerubrikken. Her kan du finne enda mer informasjon om du vil. Se bildet av siden nedenfor. 5. Sammenlikn de to nettstedene. 6. Kan du tenke deg andre nettsteder som kan gi opplysninger om Blaafarveværket? Ola var først skjerper ved Kongsberg Sølvverk. Du kan lese om dette verket også her: www.norsk-bergverksmuseum.no. Ved å klikke på de enkelte ordene og bildene kan du lese mye mer om gruvedriften i Kongsberg på denne nettsiden. 26
Oppgaver knyttet til regning og tall 1. Hvor lang tid tok det fra Ole fant malm med kobolt (s. 4), til den første blåfargen ble laget (s. 10)? 2. Blaafarveværket laget mer enn 150 tonn koboltblått i året, nesten all blåfargen verden trengte. Du kan finne ut hvor mange prosent dette utgjorde på verdensbasis, på www.blaa.no under lenken «Historie». 3. I 1822 stoppet all produksjon på verket opp (s. 38). Hvor lenge hadde produksjonen av blåfargen pågått da? 4. Også i 1848 ble driften stoppet (s. 38). Hvor lenge var det siden forrige stopp? 5. Blaafarveværket åpnet igjen i 1978 som museum (s. 40). Hvor mange år hadde det da gått siden selve gruvedriften stoppet for godt? 6. Maleren Theodor Kittelsens verker er utstilt i Sakkerhuset (s. 48). Hvor gammel ble han? 7. I hvor mange år har det vært maleriutstillinger på Blaafarveværket (s. 54)? (Fasit til slutt) Oppgaver knyttet til ordforklaringer Bakerst i boka finnes forklaringer på en del ord som brukes. Er det andre ord i boka du ikke kjenner til? Du kan for eksempel lage en liste over disse ordene og bruke Internett eller oppslagsverk til å finne ut hva de betyr. Du kan for eksempel finne opplysninger på www.wikipedia.no eller www.google.no. Skriv inn det aktuelle ordet, og du vil høyst sannsynlig få opp en forklaring og mye mer. Oppgaver knyttet til enkelte ord Nedenfor er det en liste over ord og begreper som er brukt. Finn ut og forklar disse ordene. 1. s. 4 «Ola var skjerper, en som lette etter metaller.» Hva er metall? 2. s. 6 «I ura under en steinvegg stanset Ola.» Hva er ei ur? 3. s. 6 «Det måtte være sølvmalm.» Hva er malm? 4. s. 12 «Med feisel og bergsjern, spett og slegge.» Hva er feisel og bergsjern? 5. s. 14 «Malmårene var store og gikk langt inn i fjellet.» Hva er en malmåre? 6. s. 17 (under fotografiet) «Skeidehuset på gruvetråkka er bygd opp igjen.» Hva er gruvetråkk? 7. s. 28 «Det fineste og dyreste het Coleur». Hva betyr coleur? 8. s. 30 «[ ] og i maling som ble brukt på porselen og emalje». Hva porselen er, forklares bak i boka, men hva er emalje? 9. s. 34 «[ ] farlige sykdommer som kopper, tyfus og tuberkulose [ ]» Hva tyfus er, forklares bak i boka, men hva slags sykdom er kopper og tuberkulose? 10. s. 36 «Når arbeidet i skeidehuset var ferdig.» Husker du hva skeidehuset var? 11. s. 42: «Vi skal inn i Forhåpningsstollen» Hva er en stoll? 12. s. 44: «Det betyr det gode budskap». Hva kan dette bety? 13. s. 56 «Metallet kobolt ble fremstilt for første gang i 1742.» Finn ut hva som er forskjell mellom metallet kobolt og koboltmalm. 14. Forklar forskjellen mellom en stoll (s. 14) og stål (s. 56). 15. Forklar forskjellen mellom en stoll og en sjakt (s. 14) 27
Finn synonymer Skriv inn ordene nedenfor i programmet Word, og klikk på høyre musetast med markøren på et ord. Da kan du blant annet finne synonymer til det enkelte ordet. Hva betyr ordet «synonym»? Finn synonymer til følgende ord (merk at det for mange ord ikke er foreslått noen synonymer): Stoll (s. 14) Sjakt (s. 14) Sortere (s. 16) Larm (s. 22) Øredøvende (s. 22) Malm (s. 6) Se om du kan finne synonymer til andre ord. Fasit til regneoppgavene: 1. 11 år 2. 80 prosent 3. 39 år 28
4. 26 år 5. 85 år 6. 63 år 7. I 2009: 31 år 29
Vedlegg 5: Arbeidsark til Metallet som forandret verden Om jern og utvinning av jern i Norge av Steinar Myhr og Bjørn Gjefsen Orkana forlag, 2005 Du kan lese mer om boka her: www.bokkilden.no/samboweb/produkt.do?produktid=2773915&rom=mp Oppgavene til Metallet som forandret verden er knyttet til forarbeid selve innholdet (nærlesing) digital kompetanse regning og tall Oppgaver knyttet til digital kompetanse og regning og tall er flettet inn det vil si full integrering uten markering av de digitale oppgavene. Oppgaver knyttet til forarbeid Forkunnskaper En forberedelse kan være å tenke igjennom og diskutere med andre om du vet noe om jern fra før. Vet du hva jern kan brukes til? Vet du hvordan vi utvinner jern? Hvordan er boka bygget opp? I denne boka er det flere opplysninger og oversikter som kan være til hjelp mens du leser. Først i boka finner du innholdsfortegnelsen, med overskrifter som forteller hva hver side inneholder. Ordforklaringer (s. 84 89) Tips: Lag en liste over ukjente ord, og finn ut hva de betyr. Forklaring finner du i teksten eller i ordforklaringer. Flere forklaringer kan du finne i ordbøker (for eksempel i Bokmålsordboka) Du kan også søke på Internett (for eksempel www.google.no, www.snl.no eller www.wikipedia.no). 30
Register (s. 82 83) Her finner du blant annet omtale av personer. Vil du for eksempel lese en gang til om Anne Krefting, kan du slå opp her og finne igjen siden hun er omtalt på. Bildeliste (s. 90) Listen forteller hvem som har tatt bildene eller laget tegningene i boka. Tips: Før du begynner å lese, kan det være lurt å se på bildene og lese teksten under. Bla igjennom boka, og beskriv hvordan tekst og bilder er plassert i forhold til hverandre. Er du interessert i å vite mer om forfatterne? Gå inn på nettet, og les. Finn ut hva slags nettsider Wikipedia, SNL og Google er. Hvordan er det mulig å stole på den informasjonen vi finner på nettet? Oppsummering Har du lært noe mer om jernutvinning etter dette? Oppgaver knyttet til teksten «Jernet i myra» og «Fra malm til jern» (s. 6 8) 1. Hvordan kan vi se at det er jern i myrer i dag? 2. Hva er jernmalm, og hvordan ble jernet framstilt til å begynne med? 3. Fortell med egne ord hvordan vikingene framstilte jern. 4. Hvordan kunne de vite hvordan dette skulle gjøres? Metallet som forandret verden (s. 10 11) 1. Når var jernalderen i Norge? 2. Hvorfor fortrengte jernet bronsen? 3. Hvorfor forandret jernet verden? Verdens viktigste metall (s. 12) 1. Hva er det som gjør jern til et så viktig metall ennå? 2. Finnes det svakheter ved jern? 31
Fra myrmalm til bergmalm (s. 14 16) 1. Hva ble jernet fra blesterovnen kalt? 2. Hva er forskjellen mellom myrmalm og bergmalm? 3. Hvor og når startet det første jernverket i Norge? 4. Hvor i Norge startet den dansk-norske kongen jerngruve? Når skjedde dette? 5. Hva skjedde med jernmalmen etterpå? De største funnene (s. 18 20) 1. Hvordan ble jernmalmen på Sørlandet dannet? Inne i gruven (s. 20 21) Forklar følgende ord: 1. dagbrudd 2. stoll 3. malmåre 4. bergfeste 5. sjakt 6. synk Arbeidet i gruvene (s. 22) 1. Forklar hva et bergsjern og en feisel er. Fyrsetting (s. 24 og 26) 1. Hva er fyrsetting? 2. Hvorfor var fyrsetting et farlig arbeid? Jernverkene (s. 28) 1. Hvor foregikk utvinningen av jernet? 2. Hva var årsaken til at de flyttet jernverket til Storelva på Nes i 1738? 3. Hvor var det jernverk i Norge på 1700- og 1800-tallet? 4. Hva betyr ordet «sirkumferens»? Gå inn på kartet, for eksempel www.gulesider.no, og finn fram til Nes ved Tvedestrand. Se om du kan kjenne igjen noen bygninger fra fotografiet på side 29. 32
Spørsmål om masovnen (s. 30 38) 1. Fortell med egne ord hva en masovn er. 2. Hva slags rolle hadde belgmakeren? 3. Hvorfor måtte masovnen passes døgnet rundt? Spørsmål om forskjellige typer jern (s. 40 46) 1. Beskriv forskjellen mellom støpejern, smijern og stål. 2. Hva ble de forskjellige typene brukt til? Jacob Aall (s. 48) På side 48 kan du lese om Jacob Aall. Gå inn på www.snl.no. Her kan du se at det er flere personer som heter Jacob Aall. 1. Hvor var Jacob Aall, eieren av Nes Jernverk, født? Du kan også lese om ham for eksempel på www.no.wikipedia.org/wiki/hovedside 2. Pek på noen forskjeller mellom de to nettsidene. Livet på Nes (s. 50 og 52) 1. Hva levde arbeiderne som bodde rundt jernverket, av? 2. På hvilken måte var skoleplikt og legetjeneste en fordel for arbeiderne og jernverket? 3. Hvor lang var arbeidsdagen på verket? 4. Hvor gamle var guttene da de begynte arbeidet? Tvedestrand vokser fram (s. 54) Hva var årsaken til at Tvedestrand ble senter for sjøfart og handel? Verkets siste år (s. 56) Hva var årsaken til at Nes Jernverk ble nedlagt i 1959? Eidsvoll og Bærum Verk (s. 58 og 60) 1. Hvorfor var Eidsvollbygningen sentral i 1814? 2. Hva slags funksjon hadde den hatt før? 3. Hvem var Anna Krefting? 4. Finn flere opplysninger om henne på www.snl.no. Du kan også gå inn på Bærums Verks egne hjemmesider, www.baerumsverk.no/historie/. 5. Hvor går Ankerveien? Gå inn på for eksempel www.google.no, og finn ut. 33
Produksjon av jern i dag (s. 62 68) 1. Hva er forskjellen på ny og gammel produksjon av jern? 2. Når startet malmutvinningen i Finnmark for fullt? 3. Det var to store jernverk i Norge etter krigen. Hvor lå de? 4. Hvorfor ble de nedlagt? Finn de to stedene på kartet. Se også på flyfoto. Her kan du kanskje få et innblikk i hvor stort området med gruvedriften var. 1. Hvor lang avstand er det mellom tettstedet Bjørnevatn og Kirkenes by (fasit på siste side)? 2. Hvor lang avstand er det mellom Mo i Rana by og Kirkenes by (fasit på siste side)? Jern og miljø (s. 70) 1. Nevn tre viktige årsaker til at jern er et miljøproblem. Jern i språk og overtro (s. 72 74) 1. Hva er «jernbyrd»? 2. Hva betyr ordtakene «Å smi mens jernet er varmt» og «Han har mange jern i ilden»? Mer om jern (s. 74) 1. Hvor på kloden er det mest jern? 2. Hvor er de tre stedene i Norge der det er mest jernmalm? 3. Hvor finnes jern som rent metall? Hvorfor kan vi bruke jern til så mye? (s. 76) 1. Hvorfor kan vi finne ting som er laget av jern, overalt? 2. Nevn to viktige egenskaper ved jern. 3. Hvorfor trenger kroppen jern? Legeringer med jern (s. 78) 1. Nevn noen legeringer med jern. 34
Rust jernets største fiende (s. 80) 1. Hva skjer med jern når det ruster? 2. Hva øker rusting av jern? 3. Hvordan kan man beskytte jernet mot rust? Oppgaver knyttet til regning og tall 1. På side 14 kan vi lese at kong Håkon var konge i Norge fra 935 til 961. I hvor mange år regjerte han? 2. Jacob Aall tok over jernverket i 1799, da han var bare 26 år. Regn ut når han var født. Han døde i 1844. Hvor gammel ble han? 3. Nes Jernverk ble nedlagt i 1959. Hvor lenge hadde driften ved Storelva pågått (se s. 28)? 4. På side 58 kan du lese at Eidsvoll Verk startet driften i 1627. Når ble driften avsluttet, og i hvor mange år hadde den da vart? Fasit til regneoppgavene 1. Han regjerte i 26 år. 2. Jacob Aall var født i Porsgrunn i 1773. Han ble 71 år. 3. Driften ved Nes hadde foregått fra 1738 til 1959, i 221 år. 4. Driften stanset i 1822, og den hadde da vart i 195 år. Avstanden mellom tettstedet Bjørnevatn og byen Kirkenes er 9,9 kilometer (ifølge www.gulesider.no). Avstanden mellom byen Mo i Rana og byen Kirkenes er 1450,7 kilometer (ifølge www.gulesider.no). 35
Vedlegg 6: Arbeidsark til Jakten på det røde gull Om kobber og utvinning av kobber i Norge av Bjørn Gjefsen og Steinar Myhr Orkana forlag, 2008 Du kan lese mer om boka her: www.bokkilden.no/samboweb/produkt.do?produktid=1614813&rom=mp Oppgavene til Jakten på det røde gull er knyttet til forarbeid innholdet (nærlesing) digital kompetanse regning og tall Oppgaver knyttet til digital kompetanse er merket med kulepunkt. Oppgaver knyttet til forarbeid Forkunnskaper En forberedelse kan være å tenke igjennom og diskutere med andre om du vet noe om kobber fra før. Vet du hva kobber kan brukes til? Vet du hvordan vi utvinner kobber? Hvordan er boka bygget opp? Først finner du innholdsfortegnelsen. Her står overskriftene til hvert tema. På s. 28 er det to titler. Den øverste er med svart og den andre med rød skrift. Hva kan være årsaken til dette? På s. 80 finner du en liste med ordforklaringer. Tips: Dersom det er andre ord du ikke kjenner eller ikke har hørt om før, kan det være god hjelp å lage en liste over ukjente ord. Da kan du huske dem når du møter dem neste gang i boka. Forklaring finner du i teksten eller i ordforklaringer. Er det ikke forståelig, eller vil du vite mer, søk på Internett (for eksempel www.google.no, www.snl.no og www.wikipedia.no) eller i annen litteratur. 36
På siste side er det en litteraturliste forfatterne har brukt. Her kan det være mye bra informasjon, og sikkert flere historier. På samme side er det en bildeliste til de mange fotografiene i boka. Hva inneholder denne listen? Finn ut hva slags nettside Wikipedia, SNL og Google er. Hvordan er det mulig å stole på den informasjonen vi finner på nettet? Oppsummering Har du lært noe mer om kobberutvinning etter dette? Oppgaver knyttet til innholdet (nærlesing) (Spørsmålene er ordnet etter kapitlene.) For å løse oppgavene knyttet til digitale ferdigheter, søk på www.google.no, www.snl.no eller www.wikipedia.no. Disse spørsmålene står etter kulepunkt. Fort som lyset (s. 6) 1. Hvor lenge siden er det at menneskene tok i bruk metallet? 2. Hva ble kobber brukt til før i tiden? 3. Hva brukes kobber til i dag? På reinjakt i Storvola (s. 8 9) Hva fant Hans Aasen da han var på jakt i Storvola på Røros? 1. Hvordan blir det beskrevet? 2. Hvem var Lorentz Lossius? 3. Hva skjedde da han kom på besøk til Hans Aasen? 4. Når skjedde dette? Kongen trengte kobber. Hvilken konge er det snakk om? Røros ble det største og mest kjente kobberverket i Norden. Finn eksempler på andre kobberverk i Norge. Finn et flyfoto av Røros for å få et bilde av beliggenheten til kirken og de store slagghaugene. (Du kan finne flyfoto for eksempel på Google eller Gulesider) Kobberkis fra Røros (s. 10) 1. Hva består kobberkis av? 2. Hvorfor var det tyske bergmenn som startet de første gruvene i Norge? 3. Hvordan ligger kobbermalmen i fjellet? Er kis og malm det samme? 37