Drangedal kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 10.04.2012 kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 12/00150 033 Forfall meldes snarest til utvalgssekretær på tlf. 970 12 459 Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. SAKSKART Side Godkjenning av protokoll fra møte 15.03.2012 Delegerte saker Behandling av utvalgssak 023/12 12/00768-1 024/12 12/00625-2 025/12 12/00274-2 Søknad om deling av driftsenhet Gnr. 25 bnr. 14,42,48 og 49 Gbnr 32/152 - Søknad om fradeling av tilleggstomt - dispensasjon Gbnr. 44/2 Søknad om fradeling av areal til pumpehus og dam. Dispensasjon. 7 9 10 026/12 12/00210-1 Parabolantenner til sjenanse på Lia 11 027/12 12/00211-1 028/12 12/00651-2 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Lia Hyttegrend. Gbnr. 32/141 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan 12 13 029/12 12/00789-2 Strategidokument 2012-2015 for IATA IKS 14 030/12 12/00712-1 Overordnet ROS analyse for Drangedal kommune 15 031/12 12/00770-1 Rehabilitering-/utvidelse av Kroken kirke 17 032/12 12/00775-1 Organisering av næringsarbeidet i Drangedal kommune 20
033/12 12/00886-1 Strategisk Næringsplan for Grenland 2012-2015 25 034/12 12/00525-1 Alkoholpolitiske retningslinjer for salg og skjenking av alkohol i Drangedal kommune 2012-2016 27 035/12 12/00185-13 Søknad om serverings- og skjenkebevilling. Søker: Hos Rasmus Colonial og Spiseri AS 29 036/12 12/00185-12 Søknad om serverings- og skjenkebevilling. Søker: Låven Gårdsmat Bjørg Ingrid Olsen 31 Drangedal, 15.04.12 Karianne S. Reiten ordfører
Godkjenning av protokoll fra møte 15.03.2012
Delegerte saker 046/12 Svar på søknad om motorferdsel i utmark Arkivsak-dok. 12/00251-6 Arkivkode. --- Saksbehandler Elin Moen 1 Formannskapet 10.04.2012 046/12 047/12 Svar på søknad om motorisert ferdsel i utmark Arkivsak-dok. 12/00251-7 Arkivkode. --- Saksbehandler Elin Moen 1 Formannskapet 10.04.2012 047/12 048/12 Søknad om fradeling av parsell på 1,3 daa fra Gnr. 32 bnr. 6 Arkivsak-dok. 12/00754-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Pål Henne 1 Formannskapet 10.04.2012 048/12 049/12 Ferdigattest Arkivsak-dok. 12/00187-2 Arkivkode. 44/272 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 049/12
050/12 Gbnr. 44/283 - Søknad om enkelt tiltak hytte - ett trinns søknadsbehandling Arkivsak-dok. 12/00203-2 Arkivkode. 44/283 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 050/12 051/12 Gbnr. 32/57 - Søknad om tillatelse til tiltak - ett trinns søknadsbehandling. Arkivsak-dok. 12/00235-4 Arkivkode. 32/57 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 051/12 052/12 Gbnr 32/1/78 - Søknad om deling av festetomt Arkivsak-dok. 12/00491-3 Arkivkode. 32/1/78 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 052/12 053/12 Gbnr 45/119 - Søknad om tillatelse til tiltak - Ett-trinns søknadsbehandling Arkivsak-dok. 12/00524-2 Arkivkode. 45/119 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 053/12
054/12 Gbnr. 52/9 - Søknad om oppføring av hytte på Solliheia hyttefelt. Utslipp. Arkivsak-dok. 12/00208-1 Arkivkode. 52/9 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 054/12 055/12 Gbnr 44/2/158 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - ny frittliggende bod Arkivsak-dok. 12/00649-2 Arkivkode. 44/2/158 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 055/12
Behandling av utvalgssak 023/12 Søknad om deling av driftsenhet Gnr. 25 bnr. 14,42,48 og 49 Arkivsak-dok. 12/00768-1 Arkivkode. 25/49 Saksbehandler Pål Henne 1 Formannskapet 10.04.2012 023/12 Rådmannens innstilling Drangedal kommune tillater fradeling av parsell på ca 112 daa fra Gnr. 25 bnr.49. Den fradelte parsell er alt areal på sørsiden av hovedvei. Begrunnelse for vedtaket er at fradelingen ikke er av vesentlig økonomisk betydning for gjenværende eiendom. Vedlegg Søknad og kart Bakgrunn < Enhver deling av grunneiendom krever tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven. Når det gjelder eiendommer i område utlagt til landbruk, natur- og friluftsområde (LNF) kreves det dessuten samtykke fra landbruksmyndighetene etter 12 i jordloven, som inneholder et generelt forbud mot deling av slike eiendommer. Landbruksmyndighetene kan imidlertid gi samtykke til deling av slike eiendommer dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. Ett av disse to momenter må være til stede for å kunne tillate fradeling. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til de formål som loven skal fremme. Jordloven 1 sier blant annet at arealressursene skal bli brukt på den måten som er mest gagnlige for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Forbudet mot deling i 12 skal hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Kommunen er fra 1.1.2004 delegert myndighet til omdisponering og fradeling etter jordloven der avgjørelsesmyndighet ikke er lagt til andre organer. Søknaden omhandler overdragelse av en hel eller en oppdelt matrikkelenhet. En matrikkelenhet er det vi i dagligtale kaller ett gårds og bruksnummer. Det finnes to hovedtyper deling. 1. Deling etter jordlovens bestemmelser 2. Deling etter jordloven og plan og bygningslovens bestemmelser.
1. En deling kun etter jordlovens bestemmelser vil omfatte en eierendring av hele matrikkelenheter. Som eksempel kan en eier eie flere gårds og bruksnummer. Dersom ett gårds og bruksnummer (Gnr.1 bnr.1) skal overføres til datter, og ett gårds og bruksnummer (Gnr.2 bnr.1) skal overføres til sønn vil dette kreve en deling etter jordlovens bestemmelser. 2. Dersom en ønsker en oppdeling av samme gårds og bruksnummer krever dette en deling etter begge lovverk. F.eks fradele en boligtomt fra en større eiendom. Konklusjon: Skal en trekke en ny grenselinje krever dette behandling etter begge lovverk. I denne saken er det to alternativer. Enten fradeles hele matrikkelenheten eller så deles matrikkelenheten opp i to deler. Søker har ønske om å fradele hele matrikkelenheten fra resten av driftsenheten. Dette alternativet gir et fradelt areal på ca. 158 daa. Alternativet er at Gnr. 25 bnr.49 beholder ca. 46 daa på Toke siden av eiendommen mens den resterende del fradeles og beholdes som et tillegg til Gnr 25 bnr.14,42 og48..> Saksfremstilling < Landbruksmyndighetene i Drangedal ser det som lite gunstig å opprette en driftsenhet på 158 daa totalareal. Det som et utgangspunkt ikke bedre med en driftsenhet på 46 daa. Det er her et ønske fra eiers side om å fordele noe eiendom mellom søsken. Vi ser at det kan være aronderingsmessig fornuftig at alt arealet på den ene siden av veien beholdes som gjenværende del av Gnr. 25 bnr. 46. det lar seg vanskelig gjøre å dele opp dette arealet på en tilfredsstillende måte som sikrer fornuftig drift av restarealet i en større enhet..> Rådmannens vurdering < Dette medfører at en med bakgrunn i jordlovens forbud mot deling, kan dispensere fra dette forbudet ved å fradele skogarealet på innsiden av veien slik at dette blir en del av den store enheten. Denne delingen vil bli en oppdeling av matrikkelenhet som også må vurderes med bakgrunn i plan og bygningslovens bestemmelser. Ved denne oppdelingen kan delingen godkjennes med hjemmel i Plan og bygningsloven 20-1. > Vedlegg til sak
024/12 Gbnr 32/152 - Søknad om fradeling av tilleggstomt - dispensasjon Arkivsak-dok. 12/00625-2 Arkivkode. 32/152 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 024/12 Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-4 og 19-2 varig dispensasjon fra reguleringsplan som omsøkt. Areal som omfattes av reguleringsplan for Motjenn reduseres i planen. Vedlegg Kartutsnitt. Utsnitt av reguleringsplan. Bakgrunn Saken gjelder søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Motjenn for fradeling av tilleggstomt. Det omsøkte areal befinner seg i sørvestre ende av Sjømannsbyen. Rådmannens vurdering Reguleringsplan for Motjenn strekker seg inntil boligfeltet i Sjømannsbyen og har her arealdisponering som friluftsområde. Denne omsøkte fradeling er avhengig av dispensasjon. Arealene som her er omsøkt vurderes å representere relativt liten andel av friluftsområde samtidig som det også vurderes at det ikke vil forringe friluftsinteressene vesentlig i området. En dispensasjon vurderes å kunne gis. Situasjonen er slik at reguleringsplan for Motjenn er nå under behandling og lagt ut til offentlig ettersyn og det må da være en betingelse at friluftsområde som dette tiltaket omfatter blir redusert tilsvarende i planen. Konklusjon Rådmannen mener det bør gis dispensasjon fra reguleringsplan i denne saken.
025/12 Gbnr. 44/2 Søknad om fradeling av areal til pumpehus og dam. Dispensasjon. Arkivsak-dok. 12/00274-2 Arkivkode. 44/2 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 025/12 Rådmannens innstilling Formannskapet gir ikke dispensasjon til fradeling av areal for dam og pumpehus med hjemmel i plan og bygningsloven 12-4. Vedlegg Kart over området. Brev fra søker. Bakgrunn Saken gjelder søknad om fradeling av dam(vannspeil) og pumpehus på Gautefall. Dette er vannspeilet innenfor løypetraseen til Gautefall Biathlon med pumpehuset inntil dammen. Rådmannens vurdering Området hvor denne fradeling omsøkes ligger innenfor reguleringsplan for Gautefall Biathlon. Vannspeilet er regulert som Spesialområde friluftsområde vann hvor det heter i bestemmelsene at i området langs strandsonen kan tilrettelegges med båtog badeplasser og andre diskre tiltak som fremmer friluftsaktiviteter og vannaktiviteter. Fradeling av friluftsområdet er da dispensasjon og dersom dette skal være kurrant skal arealdisponering være et annet formål. Plansituasjonen på Gautefall skal vurderes. I første rekke gjennom Kommunedelplan for Gautefall. Saken gjelder da her også pumpehus som ligger innenfor Spesialområde Idrettsanlegg hvor det da i bestemmelsene for dette formålet er tillatt oppført alle nødvendige tiltak for drift av idrettsanlegget. Hvorvidt det er tiltak for å sikre drift av anlegget når det blir fradelt og solgt videre blir da vurderingen her. Hvor kan dette føre hen da dersom de ulike tiltak innenfor idrettsområdet skal bli fradelt og solgt videre. Denne sak er ikke omsøkt som dispensasjon ihht. Plan og bygningsloven. Slik har ikke innkommet men saken er vedlagt brev med diverse spørsmål. Vedlegg til sak
026/12 Parabolantenner til sjenanse på Lia Arkivsak-dok. 12/00210-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 026/12 Rådmannens innstilling Formannskapet tar saken til orientering og ber klager rette saken til forvatningsmyndighet for naboloven. Vedlegg Klage. Brev fra nabo. Bilder. Bakgrunn Det har innkommet klage på parabolantenner som er satt opp på hytter i Lia Hyttegrend. Klagen gjelder for 5 hytteeiendommer og går ut på at parabolantennene er til sjenanse. Vurdering Saken er slik at det arbeides for at alle hytter i Lia Hyttegrend skal knytte seg til fellesanlegg for kabeltv. Dette er flott tiltak uten at dette er kommunens anliggende. Kommunen har sendt anmodning til hytteeierne om å forholde seg til fellesanlegget. Det er videre slik at i første reguleringsplan het det at i bestemmelsenes 2 d) Parabolantenner og andre antenner skal ikke settes opp på fremstikkende måte eller til sjenanse for andre. Parabolantennene ble satt opp under slik bestemmelse. Området er omregulert senere og i hht. bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan er det ikke tillatt å sette opp parabolantenner. Parabolantennene er satt opp i hht. hva det var tillatt i tidligere reguleringsplan. Hva som er til sjenanse eller ikke er en vurdering. Saksbehandler har vært på befaring i forhold til dette og vurderer det slik at dersom det i det hele tatt skulle være tillatt å sette opp parabolantenne så vurderes ikke disse 5 å måtte være til sjenanse slik de er plassert på hytteveggen oppunder takutstikket. Under parabolbefaringen oppdaget saksbehandler ei parabolantenne til som ikke var oppført på lista. Denne vurderes ikke å være omhyggelig plassert og var festet til ei trestamme borte i skogen. På spørsmål til klager på hvorfor ikke denne var med på listen ble det oppgitt at denne hytta hadde koblet seg til fellesanlegget slik at da var ikke denne parabol av interesse. Det har ikke innkommet klage fra hjemmelshavere av hytteeiendommer i dette området. Det er kunn grunneier lenger unna som retter klage på dette. Konklusjon Rådmannen mener at klage på dette grunnlag berører naboloven som forvaltes av annen myndighet.
027/12 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Lia Hyttegrend. Arkivsak-dok. 12/00211-1 Arkivkode. 44/143 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 027/12 Rådmannens innstilling Formannskapet gir dispensasjon med hjemmel i plan og bygningsloven 19-4 og 19-2 fra reguleringsbestemmelsene til taktekking med pappshingel for gbnr. 43/81. Vedlegg Situasjonsplan. Søknad om dispensasjon. Naboklage. Bilder av tiltaket. Bakgrunn Saken gjelder søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Lia Hyttegrend. Dispensasjonssøknaden gjelder taktekking. Det søkes om taktekking av pappshingel med skiferfarge. Rådmannens vurdering I reguleringsbestemmelsene 3.1 pkt. 10 heter det at: Hyttene skal ha torvtak, tretak eller kles med skifer. Hvorvidt taktekking er av skifer eller skiferlignende pappshingel vurderes å ha et svært nærliggende utseende. Området er i dag bebygd av hytter med både torvtak og pappshingel. Dette har sin bakgrunn i at tidligere reguleringsplan hadde annen bestemmelse i forhold til taktekking enn hva dagens gjeldende reguleringsplan har. Da var det i hht. bestemmelsene tillattt med papptekking. Hytta er i dag oppført men ikke ferdigstilt. Takkonstruksjonen er dimensjonert for lett tak og ikke tungt tak som et torvtak forlanger. Det har innkommet merknad til nabovarsel som anmoder kommunen om ikke å gi dispensasjon. Konklusjon Rådmannen mener at det kan gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i denne saken.
028/12 Gbnr. 32/141 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Arkivsak-dok. 12/00651-2 Arkivkode. 32/141 Saksbehandler Bård Bråten 1 Formannskapet 10.04.2012 028/12 Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-4 og 19-2 varig dispensasjon fra reguleringsplan som omsøkt. Areal som omfattes av reguleringsplan for Motjenn reduseres i planen. Vedlegg Situasjonsplan. Utsnitt av reguleringsplan. Bakgrunn Saken gjelder søknad om dispensasjon fra reguleringsplan som rammebetingelse for oppføring av boliger spesielt tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Boligene er planlagt plassert inntil på vestsiden av eksisterende sjukeheim og bokollektiv. Rådmannens vurdering En del av området hvor tiltaket er omsøkt er ikke regulert og er i kommuneplan for Drangedal vist som boligområde. Området for parkering er innenfor reguleringsplan for Motjenn og reguleringsplan for Lauvåsen vest. Arealdisponering her er friluftsområde. Arealene som her er omsøkt vurderes å representere relativt liten andel av dette samtidig som det også vurderes at det ikke vil forringe friluftsinteresser i området. En dispensasjon i dette tilfellet vurderes å kunne gis. Situasjonen er slik at reguleringsplan for Motjenn er nå under behandling og lagt ut til offentlig ettersyn og det må da være en betingelse at friluftsområde som dette tiltaket omfatter blir redusert tilsvarende i planen. Konklusjon Rådmannen mener det bør gis dispensasjon fra reguleringsplan i denne saken. Vedlegg til sak
029/12 Strategidokument 2012-2015 for IATA IKS Arkivsak-dok. 12/00789-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Karianne Sydtveit Reiten 1 Formannskapet 10.04.2012 029/12 2 Kommunestyret Ordførerens innstilling Drangedal kommune slutter seg til strategidokument 2012 2015. Vedlegg Strategidokument 2012 2015 Saksfremstilling Strategidokumentet legges frem til orientering i representantskapsmøtet for IATA IKS den 25. april 2012. Ledelsen i selskapet har meddelt at de stiller seg til disposisjon for nærmere orientering/drøfting av dokumentet dersom det skulle være ønskelig. Ordførerens vurdering Det er viktig at Drangedal kommune er godt orientert om hvilke mål selskapet jobber mot og de strategier som velges for å realisere disse målsettingene. Drangedal kommune ønsker å være en aktiv eier og vil utøve sitt eierskap gjennom selskapets styrende organer. Konklusjon Strategidokumentet legges frem for drøfting i formannskapet.
030/12 Overordnet ROS analyse for Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/00712-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Ingunn Nestestog 1 Formannskapet 10.04.2012 030/12 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapport om overordnet ROS-analyse til orientering, og ber rådmannen innarbeide analyse og tiltak i den kommunale beredskapsplan. Vedlegg Overordnet Risiko og sårbarhetsanalyse, Drangedal kommune 2011 Bakgrunn 1. januar 2010 trådte bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i kraft. Forskrift om kommunal beredskapsplikt ble gjort gjeldende fra 7. oktober 2011. Loven endret navn fra Lov om Sivilforsvaret til Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder, og utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. De nye lovbestemmelsene, som blant annet pålegger kommunene å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), skal bidra til at kommunene vurderer samfunnssikkerhet i et mer helhetlig perspektiv. Den enkelte kommune må kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at slike hendelser inntreffer, og hvordan slike hendelser vil kunne påvirke lokalsamfunnet. Analysen skal ligge til grunn for utarbeidelsen av en beredskapsplan for kommunen. Saksfremstilling Drangedal kommune utførte høsten 2011 en overordnet ROS-analyse. Gjennom arbeidet med analysen er hovedområdene i analysen satt til å være strøm og damsikkerhet, brann og ulykker, infrastruktur, vannforsyning, forurensing, skred og ras, flom og klimaendring, pandemi, terror, radon og atomulykker. Rapporten fra overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for Drangedal kommune ble oversendt fylkesmannen til orientering i desember 2011. ROS analysen for Drangedal kommune ble utarbeidet som et prosjekt, og rapporten med analysen inneholder bakgrunn for prosjektet og oversikt over deltakere i prosjektgruppa. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe. Hilde Tveit Kirkeby har vært prosjektleder, og utarbeidet rapporten på bakgrunn av analysen.
Konklusjon Rådmannen ønsker med dette å orientere Kommunestyret om gjennomført ROS analyse for Drangedal kommune. Rådmannen vil videre innarbeide analyse og tiltak i den kommunale beredskapsplan. Vedlegg til sak
031/12 Rehabilitering-/utvidelse av Kroken kirke Arkivsak-dok. 12/00770-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen 1 Formannskapet 10.04.2012 031/12 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner rehabilitering- og utvidelse av Kroken kirke, jfr. vedlagte skisseprosjekt april 2011, samt økonomisk kalkyle som fremgår av saksfremlegg. 2. Rådmannen bes innarbeide finansiering i budsjett 2013, og økonomiplan for 2013 2016. 3. Kommunestyret gir rådmann og Drangedal kirkelige fellesråd fullmakt til å engasjere prosjektleder og rådgivere, via DKE KF, til å forberede- og gjennomføre detaljprosjektering og anbudsutlysing. 4. Kommunestyret ber om å få seg forelagt saken på nytt før anbudsutsendelse dersom det gjennom detaljprosjektering oppstår endringer i forhold til utforming og økonomiske kalkyler. Vedlegg Kroken kirke skisse/forprosjekt april 2011 Kommunestyresak 041/11 Kommunestyresak 051/11 Tilstandsrapport - sandblåsing Bakgrunn Kort status i saken: Rådmannen skrev i sitt saksfremlegg i kommunestyresak 051/11 at tiltak knyttet til rehabilitering- og utvidelse av Kroken kirke bør foreløpig avventes til vurdering i forbindelse med budsjett 2012, og rullering av langtidsbudsjett 2012 2015. Dette ble fulgt opp og vurdert/omtalt i rådmannens budsjettdokument for 2012. Rådmannen valgte på dette tidspunkt ikke å invitere kommunestyret til videre vedtak om rehabilitering- og utvidelse før det var foretatt en sandblåsing av 2 vegger på kirken, for om mulig å avdekke omfanget av eventuelle råteskader. Dette ble vurdert som helt nødvendig informasjon å bygge på for tilråding av videre fremdrift i prosjektet. Sandblåsing av de 2 aktuelle vegger er nå foretatt. Resultatet fra dette arbeidet er heldigvis positivt. Det er ikke avdekket alvorlige råteskader som tilsier at ikke det planlagte rehabiliterings- og utbyggingsprosjektet kan videreføres slik det er beskrevet i vedlagte kommunestyresak 041/11. Vurdering: Som følge av den faglige vurderingen av tilstanden vedr. begrensede og ufarlige råteskader på Kroken kirke, mener rådmannen at den opprinnelig planlagte rehabilitering- og utvidelse
av kirken kan reaktiveres. Det vises her i sin helhet til beskrevet prosjekt hva angår kostnader og planlagt utvidelse i vedlagte kommunestyresak 041/11. Når det gjelder totale kostnader legges det til grunn følgende oppdatert kalkyle og finansieringsplan. Mill.kr. Statlig andel Kommunal andel Totalt Total kostnad 9,5 - - 9,5 Momskomp -1,9 1,9 - - Sum avdrag 7,6-7,6 - Rentekomp *) 2,9 2,9-2,9 Renter utover 1,9-1,9 1,9 Rentekomp *) Andel beløp - 4,8 9,5 14,3 Andel % - 33,6 % 66,4 % 100 % *) Ved gjennomsnittsrente 5% over 20 år med 5 års avdragsfrihet og nedbetaling fra år 6-20 slik som rentekompensasjonen regnes ut av Husbanken. Det er gitt tilsagn om rentekompensasjon av 4,6 mill. kr. Ved bygging av ny kirke bidrar ikke staten med annen finansiering enn momskompensasjonen som utgjør 20% av totalbeløp. Drangedal kommune har fått to tilsagn om rentekompensasjon til prosjektet. Det første tilsagnet ble gitt 7.9. 2010 og lyder på 3,5 mill. kr. i grunnlag for rentekompensasjon. Det siste tilsagnet ble gitt 29.4. 2011 og lyder på 1,1 mill. kr. Det er gitt frist på igangsetting av arbeidet på 18 måneder. Ferdigstillelse skal være innen 3 år. Dette betyr at prosjektet må være igangsatt innen 7. mars 2012 for det første tilsagnet. I vinter er det foretatt sandblåsing av 2 vegger som trinn 1 i prosjektet. Dette har vært et nødvendig første ledd for å komme videre i prosjektet og anses fra rådmannens side som igangsetting av arbeidet med tanke på Husbankenes frister, dersom kommunestyret nå gir grønt lys for igangsetting. Ovennevnte kostnader er de samme som er innarbeidet i vedtatt økonomiplan for 2012 2015, men trenger naturligvis endelig vedtak for oppstart. Rådmannen vil videreføre finansieringen i budsjett 2013, og økonomiplan for 2013 2016. Drangedal kirkelige fellesråd er orientert om status i saken, og støtter videre fremdrift basert på opprinnelig rehabilitering- og utvidelsesplan på bakgrunn av tilstandsrapport fra sanblåsing. Aktuelle anbudsprosesser Når det gjelder aktuelle anbudsprosesser i det videre forløp er det etter samråd med Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (GKI) 2 alternativer: 1) Lyse ut totalentreprise på hele prosjektet 2) Bruke inngått rammeavtale på håndverkertjenester Alternativ 2 innebærer i praksis at det må benyttes ulike håndverkeravtaler for hvert fagfelt, hvilket vil kreve noe mer arbeid og oppfølging av prosjektlederansvaret i kommunen. Konklusjon / videre fremdrift:
Rådmannen tilråder at kommunestyret godkjenner rehabilitering- og utvidelse av Kroken kirke, jfr. vedlagte skisseprosjekt - april 2011. Kommunestyret gir rådmannen og fellesrådet fullmakt til å engasjere samme prosjektleder og samme rådgivere som i forprosjektet, dvs. via DKE KF, til å forberede- og gjennomføre anbudsutlysingen. Det avgjøres i samråd mellom rådmann, fellesrådet og DKE KF hvilken anbudsform som velges, basert på muligheter, kapasitet og økonomiske vurderinger. Rådmannen vil innarbeide justert og oppdatert økonomisk kalkyle i budsjett 2013 og ny økonomiplan for 2013 2016. Dersom det gjennom detaljprosjektering skulle oppstå endringer i utforming og økonomiske kalkyler, vil rådmannen legge frem saken på nytt for kommunestyret.
032/12 Organisering av næringsarbeidet i Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/00775-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen 1 Formannskapet 10.04.2012 032/12 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2013: 1. Drangedal Næringsselskap AS avvikles. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre den praktiske avviklingen. 2. Drangedal kommune overtar arbeidsgiveransvaret for de ansatte i Drangedal Næringsselskap AS. 3. Næringsfunksjonen ledes av næringssjefen som organisatorisk legges direkte under rådmannen. 4. Det opprettes et næringsråd på 5 personer. Leder og nestleder velges av kommunestyret og de tre øvrige medlemmene velges av Drangedal næringsforening. Rådmannen utarbeider statutter for rådet. 5. Kommunestyret slutter seg ellers til de vurderingene som ligger i saken. Vedlegg Beskrivelse av næringsfunksjonen i Drangedal kommune Dokumenter i saken Sak 071/04 Kommunestyret: Opprettelse av Drangedal Næringsselskap AS Stiftelsesdokument med vedtekter vedtatt på Generalforsamlingen 20.oktober 2004. Notat av 25.01.2005 Organisering av arbeidet og fullmakt til administrasjonen Protokoll fra Generalforsamling 2011 1. Innledning: Generalforsamlingen 2011 i Drangedal Næringsselskap AS, fattet etter forslag fra styret, vedtak som sitert under. Denne saken skal svare på de utfordringene som ligger i bestillingen fra Generalforsamlingen, og samtidig svare på hvilke konsekvenser eventuelle endringer vil føre til. Med til det siste hører hvordan en eventuell endring praktisk kan gjennomføres. 2. Bakgrunn: Vedtatt forslag på Generalforsamlingen i 2011 lød slik: Rådmannen bes om å foreta en total gjennomgang av måten kommunen er organisert på hva gjelder nærings- og planarbeid. Målet med gjennomgangen er å optimalisere dagens resursog personellbruk. Videre få løftet næringsutvikling som tema høyere på den administrative og politiske dagsorden. Bakgrunn: Næringsselskapet har operert i mer enn 6 år og har sikret at Drangedal har hatt dedikert resurs til næringsarbeid. Inntreden i Vekst i Grenland og andre erfaringer gjør at det er behov for en evaluering av organiseringen og vurdere endringer i måten kommunen driver næringsutvikling på. Stikkordsmessig nevnes hva som er viktig å få vurdert: Den totale ressursbruken inkludert merkantilt arbeid Rutiner for håndtering av post, arkivering og saksbehandling
Koblingen mellom, og muligheten for, bedring av kommunens plan- og næringsarbeid Omfanget og innholdet av informasjons og kommunikasjonsarbeidet på disse områdene Innflytterprosjektets framtidige organisering, plassering og finansiering Om kommunens inntreden i Vekst i Grenland gir behov/grunnlag for administrative og organisasjonsmessige endringer Kommunens deltakelse på kurs, møter og seminarer innenfor dette saksområdet samt hvordan sikre erfaringsoverføring mellom ulike fag-personer/miljøer. Denne saken handler ikke om innholdet i kommunens næringsarbeid. Rådmannen legger til grunn at omfang, funksjoner og innhold i hovedsak videreføres. Det vises til vedlagte dokument: Beskrivelse av næringsfunksjonen i Drangedal kommune. Dokumentet gir beskrivende bakgrunnsinformasjon for saken som behandles her. Bakgrunnen for vedtaket på generalforsamlingen, var sammenfall med Drangedal kommunes inntreden i Vekst i Grenland, samt saken om å skille drift og forvaltning i sektor for teknikk, landbruk og kultur. Spørsmålet som blei stilt var om det var synergi å hente på merkantilt, og faglig område mellom næringsselskapet og kommunen for øvrig. Videre hadde næringsselskapet selv pekt på at god samhandling i kommuneorganisasjonen var viktig for godt næringsutvikling. Det var forhold som tydet på at å ha skilt næringsarbeid ut i et eget selskap kunne føre til barrierer og manglende eierskap til oppgavene hos kommunalt ansatte. 3. Vurdering Noen innledende presiseringer og forutsetninger Saken skal omhandle hele den kommunale virksomheten og organisering som er av relevans for næringsutviklingsarbeidet i Drangedal kommune. Dette er ikke en sak om Drangedal Næringsselskap AS isolert. Rådmannen blei engasjert av generalforsamlingen, som er identisk med formannskapet. Generalforsamlingen sluttet seg til styrets forslag. Rådmannen vurderer det slik at det er formannskapet som skal motta rådmannens svar på bestillingen. Det er naturlig at styret i selskapet uttaler seg i saken før den går til formannskapet. (Styrets uttalelse fremgår på slutten av saksfremlegget) Formannskapsbehandlingen avgjør i hvilken form, eller om, saken fremmes på generalforsamlingen. Kommunestyret behandler saken til slutt. Rådmannens forslag innebærer konsekvenser som bare kommunestyret har avgjørelsesmyndighet i. Når rådmannen velger å besvare bestillingen på en relativt enkel måte, har det bakgrunn i at bestillingen er gitt ut fra en positivt vilje hos eier. Det har vært tverrpolitisk oppslutning om den linje som er valgt i næringsarbeidet. Rådmannen tolker derfor situasjonen slik at det er ønskelig å videreføre og videreutvikle dagens strategi på næringsområdet. I sak 071/04 som opprettet Drangedal Næringsselskap AS, blei det vektlagt forhold som gjør næringsutviklingsarbeid særegent i forhold til andre områder for kommunal virksomhet. Kommunen har på dette området behov for å ha en operativ funksjon og være organisert for å kunne fatte raske beslutninger. Rådmannen legger til grunn å videreføre denne tenkningen. Punktene i begrunnelsen som følger vedtaket fra generalforsamlingen omhandler i stor grad organisering og behov for organisasjonsutvikling (se kulepunktene under bakgrunn i saken). Generelt handler dette om to ting: struktur og kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser. Når det gjelder struktur, har rådmannen gjort noen grep og vil i denne saken ytterligere foreslå nye. Forbedring av arbeidsprosesser krever en plan og oppfølging av planen.
Driftsoppgavene blei ved årsskiftet skilt fra Sektor for teknikk, landbruk og kultur. Sektoren endret navn til Sektor for plan, næring og kultur, heretter kalt PNK. Næring er tatt inn i navnet. Det har en symbolverdi, men også en realverdi når sektoren har totalansvaret for de feltene navnet indikerer. Både strukturelt og mht. arbeidsprosesser vil PNK bli det sentrale virkemiddelet kommunen benytter mht. næringsutvikling og samfunnsutvikling. Sektoren har jobbet aktivt med teambaserte arbeidsformer, der erfaringsdeling og kompetanseoverføring er sentralt. Grensesnittene mellom fagfeltene har eget fokus og det jobbes aktivt med å få til god informasjonsflyt i organisasjonen. Medarbeiderne i Drangedal Næringsselskap AS involveres allerede i PNK`s virksomhet, men foreløpig er dette mer ad hoc enn fast struktur. Når det gjelder kommunens førstelinjetjeneste i forhold til næringsutvikling, vurderes det slik at den vil være upåvirket av foreslått endring av organisasjonsstruktur. Det er rådmannens ønske at næringsutviklingsarbeidet skal ha god samhandling med PNK, og rådmannen vil i den sammenheng foreslå at Drangedal Næringsselskap AS avvikles. Å ha et næringsutviklingsselskap har klart sine fordeler og det ville være fullt mulig å håndtere et aksjeselskap inn mot PNK, men rådmannen ser ikke hensikten i å opprettholde driften i næringsselskapet med de midlene selskapet rår over. Selskapet har da også endret strategi fra å gå inn i enkeltprosjekter med egne midler, til å få gjennomført næringsprosjekter gjennom kommunal medvirkning. Drangedal kommune har kjøpt seg inn i næringsutviklingsselskapet Vekst i Grenland AS. ViG kan til en viss grad dekke behovet for et eget næringsutviklingsselskap i Drangedal. Drangedal Næringsselskap AS skulle gjennom sine økonomiske ressurser, bidra til næringsutvikling med å tilføre nyetableringer egenkapital, risikolån og garantier. Nåløyet for den muligheten er trangere i ViG. Spesielt i forhold til konkurransevridning i en samling på 6 kommuner. Rådmannen finner det uhensiktsmessig for Drangedal kommune å delta i to næringsutviklingsselskaper. For å kunne ta ut synergipotensialet av en integrering av næringsfunksjonen, mener rådmannen at det må frigjøres ressurs i form av en merkantil stilling for å ivareta oppgaver i kommunal samhandling om næringsoppgaver. Rådmannen vil vurdere dette ved intern organisering, og i forbindelse med kommende budsjettarbeid. Om lag 1/3 av en slik stilling er tjenester næringsselskapet kjøper inn i dag. Videre kan det tenkes en inntjening/ delfinansiering ved salg av fakturerbare tjenester som i dag etterspørres av bl.a. VIG. Det er videre en rekke oppgaver som næringssjefen utfører, som langt mer effektivt kunne løses av profesjonelle på merkantilt område. Det samme er tilfellet i PNK. Eksempelvis er det liten forskjell på håndtering av søknadsprosesser mot kulturmidler og næringsfondet. Utviklingen med ulike former for elektronisk rapportering krever kompetanse, og bør samles i en funksjon. Viktige oppgaver, som burde vært igangsatt venter fordi det ikke er ledig kapasitet i PNK. Igangsetting av arbeid med ny kommuneplan kan nevnes som et eksempel. Ny politisk styringsstruktur med komiteer har ført til stor pågang mht saksutredning og møteoppfølging. For PNK har det i stor grad blitt en ny oppgave. Næringsutvikling krever at kommunen i tillegg til forvaltningsrollen må behersker en operativ og offensiv rolle. Det er en rolle som i liten grad har fokus i kommunal virksomhet, og har derfor utfordringer i forhold til å få oppmerksomhet. Rådmannen vil personlig engasjere seg i kommunens utviklerrolle, og være hands on i forhold til utviklingsarbeidet. Et tiltak i dette er at næringssjefen rapporterer direkte til rådmannen. Tilknytningen til Vekst i Grenland, Grenlandsamarbeidet og utviklingen i vår region, er et forhold som tilsier at det er mest hensiktsmessig. Et annet er behovet for at samarbeidet med næringslivet videreutvikles. Kommunen, ved næringssjefen er sentral i oppbyggingen av Drangedal Næringsforening. Regioner som har
lykkes med næringsutviklingsarbeid har pekt på at viktigste suksessfaktor er en vital næringslivsforening. Skal Drangedal lykkes, krever det rådmannens personlige engasjement. Når toppnivået i kommunen personlig engasjerer seg, signaliserer det at næringsutvikling har høy prioritet, og at medarbeiderne på området har oppbakking fra dem. Rådmannen ønsker at næringssjefen skal være rådmannens kontakt mot næringslivet og næringsdrivende. Rådmannen vurderer det som viktig at næringssjefen deltar på sine vegne og følger opp de sentrale prosjektene kommunen prioriterer. Innflytterprosjektet er et slikt, som knyttes til rådmannen via næringssjefen. Denne organisasjonsmodellen forutsetter en tett kontakt og koordinering med leder av PNK. Faglig vil næringssjefen jobbe tett med sektorleder og hans team og det vil bli lagt til rette for et kontormessig og møtestrukturmessig fellesskap. Å løse oppgaver gjennom prosjektorganisering vil bli mer vanlig i kommunen. Næringsselskapet fungerer i dag som et styre for det kommunale næringsfondet, RDA-midler og andre næringslivsspørsmål selskapet behandler. Rådmannen foreslår å erstatte dette med et næringsråd på fem personer. Leder og nestleder velges av kommunestyret og tre velges av årsmøtet i Drangedal næringsforening. Sammensetningen av rådet/styret er da i tråd med retningslinjene vedtatt av Fylkesutvalget og vårt kommunestyre når det gjelder forvaltningen av fylkeskommunale midler tildelt vår kommune.(krav om at næringslivet skal være i flertall i styret.) Konsekvenser og risikovurderinger Å avvikle Drangedal Næringsselskap AS vil medføre kostnader og tidsbruk. Det må gjennomføres en prosess med avviklingsforretning og sletting i forhold til Brønnøysund. Dette vurderes ikke som svært kostbart eller problematisk, ettersom kommunen eier 100% av aksjene, og fordi verdier og forpliktelser vil være nær null ved utgangen av 2012. Kommunen har som eier allerede disse forpliktelsene. Det foreslås som mest fornuftig å velge et avviklingsstyre på tre personer som skal håndtere det praktiske omkring avviklingsforretningen. Det er naturlig at styrets leder, økonomisjef og forretningsfører for Drangedal Næringsselskap AS velges som styre. Det vil i en overgangsfase bli noen saker som går parallelt og til dels dobbelt. Effektiviteten vil muligens gå noe ned en periode og aktiviteter i forhold til omstilling kan ta fokus bort fra oppgavene. Det vil likevel i et lengre perspektiv være riktig å ta denne kostnaden. To forhold vurderes som av avgjørende betydning. Det ene er at det kan frigjøres en stillingsressurs som skal håndtere de merkantile støttefunksjoner i samhandlingen om næringsarbeid i kommunen. Stillingen vil kreve god kompetanse/egnethet og ha en selvstendig rolle. Det andre forholdet som vurderes som særlig avgjørende er om Drangedal lykkes med å få etablert en livskraftig næringsforening. Denne vil i stor grad ta over den rollen næringsselskapet har. Den største utfordringen i forhold til risiko mot å lykkes, er avhengighet av personene som fyller de sentrale rollene i denne måten å drive utviklingsarbeid på. 4. Konklusjon Ansvar for næringsfunksjonen bør legges direkte under rådmannen. En organisering der rådmannen blir tett engasjert på næringsliv og næringsarbeid, vil løfte og vektlegge næringsarbeid på en synlig måte. Det sikres en god inngripen med Sektor for plan, næring og kultur gjennom en rekke tiltak. Drangedal Næringsselskap AS avvikles og oppgavene er tenkt løst i en modell der næringslivet får mer reell innflytelse, samtidig som kommunens rolle blir tydeligere. En organisasjonsmodell som foreslått vurderes som mest hensiktsmessig for å oppnå en optimalisering av personell og ressursbruk og å løfte næringspolitikk høyere
på den politiske og administrative dagsorden. Arbeid med å effektivisere arbeidsprosesser vil fortsette kontinuerlig, og avsluttes ikke med denne saken. Styret i Drangedal Næringsselskap AS behandlet saken 26.mars 2012: 10/12 Godkjenning av sak om Organisering av næringsfunksjonen i Drangedal. Administrasjonen har på rådmannens oppdrag, laget en saksutredning om organisering av næringsfunksjonen i Drangedal kommune. Saken er en bestilling fra generalforsamlingen i fjor. Styret er bedt om å behandle saken og eventuelt gi en uttalelse. Vedtak: Styret tar saken til etterretning, men vil peke på følgende forhold: A: Skal kommunen ha troverdig næringsapparat må det også stilles økonomiske ressurser til disposisjon for dette arbeidet. Ressursene må minst være på samme nivå som i 2011. B: Den foreslåtte omorganiseringen forutsetter at rådmannen tar aktivt del i næringsarbeidet, spesielt overfor kommunens øvrige tjenesteapparat. C: Det foreslåtte næringsrådet bør hvert år utarbeide ei årsmelding som oversendes kommunestyret.
033/12 Strategisk Næringsplan for Grenland 2012-2015 Arkivsak-dok. 12/00886-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen 1 Formannskapet 10.04.2012 033/12 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til forslaget til Strategisk Næringsplan for Grenland (SNP) 2012 2015. 2. SNP for Grenland vedtas som overordnet næringsplan for Drangedal. Det utarbeides årlige handlingsplaner for vår kommunes næringsarbeid. Vedlegg Forslag til Strategisk Næringsplan for Grenland 2012 2015 Innledning: En ny strategisk næringsplan for Grenland (SNP) må behandles og godkjennes i alle 6 kommunene. Det legger begrensninger på muligheten til nye innspill fra kommunene på nåværende stadium i prosessen. I saken legger rådmannen inn en vurdering av SNPs plassering i vår kommunes planhierarki og vektlegging av de ulike nivåene. Under bakgrunn siteres i helhet inn saksframlegget som er utarbeidet felles for alle kommunene. Bakgrunn Strategisk næringsplan for Grenland (SNP) er utarbeidet av Vekst i Grenland AS på oppdrag fra Grenlandssamarbeidet som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal og Siljan. Næringsutvikling, slik det blir konkretisert gjennom SNP, er ett av fire satsingsområder for Grenlandssamarbeidet i perioden 2011-2014. Strategisk næringsplan for 2012-2015 er en rullering av tidligere planer og angir mål og strategiske innsatsområder for næringsutviklingsarbeidet i regionen for de neste fire årene. Følgende 3 mål skal ha det primære fokus i planperioden: o Økt antall arbeidsplasser o Økt attraksjonskraft o Økt kunnskap, forskning og utvikling Strategisk næringsplan er blitt til gjennom en omfattende prosess. Arbeidet ble innledet med en strategisamling i mai 2011 der ståsted og viktige utviklingstrekk ble drøftet. Det har vært avholdt en rekke dialogmøter med organisasjoner, bedriftsnettverk, enkeltbedrifter, politiske miljøer, administrative miljøer i Grenlandskommunene, mv. Det ble også arrangert åpne folkemøter høsten 2011 der publikum fikk anledning til å fremme synspunkter på planens innhold. En arbeidsgruppe bestående av Jan Kleppe/ViG-styret, Wenche Tveitan/ViG-styret, Magne Reiersen/Telemark fylkeskommune, Karianne Resare/Grenlandssamarbeidet og Ståle Tveit/ViG har vært ansvarlig for å gjennomføre planarbeidet.
Styret i Vekst i Grenland AS behandlet i styremøte 7. mars 2012 følgende sak: Sak 06/11: Strategisk Næringsplan for Grenland 2012-2015 ferdigstille forslag til politisk behandling i Grenlandskommunene. Styret kunne fatte følgende enstemmige Vedtak: Styret i Vekst i Grenland AS har fått presentert de viktigste innspillene i forbindelse med høringsrunden i februar 2012, samt strukturen på det endelige planforslaget. Styret gir fullmakt til styrets leder og adm dir til å ferdigstille forslaget basert på styrets behandling og oversende dette til politisk behandling i Grenlandskommunene snarest. Vurdering Oppdragsgiver er kommunestyrene i de 6 kommunene som utgjør grenlandssamarbeidet. Det felles næringsutviklingsselskapet Vekst i Grenland, fikk i oppdrag å utarbeide en ny strategisk næringsplan for regionen. Prosessen har vært omfattende, og det vurderes som lite hensiktsmessig å spille inn endringer til forslaget. Det vil utsette iverksettelse av planen. Bakgrunnen for at forslaget til ny SNP for 2012 2015 kan anbefales, er at forslaget vurderes som godt gjennomarbeidet. Planen har kommet til gjennom en omfattende prosess. Dokumentet vurderes innholdsmessig å dekke det behovet en slik plan skal fylle. Planen er på strategisk nivå, og skal peke ut retningen uten å bli for detaljert. For Drangedals del dekker forslaget til SNP behovet for overordnet næringsplan for egen kommune. Den setter vår næringsutvikling inn i en regional sammenheng. Når kommunen mottar midler, eller søker på midler fra fylke eller stat, må vi alltid kunne vise til forankring i overordnede planer. På næringsområdet vil det si fylkesplaner, kapittel i egen kommuneplan (4200) og Strategisk næringsplan. For det operasjonelle næringsarbeidet vurderes de årlige Handlingsplanene som Vekst i Grenland utarbeider for regionen, og som Drangedal Næringsselskap AS utarbeider for vår egen kommune, som viktigere. Disse planene skal være konkrete, målbare og være tilpasset behovene som kan oppstå underveis i en planperiode. Finansiering av tiltak vil være en slik utfordring som gjør at utviklingsplaner må være dynamiske. Likevel vurderes det som svært viktig å ha en strategisk plan som rettesnor. Konklusjon Forslaget til Strategisk næringsplan for Grenland 2012-2015 vurderes som et gjennomarbeidet produkt med en god prosess i forkant. Drangedal kommune bør slutte seg til forslaget slik det foreligger, og benytte SNP som strategiske næringsplan for egen kommune. Vedlegg til sak
034/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for salg og skjenking av alkohol i Drangedal kommune 2012-2016 Arkivsak-dok. 12/00525-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås 1 Formannskapet 10.04.2012 034/12 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar vedlagte alkoholpolitiske retningslinjer for salg og skjenking av alkohol i Drangedal kommune 2012 2016. 2. Retningslinjene danner grunnlaget for behandling og tildeling av ny bevillingsperiode 01.07. 2012 30.06.2016. 3. Retningslinjene for perioden blir en integrert del i helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som skal opp til politisk behandling 1.kvartal 2013. Vedlegg Alkoholpolitiske retningslinjer for salg og skjenking av alkohol i Drangedal kommune 2012 2016. Referanser i saken Alkoholloven Lov om helligdager og helligdagsfred Bakgrunn I følge 1-7 d i alkoholloven er det nå lovfestet at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan (alkoholpolitiske retningslinjer). De alkoholpolitiske retningslinjene skal være retningsgivende både ved forberedelse og avgjørelse av salgs- og skjenkesaker. Bevillingsperioden for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer er satt til 4 år slik det blir gitt anledning til i alkohollovens 1-6. Alkoholpolitiske retningslinjer for salg og skjenking av alkohol i Drangedal er en integrert del av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunestyret vedtok i møte 02.02. 2012 å sette i gang arbeidet med rullering av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan i samarbeid med Borgestadklinikkens kompetansesenter. Saken vedr. rullering av helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan skal opp til politisk behandling i 1. kvartal 2013. Det har vært drøftinger i Grenlandsamarbeidet om felles alkoholpolitiske retningslinjer for salg og skjenking av alkohol. Det er ikke kommet fram til en enhetlig konklusjon, men signaler fra de andre kommunene tyder på at det blir lagt fram likelydende forslag om skjenketider i alle kommunene, så nær som Kragerø. Rådmannens vurdering
De alkoholpolitiske retningslinjene for salg og skjenking av alkohol i Drangedal kommune i perioden 2009 2012 videreføres stort sett uforandret men med et par endringer: 1. Skjenketid til kl. 02.00. (pkt. 5.1.2.2, bokstav h, skjenketider). Gautefall Hotell har tidligere hatt lengre skjenketid (til kl. 03.00). Dette foreslås nå endret, slik at alle bevillingshavere innvilges like skjenketider. For overnattingssteder gjelder egne regler for overnattingsgjester, jfr. alkohollovens 4.4. siste ledd, som innebærer at det kan skjenkes alkoholholdig drikk i klasse 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensninger i skjenketiden som er fastsatt i 4.4. En forutsetning er at skjenkingen skjer utenfor ordinære skjenkesteder (feks. på rommene). 2. Innføring av gebyr ved søknad om ambulerende/enkelt anledning: kr. 280,- pr. gang (under pkt. 5.1.2.3) Konklusjon Kommunestyret vedtar vedlagte alkoholpolitiske retningslinjer for salg og skjenking av alkohol i Drangedal kommune 2012 2016. Vedlegg til sak
035/12 Søknad om serverings- og skjenkebevilling. Søker: Hos Rasmus Colonial og Spiseri AS Arkivsak-dok. 12/00185-13 Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås 1 Formannskapet 10.04.2012 035/12 Rådmannens innstilling I medhold av Alkoholloven gis Hos Rasmus Colonial og spiseri AS, org. nr. 981393252 skjenkebevilling for alkoholholdig drikk under 60 volumprosent alkohol. Bevillingen gjelder fram til 30.6.2012. Bevillingshaver: Styrer for skjenkebevilling: Stedfortreder skjenkebevilling: Hos Rasmus Colonial og Spiseri AS Petter Eide Vibeke Wolden Skjenketid for alkoholholdig drikk under 22 volumprosent mellom kl 08.00 kl 02.00 Skjenketid for alkoholholdig drikk over 22 volumprosent mellom kl 13.00 kl 02.00 Maksimal åpningstid er til kl. 02.30. Skjenkebevillingen gjelder på kafèen/kroa. Skjenkebevillingen gjelder også utendørs på veranda. Det gis videre serveringsbevilling. Daglig leder for serveringsbevilling : Petter Eide. Konsept: Kafe og Kro. Det gjøres spesielt oppmerksom på at alle endringer i driftskonseptet må meddeles kommunen og at Alkohollovens bestemmelser og forskrifter må følges. Referanser i saken Søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Hos Rasmus Colonial og Spiseri AS Uttalelse fra Politiet Uttalelse fra skatteetaten Uttalelse fra skatteoppkreveren i Drangedal Alkoholloven Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2009-2012 vedtatt i Kommunestyret 5 mai 2009. Bakgrunn Kosekroa har tidligere hatt serverings- og skjenkebevilling i lokalene.
Hos Rasmus Colonial og Spiseri AS, org. nr. 981393252 søker om serverings- og skjenkebevilling etter eierskifte. Bedriftskonseptet er kafe/kro. Styrer for skjenkebevilling er Petter Eide med Vibeke Volden som stedfortreder. Daglig leder for serveringsbevilling er Petter Eide. Rådmannens vurdering Styrer og stedfortreder har godkjent kunnskapsprøve om alkoholloven og etablererprøve for serveringsbevilling. Søknaden har vært sendt politiet, skatteetaten, skatteoppkreveren og mattilsynet til uttalelse. Det er ikke mottatt merknader til søknaden. Konklusjon Søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Hos Rasmus Colonial og Spiseri AS org.nr. 981393252 innvilges. Bevillingen gis i samsvar med Alkohollovens bestemmelser og forskrifter, samt Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Drangedal kommune, kap. 5.
036/12 Søknad om serverings- og skjenkebevilling. Søker: Låven Gårdsmat Bjørg Ingrid Olsen Arkivsak-dok. 12/00185-12 Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås 1 Formannskapet 10.04.2012 036/12 Rådmannens innstilling I medhold av Alkoholloven gis Låven Gårdsmat Bjørg Ingrid Olsen, org. nr. 986910190, skjenkebevilling for alkoholholdig drikk under 60 volumprosent alkohol. Bevillingen gjelder fram til 30.6.2012. Bevillingshaver: Styrer for skjenkebevilling: Stedfortreder skjenkebevilling: Låven Gårdsmat Bjørg Ingrid Olsen Per Kristian Kivle Halvor Olsen Skjenketid for alkoholholdig drikk under 22 volumprosent mellom kl 08.00 kl 02.00 Skjenketid for alkoholholdig drikk over 22 volumprosent mellom kl 13.00 kl 02.00 Maksimal åpningstid er til kl. 02.30. Skjenkebevillingen gjelder i selskapslokale på Låven Gårdsmat. Det gis videre serveringsbevilling. Daglig leder for serveringsbevilling : Per Kristian Kivle. Konsept: Selskapslokaler og enkelte arrangementer. Det gjøres spesielt oppmerksom på at alle endringer i driftskonseptet må meddeles kommunen og at Alkohollovens bestemmelser og forskrifter må følges. Referanser i saken Søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Låven Gårdsmat AS Uttalelse fra Politiet Uttalelse fra skatteetaten Uttalelse fra skatteoppkreveren i Drangedal Alkoholloven Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2009-2012 vedtatt i Kommunestyret 5 mai 2009. Bakgrunn Låven Gårdsmat Bjørg Ingrid Olsen, org. nr. 986910190 søker om serverings- og skjenkebevilling på Låven Gårdsmat. Bedriftskonseptet er selskapslokaler og enkelte arrangementer. Styrer for skjenkebevilling er Per Kristian Kivle med Halvor Olsen som stedfortreder. Daglig leder for serveringsbevilling er Per Kristian Kivle.