NOTAT/INFORMASJON STED/DATO : Oslo, 13.8.29 VEDRØRENDE : Konvertering av dagens krav til kornkurver for Gk og Fk til NS-EN 13285 TIL : Steinmaterialkomiteen KOPI : FRA : Geir Berntsen Innledning I det etterfølgende er det vist v.h.a. kornfordelingskurver hvordan krav til bærelagsgrus i HB18 kan tilpasses NS-EN 13285. Med bærelagsgrus menes her både Gk og Fk. Forskjellen på disse er i hovedsak at Fk har en mer åpen gradering enn Gk ved at denne inneholder større andel grovt tilslaget. I NS-EN 13285 er det flere alternative graderinger som kan benyttes, men de som stemmer best overens med Gk og Fk er graderingene kalt Ga og Go. Ga hører til gruppe Normal graded mixtures i standarden, mens Go hører til gruppen Open graded mixtures. Gk burde tilhøre samme gruppe som Ga og Fk samme gruppe som Go. Go og Ga i NS-EN 13285 I standarden er graderingskrav gitt for Supplieres Declared Vaule (forkortet SVD) som beskriver området hvor produsentens deklarerte kornfordeling skal ligge. I tillegg er grensekurver kalt Overall angitt, og disse beskriver området for maksimalt tillatte avvik. Gradering Go skiller seg fra Ga ved at materialet inneholder noe mer grovt materiale, men forskjellene er små når man ser bort fra krøllet på kurven for Ga i området,5-2 mm. For Ga skal i følge SDV -57 % være større enn 8 mm mens for Go skal denne mengden være -69 %. Figuren under viser sammenligning av kurvene for Ga og Go. Tallene for SDV er benyttet og kurvene er tegnet sammen med kornkurvekravene for Fk. Kornfordelingskurvene for begge graderingene er brattere enn de norske kravene for fraksjonen > 8 mm. Dette gjelder for både Gk og Fk. Dvs. at andelen grovt materiale er større i Ga og Go enn kravene i HB18. NB! I Sverige er graderingen Go benyttet for bærelagsgrus for veger med fast dekke, og kun fraksjonene /32 og /45 er angitt. Fraksjonen /32 brukes ved lagtykkelser mindre enn 12 mm og /45 når lagtykkelsen er større enn dette. C:\Documents and Settings\nogeiber\My Documents\Steinmaterialer Tilslag\Steinmaterialkomiteen\Notat_møte 2 aug 29.doc
Side 2 1 8 Ga /32 Ga /32 Go /32 Go /32 Nedre grensekurve Øvre grensekurve 3 2 1.1.1 1 1 1 Sammenligning av Ga og Gk Figuren under viser kornfordelingskurven for Ga, fraksjon /32 og /45, tegnet sammen med kornfordelingskravene for Gk. Kurvene representerer grenseverdiene for Suppliers Declared Value (SDV) i tabell 6 NS-EN 13285. 1 8 /32 /32 /45 /45 Nedre grensekurve Øvre grensekurve 3 2 1,1,1 1 1 1
Side 3 Problemet er innlysende når vi ser på kurven. Det må være noe feil i området,5-2 mm og gjør at Ga-graderingen ikke kan benyttes. Ivar Horvli skal ha tatt opp denne feilen i et CEN-møte, men jeg har ikke sett at det er gjort noen endringer her. Denne graderingen kunne ha passet perfekt som erstatning for Gk dersom verdiene for 1 og 2 mmsiktene hadde vært justert slik som vist i figuren under. Kurven vil fortsatt være lav for kornstørrelser mindre enn 1-2 mm, men dette behøver ikke være noe problem. 1 8 /32 /32 /45 /45 Nedre grensekurve Øvre grensekurve 3 2 1,1,1 1 1 1 Sammenligning av Gk og Fk med Go Neste figur viser kornkurven for graderingen Go /22, /32, / og /45 sammen med kornfordelingskravene for Gk. Området for /32 er skyggelagt for å bedre leseligheten.
Side 4 Samme kurver er i neste figur sammenlignet med krav til kornfordeling for Fk. Det er særlig for de groveste fraksjonene at dette stemmer dårlig og det gjelder både for Gk og Fk Neste figur viser kurvene for SDV og Overall for Go, fraksjon /32. Det er ut fra dette mulig å få mange kryssinger av de stiplede linjene dersom kun disse kravene benyttes.
Side 5 1 8 SDV /32 SDV /32 'Overall' /32 'Overall' /32 3 2 1.1.1 1 1 1 Standarden inneholder imidlertid en tabell som begrenser denne muligheten. Dette er tabell 8 som er gjengitt i neste figur. Denne gir maksimal differanse mellom mengden på ett sikt og mengden på påfølgende sikt. I neste figur er vist et eksempel. Dette er en /32 som ligger midt mellom grensekurvene for SDV. Trekantene som er tegnet ut fra de forskjellige siktene, viser hvilke områder kornkurven må krysse for at kravene i tabellen skal være oppfylt.
Side 6 1 8 Områder kurven må passere 3 2 1.1.1 1 1 1 Neste figur viser dette kravet sammen med Overall -grensekurvene. I dette eksemplet, hvor kurven ligger midt i det tillatte området vil kun kravet etter tabell 8 gjelde. Ligger den deklarerte kurven mot en av ytterkantene vil Overall -grensekurvene bli begrensende. 1 8 3 2 1.1.1 1 1 1
Side 7 Dette viser at det i HB18 ikke vil være tilstrekkelig å sette kravene ut fra SDV og Overall - grensekurvene, men kravene i tabell 8 må også være med. Dette vil selvfølgelig komplisere kravene og det vil være en utfordring hvordan disse skal formuleres på en pedagogisk måte. Finstoffinnhold Kravene til maks. finstoff er i dagens 18 er maksimalt 8 % materiale,63 mm regnet av materiale 2 mm. Dette er avledet fra kravet i tidligere utgaver hvor finstoffinnholdet skulle maksimalt være 9 % av materiale 19 mm. Neste figur viser hvilket finstoffinnhold dette tilsvarer om det regnes av hele kurver for ulike fraksjonen og om kurven følger SDV (Suppliers Decleard Value) eller kurven som er kalt for Overall i standarden. For Overall -kurven er det skilt mellom OC og OC85 (dvs. D 99 og 85 D 99). For fraksjonen /22 vil det være tilstrekkelig å sette krav til UF 7 så lenge kurven følger SDV. Overall -kurven for OC er også så nært 7 % at dette må kunne aksepteres. For OC85 begynner forskjellen å bli større og det er spørsmål om kravet til finstoff må skjerpes til neste kategori. For fraksjonen /32 kan UF 5 benyttes. Skal dagens krav til finstoffinnhold være oppfylt for fraksjonene / og /45 må finstoffkravet settes til UF 3. Dette gjelder for de mest ugunstigste kornkurvene, men de fleste kurvene vil sannsynligvis ligge mellom grensekurvene for SDV. Vi skal derfor være forsiktig med å sette for strenge krav. Kanskje UF 5 er tilstrekkelig?
Side 8 Settes finstoffkravene settes som vist her, vil de bli skjerpet i forhold til dagens krav fordi vi må ta hensyn til et intervall for mengden materialer mindre enn 2 mm i stedet for en eksakt verdi. Når vi har et intervall vil vi måtte ta utgangspunkt i den ugunstigste verdien. Svenske krav til finstoff For bærelag av ubundne materialer for veger med fast dekke er det satt krav til Sandekvivalentverdi dersom finstoffinnholdet er større enn 5 %. Sandekvivalenten skal være minst 35. Som tidligere nevnt bruker svenskene kun fraksjonene /32 og /45. For forsterkningslag er kravet formulert på samme måte, men her skal Sandekvivalenten være minst 3. Vi må ikke bare fokusere på finstoffmengden, men også på typen finstoff. Plastisitetsindeks kan være et alternativ, men det er mye erfaringer også innenfor bruk av Sandekvivalent-metoden i hele verden og denne må vi prøve å gjøre nytte av også her i landet. Finstoffinnholdet for denne massetypen er et stort problem på anleggene og vi har flere eksempler på dette de siste årene. På stamveger og for veger i trafikkgruppe B-F skal materialekravene for avrettingslaget tilfredsstille kravene for Gk eller Fk, og her er finstoffinnholdet hovedproblemet. Det burde ha vært satt krav til en enkel stabilisering (1,5-2 % bitumen) for å binde opp finstoffet eller så burde finfraksjonen vært helt fjernet. En gjenomgang av data fra kvalitetskontrollen på nye anlegg kunne avslørt dette problemet.