Overhalla Klonavlssenter AS

Like dokumenter
Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Sertifisert settepotetavl i Norge

Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

KLONING AV POTET. Fagtekst. Nikolai Nyenget Sille Stene Anne Marte Tyldum Leonore Wünsche. Olav Duun vgs.

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

Slik får du penere poteter

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Sortsguide. Settepoteter. med nye potetsorter

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Rapport 2014 PROSJEKT: NYE POTETSORTER FOR ARKTISK PRODUKSJON

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER

Settepoteter og dekkemateriale 2015/

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet

Fra forskning til praktisk nytte

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Tittel. Kva er beste praktiske tilråding for opptørking, Jon sårheling Olav Forbord og nedkjøling for å ta. Jon Olav Forbord, Rådgivar, NLR Trøndelag

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Daglig leder. Veksthus. Grønnsaker

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Høring av ny forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Beising av settepoteter

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Økt konkurransekraft for norske poteter

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Settepoteter. og dekkemateriale

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2019

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Potet. Foto: Per Møllerhagen

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Settepoteter. og dekkemateriale 2018

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010

Nye sorter for arktisk potetproduksjon

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Norske jordbærplanter. hva er status

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2018

TEMA. Økonomi i økologisk potetdyrking

Rødråte et problem i 2009

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Duger norske råvarer til pommes frites?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

N, K og Ca i plantesaft

NORSK SETTEPOTETAVL. Status, flaskehalser og mulige tiltak

Virus og bladlus Hovedmål: Redusert smittenivå av bladlusoverførte virus (PVA og PVY) i settepotet

Hvordan unngå svinn på lager?

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

NFTS NIBIO Apelsvoll, 19. april Unni Abrahamsen

KRYOPRESERVERING AV POTETSORTER

Salg av sertifisert såkorn høsten 2018

Teknik til beising av potet

Transkript:

Overhalla Klonavlssenter AS

Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller per år - 50-60 tonn prebasis P2 per år - 350 da korn

Siden 1991 er det investert 10-12 mill: Veksthus og netthus Potetlager og sorteringsrom Utstyr og maskiner Kontor/lab leies av OKHH Eiendom AS (OK - 33,3%)

OK godkjent som settepotetforretning Salg 2011: P2: 50 tonn P3/P4: 320 tonn Samarbeidsavtale med NORGRO AS Faglig og annen virksomhet innen settepotetvirksomheta til NORGRO AS Oppdrag for GH Div annet Omsetning 2010: 7,6 mill kr

Hva gjør vi? Settepotetavlen, klasser og generasjoner Prebasis P1 Miniknoller i veksthus Prebasis P2 Klonfelt Prebasis P3 Settepoteter ti basis/sertifisert dyrkere Basis B1 Basis B2, B3, C Egen oppformering basis/sertifisert dyrkerne Settepoteter for salg

Utgangspunktet: Meristem: cellevev hvor det foregår aktiv celledeling

Meristemplante Meristemplanter er utgangspunkt for all miniknollproduksjon

Fra meristemplantene skjæres det stiklinger under sterile forhold

Etter ca 3 uker plantes de ut i pluggbrett

Før de etter ca 2 uker plantes over i veksttorv

God vekst.

Miniknoller (P1) Produseres i drivhus/netthus 150.000 knoller per år 30-40 ulike sorter

Miniknollene settes på klonfelt (P2) -Mælen gård -7 årig vekstskifte -Visuell kontroll for sykdommer, sortsinnblanding, avvikende kloner -P1/P2 oppdrag fra Graminor

Avlinga fra klonfeltet selges til P3-dyrkere Prebasis P1 Miniknoller i veksthus Prebasis P2 Klonfelt Prebasis P3 Settepoteter til basis/sertifisert dyrkere Basis B1 Basis B2, B3, C Egen oppformering basis/sertifisert dyrkerne Settepoteter for salg

Settepotetbehov i Norge Potetareal i Norge 2011: 130 000 daa Settepotetbehov: 130 daa x 250 kg/daa= 32 500 tonn Salg sertifisert 2011: 7620 tonn Sertifisert i %: 23,4 %

Salg/markedsandeler 2011 Kvantum % NORGRO 4.056.113 53,2 Strand 2.613.937 34,3 Maarud 230.165 3,0 KiMs 225.000 3,0 Ree 179.907 2,4 OK 319.731 4,2

Hovedutfordringer for potetproduksjon i Nordland (fritt etter Isaksen) Behov for nye sorter som tåler variasjon med fukt og tørke Vekstsesongens lengde, moden potet Blæreskurv og sølvskurv Settepotet: -mottak til ønsket tid, tid til lysgroing

Nye sorter under oppformering P2 i 2012 Erika: hvit, tidlig, partypotet Cerisa: rød, partypotet Rosagold: rød matpotet, halvtidlig Red Baron: rød matpotet, halvtidlig Labella

Ny fin matpotetsort fra Graminor P04-6241 inn i verdiprøving i 2012

G06-1145

G06-1150 Sterk mot tørråte, skal prøves i øko

Beiseprosjekt Erfaringer: Noen som har prøvd høstbeising av Asterix hevder det gir mindre sølvskurv i høsta avling Samme midlet virker også mot blæreskurv og phoma. Forsøk Ulla Bång NLR-N og OK har snakka om høstbeising i mange år

Sølvskurv på settepotet kan gi Seinere spring/dårlig spiring Størst problem på tidlige sorter (til produksjon) Lang tid fra sortering til setting (2-3 mnd) Lysgroing, hard påkjenning Må ha tidlig salgbar avling

Litt sølvskurv ved sortering kjenner ikke igjen partiene 2 mnd etter sortering Sortsforskjeller : Utvikling etter sortering Påvirker spiring Rutt Mye Mye + Berber Mye + Mye - Solist Mye Mye + Arielle Mye - Ikkeså mye

Problem Rutt 12-15 år siden flytta produksjonen fra sandjord til tung siltjord problemet løst All produksjon av tidlige sorter og Asterix burde skjedd på siltjord, har ikke nok siltjord til det.

Høst 2010 Dypping i 10 % fungazili 5 min. 100 knoller Asterix behandla/ubehandla 3 gjentak

Knollene ble satt i 2011 50x2 behandla 50x2 ubehandla Avlingen lagres: -i nett i storkasser med potet (100 knoller) -papirposer (100 knoller) -resten i nettsekker i storkasse Forsøkene skal bedømmes i mars

Har prøvd å sette sammen utstyr som trengs for å få fullgod beising Forbedringer Opptørking av høsta potet Skånsom jordfjerning Beising rett etter opptak Opptaksdato Beisedato Rutt 06.09 08.09 Solist 30.08 03.09 Berber 07.09 12.09 Asterix 09.09 16.09

Kvantum som ble beisa høsten 2011 (30-55mm): Rutt Solist Berber Asterix Beate, Saturna, Mandel 19 tonn 18 tonn 7 tonn 18 tonn 2 tonn hver

2012 Tidlige sorter: Asterix: beisa vare sammenlignes med ubeisa vare av samme partier (forsøk/storskala) undersøk om beisa vare har mindre sølvskurv i høsta avling enn ubeisa (storskala) Utstyr: Arbeid: NORGRO AS NLR Namdal og OK

Forsøk med høstbeising mot sølvskurv høsten 2011

Takk for oppmerksomheten!