Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Universitetspiloter Programmets hovedmål: Å bidra til institusjonelle endringer i universitetssektoren slik at institusjonene styrker sin rolle som samarbeidspartner for næringslivet. Formålet med Universitetspilotene er å teste ut om det er hensiktsmessig å utvide næringsrettet Høgskolesatsing, nhs, til også å omfatte universiteter og vitenskapelige høgskoler. Virkeperiode: 2005-2006 Presisering: Universitetspilotene er en del av programmet MOBI. Årsrapporten tar kun for seg aktivitetene innenfor prosjektene ved fem universiteter og vitenskapelige høgskoler. For aktiviteter på nasjonalt nivå vises det til årsrapporten for MOBI-programmet. Aktivitetene i MOBI-programmet går fra 2007 inn i programmet Virkemidler for regional FoU- og innovasjon (VRI). Økonomi Programmets finansieringskilder: Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet Disponibelt budsjett i 2006: 5 MNOK Forbruk i 2006: Bevilget alle midler, fordelt på forbruk i 2006 og 2007. 2006: 1, 717 MNOK bevilget 2007: 2,898 MNOK tilsagn I tillegg kommer regionale midler: 2006: 1,57 MNOK 2007: 2,745 MNOK Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2006 Universitetspilotsatsingen ble startet i 2005. Av prosjektene som ble igangsatt i 2005 ble prosjektene ved Universitet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) og Universitetet i Bergen (UiB) avsluttet i 2005, mens prosjektene ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo, Mat Nat-fakultetet, er avsluttet i løpet av 2006. I 2006 har det blitt bevilget nye prosjekter etter en ny utlysning av midler. Miljøene som da fikk midler var Arkitektur- og designhøgskolen, for å videreføre aktivitetene fra forprosjektet de hadde i 2005 inn i et hovedprosjekt; Universitetet i Bergen, Institutt for Biologi, for videreutvikling av pilotarbeidet i et nytt prosjekt; og Universitetet i Oslo, for uttesting av
pilotkonseptet fra MatNat på Samfunnsvitenskapelig og historisk-filosofisk fakultet (HUMSAM). Disse prosjektene avsluttes medio 2007. Pilotprosjektene arbeider innenfor svært ulike fagområder, fra fiskehelse i Bergen til avansert designteknologi i Oslo. Arbeidsformene er også varierte. Eksempler på arbeidsformer som trekkes fram som effektive er å bygge møteplasser og konkret samarbeid i veiledning og undervisning. Samarbeidet gjør at forskningsmiljøene plukker opp konkrete problemstillinger i bedriftene. Nasjonale læringsarenaer Universitetspilotene har vært invitert til læringsarenaer delvis sammen med og delvis adskilt fra næringsrettet Høgskolesatsing. Det har vært gjennomført 2 samlinger i 2005 og 3 samlinger i 2006. Prosjektlederne mener samlingene i størst grad bidrar til nettverksbygging mellom institusjonene. I tillegg bidrar de til kompetanseheving innenfor relevante tema og erfaringsutveksling mellom institusjonene. Erfaringsutvekslingen er viktig og gir innsikt i hvordan det arbeides andre steder med tilsvarende problemstillinger. Rapporter og kunnskapsgrunnlag I løpet av 2006 har pilotene som ble igangsatt i 2005 blitt evaluert av NIFU STEP. Arbeidet er presentert i rapporten Hetland, P.: Universitetspilotene - en vurdering av forsøk med næringsrettet universitetssatsing. NIFU-STEP Arbeidsnotat 45/2006. I tillegg har det blitt igangsatt arbeid med en masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo, om pilotarbeidet ved Universitet for miljø og biovitenskap. Denne vil bli levert i 2007. Formidlingstiltak Pilotprosjektene benytter ulike kanaler for formidling av sine resultater. Eksempler er artikler, rapporter, fagmøter, nettverksgrupper, internettsider og noe presseoppslag. Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter: 5, hvorav 3 nye i 2006 Antall deltakende bedrifter: 20, alle nye i 2006 Fordeling på distriktspolitiske virkeområder: Sone 1: 12, Sone 2: 0, Sone 3: 3, Sone 4: 4, Svalbard: 1 Administrasjon Se årsrapporten for MOBI-programmet Resultater Høydepunkter og funn Rapid-prototypingprosjekter i bedrifter i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen og en statlig høgskole Sørlandets Aluminiumsprodukter a.s ved designer Andy Smith deltok på dagsseminar hvor rapid prototyping (RP)-filosofien ble gjennomgått og oppgaven utvikling av ny design- og teknologiløsning for dreibar lagringssøyle til førerstol for store fartøy definert. Gamle komponenter var medbrakt. Fire ingeniør- og designstudenter jobbet med løsningsutvikling sammen med designeren i fem dager. Det var diskusjoner og eksperimenter med foregående løsning om morgenen, remodellering om ettermiddagen og RP-bygging om natten. Arbeidet 2
resulterte i RP-modeller av fire komplette løsningsforslag, som ble tatt med tilbake til bedriften for eksperimentering og ferdigutvikling av ett av alternativene. Tilsvarende prosess er blant annet også gjennomført med deltakelse fra Høgskolen i Østfold (HiØ) og bedriftene Biobe a.s og Formteknikk a.s. Oppgaven var å utvikle en av to designvarianter for høgskolen sin deltakelse i en internasjonal konkurranse for økobiler, biler som kan gå lengst mulig på en liter brennstoff. Fire varianter av hvert karosseri ble utviklet i form av RP-modeller i løpet av et fem dagers AHO-seminar. 3D-modellene dannet utgangspunkt for bygging av 1:1 støpeformer for støp ved Biobe a.s. Dette arbeidet er nå under avslutning ved HiØ med verktøyassistanse fra Formteknikk. Utvikling av næringsrelevante mastergradsstudier i Tromsø For å styrke regionens eierskap og innflytelse på forvaltningen av ressursene i nordområdene er et viktig bidrag fra UiT fagkompetanse til næringslivet, enten i form av nye kandidater med relevant bakgrunn eller etterutdanning av personell som allerede er innenfor relevante næringer. UiT har derfor utviklet to nye næringslivsrelevante mastergradstudier som søker å imøtekomme disse kompetansebehovene. Studiene er utviklet i et tverrfaglig samarbeid internt på UiT og i et tverrfaglig samarbeid mellom universitet, høgskoler, regionalt næringsliv og offentlige utviklingsaktører. Statoil sponser stillinger ved UiT for på denne måten å styrke egen mulighet for å få kandidater med tverrfaglig kompetanse. Kompetent personell fra næringslivet bidrar også inn i undervisning i nye næringslivsrelevante studietilbud. Som en oppføling til masterstudiene arbeides det med å etablere en egen forskerskole innen energi og miljø. Resultatindikatorer for 2006 Vitenskapelig publisering: 5 Annen publisering/formidling: 109 Antall nye metoder: 7 Antall nye prosesser: 4 Antall nye tjenester: 2 Prosjekter som bidrar til et bedre naturmiljø: 6 av 11 som har besvart spørreundersøkelse Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Den svært varierte aktiviteten i de ulike prosjektene gjør samlet vurdering av måloppnåelse utfordrende, men både bedriftsundersøkelse og eksempler på erfaringer gir indikasjoner. I tillegg gir rapporten fra NIFU STEP klare føringer. Bedriftene er positive til samarbeidet Det er sendt ut spørreundersøkelse til bedrifter som har vært involvert i samarbeidet. 11 av 20 bedrifter har besvart undersøkelsen. Alle bedriftene sier prosjektet er viktig eller meget viktig for deres videre utvikling. Knappe tidsressurser har vært viktigste flaskehals. Prosjektene har i størst grad ført til forbedret konkurranseevne/lønnsomhet (4 av 8), forbedret produksjons- /prosessteknikk (4 av 10), økt kompetanse på prosess og produktutvikling (5 av 9) tydelige merverdier i produktet sett fra et brukerperspektiv (3 av 7), forbedret kontaktnett (8 av 11), bedre kjennskap til høgskolens kompetanse (10 av 11) og økt kunnskap om hva forskningsog kompetansemiljøer kan bidra med (8 av 11). De klareste resultatene er altså i forhold til 3
bedre samarbeid med universitetet/den vitenskapelige høgskolen og 10 av 11 bedrifter sier de oppfatter institusjonen som en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. 8 av 11 har avtalt videre samarbeid. 7 bedrifter vurderer å videreføre sitt FoU-arbeid gjennom SkatteFUNN eller andre FoU-programmer i Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Norsk Designråd eller virkemiddelapparatet for øvrig. En bedrift skriver: Samarbeid fungerer godt, og gir våre ansatte inspirasjon til å øke egen kompetanse. Resultatene fra konkrete prosjekt har vært nyttige for selskapet. Selskapet vurderer denne type samarbeid som verdifullt i seg selv, da det gir ny innsikt og tilgang til kunnskap som bedriften ikke kan ha selv. Prosjektledernes viktigste erfaringer Ved spørsmål om hva som er de viktigste erfaringene fra arbeidet påpeker prosjektlederne at næringslivet har vist stor interesse for kandidatene og instituttets tilbud, men at de i liten grad har kjent til dette, at lokale høgskoler og bedrifter kan ha stor nytte av forskning som er gjennomført ved sentrale institusjoner, at den finansielle støtten i pilotprosjektet har stimulert til samarbeid med bedriftene og brutt ned barrierer når det gjelder å kontakte FoU-miljøer og at prosjektet har bidratt til økt tverrfaglig samarbeid internt i institusjonen og økt samarbeid med statlige høgskoler, kommunen, fylkeskommunen og næringslivet. Det framheves fra prosjektlederne at det er viktig å videreføre denne typen satsinger. Konklusjoner i evalueringsrapporten NIFU STEP har evaluert arbeidet ved institusjonene som deltok i prosjekter som ble startet opp i 2005 (se over). Det presiseres i rapporten at rent generelt har forsøket med universitetspilotene kommet for kort til at man kan gjennomføre en grundigere evaluering, men at erfaringene så langt likevel synliggjør noen utfordringer i forhold til videreutviklingen av virkemidler for næringsrettet universitetssatsing. Her oppsummeres kort rapportens vurdering i forhold til fire sentrale områder. 1. Strategien Universitetspilotene har langt på vei fulgt de strategiske føringene som er lagt til grunn for arbeidet. Kriteriet om en eksperimentell tilnærming bør styrkes ved at formålet med den eksperimentelle tilnærmingen tydeliggjøres. Vårt forslag er at formålet knyttes til policyutvikling på alle nivå. Suksesskriteriet om en kundevennlig og fleksibel holdning i forhold til bedriftens FoU-behov, bør etter vår vurdering knyttes opp mot den eksperimentelle tilnærmingen. Den største utfordringen med universitetspilotene er å sikre addisjonalitet, dvs. at midlene utløser aktiviteter som ellers ikke ville funnet sted. Det er derfor viktig å forankre prosjektene sentralt i institusjonene. 2. Styrking av bedriftenes kompetansemessige forutsetninger for økt satsing på FoU Universitetspilotene har bidratt til å gi bedrifter og universiteter ny erfaring og nye kunnskaper. Det følgende er noen foreløpige konklusjoner: Kriteriet om en kvalitetsnorm ved gjennomføring av alle typer aktiviteter trenger videreutvikling, i denne sammenheng er styrking av bedriftenes kompetansemessige forutsetninger for økt satsing på FoU et viktig punkt. Samarbeid mellom universitet og næringsliv må for bedriftene oppleves som så nyttig at også bedriften er villig til å investere tid og ressurser i samarbeidet. 4
Som flere piloter viser, er det ikke bare enkeltbedrifter som med fordel kan inngå i samarbeid med universitetene, men også nettverk av bedrifter. Nettverksprosjekter mellom universitetene, de statlige høgskolene og institusjoner i randsonen er et spesielt interessant virkemiddel, og det bør i det videre stimuleres til ytterligere samarbeid av denne typen. Mobilitetsordninger stod sentralt i det opprinnelige programforslaget. I universitetspilotene har disse ikke hatt en like framtredende plass selv om det finnes eksempler både på II-stillinger og forsker i bedrift på deltid. Vår vurdering er at dette først og fremst skyldes forsøkets korte varighet. 3. Institusjonell og strategisk endring i de statlige høgskolene/universitetene Universitetspilotene har bidratt til endringer internt i institusjonene med hensyn til forskningsbasert nyskapning og mer målrettede utdanningstilbud. Universitetspilotene understreker betydningen av god forankring, både i forskningsmiljøene og i institusjonenes ledelse. To former for dialogbaserte arbeidsformer er identifisert i universitetspilotene; a) dialog mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap og b) arbeidsformer som sikrer at samarbeidspartnere med svært ulike utgangspunkt kan samarbeide om felles forsknings- og utviklingsoppgaver. I denne sammenheng står tverrfaglighet sentralt. Universitetspilotene har synliggjort betydningen av gode modeller for næringslivsbaserte studentoppgaver. 4. UoH-sektoren i regionale partnerskap Vi ser flere eksempler på at universitetspilotene har gjort universitetene til mer aktive partnere i den regionale - og nasjonale næringsutviklingen. På dette punktet blir det også tydelig at erfaringshorisonten er kort. Flere av pilotene illustrerer at det først i senere faser vil være aktuelt å trekke inn andre samarbeidspartnere. Den regionale dimensjonen har ikke vært en sentral del av aktørenes referanserammer, aktørene tenker primært på hvordan man skal kunne finne gode FoU-løsninger på utfordringer i næringslivet. Utviklingselementet for næringslivet har først og fremst bestått av bidrag til produktog prosessinnovasjoner. Knyttet til kriteriet om kopling til andre regionale, nasjonale og internasjonale nettverk, framheves universitetenes lederrolle når det gjelder å åpne nye arenaer for SMB i forhold til forskningsdrevet innovasjon. Universitetspilotene har hatt for kort driftstid til å bygge denne typen partnerskap. Erfaringsoverføring mellom pilotene har vært av mindre betydning blant annet fordi problemstillinger allerede var definert og tidshorisonten var kort. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget, har pilotene i stor grad bygd videre på eksisterende erfaringer i forskermiljøene. Rapporten kommer også med konkrete anbefalinger til programplanen for VRI. 5