Referat fra møtet i KOSTRA-arbeidsgruppen for kommunale boliger torsdag 26. mai 2011 Til stede: Agnes Aall Ritland Arild Kormeseth Atle Kristiansen Torbjørn Kjennerud Hermund Urstad (del av møtet) Herman Christensen Espen O. Vattekar Magnus Mausethagen Kjersti With Eidsmo Christian Hellevang Borgny Vold (sak 4) Dag Abrahamsen (sak 4) Else Bredeli Forfall: Liv Kristensen Arne Jensen Aud Kristiansen John S. Schistad Helle M. Gran Kommunal- og regionaldepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunalavdelingen Skien kommune (KS) Oslo kommune, helse- og velferdsetaten (KBL) Husbanken, Boligsosial seksjon, Region øst Husbanken, Strategikontoret Statistisk sentralbyrå, seksjon for offentlige finanser Statistisk sentralbyrå, seksjon for offentlige finanser NAV - seksjon for levekår og sosiale tjenester Kommunenes Sentralforbund Kommunal- og regionaldepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen Ski kommune (KS) Trondheim kommune (KBL) Helsedirektoratet, avdeling for statistikk Sak 1: Presentasjonsrunde. Møtedeltakerne presenterte seg for hverandre. Sak 2: Fortsettelse av gjennomgang av nøkkeltall og analyse av Kostra v/arild Arild avsluttet gjennomgangen av presentasjonen vi startet på i forrige møte, om Kostra generelt og eksempler på bruk og analyse av nøkkeltall fra faktaark for eiendomsforvaltning og fra faktaarket for kommunale boliger. Arbeidsgruppen mener slike tema er nyttige, og at vi gjerne har flere slike gjennomganger/diskusjoner. Det ble noe diskusjon om bolig-faktaarkets berettigelse. Står kommunenes ressursinnsats for å sende inn disse opplysningene i forhold til nytten kommunene og myndighetene har av disse nøkkeltallene? Vi ble enige om at vi hele tiden må vurdere om det kan være andre kilder for slike opplysninger. Matrikkelen er ennå ikke så velutviklet at den kan erstatte noen av boligopplysningene vi samler inn, men på sikt, kan det bli noe å hente der. Det bør også vurderes om skjema for kommunal eiendomsforvaltning kan inkludere opptelling av de kommunale boligene. Det synes også å være en trend at boligopplysninger, og i alle fall opplysninger om de som bor i disse boligene, blir mer og mer etterspurt også på andre Kostra-områder, og da spesielt i pleie- og omsorg. Jf også sak 4 her. I tillegg ser vi eksempel på at bare kartlegging av beboere i kommunale boliger, ikke vil være tilstrekkelig for å gi hele bildet for situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Et opplagt eksempel er de bostedsløse, som bare delvis vil kunne fanges opp blant de som søker om kommunal bolig. Et annet eksempel er kartlegging av boligstandard blant vanskeligstilte på boligmarkedet. I Oslo har vi eksempler på at tilstanden i en del privateide bygg der det bor vanskeligstilte, er svært dårlig. Disse boligene er ikke kommunalt disponerte. Kommunen tildeler ikke disse boligene. De gir 1
eventuelt bare garantier for depositum eller lån, eller gir bostøtte til personer som bor i slike boliger. En kartlegging av boligstandard og boforhold i de kommunalt disponerte boligene, ville dermed ikke dekke/avdekke slike graverende boligforhold for vanskeligstilte. Arbeidsgruppen mener at det å ha gode tall for antall kommunalt disponerte boliger, vil være viktig også framover. Og ennå er skjema 13 den mest aktuelle formen for innsamling av disse dataene. Men vi vil holde oppsikt med tenkelige alternative datakilder, som Matrikkelen og Kostra-skjema for kommunal eiendomsforvaltning. De øvrige dataene vi i dag samler inn via skjema 13, som antall søknader, avslag, tildelinger med mer, kan det være at vi på sikt vil finne andre datakilder og innsamlingsmåter for. Enten via andre Kostraskjema (kommunehelse, sosialstatistikken), IPLOS eller egne utvalgsundersøkelser. Dette vil vi diskutere videre framover, jf gjennomgangen av de konkrete nøkkeltallene i pkt 3 her (Arilds notat nr 2). Sak 3: Gjennomgang av funksjoner og nøkkeltall for boligformål v/arild Arbeidsgruppen diskuterte to notat som Arild utarbeidet til møtet. Notat 1: Regnskapsfunksjoner for boligformål i KOSTRA Vi besluttet å gjøre funksjon 265 til en ren boligbygningsfunksjon, i tråd med Arilds forslag. Planarbeid som nå ligger som pkt 7 under funksjon 265, flyttes til funksjon 283, som nå skal dekke alt av boligsaksbehandlingsutgifter. Videre så må pkt 1 i funksjon 265 omformuleres slik at vi får ut begrepet boformer med heldøgns pleie, jf arbeidsgruppens utkast som er levert KRD tidligere. Når det gjelder pkt 8 i dagens funksjon 265, ba Arild om innspill på om vi kan ta ut det som står om driftsutgifter kommunen måtte ha til hospits (rød tekst under her). Arbeidsgruppen mente at det fremdeles kan være kommuner som eier hospits eller hybelhus og at driftsutgifter da vil være utgifter til vaktmestertjenester og vedlikehold. Vi endte likevel opp med å være tilbøyelig til å stryke alt etter komma i siste setning, men ønsket å sjekke dette med flere kommunerepresentanter (les: Aud og John). Else tar kontakt med dem om dette. 8. Utgifter knyttet til tjenester ytt i boligene skal ikke føres på funksjon 265, men på funksjon hvor tiltaket hører hjemme, eksempelvis 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet. Inventar og utstyr (innbo/løsøre) knyttet til pleie- og omsorgstilbudet inngår ikke her, men føres på funksjon 254. Klientbaserte utgifter/støtte til hospits og liknende som er hjemlet i sosialtjenesteloven kap. 5 skal føres på funksjon 281 Sosialhjelp, mens eventuelle driftsutgifter kommunen måtte ha til hospits skal føres på funksjon 265. De foreslåtte endringene i Kostrafunksjon 265 og 283 vil gjelde fra og med utfylling av 2012-data våren 2013. Før den tid, vil vi orientere kommunene om disse endringene, blant annet ved å sende ut et skriv til alle kommuner høsten 2012. Slike endringer må også tas inn i fotnoter eller annen informasjonstekst ved publisering av tallene, som forklaring og bakgrunnsinfo for tolkning av tallene. Notat 2: Nøkkeltall for boligformål/kommunalt disponerte boliger i Kostra Her kom arbeidsgruppen fram til at vi må ha mer tid før vi beslutter hva som skal ut og eventuelt inn av nøkkeltall. 2
Vi kom tilbake til den grunnleggende eksistensdiskusjonen for skjema 13 som vi startet med under sak 1, og spesielt da vi kom til nøkkeltall 10 og utover i Arilds notat. Sier antall søknader, avslag, tildelinger med videre, noe om det vi egentlig ønsker å vite noe om? Sier det noe om boligbehovet og dekning av disse behovene? Eller er de ulike saksbehandlingsprosedyrene for å få kommunal bolig så ulike i kommunene, at det blir umulig å tolke ut noe om boligbehov og dekning? Vi konkluderte med at dette blir en del av prosessen vi diskuterte under sak 1, om å vurdere hva skjema 13 i framtiden skal dekke, og om det i det hele tatt skal være noe eget skjema i Kostra for kommunalt disponerte boliger, og at saken må tas opp igjen. Sak 4: Info om prosjekt om kartlegging av beboere i bemannede boliger Borgny Vold og Dag Abrahamsen ved seksjon for helsestatistikk i SSB orienterte oss om en planlagt kartlegging av boliger med bemanning, som har to formål: Å bedre muligheten for oversikt over kommunenes psykiske helsearbeid og rusarbeid gjennom bruk av ordinære statistikkilder (les: registerbasert personellstatistikk) og å bedre det generelle statistikkgrunnlaget for pleie- og omsorgsstatistikk. Presentasjonen følger som vedlegg 1 til dette referatet. Arbeidsgruppen hadde flere kommentarer til kartleggingsprosjektet: Bemannede boliger en form for snik-institusjonalisering? Kan være nødvendig med samlokalisering for å kunne yte tilstrekkelig med tjenester, men bemanning er ikke nødvendigvis det samme som samlokalisering Er det riktig å lage boliger som er spesialtilpasset bestemte grupper? Det gjøres en del med tanke på at det trengs spesiell bygningsmessig tilpasning/utforming av boligene. Får ikke med hele bildet. Samme som vi diskuterte under sak 1. Mange med psyk/rusproblematikk som ikke bor i kommunale boliger. Kartleggingen er ikke ment å være heldekkende, men et skritt for å erstatte dagens særrapportering innen psykisk helsearbeid med ordinære statistikkilder innenfor KOSTRA. Begynner med bemannede boliger, men vil fremover se på hvordan andre kilder, som IPLOS, kan utnyttes. Eldre som egen brukergruppe. Alder er vanligvis ingen tildelingsgrunn. Samtidig kan det se ut som denne kategorien brukes en del ute i kommunene. Hvordan kategoriseres demente? Det er en stor gruppe for kommunene, og kommunene har vanligvis god oversikt over hva de har av boliger tilegnet denne gruppen. I utkastet er demente tenkt som en undergruppe, dvs. fanges opp ved oppfølgingsspørsmål. Dag og Borgny tar med seg gruppens innspill i det videre arbeidet med å etablere et kartleggingsskjema for rapportering gjennom KOSTRA-portalen med tilsvarende funksjonalitet som i KOSTRA høsten 2011. Denne første rapporteringen vil ikke være del av KOSTRA, men basert på erfaringene vurderes integrering i KOSTRA f.o.m rapporteringen i 2013 (statistikkåret 2012). Sak 5: Forslag om endringer i neste års skjema Forenkle og presisere teksten i spm. 9-12 om de ulike disposisjonsformene. Flytte spørsmål 42-43 til sekvensen med spørsmål 9-12. Info-bokser om definisjon av bolig og tilgjengelig for rullestolbruker i hhv spm 9 og 13 (vedtatt på forrige møte). Endre tekst i spm. 14-16. Bruke antall bebodde boliger i stedet for antall utleide? Arbeidsgruppen stilte seg bak forslagene, og at disse fremmes for samordningsrådet i Kostra via den årlige rapporten som arbeidsgruppen leverer til rådet i slutten av juni. Else utarbeider utkast til rapport som sendes arbeidsgruppen for godkjenning. 3
Sak 5: Eventuelt Hermund orienterte om en kommende rapport som Husbanken har bestilt fra NIBR om kvaliteten på hybelhus og hospits. Husbanken orienterer om denne rapporten på et senere møte, samt sender rapporten til arbeidsgruppens medlemmer. Vedlegg 1: Planlagt kartlegging: Boliger med bemanning Borgny Vold Dag Abrahamsen SSB 26.05.2011 Bakgrunn To utgangspunkt: Flere års arbeid for å integrere psykisk helsearbeid og kommunalt rusarbeid i KOSTRA. Behov for kvalitetssikring av registeropplysninger for bemannede boliger for å bedre datagrunnlaget for pleie- og omsorgstjenester i KOSTRA. Bakgrunn Gjennom flere år har det blitt arbeidet for å integrere psykisk helsearbeid og kommunalt rusarbeid i KOSTRA. KOSTRA skal satse på personelltall hentet fra register når mulig. Utkast til rapport sendt Helsedirektoratet, men ennå ikke publisert: Vold, Abrahamsen, Vigran: Registerbasert statistikk innen kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid. Statusrapport 2010 Årsverk fra register er analysert opp mot kommunenes særrapportering til Helsedirektoratet for 2009 (IS-24). Bygger på foreløpige data fra IS-24/2009, da rapport foreløpig ikke er publisert. Årsverk i boliger for personer med psykiske vansker/ lidelser fra to ulike datakilder Særrapporteringen i IS-24 Spørsmål 2: Hvor mange årsverk ytes i boliger med fast tilknyttet personell for personer med psykiske vansker/lidelser? Gjelder årsverk i alle typer boliger med stasjonært personell (dag og/eller natt), som kommunale bofellesskap, kommunale boliger og omsorgsboliger. Årsverk i boliger hvor det betales husleie skal telles, ikke institusjoner. For 2008 ble over 40 prosent av årsverkene i tjenester for voksne innen psykisk helsearbeid, rapportert her. På samme nivå i 2009. Uttrekk fra personellregister Ikke egne næringskoder for psykisk helsearbeid i Enhetsregisteret. Enhetstilnærming: Virksomheter (bedrifter) plukkes ut etter registrert næring + navn. Årsverk psykisk helsearbeid fra register plukkes ut i utvalgte næringer innen helse- og sosialtjenester hvor psyk er inkludert i virksomhetens navn. 4
Få kommuner gir boliger navn som inkluderer opplysninger om målgruppe. 2009: 111 årsverk i boliger for personer med psykiske lidelser/ problemer legg 1400 årsverk PUboliger). Enhetstilnæring i register. Bemannede boliger i alt og antall ansatte (per mai 2011) 87.302: 19 bedrifter med psyk i navnet (8 uten registrerte ansatte): 249 ansatte 87.303: 4 bedrifter med psyk i navnet (1 uten registrerte ansatte): 62 ansatte Hvorfor kartlegge målgruppe for bemannede boliger? For psykisk helsearbeid: Følge utviklingen etter avslutning av Opptrappingsplanen Svært få årsverk i bolig lar seg p.t. identifisere i register, når næring + navn brukes for å plukke ut relevante virksomheter. Stort potensial for bedre registerbaserte personelltall for psykisk helsearbeid! Behov for å kartlegge tilbud til andre grupper: - Opptrappingsplan for rusmiddelarbeid + særrapportering (IS-8) - Demens (Demensplan 2015) - Eldre (12 000 heldøgns plasser innen 2015) I tillegg skal det planlagte skjemaet brukes for å kvalitetssikre register-opplysninger. Er boliger skilt ut? Obligatorisk i IPLOS Skjema 13 vs. boligkartlegging Skjema 13: Avgrensning: Alle kommunalt disponerte boliger, med og uten bemanning Rapporteringsenhet: Husstand Ett skjema per kommune Boligkartlegging: Avgrensning: Kun bemannede boliger, pleie- og omsorgstjenester Rapporteringsenhet: Bolig-virksomhet (skal være registrert i Enhetsregisteret) Ett skjema per boligvirksomhet Opplegg for kartlegging bemannede boliger: Opplegg drøftes på KOSTRA-møter våren 2011: Pleie-/omsorgstjenester + kommunehelsetjenester 9.-10.mai Kommunale boliger og boligvirkemidler 26. mai Sosialtjenester 26. mai Rask utvikling av pilotskjema etter høring i gruppene. Mål: Klart for rapportering august 2011 Rapportering: Høsten 2011 med KOSTRA-løsning, men ikke del av KOSTRA Evaluering av gjennomføring. Skjemaet integreres i KOSTRA for rapportering i 2013 (2012-data) Forslag til målgrupper (kategorier i nytt skjema): Har blant annet sett på inndelingen som brukes i skjema 13 og Husbankens kategorier Viktig: Kartlegge målgruppe, ikke beboere. Gjensidig utelukkende kategorier. Kategoriene bør ikke være for snevre. Listen bør være tilpasset at behovene kan endres i fremtiden. Eldre 5
Personer med fysisk funksjonshemming Personer med utviklingshemming Personer med psykiske lidelser Personer med rusmiddelproblemer Personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer Andre målgrupper, spesifiser Umiddelbare reaksjoner på utkastet? 6