PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått bort etter lang tids sykdom. Robert jobbet på universitetet, var et mattegeni, og var psykisk ustabil. Cathrine har bodd sammen med og tatt vare på deres far de siste årene. Cathrine har nettopp innledet et forhold med Harold Dobbs, en av Roberts tidligere studenter. Line har fløyet hit for noen dager siden for å ordne med begravelsen og rydde opp etter faren. Begravelse med påfølgende fest ble holdt i går. Line har utsatt å snakke om framtiden til Cathrine. Nå er det få timer til hun skal reise, og hun er nødt for å ta opp de temaer hun har gruet seg til, i frykt for reaksjonene til Cathrine. INT. HUS. MORGEN. er i rommet. kommer inn, fyllesyk. Hun setter seg. God morgen. Ikke rop. Vær så snill. : Går det greit? Nei. (Hun tar seg til hodet.) Hvorfor drakk du så mye? Jeg trodde jeg kunne drekke dem under bordet. Jeg klarte ikke det. Å gud. Ta en tequila til Vil du ha litt kaffe? Snart. Det bandet.
Ja. De var grusomme. De var helt ok. De hadde det gøy. Tror jeg. Jaja. Så lenge alle hadde det gøy. Kjolen din var jo fin. Jeg digger den. Jeg blei overraska over at du i det hele tatt gikk med den. Jeg elsker den, Line. Takk. (Overraska) Bare hyggelig. Du er i godt humør. Pause. Jeg reiser om noen timer. Jeg vet. Vil du ha kaffe? Nei, takk. Cathrine begynner å lage kaffe. Det er ikke noe stress. Vent litt, Cathrine. Jeg bare (trekker pusten) Jeg reiser snart. Jeg Jeg vet.
Jeg vil fortsatt at du skal komme til Oslo. Ja: Januar. Jeg vil at du skal flytte til Oslo. Flytte? Kan du ikke tenke over det? For min skyld? Du kan bo med meg og Mikke i begynnelsen. Vi har masse plass. Og etter hvert kunne du fått ditt eget sted. Jeg har allerede sett ut noen leiligheter som kunne passe for deg, veldig koselige leiligheter. Hva skal jeg gjøre i Oslo? Du kan gjøre akkurat hva du vil. Du kan jobbe, du kan gå på skole. Jeg veit du mener det godt. Men jeg veit ikke hva jeg vil gjøre. Jeg er sliten. De siste årene har vært ganske rare. Jeg trenger litt tid til å tenke meg om. Du kan gjøre det i Oslo. Eller jeg kan gjøre det her. Men det ville vært mye enklere for meg å finne en leilighet til deg i byen og Jeg trenger ingen leilighet, jeg vil bo her i huset. Vi skal selge huset.
Hæ? Vi - jeg skal selge det. Når? Jeg håpa å få unna papirarbeidet denne uka. Jeg veit det kommer brått på. Men ingen har vært her og sett på huset, hvem skal du selge det til? Høyskolen. De har villet kjøpe kvartalet her i mange år. Jeg bor her. Kjære, nå som pappa er borte gir det ingen mening lenger. Huset er gammalt. Det koster en formue å varme opp. Det er på tide å gi slipp på det. Mikke er enig. Vi er heldige, vi har fått et godt tilbud Jeg kan ikke tro det. Det vil bli så bra. Du trenger en forandring. Dette vil bli en ny start for deg. Hvorfor gjør du dette? Jeg vil bare hjelpe. Ved å pælme meg ut av mitt eget hus?
Det var mitt hus også. Du har ikke bodd her på mange år. Jeg veit det. Du blei overlatt til deg sjøl. Jeg veit jeg har svikta deg. Det føles forferdelig. Men nå prøver jeg bare å hjelpe deg. Nå? Ja. Pappa er død. Jeg veit det. Han er død. Og nå kommer du hit på helgebesøk og har bestemt deg for å hjelpe meg? Du kommer for sent. Hvor har du vært? Jeg Hvor var du for fem år sida? Du hjalp meg ikke da. Jeg jobba. Jeg var her. Jeg bodde med ham alene. Jeg jobba fjortentimersdager. Jeg betalte alle regningene her. Jeg betalte lånet på dette svære huset. Mens jeg bodde på en bitteliten hybel på Løkka. Du levde ditt eget liv. Du fikk fullføre skolen.
Du kunne ha blitt på skolen! Hva med pappa? Noen måtte ta vare på han. Han var sjuk. Han skulle ha blitt tatt vare på av profesjonelle. Han hørte ikke hjemme på et sinnssjukehus. Det hadde ikke spilt noen rolle. Han trengte å være her. I sitt eget hus, nær skolen, nær studentene, nær alt som gjorde han lykkelig. Kanskje. Eller kanskje profesjonell hjelp ville hjulpet han mer enn å vase rundt i et skittent hus, å ha deg som hjemmehjelp. Og kanskje du ville hatt det bedre også. Bedre enn...? Å bo her med han var ikke bra for deg. Du sa det sjøl. Du hadde talent Du mener jeg er som pappa. Jeg mener du har noe av hans talent og noen av hans tendenser mot ustabilitet. Line, i sammenheng med de koselige leilighetene som du har sett ut for meg i Oslo, har du kanskje også brukt noe av din hengivne energi på å se ut en annen type
Nei. - bomulighet for din fastgrodde lillesøster? Nei! Absolutt ikke. Det er ikke det dette handler om. Ikke ljug for meg, Line. Jeg er smartere enn deg. Ressursene Jeg har undersøkt Å herregud. - hvis du vil, alt jeg sier er at, legene i Oslo og folka der er de beste, og de - Faen ta deg. Det er selvfølgelig opp til deg. Du trenger ikke å bo der, du kan Jeg hater deg. Ikke rop, vær så snill. Ro deg ned. Jeg hater deg. HAL kommer inn. SLUTT.