FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Saksnr.: Saksnr Sign.: Tore Qvenild Ref.: Ref Dato: 16.01.2012 Notat Til: Mikael Hedenskog, Jens Andersson, Sandra Woronien, Mats Rydström --- Kopi: Hanne Hegseth, Øyvind Walsø, Jon Museth, Jon Gunnar Dokk, Leif Nordnes, Snorre Grønnæss, Ole Nashoug Klekkeforsøk i Varåa 2012 Bakgrunn Sommeren 2010 utførte Länsstyrelsen i Värmland en biotopkartlegging av Varåavassdraget som viste et produksjonspotensial på 3 15.000 smolt. Med biotoptiltak bør dette kunne økes ytterligere. NIVA har i 2011 utført en del undersøkelser av vannkvaliteten i Varåa for å bedømme forsuringssituasjonen og for å utarbeide en kalkingsplan med bakgrunn i ønske om produsere laksesmolt i vassdraget (Hindar 2011). Undersøkelsene viste en bedre vannkvalitet gjennom den kritiske vårsituasjonen enn forventet. På et møte i Charlottenberg med Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark 06.12.2011 ble ulike strategier for kalking diskutert. Eda kommun og SNKK var møtearrangør. Kalkingsstrategi I perioden 1992 2000 ble innsjøene i Varåa kalket. Undersøkelsene i 2011 viste at vannkjemien i vassdraget fremdeles er påvirket av restkalk i innsjøene. Det er bare en kort periode under vårsmeltingen at ph ligger laver enn ph 6,0, og øvrige parametre skulle heller ikke tilsi en kritisk vannkvalitet for laks. Imidlertid er ikke vannkvalitetskravene til vänerlaks nøyere undersøkt. En første tilnærming bør derfor være forsøk med klekking av rogn og overlevelse av yngel i den vannkvaliteten vi har i vassdraget nå. Dette kan undersøkes vinteren/ våren 2012. Resultatene vil kunne sammenlignes med oppkalket vann i 2013 med en forenklet kalkingsstrategi hvor bare innsjøene kalkes. Innsjøene båtkalkes høsten 2012 og på isen vinteren 2014. Om dette ikke gir et tilfredsstillende resultat må en dyrere kalkingsstrategi med doserere vurderes.
Klekkeforsøk 2012 Fra stamfisket i 2011 kan det stilles 100.000 rogn til disposisjon for prosjektet i 2012. En overføring av desinfisert rogn til Norge er uproblematisk (Johan Teige, Mattilsynet, pers.medd.). Transporten trenger ingen særskilt tillatelse, men må følges av helseattest med dokumentasjon av desinfeksjonen. Det er gjort en del vellykkete forsøk med utlegging av øyerogn i Vestlandselver i Norge. Metoden er godt beskrevet i Barlaup og Moen (2001) og Gabrielsen m.fl. (2009). Det kan benyttes både klekkekasser eller såkalte, evt kombinasjoner av disse. Resultatene tilsier at dette er en generelt god og robust metode. Rogna når øyerognstadiet midtvinters, og snø og is kan by på problemer ved utleggingen (Gabrielsen og Wiers 2009). Eggutviklingen fortsetter i grusen i Viberboksene eller i klekkekassene frem til klekking. Etter klekking vil plommesekkyngelen bli liggende nede i grusen og utvikle seg videre til swim-upstadiet. På dette tidspunktet er yngelen avhengig av eksternt næringsopptak. Erfaring tilsier at temperaturen i elva på dette tidspunkt bør være 7 8 o C (Jensen et al 1991). Vibertboks med noe grus i bunnen. (Bilde fra Lehmann m.fl. 2009). Vibertboksene er perforerte plastikkbokser på 0,8 liter (15x6x9 cm) hvor rogna legges sammen med litt grus. Normalt legges det 1000 rogn i hver boks. Med tettere belegg øker faren for ulike typer dødelighet. klekkeforsøk.doc Side 2av 5
Klekkekasse. (Bilde fra Lehmann m.fl. 2009). Kassene som brukes er perforerte plastkasser på 50 liter (60x40x21 cm). Disse fylles med grus og rogn. Kassene bør plasseres forholdsvis dypt for å hindre tørke og innefrysing. Erfaringene fra Bjoreio i 2008 og 2009 viste at kassene bør plasseres på dyp > 1 m (Lehmann m.fl. 2010). Det er viktig at grusen har riktig kornfordeling. Spesielt viktig er det at det ikke er for mye finstoff i materialet da dette kan gi for dårlig gjennomstrømning. En kombinasjon som foreslås brukt i Varåa, er å grave 4 Vibertboksene ned i klekkekassene. De ulike Vibertboksene kan da fjernes på forskjellige tidspunkter for å undersøke når en eventuell dødelighet inntreffer. Kassene er også mer uavhengig av lokalitet og kan plasseres mer mellom blokker og stor stein. Det siste kan være viktig for å beskytte kassene for flom og isgang, og det vil også være enklere å finne plasseringsmuligheter vinters tid. Kassene må forankres og markeres med plaststrips for å finne dem igjen. I tillegg registreres GPS-koordinatene for lokaliteten. Overlevelsen fra utplanting og frem til yngelen forlot kassene/ vibertboksene blir registrert ved å telle hvor mange døde rognkorn eller plommesekkyngel som ligger igjen. Normalt ligger klekkeoverlevelsen > 95 %. I sideelvene Årøyelva og Åmotselva i Gaularvassdraget var overlevelsen vinteren 2009 henholdsvis 94 % og 99 % (Gabrielsen og Wiers 2009). I Bjoreio var overlevelsen i 2008 99 % på strekninger som ikke var berørt av tørrlegging (Lehmann m.fl. 2008). I Vikja var gjennomsnittlig overlevelse for perioden 2003-2008 97,9 % (95,4 99,8 %) (Gabrielsen m.fl. 2009). I Bjoreio ble øyerogn lagt ut 03.04.08 og klekkekassene tatt opp igjen 22.09.08 (Lehmann m.fl. 2008). Dette ble gjentatt 01.04.2009. Klekkekassene ble da ikke tatt opp igjen før 28.10.09. I Frafjordelva ble rogna plantet ut 11.03.09 (Lehmann m.fl. 2009). I norske elver hvor det er satt gytebestandsmål spenner eggtettheten fra 2 6 egg pr m 2 (Hindar m.fl. 2007). I Vikja hvor det er gjort omfattende rognplantinger har den klekkeforsøk.doc Side 3av 5
gjennomsnittlige rogntettheten i perioden 2003-2008 vært 2,9 rogn pr m 2 (1,1 5,3 egg pr m 2 ) (Gabrielsen m.fl. 2009). Antall smolt produsert synes ikke å øke ved eggtettheter > 6 egg pr m 2. Når antall egg har nådd elvas bæreevne, vil smoltproduksjonen ikke øke om eggtettheten økes. Normalt kan en regne med en overlevelse av rogn frem til smoltstadiet på 5-10 %. I Vikja var overlevelsen 5 13 % (Gabrielsen m.fl. 2009). Stasjonsplassering For vinteren 2012 foreslås følgende stasjoner: Lokalteter Stasjon Utlegg Rogn Varåa RV 208 1 kasse m 6 3000 Varåa Utløp 1 kasse m 6 3000 Höljesmagasinet Lutua v RV 1 kasse m 6 3000 Hølja v Krakken 1 kasse m 6 3000 Trysilelva Gjerflofossen 1 kasse m 6 3000 Trysilelva Sagnfossen 1 kasse m 6 3000 Etter forslag fra UNIFOB plasseres 6 med 500 rogn i hver boks på hver lokalitet. Det blir da behov for 36 og 18.000 rognkorn. Det må skaffes passende grus til klekkekassene og Vibertboksene. Kalking i 2012 Alle innsjøene i vassdraget med unntak av Vestsjøen ble kalket i alt 8 ganger i perioden 1991 2000 (se tabellen under). Vi mangler eksakte data for Flekken. Kalkingen av innsjøene i Varåavassdraget i perioden 1991-2000. 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Gj.sn. 33663 Tørrbergsjøen 41,0 41,0 47,0 47,3 48,3 47,0 45,0 61,0 47,2 33677 Kilbotntjern 9,0 9,0 4,0 4,2 4,0 4,4 4,0 4,3 5,4 33642 Munksjøen 23 30,5 14,0 14,0 13,2 14,0 14,0 10,0 16,6 33649 Fønsjøen 56,0 58,1 29,0 25,8 27,3 28,5 28,0 26,0 34,8 Vannprøvene fra 2011 viser at kalkingen fremdeles har effekt (Hindar 2011). Avhengig av resultatene fra klekkeforsøkene kan det være aktuelt med kalking av Varåa høsten 2012 i henhold til kalkingsplan utarbeidet av Atle Hindar, NIVA (Hindar 2011). Det forsøkes først med en oppkalking av innsjøene Tørrbergsjøen (30 tonn), Flekken (6 tonn) og Vestsjøen (27 tonn) til sammen 63 tonn kalk NK3 kalk. Hindar anbefaler ikke at Fønsjøen inkluderes da nedbørfeltet er lite og at kalking her vil gi et ubetydelig bidrag. klekkeforsøk.doc Side 4av 5
Om kalkingen ikke gir den ønskede vannkjemien gjennom vårsmeltingen våren 2013 kan det bli aktuelt med supplerende kalking på isen før vårløsningen vinteren 2014. Klekkeforsøk 2013 Klekkeforsøkene bør gjentas i 2013 på samme lokaliteter som i 2012. Litteratur Barlaup, B.T. og Moen, V. 2001. Planting of salmonid eggs for stock enhancement a review of the most commonly used methods. Nordic Journal of Freshwater Research 75, 7-19. Gabrielsen, S-E., Barlaup, B.T., Skoglund, H., Wiers, T., Lehmann, G.B., Sandven, O.R. og Gladsø, J.A. 2009. Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden 2002-2008. LFI Uni Miljø. Rapport nr 153. http://www.miljo.uni.no/wp-content/uploads/2009/11/lfi_153.pdf Gabrielsen, S-E. og Wiers, T. 2009. Rognplanting i Gaular, Sunnfjord 2009. LFI Uni Fob. Rapport nr. 168. http://www.miljo.uni.no/wp-content/uploads/2010/01/rognplanting-i-gaular- 2009.pdf Hindar, A. 2011. Reetablering av Vänerlaksen i Femund-/Trysilvassdraget forsuringssituasjonen og behovet for kalking. NIVA Rapport LNR 6269-2011. 20 s. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M. 2007. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226. 78 s. Jensen, A., Johnsen, B.O. & Heggberget, T.G. 1991. Initial feeding time of Atlantic salmon, Salmo salar, alevins compared to river flow and water temperatures in Norwegian streams. Environmental Biology of Fishes 30, 379-385. Lehmann, G.B., Gabrielsen, S-E. og Sandven, O.R. 2008. Bonitering og utlegging av øyerogn av laks ovenfor lakseførende strekning i Bjoreio, 2008. LFI Uni Miljø. Rapport nr 157. Lehmann; G.B., Sandven, O.R., Wiers, T. Barlaup, B.T. og Gabrielsen, S-E. 2009. Bonitering, gytefisktelling og rognplanting i Frafjordelven i Ryfylke, 2008-2009. LFI Uni Miljø. Rapport nr 161. http://www.miljo.uni.no/wp-content/uploads/2009/11/lfi_161.pdf Lehmann, G.B., Wiers, T., Gabrielsen, S-E., Sandven, O.R., Skoglund, H. og Barlaup, B. 2010. Kultiveringsplan Eidfjordvassdraget: Rognplanting og registreringer av utvandrende smolt i Eidfjordvassdraget i 2009. LFI Uni Miljø. Rapport nr 177. http://www.miljo.uni.no/wpcontent/uploads/2010/11/lfi_2010_r177_bjoreio.pdf klekkeforsøk.doc Side 5av 5