Foto: FORSVARETS OVERLEGE I KIRURGI/ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Skuddet som traff Etter to uker på rekruttskolen får du AG 3-en i hånda. I ytterste konsekvens skal du skyte en fiende eller kanskje du selv blir skutt. Per Morten Bjørnstad og Øystein Nordvoll vet hvordan det er når skuddet treffer. Av Aslân W. A. Farshchian Side 19-23
Foto: ARNE FLAATEN Hjernen kobla ut, og jeg HARD MEDFART: I løpet av halvåret etter at skuddet falt, lå Øystein Nordvoll omlag 150 timer i narkose. 20
kjente ingen smerte 22 år gammel blir MP Øystein Rodar sendt inn til en bevæpna soldat i kjærlighetssorg. Jeg var ikke redd. Ikke før etterpå. Natt til 22. desember 1984 låser en bevæpnet soldat seg inn på rommet sitt på Løding forlegning i Bodø. Kjæresten hans har nettopp gjort det slutt, og soldaten krever å bli overflyttet nærmere henne. Soldaten har allerede truet med å ta sitt eget liv. Nå insisterer han på å snakke med generalinspektøren for Hæren (GIH), for å bli overflyttet. Han hadde fått avslag på en tidligere søknad om overflytting, og hadde fått psykiske problemer. Han hadde 1,8 i promille, og satt med en skarpladd AG 3. Ingen god kombinasjon, sier Øystein, som nå har tatt etternavnet Nordvoll etter kona. Så inn i løpet Det er juletider, og Nordvoll skal egentlig ikke ha tjeneste. Det var en annen som skulle vært der da, men jeg hadde ikke noe i mot å være der oppe i jula, og bytta vakt, forteller han. Inspiserende befal sendte meg inn i kasserna. Først fikk jeg ut de fire, fem som fortsatt befant seg der, deretter banket jeg på døra til den bevæpna soldaten. Da døra ble åpnet, så Nordvold rett inn i et AG 3-løp. Der og da vurderte jeg å hoppe ut vinduet, men jeg måtte over et bord og det var tre meter ned. Sjansene for å komme uskadd unna var større ved å bli. Truet åtte ganger Nordvoll er sammen med soldaten i om lag en time. I løpet av den tida, oppfatter han å bli truet på livet åtte ganger. MP-soldaten prøver flere ganger å få tak soldatens gevær, men forsøkene er forgjeves. Til slutt får den bevæpna soldaten snakke med GIH på telefon. GIH skal ha svart at soldaten ville få overflytting, men at dette ble vanskelig å ordne samme kveld. Da smeller skuddet. Jeg hørte smellet, det var nestne som lyden av en vannkran som blir skrudd på for full guffe mot steinheller. Jeg kjente et kjemperøsk i kroppen, og da skjønte skjønte jeg hva som hadde skjedd. Først gikk alt veldig sakte. Så gikk det plutselig veldig fort, forteller Nordvoll. Kula gikk gjennom høyrehånda og opp i høyrearmen. Der traff den også venstrehånda, som Nordvoll hadde inne i armkroken. Kula brukte all sin energi på ferden, og ble liggende på gulvet i rommet. Det føltes som om armen hang i strikken på Helly Hansenjakka. Men det var ikke vondt. Hjernen kobla ut, og jeg kjente ingen smerte der og da. Mista tre liter blod Nordvoll løper ut, og blir kjørt med den ventende MP-bilen for å møte ambulansen. Det høres sikkert rart ut, men mens jeg satt i bilen, så jeg et lysglimt. Deretter begynte jeg å hyperventilere. «Nå tar n kvelden», var det en av de andre MPene som sa. Heldigvis gjorde jeg ikke det. Jeg så på hullene i kroppen min. En kunne se rett inn i beina. Det var ikke noe pent syn, husker Nordvoll. Blodtapet fra de tre sårene var enormt. På vei til ambulansen mista 22-åringen tre liter. Men det verste var frykten. Jeg trodde at om jeg bevimte, ville jeg ikke våkne igjen. Derfor var jeg våken helt til jeg fikk narkose på sjukehuset. Før skuddet falt, var ikke Nordvoll redd. Jeg hadde fått stor sjøltillit på MP-skolen, og hadde dessuten aldri vært med på noen skyteepisode før. Jeg hadde ikke noe grunnlag for å være redd. I minuttene etter skuddet, var Øystein skånet for smerter. De kom imidlertid for fullt da han gikk ut av MP-bilen for å gå over til ambulansen. Det var utrolig vondt. Jeg kom meg på båra på egenhånd, for jeg orka ikke at noen tok i meg. Hudtransplantasjon Nordvoll lå på operasjonsbordet i åtte timer. I løpet av det neste halvåret, hadde han omlag 150 timer i narkose. Hud fra låret ble transplantert til høyrearmen. Venstrehånda fikk hud fra hofta. Opptreninga tok tid. Jeg hadde jo ligget rett ut i åtte uker, så først måtte jeg lære meg å gå. Som person er jeg endra i den forstand at jeg tenker mer på de små tingene i livet. Dessuten er jeg mer ydmyk, og tror ikke lenger at jeg kan gjøre alt på egenhånd. Etter fem år fikk Nordvoll konstatert at han hadde Parkinson. Det var egentlig litt godt å få diagnosen. Årene fram til da var et helvete, sier han. I dag er han hundre prosent arbeidsufør. Endret du syn på skytevåpen etter det som skjedde? Jeg drev med skyting en periode etterpå, og har ingen problemer med det så lenge våpenet er hos folk som kan behandle det skikkelig. Men det hender fortsatt jeg skvetter av høye smell. Nyttårsaften er ikke favorittdagen min, for å si det sånn. Øystein Nordvoll har i ettertid ikke hatt kontakt med soldaten som skjøt ham. Hva skjer når du blir skutt? I kirurgien ser man på en kule som et knusende objekt,ikke som noe som lager hull. En kule som treffer en kropp, vil enten gå rett igjennom bløtt vev, eller treffe et bein og lage knusningsskader, forklarer Johan Pillgram-Larsen, overlege ved medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) og Ullevål universitetssykehus. Skaden bestemmes av kulas energi. En stor kule lager ikke nødvendigvis mer skade enn en liten, ettersom den ofte går saktere. Adrenalin-kick Kula treffer ofte en knokkel. Der blir den bremset kraftig, og det blir en knusningsskade fordi bevegelsesenergien frigjøres. Det er grunnen til at folk som blir skutt opplever det som å bli slått veldig hardt, selv om mengden adrenalin i kroppen kan få det til å føles mindre vondt, forteller Pillgram-Larsen. Energien som oppstår i det kula bremses, kan spre seg videre til nærliggende organer i kroppen, og påføre indre skader. Trykket kan godt gå gjennom et vev uten å skade det, men heller ta det som ligger på andre siden, sier Pillgram-Larsen. Mens jaktammunisjon har en blyspiss, skal all militær ammunisjon ha en hette over, da er den helmantlet. Hetta er som regel laget av kobber eller messing. Grunnen er at med en myk spiss blir skaden mye større fordi blyet deformeres når kula treffer målet, prosjektilet bremses opp og energien sprer seg om en eksplosjon. Det er ikke tillatt i konvensjonell krigføring. Alle høyhastighetskuler vil, avhengig av hastighet, vekt og utforming, ta en salto på ferden gjennom et bløtt vev. Livet i revy Undersøkelser viser for eksempel at AG 3- kula slår kolbøtte etter 15 centimeter i en muskel. Det vil si at dersom du skyter gjennom to rompeballer, vil den gå rett gjennom den første, slå rundt inni den andre og lage mye større skade. Oberstløytnant og psykiater Pål H. Herlofsen er sjef på Oslo militære legekontor. Han sier det er varierte individuelle reaksjoner på det å bli siktet på og/eller truet på livet. Noen vil se livet passere raskt i revy, mens andre vil få et fokusert syn på geværet og den som holder det. Det siste er en konsekvens av angsten som oppleves, og det fokus som trusselen innebærer. Da jeg hoppet i fallskjerm for første gang, registrerte jeg ikke at det var skyer rundt meg. Jeg var veldig nervøs og hadde tunnelsyn. Det er noe av den samme følelsen du kan få i en trussel-situasjon. Noen tisser på seg mens andre kan oppleve å stå på utsiden av seg selv. De ser situasjonen fra utsiden, med seg selv i, sier Herlofsen. 21
Du tenker ikke. Du bare gjør det du lærte på rekruttskolen To palestinere faller på menig Per Morten Bjørnstads høyre side. Kulene kommer fra hans AG 3. Jeg så skuddene treffe. Det var en rar følelse. I1978 var Per Morten Bjørnstad FN-soldat i Libanon. Han var kompaniets yngstemann, bare 19 år gammel. Han kom omtrent rett fra førstegangstjenesten, bare avbrutt av et par ukers opplæring før avreise. 6. juli kommer beskjeden om at det er blitt avfyrt skudd mot en norsk soldat på vei mot vannposten i Rachaiy el Fouchar i Sør- Libanon. Bjørnstads lag, som er et ekstralag som skal assistere det stasjonære på posten, er like i nærheten, og går for å undersøke. Vi så to PLO (Palestine Liberation Organization)-soldater som lå under et tre med gevær og kikkert. Lagføreren tok med seg laget ned, og ba oss finne dekning. Sersjanten ba palestinerne kaste våpen. De svarte med å avfyre skudd mot oss, forteller Bjørnstad. Hjelpesløs Umiddelbart etterpå løper PLOsoldatene tilbake mot egen leir. Bjørnstad, nk-en for laget og en soldat til, følger etter. Lenger nede, ved noen vinranker, starter marerittet. Soldatene henter resten av PLO-styrken i leiren, og de kommer løpende mot nordmennene og skyter. Kulene slo ned rundt oss, og situasjonen var kritisk. Jeg lå bak en 30 centimeter høy plante ingen god dekning, husker Bjørnstad. Som FN-soldat kunne han ikke skyte før hans liv var i fare og på ordre fra befal. 22 22 Jeg ropte til nk-en, men fikk ikke svar. Men til slutt kom lagførerer fra det stasjonære laget, og vi fikk endelig lov til å besvare ilden. Enda så rart det høres, var det herlig å få lov til å skyte. Du føler deg ganske hjelpesløs der du ligger, uten sjanse til å forsvare deg. Sakte film Bjørnstad setter på automat, og tømmer magasinet med en gang. To soldater faller på hans høyre side. En ting er å ligge på skytebanen å høre det metalliske klikket fra AG 3-en. Men når du ser mennesker i siktet, er det noe som sier deg at dette her skal du ikke drive med. Likevel hadde jeg ikke noe valg. Det var enten dem eller meg, sier han. Selv om jeg tømte magasinet på en-to-tre, virket det som om skuddene gikk i sakte film. Jeg så dem treffe. Det var en rar følelse. Hva tenker du på når du ligger der, klar til å skyte? Jeg tenkte ikke, bare fokuserte på å gjøre det jeg hadde lært om våpenbruk på rekrutten. Det jeg lærte under førstegangstjeneste, redda meg, forteller Bjørnstad. Jeg begynte også å lure på om jeg hadde gjort alt riktig. Det var ganske rart; jeg vurderte faktisk å ta ut magasinet og kakke på det, for å sjekke at alt var i orden. Vinn eller forsvinn Tenkte du at «nå dreper jeg mennesker»? Nei, ikke der og da. Det var vinn eller forsvinn, og jeg ville ikke være den som måtte ligge død igjen, sier han. Bjørnstad bytter magasin, og ber om å få rykke tilbake. Lagføreren samtykker, og de tre norske soldatene reiser seg. De blir beskutt igjen, og må kaste seg ned. De prøver på nytt med såkalt «ild-og-bevegelse»-teknikk. Hele seansen går på driller. Nordmennene gjør som de er lært opp til. En MG-skytter blir truffet i arm og mage, men kommer fra hendelsen med livet i behold. Vi gjorde akkurat det vi hadde trent på, men det er likevel utrolig at alle kom seg unna. Det ble løsnet 350 skudd der nede. Gikk med skarpladd pistol I årene etter fikk Bjørnstad store psykiske problemer. De kom først og fremst av at han ikke var sikker på om han hadde fått ordre om å skyte. Det var helt jævlig å tenke på at jeg kanskje hadde to liv på samvittigheten. Jeg gikk med skarpladd pistol på meg i 17 år etter tjenesten var ferdig. Jeg hadde den med meg på butikken og sov med den under puta helt til i 1994. Endelig fikk Bjørnstad svarene han lengtet etter. Han møtte lagføreren fra 6. juli 1978 helt tilfeldig på en kiosk i Kongsberg, og han bekreftet at han hadde svart ja på Bjørnstads forespørsel om å få åpne ild. Per Morten Bjørnstad jobbet som grenader på Porsangmoen fram til 1985. I dag jobber han som pleieassistent i psykiatrien. Han skal i høst begynne på utdannelsen som hjelpepleier innen samme yrke. Jeg kan dra nytte av mine opplevelser fra Libanon i denne jobben. Jeg vet hva de som har vært oppe i lignende situasjoner snakker om. Kunne du ønske du aldri hadde opplevd det du gjorde i 78? Både ja og nei. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at jeg slapp å drepe de to menneskene. Samtidig har jeg lært mye om meg sjøl, men til en veldig høy pris. Per Morten Bjørnstad drev tidligere med jakt, men har nå sluttet. Han driver fortsatt med pistolskyting på bane.
Foto: ERIK SKJERVE 350 SKUDD: I alt 350 skudd ble løsnet i skytedramaet i Libanon hvor Per Morten Bjørnstad måtte skyte. Hva skjer når du skyter? Hvordan en person takler det å sikte og skyte,kommer veldig an på ordren og oppdraget. Det sier oberstløytnant Pål H. Herlofsen, psykiater og sjef på Oslo militære legekontor. En krystallklar Rules of Engagement (ROE) vil gi deg sikrere rammer for hva du kan gjøre. Likevel er det store forskjeller fra situasjon til situasjon. Hvor godt drillet han eller hun er, både fysisk og psykisk, er også avgjørende, fortsetter han. Herlofsen har jobbet som psykiater i Forsvaret siden 1986, og har behandlet en rekke pasienter som har slitt etter at de har blitt nødt til å avfyre våpen i tjeneste. Kortpustet Skandinaver har generelt høy frustrasjonsterskel og toleranse, noe som gjør at våre soldater sjelden skyter før vi virkelig må. Når du er i en så intens situasjon som en skuddveksling jo er, vil hormoner som for eksempel adrenalin også bestemme adferd. Det fører blant annet til at hjertet slår fortere, blir klam på hendene, du blir kortpustet og tørr i munnen. Herlofsen sier det er viktig å er viktig å få soldaten til å tenke at han skyter på et mål, ikke mennesket han står overfor. Det er lett i ettertid å komme i et konflikt med seg sjøl. På den ene siden er det noe som sier deg at du ikke skal ta liv, på den andre finnes det faktum at du har en jobb å gjøre. Noen klarer ikke å vurdere dette klart nok. Meningsløst Og igjen kommer det i etterkant veldig an på oppdraget, og hvilke ROE som forelå. Er du i FN-tjeneste, skal du ikke skyte før du er sikker på at livet ditt er i fare. Da vil det kunne bli snakk om å skyte for å overleve. Overlevelsesinstinktet er det sterkeste vi har, og er ikke lett å overstyre, forklarer oberstløytnanten. Men det er viktig at man også tenker i en slik situasjon, hvis ikke vil du skyte for fort. Holdningen fra ordregiver, Forsvaret og politikerne har mye å si for soldaten i etterkant. Spørsmålsstillinger om hvorvidt han eller hun valgte rett, blir for soldaten meningsløse i ettertid. Det som bestemmer valgene, ligger i stor grad i ROE og trening, og bare den som har vært i situasjonen vet hvordan det var. Det er viktig å tenke på at soldatene skal bli sivile, og at det er vanskelig å leve med en anklage om at en har skutt unødig. 23