Årsmøtetale Norges Bygdekvinnelag

Årsmøtetale Norges Bygdekvinnelag leder Kathrine Kleveland Sarpsborg 8. juni 2012 Æresmedlemmer, delegater, gjester - kjære årsmøte! Norges Bygdekvinnelag er en viktig arena der vi sammen bruker krefter sammen for å påvirke samfunnet, utvikle oss som samfunnsaktører, lage gode fellesskap og gjøre gode hjemsteder i distrikts-norge enda bedre! Ingen er en øde øy. Vi lever sammen med andre, i en familie, på en arbeidsplass, i ei bygd eller i en by, og vi lever i et av verdens mest privilegerte land. Verdens beste kvinneland For tredje år på rad er Norge kåret til verdens beste kvinneland. I følge en fersk rapport er vi også er verdens beste mammaland. Flott for rekrutteringen å tenke på at det er en baby påmeldt på årsmøtet i år! Blant 165 land ligger Norge øverst på lista. Faktorene som ligger til grunn for kåringen er faren for å dø under fødsel, andel kvinner som bruker moderne prevensjon, andel fødsler med helsepersonell til stede, svangerskapspermisjon, andel skrive- og lesekyndige, andel kvinner i regjeringen og antall barn som dør før fylte fem år. Niger, Afghanistan og Jemen ligger på bunnen av statistikken. I Norge dør én av 7600 mødre i barsel, mens i Niger dør 1 av 16. Ei norsk jente kan forvente å leve til hun blir 83 år gammel, ei jente fra Niger til hun blir 56. Norges Bygdekvinnelag har i alle år jobbet med kvinnespørsmål og vi gjør det fremdeles. Visste dere for eksempel at det var Norges Bondekvinnelag som i 1946 fikk gjennomslag for at alle skulle få barnetrygd, ikke bare de som var i lønnet arbeid? Det var også Bondekvinnelaget den gang som fikk gjennom at barnetrygden skulle utbetales til mor, noe som var sterkt kvinnepolitisk den gang. Men alt er ikke bra enda, nye tider gir nye utfordringer: Bygdekvinnenes Hjelpefond ble for to år siden utvidet med Juridisk hjelpetelefon. Juridisk hjelpetelefon innebærer inntil to gratis rådgivningssamtaler med juridisk bistand og hjelp for å vise vei videre i systemet ved skilsmisse, uhell, ulykker eller andre vanskelige situasjoner. I sammenheng med et intervju etter prosjektet "Kjærlighet i landbruket en risikosport" er jeg blitt utfordret på å bidra til at kvinner kommer bedre økonomisk ut av samlivsbrudd og skilsmisser. Forskerne Follo og Haugen ved Bygdeforskning har sett tydelig behov for konkret rådgivning a la 10 ting du bør tenke over ved samliv i landbruket. Jeg vil utfordre egen og samarbeidende organisasjoner på å utarbeide dette! 1

Kvinner, uansett gård eller ei, bør sette seg bedre inn i egen økonomi og tenke gjennom egen situasjon ved eventuell skilsmisse, dødsfall hos ektefelle, eller bare sjekke ut hvilken pensjon vi ligger an til å få. Internasjonal søstersolidaritet Bygdekvinnelaget arbeider med kvinnespørsmål også i internasjonalt perspektiv. Vi skal fortsette å støtte våre medsøstre i andre deler av verden slik at deres kvinneliv kan bli bedre. Støtt en kvinne og du støtter en familie en landsby et land og hele verden! Mange steder i verden har mødre fortsatt store ungeflokker, tunge fysiske arbeidsdager og store utfordringer. Andre steder er det krig og usikkerhet, kvinneundertrykking og sosial urettferdighet som preger dagliglivet. Enkelte steder får jenter ikke lov til å gå på skole og i noen land får ikke alle jentebarn lov å bli født. Kvinners stemme må høres, men da må de gis mulighet! Vi har gjennom årene blant annet vært engasjert i arbeid i Nigeria, Bangladesh, Sør- Sudan, Gambia og Senegal. Nå ser det ut til å bli Mosambik neste gang. Men alt er ikke klart enda, og det ligger sterkt innover meg at vi i kommende periode MÅ få på plass et nytt internasjonalt prosjekt! En organisasjon i utvikling Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ og viktigste møteplass. Her skal vi vedta planer og mål for arbeidet i Norges Bygdekvinnelag for de to kommende årene. Sammen skal vi sette retning for arbeidet videre! Styret legger i år fram en ny arbeidsplan, det legges fram en politisk plattform og vi har forslag til vedtektsendringer. Årsmøtet vedtar sakene på vegne av medlemmene. Alle foreslåtte vedtektsendringer har vært ute til høring innen gjeldende frister. I prinsippet har derfor alle medlemmer via medlemsmøter, lokal- og fylkesstyrer hatt lik mulighet til å påvirke sakene i forkant av årsmøtet. Deretter har styret etter godt arbeid i sekretariatet og diskusjoner i styrerommet laget innstilling til årsmøtet. Til slutt er det som dere valgte delegater som er suverene i deres håndtering av sakene disse dagene. Vi skal debattere formålsparagrafen, og jeg forventer sterke og gode meninger og en debatt i respekt for hverandre. 2

En organisasjon er imidlertid ikke statisk, og det er viktig at vi ser om det vi har er det vi skal ha. Ting endres, og formålsparagrafen har ikke vært endret siden 1990. Da etter en grundig prosess i organisasjonen. En sterk organisasjon bygger vi sammen. Hvert medlem kan via lokallaget fremme saker og påvirke organisasjonen. Hvilke saker er framtidens saker? Veien er ikke lang via telefon eller e-post til sekretariat og styre om det er spørsmål eller saker dere vil kommentere eller diskutere direkte. Jeg får mange henvendelse og setter pris på det! Bygdekvinnelaget åpner bygda Det var stor glede på årsmøte i Balestrand i 2010, da kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete offentliggjorde at Bygdekvinnelaget hadde fått Bolystmidler til prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Bygdekvinnelaget visjon er Bygdekvinnelaget - en moderne møteplass. Slike møteplasser gjør gode bygdesamfunn enda bedre! I prosjektet er "velkommen-hit-holdningen", møtet med nye viktig. I prosjektet satser vi på tilflyttere, med spesiell vekt på kvinner! I ei bygd er over halvparten av kvinnene tilflyttere. Over 60% av de som flytter, flytter faktisk innad i egen kommune. Andre som flytter lenger har ofte større utfordringer. For eksempel er det et faktum at Hansen får jobben fremfor Ahmed. Jobbsøkere med et utenlandsklingende navn har lavere sjanse for å bli innkalt til jobbintervju enn søkere med et norsk navn. Da hjelper det lite med mastergrad, og høye utdannelser når de ikke blir innkalt til intervju. Eksemplene er mange: Edward Jada fra Uganda, med to mastergrader, brukte 20 år på å få jobb. Han skrev masse søknader ofte uten i det hele tatt å få svar. Nå bekrefter norsk forskning at det diskrimineres ut i fra navn. Det ble sendt ut 1800 parvise, fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger. Søknadene var helt like i forhold til språk, utdannelse og arbeidserfaring. Eneste forskjell var at navnet signaliserte henholdsvis etnisk majoritets- og minoritetsbakgrunn. Resultatene viste at Saera Rashid og Kamran Ahmad har 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til jobbintervju enn Ida Johansen og Andreas Hansen. Bygde-Norge er avhengig av tilflytting. Distriktsutvikling og innvandring henger sammen fordi forventet befolkningsvekst i stor grad vil skyldes innvandring. I rapporten Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts- Norge fra Norsk Institutt for by og regionforskning sier innvandrerne at i tillegg til å legge vekt på arbeid og bolig er de opptatt av - trygghet og gode oppvekstvilkår for barn - mulighet til å gjennomføre eget/familiens livsprosjekt - å bli sett som person og inngå i meningsfulle sosiale relasjoner 3

Småsamfunnets gjennomsiktighet opplevde de også mer som et gode enn en ulempe. Damene som drar Noen kommer, noen drar. Enkelte områder i Finnmark har mistet så mange mennesker at det er fare for avfolking. Mest dramatisk er det at kvinnene forsvinner. Flyttestrømmen fra samiske distriktskommuner er så stor at den vil påvirke befolkningstallet betydelig, og dette har foregått over tid, så dette er alvorlige tall. Dette uttaler forsker Ann Ragnhild Broderstad som har analysert flytting fra 23 samiske kommuner. Nesten fire av ti personer har forlatt samiske distrikter og blitt byborgere. Og det er flest kvinner som har flyttet i forskningsperioden. Det bekymrer at så mange kvinner flytter fordi de er viktige kultur- og språkbærere i distriktene! Samtidig skal vi ikke idyllisere distrikter og bygder, vi må slutte å konkurrere mellom by og bygd! Vi er avhengige av hverandre og utfyller hverandre. Men det skal være mulig å bo begge steder med tilfredsstillende infrastruktur og tilbud! Mat for framtiden Stortinget har nylig vedtatt en ny mat- og landbruksmelding. Den beskriver behov for å produsere mer mat til en stadig økende befolkning, og sier at det er viktig at vi benytter og utnytter norske ressurser. Norges Bygdekvinnelag har alltid frontet norsk matkultur på ulike måter, nå under navnet Mat for framtiden. Her er vi opptatt av alt fra spedbarnsmat til sunn skepsis til genmodisfiserte organismer (GMO). Her vil jeg nevne tre andre mattiltak: Hekta på røtter Etter to år med allsidig aktivitet rundt havre i samarbeid med mange ulike aktører, setter vi nå fokus på rotgrønnsakene. Det er moro å se at atter en gang griper lokallag og folk flest kampanjen, og jeg liker at Bygdekvinnelaget fremmer gode norske råvarer. Frem fra glemselen for rødbet, kålrot og pastinakk! I september offentliggjøres de ti vinneroppskriftene i oppskriftskonkurransen vi hadde sammen med frukt.no og ukebladet Familien. Nylig var det dobbeltside i avisa Nationen med vinnerbildene fra fotokonkurransen vi hadde sammen med dem og Gartnerhallen. Her var mye rotekte glede! Et av bildene, av tre erotiske gulrøtter kom til og med på Nytt på nytt. Dagen etter, var jeg på fylkesårsmøte i Telemark, og da lurte jeg på om noen hadde sett gulrøttene på NRK kvelden før. Ei dame fniste, og det viste seg å være hun som hadde plukket gulrøttene og sammen med mannen sin sendt inn bildet... 4

Ganefart I år gjennomfører vi konkurransen Ganefart, om beste spisested langs vann og vei, for 4. gang. Sammen med Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge har vi sett at oppmerksomheten rundt veimaten forbedrer den. Det er moro å inspirere til økt bruk av norske råvarer, tradisjonsrike retter mm. Fortsatt er det mulig å melde seg på, vi vil ha med mange! Søndag skal Lars Peder Brekk og jeg i Reiseradioen og fortelle mer om Ganefart. Vi vil gjøre veimaten enda bedre! Skolemat til alle Bygdekvinnelaget har tatt klar stilling i skolematsaken, og blant annet engasjert seg i stiftelsen Skolematens Venner, der jeg nylig ble valgt til leder. Styret i Norges Bygdekvinnelag gikk allerede i desember 2008 ut med støtte til innføring av skolemat for alle, fordi sunn gratis skolemat til alle gir økt konsentrasjon, økt læringsevne og matglede. Sunn skolemat til alle vil også være helseforebyggende i forhold til livsstilsykdommer og overvekt. Bordfellesskap forhindrer mobbing og er positivt med tanke på integrering. I april startet underskriftskampanjen Folkeaksjon for skolemat til alle. Skriv under oppropet via opprop.no Forbrukermakt nytter Forbrukermakt virker. Det nytter. Palmeolje er en av sakene mat- og miljøutvalget har hatt oppe i denne perioden. Grønn Hverdag, der Bygdekvinnelaget er med, har laget en palmeoljeguide som viste at fler enn 700 matvarer på det norske markedet inneholdt palmeolje. Palmeolje er en miljøsynder mange har blitt oppmerksom på de siste årene. Vegetabilsk fett/oljer er vanligvis sunt, men ikke palmeoljen som er skadelig for blodomløp og hjerte. Dessuten ødelegger palmeolje regnskogen i fattige land i dramatisk tempo. Mange har sett at Brelett nå er uten palmeolje. Tine faser ut 90 % av palmeoljen i sine produkter i løpet av dette året, resten neste år. Stabburet har etter to års jobbing fjernet palmeolje i Nugatti og Sjokade, endringen krevde blant annet at fabrikken måtte bygges om. Flere følger på! På årsmøtet skal ny arbeidsplan vedtas og gi grunnlag for engasjement i nære saker og i større nasjonale saker. Hva vil dere? Her settes for eksmepel ordet miljø i en større sammenheng: Håndtrykk viktigere enn tastetrykk Håndtrykk er fremdeles viktigere enn tastetrykk! En artikkel om presidentvalget i USA forteller at amerikanerne forlanger å se politikerne ansikt til ansikt selv i disse Facebook og internettider. 5

De kandidatene som stolte på kjendisfaktoren sin og lot nettsider og avisannonser gjøre jobben tapte. Det var de som møtte folk, dro fra kafe til kafe, fra skole til skole og kirke til kirke som folk ville ha! Klart det stemmer! Dette underbygger det vi holder på med, viktigheten av de gode miljøene, de ekte møtene, rett og slett viktigheten av visjonen vår "Bygdekvinnelaget en moderne møteplass"! Ser vi et nytt nytt fjes, da sier vi "hei. Jeg tror på det personlig møtet og blikkontakt. Jeg tror vi skal fortsette med å håndhilse på hverandre, slik vi gjør i lokallaget mitt, på alle, hver gang! Da har vi hatt et lite fysisk møte med alle, selv om det ikke ble mer enn et håndtrykk og tre ord. Når du er ny i bygda er det også veldig hyggelig å bli bedt hjem til noen. Det er ikke så farlig. Vi trenger hverandre, slik rapperen Admiral P synger: Kan du komme hit og snakke litt med meg ja du, jeg vil prate lit med deg kan du komme hit og snakke litt med meg du ser at jeg vil ha kontakt allright Fra grammofonplater til Facebook Teknologiske duppeditter og nye sosiale medier overflømmer oss og fler og fler tar nye ting i bruk. Vi trodde nesten ikke ting kunne gå fortere, men det kunne det! Ja, jeg er på Facebook, og jeg innrømmer jeg har sjekket statusen flere ganger gjennom de timene jeg har skrevet denne talen. Jeg lurer på hvordan fenomenet Facebook, vil analyseres som sosialt eksperiment om 20 år? Hva bruker vi egentlig tiden vår på? Går den digitale utviklingen i en ubehagelig retning, ble det slik vi ønsket? Jaron Lanier som i sin tid skapte virtual reality-begrepet mener at sosiale medier er blitt en fare for menneskeheten, og sier: - Nettverkene er blitt viktigere enn menneskene i dem. Dette handler ikke om antiteknologi, det handler om pro-menneskelighet, sier han og jeg fortsetter: Jeg ønsker virkelighet framfor uvirkelighet. Tro på deg selv - du er virkelig! Vi skal ikke være utviklingsfiendtlige, men vi skal være kritiske, for alt kan misbrukes. Bygdekvinnelaget har imidlertid ofte vært tidlig ute med ny teknologi. Olga Bjoner, som reiste rundt og startet mange lokallag, fikk laget en grammofonplate om bondereisinga blant kvinner. Den ble spilt rundt på møter i lokallaga på tjuetallet. Vi var også tidlig ute med å tilby lokal- og fylkeslagene mulighet for egen hjemmeside og har i dag 175 lokallag og alle fylkeslagenesom egne nettsider. Og nå er vi selvsagt på Facebook! Men la oss huske på at alt dette bare er hjelpemidler. Det er fortsatt innholdet som teller, slik diktet "Etter Lao Tse" av Jan Erik Vold beskriver det så fint: Tredve eiker samlet om et nav blir til et hjul, men det er hullet i navet 6

som gjør at hjulet kan brukes til noe. Krukkemakeren former leiren til krukken er klar, men det er det tomme rommet inne i krukken som gjør at krukken kan brukes til noe. Gjennomboret av dører og vinduer står huset der, men det er det at huset er hult som gjør at huset kan brukes til noe. Jo visst skal vi ta i bruk det som fins, men det er det som ikke fins som gjør at det som fins kan brukes til noe Gjennomslag Da jeg ble valgt som ny leder i Skien i 2008, sa jeg at jeg hadde et mål for Bygdekvinnelaget, og det var å gjøre organisasjonen og alle de gode sakene mer synlige. På årsmøtet i Balestrand for to år siden ble jeg gjenvalgt og valgte ordet tydelig. Da ønsket jeg at Norges Bygdekvinnelag skulle bli mer tydelig i saker og tydelig som organisasjon. Det er andre enn meg som må vurdere om jeg sammen med dere har lykkes, men nå stiller jeg til gjenvalg og har valgt ordet gjennomslag. Først måtte vi bli synlige, så tydelige, og nå vil jeg ha gjennomslag for Bygdekvinnelagets saker. Jeg ønsker gjennomslag for følgende saker: 1. Mat for framtiden gjennom skolemat til alle: Innføring av et gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen fordi det er er helseforebyggende og skaper bedre læreforhold! 2. Bygdekvinnelaget fronter ren norsk mat! Norske myndigheter må derfor opprettholde motstand mot genmodifiserte organismer, GMO, i både mat og fôr. Bygdekvinnelaget fortsetter samarbeidet med de andre 17 organisasjonene i Nettverk for GMO-fri mat og fôr. 3. Praktisk søstersolidaritet gjelder også internasjonalt. Jeg har som mål at vi må få på plass et nytt internasjonalt prosjekt i egen organisasjon som tegn på dette. Jeg vil selvsagt mye mer i tillegg, fortsette å forbedre økonomien, få flere medlemmer, få enda flere engasjert for våre saker, etablere nye lokallag, gjerne nordpå, men disse tre sakene er konkrete eksempler. Men dette klarer ikke jeg, dette klarer verken styre, sekretariat eller fylkesledere alene. Vi må engasjere medlemmene, vi må gå politisk sterkere ut, slik Bygdekvinnelaget har gjort mange ganger før. 7

Hvordan oppnå gjennomslag I forbindelse med at fredsprisen i 2011 gikk til tre sterke fredskvinner var jeg med i fakkeltoget i Oslo. Dette var en av mange sterke bygdekvinnelagsopplevelser for meg i fjor. I forbindelse med en utstilling om vinnerne har Nobels fredssenter hatt en annonsekampanje som påpeker alles rett, plikt og mulighet til deltagelse. I annonsekampanje der de vil inspirerte alle til engasjement, har de satt vinnerne inn i tenkte norske forhold ved å si: Bruk Johnsen Sirleaf- metoden i hverdagen: Still til valg i det skakkjørte borettslaget ditt Bruk Gbowee-metoden i hverdagen: Start en politisk diskusjon ved kassa på Kiwi Bruk Karman-metoden i hverdagen Trill terningen selv om du ikke er invitert til å spille Monopol. I all ydmykhet i forhold til de tre fredsprisvinnerne vil jeg få bruke dem som eksempel: Hva var det de tre fredskvinnene gjorde? De tok ansvar, de ville medvirke og påvirke utvikling av egen hverdag, eget hjemsted, eget land! De fikk mange med seg, og de gikk mot strømmen, slik Helene Freilem Klingberg skriver i sitt dikt Mot strømmen: Mot strømmen Verd Alle mener alle gjør alle sier: Nå som før kan vi ane argumentet: Gå i takt velg det kjente. Vi må våge gå mot strømmen. Vi må velge følge drømmen om et annet perspektiv. Kanskje tråkke nye spor eller rydde gamle stier For å finne det som bor i de varige verdier: Det gode det skjønne det sanne 8

Galluptall kan aldri styre våre liv og gi retningen for landet. Stemmerett og innflytelse Nettopp det å påvirke, å ville noe er viktig! "Jeg vil, jeg vil, og jeg skal få det til" står det på en tegning av ei blid dame med grønn kjole og hendene bestemt i siden. Tegningen henger foran meg på veggen på kontoret mitt. Jeg tror vi må ville mer! En mannlig bedriftsrådgiver sa nylig til meg at for han var en hovedoppgave å få fler kvinner til å tro på seg selv! Neste år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Dette skal markeres også av Bygdekvinnelaget. Og vi vil fortsatt ha mer innflytelse. Jeg imponeres stadig av kreative, dyktige damer, av gode - ofte matnyttige initiativ landet rundt. Variasjon i et bygdekvinneliv er stor, jeg følger med og imponeres av aktivitet landet rundt, fra matopplæring overfor barn, utstillinger av alt fra skigensere, til bygdekvinneportretter, tekstiler og husgeråd, jeg har deltatt på oppstart av lag, boklanseringer og mer er i farta. Gjennom dagene nå ønsker jeg dere skal få en fornyet glød, glede og mot for videre Bygdekvinnelagsarbeid. Takk for at dere bruker tiden deres på Bygdekvinnelaget! En konkret takk er historieboken Kvinnegiv for bygdeliv som dere alle får et eksemplar av. Boken ble skrevet til 50-årsjubileet i 1996, så noen av dere har den nok fra før. Men jeg oppfordrer alle som ikke har lest den til å lese den, i respekt for historien vår og som inspirasjon til framtiden vår! Den er så interessant, og forteller at oppgavene og utfordringene kanskje ikke så ulike... Ta også med en takk hjem til alle bygdekvinnene, til bakkemannskapet i ditt lokal- og fylkeslag. Sammen er vi sterke og vi skal få gjennomslag! Vi kan skape en bedre verden, om vi forvalter våre egne krefter rett, og gjør felles drømmer til virkelighet! Takk for oppmerksomheten! 9