RAPPORT 226. Holdningsundersøkelse om bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus

RAPPORT 226 SAMARBEIDET FOR BEDRE TRAFIKKPROGNOSER I OSLO - OMRÅDET Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket Region øst, Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Bymiljøetaten, Ruter AS, NSB AS Persontog Holdningsundersøkelse om bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus 1989-2016 www.prosam.org

ii

Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater og bedrifter: Staten: Akershus fylkeskommune: Oslo kommune: Kollektivtrafikkselskaper: Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Vegdirektoratet Jernbaneverket Region øst Sentraladministrasjonen Plan- og bygningsetaten Bymiljøetaten Ruter AS NSB AS Persontog 2. Formål med PROSAM PROSAM ble i 1987 etablert for å styrke og koordinere arbeidet med trafikkdata- og prognoser i Oslo-området. PROSAM har som oppgave å utvikle og vedlikeholde et felles datagrunnlag og nødvendig prognoseverktøy. Det gir de deltagende parter mulighet til å beregne transport- og trafikkmessige konsekvenser av tiltak innenfor vei- og kollektivsektoren samt alternativ arealbruk. 3. Organisering Styringsgruppa: Behandler årlig arbeidsplan og budsjett for PROSAMs arbeid. Beslutter igangsetting av større prosjekter som er hensiktsmessig for de oppgaver som PROSAM skal løse, med tilhørende fremdriftsplaner. De ulike faggruppene: Utarbeider detaljerte prosjektplaner, starter opp prosjektene og har en kontinuerlig oppfølging av disse. Publiserer rapporter, artikler og eventuelt andre relevante publikasjoner. Skal være idéskapende for prosjekter i PROSAM-regi. iii

RAPPORTENS TITTEL Holdningsundersøkelse om bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus 1989-2016 UTGIVER PROSAM RAPPORT NR Statens vegvesen Region øst KONSULENT DATO UTGIVELSE 226 Januar, 2017 Norfakta Markedsanalyse AS v/ Øyvind Sletten og Jarle Gulbrandsen STIKKORD Holdninger til bomringen i Oslo og Akershus 1989-2016, samt reisemåter og virkemiddelbruk SAMMENDRAG / FORMÅL Undersøkelsen i 2016 viser at: - 56 % er positive til innføringen av bompenger. På tross av en nedgang på 5 prosentpoeng siden forrige måling (61 %) så er årets resultat det nest høyeste resultatet siden undersøkelsens start i 1989. - Med informasjon om hva inntektene fra bomringene brukes til, øker andelen som er positive til innføringen av bomringene med 16 prosentpoeng. - 34 % av totalutvalget passerer bomringen i forbindelse med reiser til og fra arbeid. 1,3 % av totalutvalget passerer bomringen i forbindelse med levering/ henting i barnehage. - 69 % er fornøyde med hovedveinettet. 72 % er fornøyde med kollektivtilbudet. 29 % er fornøyde med standarden på sykkelveinettet. 83 % er fornøyde med tilretteleggingen for gående. - 71 % mener det er riktig at trafikanter som kjører bil er med på å betale for forbedringer av kollektivsystemet. - 40 % av respondentene mener de vil sykle oftere dersom det blir bedre tilrettelagt for sykkel. - Kollektivtrafikanter er trafikantgruppen flest vil prioritere opp (85 %), etterfulgt av syklister (72 %). Bilister er den trafikantgruppen flest vil prioritere ned (24 %) og færrest vil prioritere opp (23 %). - 81 % synes det er riktig å innføre tiltak som reduserer forurensningen fra biltrafikken. Flest er for piggdekkavgift (81 %) samt miljøfelt (74 %). - 56 % mener det er riktig at elbiler skal passere gratis i bomringen. 45 % mener det er riktig at elbiler bør ha tilgang til å benytte kollektivfelt. 44 % mener det er riktig at elbiler bør ha tilgang til gratis parkering på offentlige plasser. - 51 % av respondentene som har tatt et standpunkt er for tidsdifferensierte takster som gjør det dyrere å passere bomringen i rushtiden, billigere utenom rushtiden og gratis på kveldene og i helgene. - 60 % av respondentene som har tatt et standpunkt er for miljødifferensierte takster som gjør det dyrere å passere for biler som forurenser mye og billigere for biler som forurenser lite. EVENTUELLE VEDLEGG Presentasjon av hovedresultater EVENTUELLE RELATEREDE RAPPORTER Prosam rapport 189, 178, 168, 158, 133, 120, 109, 96, 91, 82, 67, 59, 52, 47, 40, 36, 210, 216 TILGJENGELIGHET Denne rapporten kan lastes ned gratis fra www.prosam.org iv

v

vi

Forord Bomringen i Oslo ble åpnet 1. februar 1990. I den forbindelse har det siden 1989 vært gjennomført en årlig undersøkelse blant bosatte i Oslo og Akershus om deres holdninger til forskjellige forhold ved bomringen. Hovedformålet med denne rapportserien og den årlige undersøkelsen er å kartlegge eventuelle atferds- og holdningsendringer over tid. Undersøkelsen omfatter årlig et tilfeldig utvalg på ca. 1 000 bosatte som er 18 år eller eldre, og er tidligere blitt gjennomført i november måned. I 2012 ble undersøkelsen gjennomført todelt (500 intervjuer i august/ november 2012). I 2013, 2014, 2015 og 2016 er en firedelt gjennomføring benyttet. Årets undersøkelser er gjennomført i uke 6 (februar), uke 21 (mai), uke 35 (august) samt uke 45 (november). Ca. 250 intervjuer er gjennomført i hver av disse undersøkelsene. Årsaken til denne firedelingen er et ønske om å kartlegge eventuelle sesongmessige variasjoner i resultatene samt å få resultater som mer speiler gjennomsnittet i holdninger over året. Årets undersøkelse består i hovedsak av spørsmål som også har blitt stilt tidligere. Noen endringer er imidlertid gjort i spørreskjemaet for 2016. Svaralternativer er revidert i spørsmål 3, spørsmål 4, spørsmål 31, spørsmål 3100 og spørsmål 35. Spørsmål 10 ( Hvor stor andel av inntektene fra bompenger synes du skal gå til kollektivtiltak? ) er tatt ut. Nytt spørsmål lagt til: Har du mulighet til å jobbe hjemmefra i perioder? I spørsmål 22c er ordlyden endret fra Disponerer du elsykkel? til Disponerer du sykkel og/eller elsykkel? En del av teksten i denne rapporten er hentet fra forrige rapport i 2015. Denne teksten beskriver i hovedsak utviklingen i resultater frem til og med 2015. Vi gjør oppmerksom på at undersøkelsen er gjennomført av tre forskjellige leverandører i perioden 2010 til 2012. Forskjellen i resultater kan tyde på at gjennomføringen av undersøkelsen i 2011 er systematisk ulik gjennomføringen av undersøkelsene i 2010, 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016. Undersøkelsene i perioden 2012 til 2016 er gjennomført av Norfakta Markedsanalyse AS på oppdrag fra PROSAM. Kontaktperson og ansvarlig i Statens vegvesen Region øst er Helena Kyllingstad. Oslo, 01.12.2016 Norfakta Markedsanalyse AS, Øyvind Sletten Senior prosjektleder Jarle Gulbrandsen Daglig leder vii

viii

ix

Innholdsfortegnelse 1. UNDERSØKELSENS FORMÅL OG METODE... 1 1.1. Formål... 1 1.2. Utvalg, målgruppe og datainnsamlingsmetode... 1 1.3. Signifikant vs. ikke signifikant... 2 2. ÅRSAKER TIL INNFØRING AV BOMPENGER... 3 3. HOLDNINGER TIL INNFØRINGEN AV BOMPENGER... 6 4. ÅRSAKER TIL FOLKS HOLDNINGER TIL BOMPENGER... 10 4.1. Årsaker til at man er positiv til bompenger... 10 4.2. Årsaker til negativ holdning til bomringen... 13 4.3. Betydningen av kunnskap på holdninger... 15 5. BOMPENGER OG TRANSPORTMIDDELBRUK... 18 5.1. Redusert bilbruk som følge av bompenger... 18 5.2. Passering av bomringen ved ulike reiseformål... 20 5.2.1 Passering av bomringen for å komme til og fra arbeid... 20 5.2.2 Passering av bomringen for å levere eller hente barn i barnehage... 22 6. TILFREDSHET MED VEINETT, SYKKELNETT, KOLLEKTIVTILBUD OG TRANSPORTMIDDELVALG... 24 6.1. Tilfredshet med hovedveinettet i Oslo og Akershus... 25 6.2. Tilfredshet med kollektivtilbudet i Oslo og Akershus... 28 6.3. Tilfredshet med sykkelveinettet i Oslo og Akershus... 31 6.4. Tilfredshet med tilrettelegging for gående... 34 6.5. Oppsummering tilfredshet... 36 6.6. Holdning til at trafikanter som kjører bil bidrar til å betale for forbedringer av kollektivsystemet... 38 6.7. Andel som vil sykle oftere dersom det ble bedre tilrettelagt for syklende... 41 6.8. Andel som ville gått oftere dersom det ble bedre tilrettelagt for fotgjengere... 44 6.9. Prioritering av bilister... 46 6.10. Prioritering av syklister... 48 x

6.11. Prioritering av fotgjengere... 50 6.12. Prioritering av kollektivtrafikanter... 52 6.13. Oppsummering prioriteringer... 54 7. RESTRIKTIVE TILTAK, STØY OG HOLDNINGER TIL ELBIL... 56 7.1. Restriktive tiltak i perioder med dårlig luftkvalitet... 56 7.1.1 Vurdering av tiltak... 59 7.2. Opplevd støy fra vegtrafikk... 63 7.3. Holdninger til fordeler for elbil... 65 8. DIFFERENSIERTE BOMSATSER... 67 8.1. Tidsdifferensierte takster... 67 8.2. Miljødifferensierte takster... 70 9. INNBYGGERNES HANDLINGSMØNSTRE I TRAFIKKEN... 73 9.1. Transportmiddelvalg ved siste arbeidsreise... 73 9.2. Villighet til endringer i eget reisemønster... 78 9.3. Andel av husstandene som disponerer bil og elsykkel... 86 9.4. Andel med førerkort for bil... 86 9.5. Andel som får betalt utgiftene til bompassering av arbeidsgiver... 87 10. FEILMARGINER... 88 10.1. Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg... 88 10.2. Evt. avvikende resultater februar til november... 89 10.3. Utvalgsfordeling 2016... 90 PROSJEKTINFORMASJON... 91 VEDLEGG TIL RAPPORTEN... 92 xi

Kapittel 1 - Undersøkelsens formål og metode 1. Undersøkelsens formål og metode Løren t-banestasjon åpnet 4. april 2016 (Foto: Knut Opeide) 1.1. Formål Hovedformålet med undersøkelsene er å kartlegge følgende forhold over tid: holdninger til bomringen i Oslo og på grensen mellom Oslo og Bærum hvilke forhold som påvirker disse holdningene hvilke årsaker som folk tror ligger bak etableringen av bomringen hva folk mener er positivt og negativt med bomringen kartlegge holdninger til tidsdifferensierte og miljødifferensierte bomsatser kartlegge holdninger til tilrettelegging for de ulike trafikantgruppene synspunkter på tiltak som reduserer forurensningen fra biltrafikken vurdering av ulike periodevise tiltak for å forhindre dårlig luftkvalitet 1.2. Utvalg, målgruppe og datainnsamlingsmetode Målgruppen er personer bosatt i Oslo og Akershus som er 18 år eller eldre. Målinger er gjennomført årlig i perioden fra 1989 til 2016. Om lag 1 000 personer er intervjuet hvert år og det er trukket et utvalg med en proporsjonal fordeling av respondentene fra Oslo og Akershus. Datainnsamlingen er gjennomført i form av dataassisterte telefonintervju (CATI). Ca. 20 % av utvalget er i 2016 intervjuet på deres fasttelefon, mens ca. 80 % av intervjuobjektene er kontaktet og intervjuet via deres mobiltelefon. Alle utvalgsundersøkelser inneholder feilkilder, og det er redegjort for disse i forbindelse med resultattabellene som ligger vedlagt. Eventuelle skjevheter i nettoutvalget er statistisk vektet i henhold til offentlig tilgjengelig statistikk med hensyn til kjønn, alder og geografi. Undersøkelsene i perioden 2013 til 2016 er i motsetning til tidligere år delt i fire (årlig frem til og med 2011/ to ganger 1

Kapittel 1 - Undersøkelsens formål og metode pr. år i 2012). Det totale antall intervjuer er imidlertid likt med tidligere gjennomføringer, nemlig n=1000. Ved oppringing til fasttelefonutvalget har vi benyttet følgende spørsmålsstilling for å sikre et tilfeldig og representativt utvalg av kjønn og alder innenfor hver enkelt husstand: "Vi ønsker i den anledningen å snakke med den i husstanden som sist hadde fødselsdag og som er 18 år eller eldre". Ved oppringing til mobiltelefonutvalget, ber vi om et intervju med den som svarer. Utvalget er trukket tilfeldig innenfor de samme geografiske områdene som tidligere undersøkelser og omfatter følgende områder: Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Asker/Bærum Follo Romerike Alle respondenter i Oslo har selv i undersøkelsen opplyst hvorvidt de er bosatt utenfor eller innenfor bomringen. 1.3. Signifikant vs. ikke signifikant Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Dersom forskjellen mellom to prosentresultater (for eksempel forskjellen mellom menn og kvinner) er så stor at sannsynligheten for at denne forskjellen skyldes tilfeldigheter er liten (i denne rapporten under 5 %), er forskjellen statistisk signifikant. Dersom sannsynligheten er stor (i denne rapporten over 5 %), er forskjellen ikke statistisk signifikant. Et eksempel ved feilmarginer på pluss/minus 3 %: Hvis 49 % av kvinnene i en undersøkelse har svart ja på et spørsmål og 51 % av mennene har svar ja på det samme spørsmålet, kan vi med 95 % sikkerhet si at det ikke er flere menn enn kvinner som svarer ja på dette spørsmålet i befolkningen som helhet. 2

Kapittel 2 - Årsaker til innføring av bompenger 2. Årsaker til innføring av bompenger E18 Sydhavna ny rundkjøring på Mosseveien gir bedre atkomst til havna samt kollektivfelt og sykkelveg langs Mosseveien (Foto: Knut Opeide) Som i tidligere undersøkelser begynner undersøkelsen med et åpent spørsmål om hvorfor man tror bomringen i Oslo-området ble innført. Ingen bakgrunnsinformasjon om verken innføringen eller hvordan inntektene fordeles og benyttes er gitt respondentene på forhånd. Figuren på neste side viser svarfordelingen fra undersøkelsen i 2016. Mest nevnt er (som i perioden 2011 til 2015); får mer penger til veibygging/ bedre standard på veinettet (nevnt av 61 %). Vi gjør oppmerksom på at bedre standard på veinettet var et eget svaralternativ i de tidligere undersøkelsene frem til og med 2014 (nevnt av 4 % i 2014). 4 % av respondentene nevner for øvrig at bomringen ble innført for å finansiere Oslopakkene. Samlet sett så havner vi da på 65 % som nevner svar vedrørende finansiering av veiutbygging. 3

Kapittel 2 - Årsaker til innføring av bompenger Q1: Hvorfor tror du det ble innført bompenger i Oslo-området? Få mer penger til veibygging \ bedre standard på veinettet 61 Bedre flyt i trafikken \ mindre trafikk i sentrum \ begrense biltrafikken 13 Ekstra skatt \ tjene penger \ grådighet - staten suger penger av nordmenn 8 Finansiere Oslopakkene 4 Styrke kollektivtrafikken 4 2016 Miljøtiltak 3 Annet 2 Vet ikke 5 0 20 40 60 80 Blant gruppen respondenter som disponerer 1 eller flere biler tror 63 % at bomringen ble innført for å få mer penger til veibygging/ bedre standarden på veinettet. Når det gjelder respondenter som ikke disponerer bil tror 58 % at bomringen ble innført nettopp for å få mer penger til veibygging/ bedre standarden på veinettet. 58 % av yrkessjåførene tror årsaken til innføringen av bomringen er mer penger til vei. Tilsvarende resultater for de som kjører daglig og de som kjører ukentlig i forbindelse med tjenesteoppdrag er henholdsvis 77 %/ 68 %. Av de som må passere bomringen til og fra arbeid eller for å hente eller levere barn i barnehage tror henholdsvis 65 % at bomringen ble innført for å få mer penger til veibygging, mot henholdsvis 63 % / 68 % av de som ikke må passere. For gruppen respondenter som må passere bomringen i forbindelse med levering og henting i barnehage er det imidlertid få respondenter. Dette resultatet bør derfor tolkes med større grad av forsiktighet. Med hensyn til alder så er andelen vet ikke størst i aldersgruppen 18-29 år (11 %). Andelen som svarer mer penger til veibygging/ bedre standard på veinettet er som i 2015 lavest for den yngste aldersgruppen 18-29 år (52 %) samt størst for aldersgruppen 30-39 år (69 %). Resultatene tyder denne gang ikke på større forskjeller mellom Akershus og Oslo (henholdsvis 62 % / 61 %). 62 % av de som bor innenfor bomringen og 59 % av de som bor utenfor bomringen i Oslo, tror man får mer penger til vegbygging/ bedring av standarden på veinettet. I Akershus er denne andelen størst i Romerike med 66 %. Tilsvarende andeler i Follo og Bærum og Asker: 60 %/ 59 %. 4

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kapittel 2 - Årsaker til innføring av bompenger Figuren under viser hvordan andelene for de mest nevnte årsakene til innføring av bomringen har endret seg over tid. Ordlyden i spørsmålet ble endret mellom 2007 og 2008. Ordlyden på spørsmålet var tidligere slik: Hvorfor tror du det ble innført en bomring i Oslo?. I 2008 ble følgende lagt til:... og fra oktober i år en på grensen mellom Bærum og Oslo. Respondentene har de siste årene altså blitt spurt om to bomringer og ikke én som tidligere. Dette bruddet i tidsserien er markert med stiplet linje i figuren. I 2007 var andelen som tror bomringen ble innført for å få penger til veibygging 61 % (her inkluderes også finansiere Oslopakkene og få bedre standard på veinettet). I 2008 sank andelen til 44 % for deretter å øke til henholdsvis 54, 55, 57, 58, 58 % i 2009, 2010, 2011, 2012, 2013. I 2014 synker igjen andelen til 55 % for deretter igjen å øke til 61 % i 2015. Til sammen tror 8 % at bomringen ble innført for å få inn penger til det offentlige. Dette inkluderer følgende tre elementer; ekstra skatter generelt, ren grådighet/staten suger penger av nordmenn og å tjene penger. Dette er om lag på samme nivå som i 2015 (7 %), 2014 (8 %), 2013 (10 %) og 2012 (9 %), men færre enn i tidligere år: 2011 og 2010 (15 %), 2009 (20 %), 2008 (22 %) og 2007 (14 %). Andelen som tror at bomringen ble innført for å begrense biltrafikken (inkluderer også elementet mindre trafikk i sentrum), er nå på 13 % (11 % i 2015). Innføringen av bomringen på grensen mellom Bærum og Oslo i 2008 medførte at spørsmålsteksten ble endret. Da ble andelen som tror at bomringen ble innført for å få penger til veibygging kraftig redusert samtidig som andelen som tror årsaken er å få inn penger til det offentlige økte. Dette kan tyde på at folk på dette tidspunktet mente det var en annen årsak til at bomringen på grensen mellom Bærum og Oslo ble innført, enn det var for den første bomringen i Oslo. Vi ser videre at fra 2009 og frem til 2012 har andelen som tror bomringen ble innført for å få mer penger til veibygging økt, mens andelen som vektlegger det å få inn penger til det offentlig er blitt redusert. For 2013 har tendensen flatet ut mens andelen i 2014/ 2015 har blitt noe redusert. Årets målinger tyder på at andelen som tror at bomringen ble innført for å få mer penger til veibygging samt andelen som vektlegger det å få inn penger til det offentlige nå er forholdsvis stabile. Q1: Hvorfor tror du det ble innført bompenger i Oslo og på grensen mellom Bærum og Oslo? 100 80 60 40 20 0 64 66 63 69 63 75 69 63 64 65 66 60 62 67 69 59 59 67 61 32 23 44 54 55 57 58 58 55 61 61 24 22 13 11 13 14 14 10 13 16 13 12 14 14 15 18 22 20 13 15 16 15 12 12 9 8 11 10 6 8 11 13 10 13 10 12 9 11 11 13 10 11 14 15 15 9 10 8 7 8 6 Få penger til veibygging Begrense biltrafikken Få inn penger til off. 5

Kapittel 3 - Holdninger til innføringen av bompenger 3. Holdninger til innføringen av bompenger Bomstasjon på Skøyen med variable skilt (Foto: Knut Opeide) Etter åpningsspørsmålet om hvorfor man tror bompenger ble innført, ble respondentene spurt om de synes innføringen av bompenger i Oslo-området var et meget negativt, ganske negativt, ganske positivt eller meget positivt tiltak. Resultatene som er vist i figuren på neste side viser at 53 % synes innføringen var et meget eller ganske positivt tiltak, mens 42 % synes innføringen var et meget eller ganske negativt tiltak. Færre blant gruppen som disponerer bil (50 %) er positive til innføringen av bompenger i Oslo-området enn blant de som ikke disponerer bil (74 %). 45 % av respondentene som disponerer bil er negative til innføringen av bompenger, mens 19 % av de som ikke disponerer bil er det samme. Resultatene tyder på at respondentenes vurderinger er noe mer negative i årets måling sammenliknet med målingen i 2015. Yrkessjåfører er som i tidligere år i større grad negative enn respondenter som kjører daglig eller ukentlig i jobben og respondenter som sjelden eller aldri kjører i forbindelse med tjenesteoppdrag. Blant de som må passere bomringen til og fra arbeid er 46 % positive mens 51 % er negative. Tilsvarende resultater blant respondenter som ikke trenger å passere bomringen; 60 % er positive/32 % er negative. Blant familier som må levere barn i barnehage og må passere bomringen er 55 % positive og 44 % negative. Kun 13 av respondentene må imidlertid passere bomringen når de skal levere eller hente barn i barnehagen. Tilsvarende resultater blant respondenter som ikke trenger å passere bomringen; 55 % er positive/38 % er negative. 6

Kapittel 3 - Holdninger til innføringen av bompenger Q2: Synes du innføringen av bompenger i Oslo-området var et meget negativt, ganske negativt, ganske positivt eller meget positivt tiltak? (prosentandeler) Meget negativt Ganske negativt Ganske positivt Meget positivt Vet ikke/ubesvart 2012 16% 3 36% 9% 8% 2013 15% 3 37% 9% 7% 2014 15% 3 36% 1 6% 2015 1 25% 44% 1 9% 2016 13% 29% 39% 14% 5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figuren under viser nedbrytninger pr. gjennomføringsmåned. Meget negativt Ganske negativt Ganske positivt Meget positivt Vet ikke \ ubesvart Februar 13% 30% 38% 13% 6% Mai 10% 28% 4 17% 5% August 15% 30% 40% 1 3% November 13% 27% 38% 15% 7% Totalt 13% 29% 39% 14% 5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Målingen gjennomført i mai er den av årets målinger som utmerker seg med størst andel av positive respondenter. Ellers så tyder ikke resultatene på større forskjeller. Andelen positive er høyest blant de med universitets- og/eller høgskoleutdanning (60 %) sammenlignet med de som har utdanning på videregående skolenivå (42 %), ungdomsskolekolenivå (39 %) samt folkeskolenivå (30 %). Osloborgere har en høyere andel positive (58 %) enn de som bor i Akershus (47 %). Det er også forskjeller mellom de som bor innenfor bomringen i Oslo (63 %) og de som bor utenfor (50 %). Resultatene viser at de som ved siste arbeidsreise benyttet kollektivt transportmiddel er mer positive (62 % meget eller ganske positive) enn de som benyttet privatbil ved siste jobbreise (41 % meget eller ganske positiv). Figuren på neste side viser andelene som er positive og negative (meget og ganske er slått sammen i hver kategori, og de som har svart vet ikke er som tidligere år holdt utenfor prosentueringen for å sikre sammenligningsgrunnlaget) til innføringen av bomringen over tid for perioden 1989-2016. 7

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kapittel 3 - Holdninger til innføringen av bompenger Vi ser av figuren at andelen positive nå går noe tilbake igjen (56 %) sammenliknet med forrige måling (61 %). Vi ser nærmere på årsaker senere i denne rapporten (kapittel 8). Q2: Synes du innføringen av bompenger i Oslo-området var et meget negativt, ganske negativt, ganske positivt eller meget positivt tiltak? 100 80 60 40 20 0 70 64 62 64 59 59 57 58 60 55 52 54 56 54 56 55 57 51 55 60 57 60 53 51 51 30 36 38 41 41 43 42 45 48 46 44 46 36 40 44 49 45 43 45 40 43 47 49 49 40 51 61 56 44 49 39 Negativ Positiv 56 % er altså nå positive, mens 44 % er negative. Siden 2014 så har andelen positive vært større enn andelen negative. Figuren under viser andelene som er positive og negative uten sammenslåtte kategorier, men de som svarer vet ikke er også her holdt utenfor prosentueringen. Q2: Synes du innføringen av bompenger i Oslo-området var et meget negativt, ganske negativt, ganske positivt eller meget positivt tiltak? 60 50 40 30 20 10 0 48 42 40 34 36 38 39 33 34 36 35 36 37 34 30 30 32 31 32 33 35 33 30 32 35 35 36 38 39 40 37 35 36 34 37 38 40 38 39 40 41 38 35 34 33 30 31 28 24 23 21 20 20 16 18 19 19 21 22 25 27 30 28 27 30 25 23 22 19 20 20 18 17 16 16 13 12 14 15 7 6 7 6 6 7 7 8 9 6 7 8 6 6 8 7 8 9 10 10 10 9 10 10 13 9 Meget negativt Ganske negativt Ganske positivt Meget positivt 8

Kapittel 3 - Holdninger til innføringen av bompenger Etter innføringen av bomringen på grensen mellom Oslo og Bærum i 2008 er det interessant å se hva de som bor i Bærum og Asker spesielt synes om innføringen av bomringene. Særlig interessant er det å sammenligne tallene fra 2007, året før bomringen ble innført, med tallene fra årene etter. Figuren under viser svarfordelingen i de to kommunene i perioden 2007-2016. Q2: Synes du innføringen av bompenger i Oslo-området var et meget negativt, ganske negativt, ganske positivt eller meget positivt tiltak? (Bærum og Asker: n=177 i 2007, 164 i 2008, 155 i 2009, 151 i 2010, 151 i 2011, 148 i 2012, 141 i 2013, 142 i 2014, 157 i 2015 og 164 i 2016) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 52 42 69 25 6 7 66 29 62 4 5 33 31 56 55 13 37 8 8 52 51 47 40 2 58 36 55 40 7 5 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Negativ Positiv Vet ikke Vi ser av figuren at i 2008, året etter innføringen av bomringen, sank andelen blant de som bor i Bærum og Asker som synes innføringen av bomringen var et positivt tiltak kraftig sammenlignet med i 2007, samtidig som andelen negative steg tilsvarende. I 2013 er andelen negative på nivået for 2007. Andelen positive i 2013 er 2 prosentpoeng under nivået i 2007. I 2014 er andelen negative på 51 %, men vi ser at andelen positive nærmer seg andelen negative. I 2015 får vi et større utslag i positiv retning og hele 58 % stiller seg positive. Årets måling viser en nedgang på 3 prosentpoeng og at 55 % nå mener at innføringen av bompenger var et positivt tiltak. 9

Kapittel 4 - Årsaker til folks holdninger til bompenger 4. Årsaker til folks holdninger til bompenger Lørenbanen og Løren stasjon sto ferdig til bruk april 2016 (Foto: Knut Opeide) Flere faktorer har betydning for folks holdninger til bompenger. Vi skal nå se på hvilke forhold som har betydning for innbyggernes holdninger. 4.1. Årsaker til at man er positiv til bompenger De 536 respondentene som synes innføringen av bomringen var et ganske eller meget positivt tiltak, fikk et oppfølgingsspørsmål om hvorfor de synes dette var positivt. Respondentene ble stilt et åpent spørsmål uten å få opplest svaralternativer. Av figuren på neste side ser vi at 48 % (46 % i 2015) oppgir det å få mer penger til veiutbygging)/grei måte å få inn penger på som årsak til at de synes innføringen av bomringen var positivt. Nest oftest oppgis at tiltaket begrenser trafikken generelt (32 %), etterfulgt av de som bruker veiene bør betale for det (17 %). Flere som disponerer bil (50 %) vektlegger mer penger til veiutbygging enn respondenter som ikke disponerer bil (39 %). Blant de som brukte egen bil til jobb sist oppgir 58 % det samme, mot 38 % blant de som brukte kollektivtransport. Flere blant innbyggere utenfor bomringen (45 %) vektlegger mer penger til veiutbygging enn de som bor innenfor bomringen (37 %). Resultatene viser også denne gang forskjell mellom innbyggere i Oslo (39 %) og Akershus (59 %). Når det gjelder det at bompenger begrenser trafikken generelt, oppgir 36 % av de som er yrkessjåfører dette som årsak, mens 40 % av de som bruker bil ukentlig i forbindelse med tjenesteoppdrag gjør det samme. Blant de som sjelden eller aldri bruker bil i forbindelse med tjenesteoppdrag nevner 36 % at bompenger begrenser trafikken generelt. Vi gjør ellers oppmerksom på at svaralternativene på dette spørsmålet er noe endret sammenliknet med tidligere undersøkelser. Svaralternativet bidrar til bedre kollektivtilbud har erstattet mer penger til kollektivtrafikken/bidrar til bedre kollektivtilbud. Svaralternativet få mer penger til veiutbygging/grei måte å få inn penger på innehold tidligere også et sted må pengene komme fra. Bedre trafikkflyt har erstattet bedre gjennomgangstrafikk/trafikkflyt gjennom Oslo. 10

Kapittel 4 - Årsaker til folks holdninger til bompenger Q3: Hvorfor synes du dette var positivt? (n=536) Få mer penger til veiutbygging \ grei måte å få inn penger på Begrenser trafikken generelt De som bruker veiene bør betale for det Bidrar til bedre kollektivtilbud Miljøhensyn Folk reiser mer kollektivt Bedre trafikkflyt Annet Vet ikke/ubesvart 18% 13% 18% 17% 16% 17% 14% 15% 8% 16% 1 15% 1 1 1 10% 1 7% 9% 4% 9% 9% 7% 9% 3% 2 26% 25% 3 50% 49% 46% 48% 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 11

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kapittel 4 - Årsaker til folks holdninger til bompenger Figuren under viser årsaker til positive holdninger til bomringen over tid. Andelen som synes innføringen av bomringen er positivt på grunn av at tiltaket gir mer penger til veibygging/grei måte å få inn penger på øker nå med 2 prosentpoeng fra 2015 til 2016 (fra 46 % til 48 %). Etter en kraftig oppgang fra 2010-2011 på hele 28 poeng var nedgangen fra 2011-2015 på 17 prosentpoeng. Årets resultater tyder altså på en liten økning etter en lengre tids nedgang. Figuren viser også at det å begrense trafikken generelt hadde en svak nedadgående trend mellom 2002 og 2006, for så å synke forholdsvis kraftig i 2007, og så stige igjen i 2008. Denne andelen har vært stabil i perioden 2010-2012, mens resultatene for 2013 viste en nedgang fra 26 % i 2012 til 22 % i 2013, for deretter å øke igjen til 26 % i 2014. Fra resultatet på 25 % i 2015 øker denne andelen i år til 32 %. Dette er høyeste andel målt siden målingen i 1991. Miljøhensyn vektlegges av 15 % i 2016. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenliknet med 2015. 17 % oppgir at de som bruker veiene bør betale for dette som begrunnelse (18 % i 2015). Kategorien mer penger til kollektivtrafikken/bidrar til bedre kollektivtilbud har vi målinger for i perioden 2007 til 2015. Andelen som oppgir dette økte betydelig fra 2007 til 2008, for så å synke noe fra 2009 til 2010. Andelen økte med 1 prosentpoeng mellom 2010 og 2011 og ytterligere 3 prosentpoeng mellom 2011 og 2012. Mer penger til kollektivtrafikken/bidrar til bedre kollektivtilbud nevnes av 17 % i 2013 og 2014. 15 % nevner i årets undersøkelse bidrar til bedre kollektivtilbud (14 % i 2015). Q3: Hvorfor synes du dette var positivt? (n i 2016=536) 70 60 50 40 30 20 10 0 Mer penger til veibygging/grei måte å få inn penger på Begrense trafikken generelt Miljøhensyn De som bruker veiene bør betale for dette Bidrar til bedre kollektivtilbud 62 63 57 55 54 54 55 56 52 47 48 50 49 49 49 50 51 52 50 48 48 49 48 46 46 41 38 37 35 34 35 27 30 24 25 25 26 29 32 30 29 27 27 28 25 26 25 25 26 26 25 23 22 21 21 21 22 18 17 18 19 19 16 16 14 12 12 9 10 12 7 11 12 12 15 16 15 12 12 12 14 12 11 10 11 12 10 13 12 14 16 13 14 15 17 16 18 17 1817 13 14 17 14 11 11 10 8 10 10 8 6 6 8 13 15 6 6 12

Kapittel 4 - Årsaker til folks holdninger til bompenger 4.2. Årsaker til negativ holdning til bomringen De 418 respondentene som synes innføringen av bomringen var et ganske eller meget negativt tiltak fikk også et oppfølgingsspørsmål om hvorfor de synes dette. Også her ble respondentene stilt et åpent spørsmål uten å få opplest svaralternativer. Figuren under viser svarfordelingen. 47 % oppgir at de betaler nok skatt/avgifter fra før/økonomisk urettferdig. Andre årsaker til at respondentene er negative til innføringen av bomringen og som oppgis relativt ofte er at det er en dyr måte å samle inn penger på (17 %) samt pengene blir også brukt til andre ting enn veier (11 %). Andelen som svarte betaler nok skatt/avgifter fra før/økonomisk urettferdig viser seg å være høyest i augustmålingen, hvor 66 % nevner dette. Q4: Hvorfor synes du dette var negativt? (n=418) Betaler nok skatt\avgifter fra før / økonomisk urettferdig Dyr måte å samle inn penger på Pengene blir også brukt til andre ting enn veier Tåpelig/slitsomt/unødvendig/irriterende Det offentlige burde betalt Har ikke medført bedre fremkommelighet/ hensikten er ikke oppnådd Bomstasjonene er plassert feil Forbedre kollektivtilbudet først/har i dag ingen reelt alternativ til bil Deler byen Begrenser egen reiseaktivitet Bommene vil ikke bli fjernet Bomstasjonene skaper køer / miljøproblemer pga ekstra kø Annet Vet ikke/ubesvart 17% 16% 15% 19% 17% 1 13% 8% 9% 1 7% 6% 5% 4% 7% 9% 9% 5% 10% 6% 15% 13% 9% 6% 6% 8% 4% 3% 5% 6% 5% 3% 3% 0% 3% 0% 4% 3% 0% 0% 25% 18% 19% 2 2 0% 49% 47% 60% 65% 60% 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 13

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kapittel 4 - Årsaker til folks holdninger til bompenger Figuren under viser årsaker til negative holdninger til bomringen over tid. Andelen som synes innføringen av bomringen er negativt på grunn av at de betaler nok skatt/avgifter fra før har variert forholdsvis mye i tidsrommet 1989-2016. Resultatene viser en nedgang fra 2013 til 2014 på 5 prosentpoeng. Dette forsterkes ytterligere fra 2014 til 2015 med en nedgang på hele 11 prosentpoeng. Årets resultater viser en ytterligere nedgang på 2 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Andelen som har svart at bompenger er en dyr måte å samle inn penger på har gått ned med 2 prosentpoeng siden målingen i 2015 og er nå på samme nivå som i 2012 (17 %). Q4: Hvorfor synes du dette var negativt? (n i 2016=418) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Betaler nok skatt/avgifter fra før / økonomisk urettferdig Dyr måte å samle inn penger på Pengene blir også brukt til andre ting enn veier Bomstasjonene skaper køer / miljøproblemer pga ekstra kø 65 62 57 57 54 56 58 60 60 56 48 50 51 48 49 49 47 43 44 41 40 40 40 39 40 35 33 24 26 28 23 23 19 11 15 19 19 15 15 16 16 11 13 13 10 14 15 9 13 17 16 15 19 17 12 12 12 10 8 9 6 8 9 10 11 8 10 12 13 8 9 8 8 8 6 5 6 8 9 11 5 6 7 9 6 6 7 8 4 4 3 7 4 3 4 5 0 2 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 83 14

Kapittel 4 - Årsaker til folks holdninger til bompenger 4.3. Betydningen av kunnskap på holdninger Tidligere målinger har vist at kunnskap om bomringens formål og hvordan inntektene benyttes, har betydning for hvilke holdninger man har til bomringen. Samtlige respondenter ble derfor stilt følgende spørsmål: "Bompengene brukes sammen med offentlige midler til tiltak innen veibygging og kollektivtransport. Eksempler på dette er Operatunnelen, Ring 3, E6 sørover, E16 i Bærum, Kolsåsbanen, rv 22 i Lillestrøm-Fetsund, nye t-banevogner, økt frekvens, kollektivfelt og oppgradering av kollektivknutepunkt. Med bakgrunn i hvordan inntektene har blitt brukt til nå, hva synes du om innføringen av bompenger i Oslo-området?" Informasjonsteksten ble fra og med 2012 endret noe sammenliknet med 2011/2010, men vi anser ikke endringen som en mulig feilkilde med hensyn til dette spørsmålet. Spørsmålsteksten ble også i 2010 endret fra undersøkelsen i 2009. I 2009 ble Festningstunnelen, Bjørvikatunnelen og Rælingstunnelen oppgitt som eksempler, mens disse ble i 2010 erstattet med Operatunnelen. Spørsmålsteksten ble også endret i 2009, da statlige midler ble endret til offentlige midler. Denne endringen skyldes forvaltningsreformen som gjør at offentlige midler til Oslopakke 3 fra da av kommer fra fylkeskommunen og Oslo kommune i tillegg til staten. Spørsmålsteksten er ytterligere endret i 2016 hvor følgende ord/uttrykk er erstattet/fjernet; Oslo og Akershus er fjernet fra teksten og rv 22 i Lillestrøm-Fetsund er lagt til. Som figuren under viser, synes 69 % av respondentene nå som i 2015 at innføringen av bompenger er meget eller ganske positivt, mens 27 % (26 % i 2015) synes innføringen er meget eller ganske negativt etter å ha fått informasjon om hvordan bompengene brukes. Det er dermed 16 prosentpoeng flere som er positive, og 15 prosentpoeng færre som er negative etter å ha fått informasjon sammenlignet med før de fikk informasjon. Q5: Bompengene brukes sammen med offentlige midler til tiltak innen veibygging og kollektivtransport. Eksempler på dette er Operatunnelen, Ring 3, E6 sørover, E16 i Bærum, Kolsås-banen, rv 22 i Lillestrøm- Fetsund, nye t-banevogner, økt frekvens, kollektivfelt og oppgradering av kollektivknutepunkt. Med bakgrunn i hvordan inntektene har blitt brukt til nå, hva synes du om innføringen av bompenger i Oslo-området?" Er det? Meget negativt Ganske negativt Ganske positivt Meget positivt Vet ikke/ubesvart 6% 5% 6% 6% 5% 1 1 1 8% 9% 16% 14% 15% 23% 2 18% 18% 20% 20% 44% 4 47% 49% 49% Figuren på neste side viser andelen som er positive i 2016 før og etter informasjon. Andelen som er ganske negative reduseres med 11 prosentpoeng mens andelen som er meget negative reduseres med 4 prosentpoeng etter å ha fått informasjon om hva bompengene brukes til. Andelen ganske positive øker tilsvarende med 10 prosentpoeng, mens andelen meget positive øker med 6 prosentpoeng, etter at informasjonen er gitt. 28% 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 15

Kapittel 4 - Årsaker til folks holdninger til bompenger Samlet sett viser resultatene at informasjon om hva bompengene brukes til fører til at både andelen som er positive til innføringen av bomringen øker, mens andelen som er negative synker. Resultatene tyder på at informasjonen om bompenger som ble lest opp for respondentene har positiv effekt på respondentenes innstilling til bompenger. Q2 og Q5: Holdninger til innføringen av bompenger før og etter informasjon om hva bompengene brukes til Meget negativt 9% 13% Ganske negativt 18% 29% Ganske positivt 39% 49% Meget positivt 14% 20% Før informasjon Vet ikke/ubesvart 5% 5% Etter informasjon 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figuren under viser hvilken effekt informasjon om hva bompengene går til, har på andelen positive over tid. Vi ser at informasjonseffekten er noe større enn i 2015. Q2 og Q5: Andelen positive til innføringen av bompenger før og etter informasjon om hva bompengene brukes til 80% 70% 60% 50% 40% 69% 69% 58% 58% 60% 60% 6 56% 49% 5 5 5 54% 56% 53% 45% 43% 43% 38% 40% 44% 45% 46% 48% 4 35% 30% 20% 10% 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Positiv før informasjon Positiv etter informasjon 16

Kapittel 4 - Årsaker til folks holdninger til bompenger Figuren under viser andelen positive før og etter informasjon fordelt på målgrupper. Q2 og Q5: Andelen positive til innføringen av bompenger før og etter informasjon om hva bompengene brukes til fordeling på målgrupper Mann Kvinne 53% 44% 69% 69% 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Under kr 500.000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100.000 + Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike 5 44% 49% 37% 4 47% 4 44% 6 60% 5 58% 60% 58% 50% 55% 58% 64% 60% 63% 78% 75% 68% 75% 58% 7 45% 7 5 7 58% 68% 56% 56% 76% 79% 7 67% Positiv før informasjon Positiv etter informasjon Må passere bomringen ifbm arbeid Må ikke passere bomringen ifbm arbeid 46% 67% 60% 73% Må passere bomringen ifbm barnehage Må ikke passere bomringen ifbm barnehage 55% 63% 55% 75% Har førerkort Har ikke førerkort 3 53% 67% 8 Disponerer bil Disponerer ikke bil 50% 66% 74% 85% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 17

Kapittel 5 - Bompenger og transportmiddelbruk 5. Bompenger og transportmiddelbruk Sognsveien, nye sykkelfelt (Foto: Knut Opeide) I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad bompenger fører til mindre bilbruk. Vi ser nærmere på andelen bilbrukere som må passere bomringen til og fra arbeid eller for å hente/levere barn i barnehagen. 5.1. Redusert bilbruk som følge av bompenger Figuren under viser svarfordelingen på spørsmålet om respondentene er enige eller uenige i at bompenger fører til mindre bilbruk. Vi ser at 36 % er helt eller delvis enige i at bomringen fører til at de reiser mindre med bil, mens 51 % er helt eller delvis uenig i den samme påstanden. 11 % vurderer seg ikke berørt av bomringen mens 2 % svarer vet ikke. Q6: Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Bompenger i Oslo-området fører til at du reiser mindre med bil. Er du: Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Berøres ikke av bomringen Vet ikke/ubesvart 16% 16% 18% 15% 17% 2 2 24% 24% 26% 1 1 1 1 1 5% 7% 7% 9% 1 3% 38% 4 34% 36% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% 45% 2012 2013 2014 2015 2016 18

Kapittel 5 - Bompenger og transportmiddelbruk Figuren under viser fordelingen pr. undergrupper. Kategoriene i figuren summerer ikke til 100 % p.g.a. svaralternativene ikke berørt av bomringen samt ubesvart er utelatt. Q6: Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Bompenger i Oslo-området fører til at du reiser mindre med bil. Er du: Uenig Enig Mann Kvinne 56% 46% 35% 38% 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + 3 54% 59% 68% 48% 49% 37% 30% 26% 37% Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole 53% 5 5 30% 34% 38% Under kr 500.000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100.000 + 46% 50% 57% 57% 33% 37% 36% 38% Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike 48% 54% 5 44% 46% 68% 54% 37% 36% 3 45% 38% 24% 38% Må passere bomringen ifbm arbeid Må ikke passere bomringen ifbm arbeid 56% 53% 37% 33% Må passere bomringen ifbm barnehage Må ikke passere bomringen ifbm barnehage 60% 55% 39% 37% Har førerkort Har ikke førerkort 29% 55% 29% 37% Disponerer bil Disponerer ikke bil 29% 55% 36% 37% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Resultatene tyder på at det også i årets måling er forskjeller mellom de som reiser kollektivt og de som kjører eget motorisert transportmiddel. Resultatene tyder på at det er flere som er uenige i påstanden i gjennomføringsmåneden november sammenliknet med februar, mai og august. Figuren på neste side viser hvordan svarfordelingen har endret seg fra 2007 til 2016. De som har svart berøres ikke av bomringen eller vet ikke er fra og med 2007 holdt utenfor prosentueringen. I og med at resultatene er beregnet forskjellig før og etter 2007, velger vi kun å presentere resultatene fra 2007 og frem til 2015 i figuren. Resultatene viser imidlertid en tydelig trend fra 2004 til 2009, hvor stadig flere er enig i påstanden om at de vil reise mindre med bil på grunn av bomringen. Trenden viser at andelen positive øker og andelen negative synker i perioden fra 2011 og frem til 2015. Årets måling tyder på at denne utviklingen nå har stagnert. Det kan tenkes at bortfall av månedskort i bomringen i 2008, som gjorde det dyrere å passere, har påvirket resultatene i 2008 og 2009. 19

Kapittel 5 - Bompenger og transportmiddelbruk Q6: Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Bompenger i Oslo-området fører til at du reiser mindre med bil. Er du: 100 80 60 76 68 62 66 74 66 63 62 58 59 40 24 32 38 34 26 35 37 38 42 41 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Helt/delvis uenig Helt/delvis enig 5.2. Passering av bomringen ved ulike reiseformål I det følgende kapittelet ser vi på hvor mange som må passere bomringen på vei til og fra arbeid og når de skal levere eller hente barn i barnehage. Spørsmålsteksten ble endret i 2011 sammenlignet med tidligere. I 2010 var formuleringen som følger: Dersom du skal bruke bil til følgende reiser, må du vanligvis passere bomringen i Oslo eller på grensen mellom Oslo og Bærum?. Etter denne innledningen fikk respondentene oppgitt Når du skal reise til og fra arbeid og Når du skal levere og hente barn i barnehage. I 2011 er Dersom du skal bruke bil til følgende reiser utelatt, og nå får respondentene to selvstendige spørsmål: Må du vanligvis passere bomringen i Oslo eller på grensen mellom Oslo og Bærum når du skal reise til og fra arbeid? og Må du vanligvis passere bomringen i Oslo eller på grensen mellom Oslo og Bærum når du skal levere eller hente barn i barnehage?. Spørsmålsteksten ble også endret i 2009 da ordet vanligvis ble lagt til. Fra og med 2012 er det gjennomført ytterligere en endring og spørretekstene er nå som følger: Må du vanligvis passere bomringen i Oslo-området når du skal reise til og fra arbeid? samt Må du vanligvis passere bomringen i Oslo-området når du skal levere eller hente barn i barnehage. 5.2.1 Passering av bomringen for å komme til og fra arbeid Spørsmålet om respondentene må passere bomringen når de skal reise til og fra arbeid er kun stilt til de som oppgir at de har lønnet arbeid utenfor hjemmet, og dette utgjør 763 personer i 2016. Figuren på neste side viser at 45 % av disse (34 % av totalutvalget) vanligvis må passere bomringen til og fra arbeid. Dette er på samme nivå som i 2015. 48 % av respondentene som disponerer bil må passere bomringen, mens 30 % av de som ikke disponerer bil må passere. Andelen som må passere er også høyere blant respondenter som kjører daglig i jobben (64 %) enn blant respondenter som kjører ukentlig (47 %) eller som ikke bruker bil i forbindelse med arbeid (42 %). 20

Kapittel 5 - Bompenger og transportmiddelbruk Færrest respondenter som må passere bomringen finner vi blant gruppen som bor innenfor bomringen i Oslo (28 %). Flest respondenter som må passere bomringen til og fra arbeid finner vi dermed i Oslo utenfor bomringen (73 %). Tilsvarende resultater for de andre områdene dekket av undersøkelsen: Hele Oslo (44 %), Hele Akershus (48 %), Bærum og Asker (51 %), Follo (48 %) samt Romerike (45 %). Q27: Må du vanligvis passere bomringen i Oslo-området når du skal reise til og fra arbeid? (n=769) Ja Nei Ubesvart/vet ikke/ikke aktuelt 2012 43% 57% 2013 43% 56% 2014 46% 53% 2015 45% 53% 2016 45% 54% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% Figuren på neste side viser andelen som oppgir at de må passere bomringen når de skal reise til og fra arbeid over tid. Vi ser at andelen har vært relativt stabil helt siden målingene begynte. Undersøkelsene i år 2000 og i 2008 er unntak, da flere enn normalt oppga at de må passere bomringen. Andelen synker fra 2008 til 2011 for så igjen å øke i 2012. Andelen fra 2012-2013 er imidlertid stabil mens den igjen øker noe med hensyn til målingen i 2014. Årets måling indikerer samme nivå som i 2015 (45 %). Innføringen av bomringen på grensen mellom Bærum og Oslo i 2008 er sannsynligvis en stor del av forklaringen på økningen mellom 2007 og 2008, men hvorfor andelen synker fra 48 % i 2009 til 34 % i 2011 er vanskeligere å forklare. 21

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kapittel 5 - Bompenger og transportmiddelbruk Q27: Må du vanligvis passere bomringen i Oslo eller på grensen mellom Oslo og Bærum når du skal reise til og fra arbeid? (n i 2016=763) 100 80 60 40 44 44 43 42 40 41 41 41 38 38 41 50 39 42 46 45 42 45 40 50 48 39 34 43 43 46 4545 20 0 Andel som må passere bomringen til og fra arbeid 5.2.2 Passering av bomringen for å levere eller hente barn i barnehage I 2007 ble respondentene for første gang spurt om de må passere bomringen for å levere barn i barnehage. Spørsmålsteksten ble i 2010 endret til også å inkludere det å hente barn i barnehage, og ikke kun det å levere. Spørsmålet er kun stilt til personer med barn i aldergruppen 0-6 år og utgjør 161 personer i 2016. Figurene på neste side viser at 8 % av de spurte (1,3 % av totalutvalget) oppgir at de må passere bomringen når de skal levere eller hente barn i barnehage (0,9 % i 2015). Blant de som må passere bomringen når de skal reise til og fra arbeid må 17 % også passere bomringen når de skal levere eller hente barn i barnehage. Andeler som må passere bomringen fordelt på bosted: Hele Oslo (13 %), hele Akershus (3 %), Oslo innenfor bomringen (7 %), Oslo utenfor bomringen (23 %), Bærum og Asker (4 %), Follo (11 %) samt Romerike (0 %). 22

Kapittel 5 - Bompenger og transportmiddelbruk Q28: Må du vanligvis passere bomringen i Oslo-området når du skal levere eller hente barn i barnehage? (n=161) Ja Nei Ubesvart/vet ikke/ikke aktuelt 2012 1 86% 3% 2013 5% 95% 0% 2014 8% 90% 3% 2015 5% 9 3% 2016 8% 89% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% Q28: Andelen som må passere bomringen på vei til/fra barnehagen over tid 2007 2008 3% 3% 2009 5% 2010 6% 2011 2012 1 1 2013 5% 2014 8% 2015 5% 2016 8% 0% 4% 6% 8% 10% 1 23

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6. Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Sykkelgate i Torggata (Foto: Knut Opeide) I dette kapittelet presenterer vi resultatene fra spørsmål som omhandler respondentenes tilfredshet med standarden på veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og tilretteling for gående. Resultater fra spørsmål som omhandler vurdering av bruk av inntekter fra bomringen, hvorvidt bedre standard fører til økt bruk, og om ulike trafikantgrupper bør prioriteres opp eller ned presenteres også i dette kapittelet. 24

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.1. Tilfredshet med hovedveinettet i Oslo og Akershus Figuren under viser hvor fornøyde respondentene er med standarden på hovedveinettet i Oslo og Akershus. 69 % er nå fornøyde med standarden på hovedveinettet mens 28 % er misfornøyde. Dette er en forbedring sammenliknet med resultatet i 2015. At mange er fornøyde kan tenkes å ha og gjøre med ferdigstillelsen av flere store veganlegg i Oslo de siste 2-3 årene. Q7: Hvor fornøyd er du med standarden på hovedveinettet i Oslo og Akershus? Med standard menes også kapasitet og vedlikehold. Med hovedveinett menes riksveier, større innfartsveier og hovedveier. Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Ganske fornøyd Meget fornøyd Ubesvart/vet ikke 9% 1 7% 6% 6% 6% 6% 6% 7% 9% 4% 3% 4% 23% 24% 2 30% 30% 5 5 2012 2013 2014 2015 2016 6 60% 60% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figuren på neste side viser andelen som er fornøyde med hovedveinettet i Oslo og Akershus fordelt på ulike målgrupper. Vi ser at blant de som er positive til innføringen av bomringen er 79 % fornøyde, mens blant de som er negative er den samme andelen 56 %. De som ikke må passere bomringen i forbindelse med barnehage (69 %) er mer fornøyde enn de som må passere (48 %). Kvinner (75 %) er mer fornøyde enn menn (67 %). Den yngste aldersgruppen er også de mest tilfredse (74 %). Respondenter som har førerkort er langt mindre fornøyde (68 %) enn respondenter som ikke har førerkort (78 %). 25

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q7: Andelen fornøyd med standarden på hovedveinettet i Oslo og Akershus fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info 56% 69% 79% Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 48% 68% 67% 69% 69% 69% 70% 67% 67% 67% 7 67% 75% 74% 7 66% 6 70% 80% 68% 69% 68% 78% 7 69% 68% 69% Disponerer bil Disponerer ikke bil 69% 68% 0% 50% 100% Figuren på neste side viser andelen fornøyde og misfornøyde med hovedveinettet for hvert år siden 2007. De som har svart vet ikke er utelatt fra prosentueringen for å kunne sammenligne resultatene med tidligere undersøkelser. Andelen fornøyde gikk ned fra 2005 til 2007, og steg så igjen fra 2007 til 2009. I 2010-2013 synker denne andelen igjen. I 2014 så øker andelen positive drastisk og hele 69 % sier seg nå fornøyde. Årets undersøkelse avdekker en fortsatt økning med 3 prosentpoeng siden forrige måling i 2015. 26

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q7: Hvor fornøyd er du med standarden på hovedveinettet i Oslo og Akershus? Med standard menes også kapasitet og vedlikehold. Med hovedveinett menes riksveier, større innfartsveier og hovedveier. 100 80 60 40 20 46 54 60 40 64 36 62 60 59 58 38 40 41 41 69 69 31 31 72 28 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Meget/ganske misfornøyd Meget/ganske fornøyd 27

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.2. Tilfredshet med kollektivtilbudet i Oslo og Akershus Figuren under viser respondentenes tilfredshet med kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. Slår vi sammen kategoriene meget og ganske fornøyd finner vi at 72 % er fornøyde med kollektivtilbudet i Oslo og Akershus (74 % i 2015). Q8: Hvor fornøyd er du med standarden på kollektivtilbudet i Oslo/Akershus? Vil du si at du er Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Ganske fornøyd Meget fornøyd Ubesvart/vet ikke 9% 9% 6% 5% 5% 6% 6% 6% 5% 6% 25% 2 2 15% 18% 1 15% 18% 2 20% 2012 2013 2014 2015 2016 48% 49% 49% 5 5 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figuren på neste side viser andelen fornøyde med kollektivtilbudet i Oslo og Akershus fordelt på ulike målgrupper. Størst andel fornøyde finner vi blant respondentene som var positive til bomringen (80 %) sammenliknet med de som før informasjonen var negative (61 %). Større utslag finner vi også blant respondenter som bor i hele Oslo hvor 81 % er fornøyde sammenliknet med hele Akershus hvor tilsvarende andel er 61 %. Lavest andel fornøyde finner vi for øvrig i Follo og på Romerike (henholdsvis 62 og 54 %). Andelen fornøyde er også langt større blant respondenter som ikke disponerer bil (92 %) sammenliknet med respondenter som disponerer (68 %). 28

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q8: Andelen fornøyd med standarden på kollektivtilbudet i Oslo/Akershus fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info 6 7 80% Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + 69% 7 60% 77% 8 6 83% 78% 70% 6 54% 7 73% 73% 76% 69% 64% 75% Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole 63% 6 77% Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 70% 8 8 73% 7 7 Disponerer bil Disponerer ikke bil 68% 9 0% 50% 100% Færre blant gruppen respondenter med førerkort (70 %) er fornøyde enn gruppen som ikke har (81 %). Med hensyn til alder så er det aldersgruppen mellom 50 og 59 år som har lavest andel fornøyde (64 %). Figuren på neste side viser andelen fornøyde og misfornøyde med kollektivtilbudet for hvert år siden 2003. Også her er de som har svart at de ikke vet utelatt fra prosentueringen for å kunne sammenligne resultatene med tidligere undersøkelser. Vi ser at andelen fornøyde steg fra 2003 til 2006, men sank så igjen frem mot 2008. I 2009 begynte andelen fornøyde å stige igjen, før vi i 2011 har en tilbakegang på 2 prosentpoeng fra 2010. Trenden fra 2008 og frem til i 2015 viser en økning i andelen fornøyde (fra 49 til 78 %) og at andelen misfornøyde synker tilsvarende. Årets resultater viser en nedgang på 2 prosentpoeng sammenliknet med forrige måling (78 %). 29

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q8: Hvor fornøyd er du med standarden på kollektivtilbudet i Oslo/Akershus? Vil du si at du er 100 80 60 40 20 60 40 53 47 63 64 36 36 47 53 52 49 57 62 60 64 68 43 38 40 36 32 71 29 78 76 22 24 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Meget/ganske misfornøyd Meget/ganske fornøyd 30

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.3. Tilfredshet med sykkelveinettet i Oslo og Akershus Figuren under viser respondentenes tilfredshet med sykkelveinettet i Oslo og Akershus. 29 % er ganske eller meget fornøyd, mens 47 % er ganske eller meget misfornøyd. Q11: Hvor fornøyd er du med standarden på sykkelveinettet i Oslo og Akershus? 27% 25% Meget misfornøyd 23% 2 14% 3 33% Ganske misfornøyd 33% 35% 33% 2 2 Ganske fornøyd 2 2 2012 25% 2013 3% 3% Meget fornøyd 2014 3% 3% 4% 2015 18% 2016 19% Ubesvart/vet ikke 2 18% 24% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Figuren på neste side viser andelen fornøyde med sykkelveinettet i Oslo og Akershus fordelt på ulike målgrupper. Når det gjelder bosted så finner den største gruppen fornøyde i Oslo utenfor bomringen (33 %) samt Romerike (32 %). Husstander i laveste inntektskategori under 500.000 kr er de mest tilfredse (36 %). 31

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q11: Andelen fornøyd med standarden på sykkelveinettet i Oslo og Akershus fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 29% 28% 29% 33% 26% 24% 30% 30% 27% 28% 33% 20% 29% 3 30% 27% 3 23% 29% 3 29% 29% 3 27% 29% 28% 36% 3 26% 26% Disponerer bil Disponerer ikke bil 29% 28% 0% 50% 100% Figuren på neste side viser andelen fornøyde og misfornøyde med sykkelveinettet for hvert år siden 2007 og vi ser at andelen som er fornøyde og misfornøyde har endret seg lite over tid. Den lille reduksjonen i andelen fornøyde i 2011 ser ut til å ha vært tilfeldig. Andelen fornøyde har aldri tidligere vært så stor som i tidsrommet 2012 til 2016. 32

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q11: Hvor fornøyd er du med standarden på sykkelveinettet i Oslo og Akershus? 100 80 60 54 53 51 52 55 58 58 56 57 47 40 20 0 29 27 17 30 20 19 25 24 23 21 24 24 24 25 18 19 21 18 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Meget/ganske misfornøyd Meget/ganske fornøyd Ubesvart/vet ikke 29 24 33

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.4. Tilfredshet med tilrettelegging for gående I 2010 ble respondentene for første gang spurt om hvor fornøyde de er med tilretteleggingen for gående i Oslo og Akershus. Figuren under viser at i 2016, så er 83 % ganske eller meget fornøyd, mens 13 % er ganske eller meget misfornøyd. Dette er på samme nivå som i forrige måling. Q13: Hvor fornøyd er du med tilretteleggingen for gående i Oslo og Akershus? Vil du si at du er.. Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Ganske fornøyd Meget fornøyd Ubesvart/vet ikke 3% 3% 3% 4% 3% 3% 4% 5% 16% 13% 13% 1 1 13% 17% 14% 17% 2 2012 2013 2014 2015 2016 64% 63% 67% 67% 6 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Figuren på neste side viser andelen fornøyde med tilrettelegging for gående i Oslo og Akershus fordelt på ulike målgrupper. 34

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q13: Andelen fornøyd med tilretteleggingen for gående i Oslo og Akershus fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 83% 85% 8 87% 83% 9 8 85% 79% 88% 8 85% 73% 78% 83% 8 94% 86% 8 76% 74% 73% 8 83% 8 90% 8 8 84% 83% Disponerer bil Disponerer ikke bil 8 89% 0% 50% 100% Tilfredsheten synker med stigende alder, fra 94 % i den yngste aldersgruppen 18-29 år til 74 % i den eldste aldersgruppen. Tilfredsheten ser ut til å øke med respondentenes grad av utdanning. Personer uten førerkort er mer tilfredse enn personer med. Det samme gjelder personer som ikke disponerer bil vs. personer som disponerer bil. Figuren på neste side viser andelen fornøyde og misfornøyde med tilretteleggingen for gående i perioden 2010 til 2016. 35

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q13: Hvor fornøyd er du med tilretteleggingen for gående i Oslo og Akershus? Vil du si at du er.. Meget/ganske fornøyd 63% 7 77% 80% 8 84% 83% Meget/ganske misfornøyd Ubesvart/vet ikke 5% 7% 4% 3% 3% 4% 5% 24% 19% 16% 16% 13% 13% 3 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 6.5. Oppsummering tilfredshet Figuren på neste side viser resultatene for hvert av de fire spørsmålene som omhandler hvor fornøyd eller misfornøyd respondentene er med infrastrukturen/tilbudet til de ulike trafikantgruppene. Flest er fornøyde med tilretteleggingen for gående og klart færrest er fornøyde med standarden på sykkelveinettet. 36

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q7, Q8, Q11, Q13: Andel fornøyd/misfornøyd med hovedveinettet/kollektivtilbudet/sykkelveinettet/ tilretteleggingen for gående i Oslo og Akershus Tilretteleggingen for gående 13% 83% Kollektivtilbudet 23% 7 Hovedveinettet 27% 69% Fornøyd Sykkelveinettet 29% 47% Misfornøyd 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Figuren under viser andelen som er fornøyd med infrastrukturen/tilbudet til de ulike trafikantgruppene i perioden 2010 til 2016. Vi ser at nå i 2016 så er flere enn før fornøyde med infrastrukturen/tilbudet både m.h.t. hovedveinettet samt sykkelveinettet. Q7, Q8, Q11, Q13: Andel fornøyd med hovedveinettet/kollektivtilbudet/sykkelveinettet/tilretteleggingen for gående i Oslo og Akershus Tilretteleggingen for gående Kollektivtilbudet Hovedveinettet Sykkelveinettet 23% 2 24% 24% 24% 25% 29% 7 63% 77% 80% 8 84% 83% 59% 56% 2010 60% 64% 2011 67% 74% 2012 7 60% 2013 57% 57% 57% 2014 67% 67% 2015 69% 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 37

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.6. Holdning til at trafikanter som kjører bil bidrar til å betale for forbedringer av kollektivsystemet Figuren under viser svarfordelingen på følgende spørsmål: Deler av inntektene fra bomringen i Oslo og mellom Oslo og Bærum går i dag til kollektivsystemet i Oslo og Akershus. Målet er raskere utbygging av kollektivtilbudet enn med bare ordinære bevilgninger. Satsingen skal blant annet gi økt kapasitet, hastighet og flere avganger. Synes du det er riktig eller galt at trafikanter som kjører bil skal være med å betale for forbedringer av kollektivsystemet på denne måten. Det ble i 2009 gjort en liten endring i spørsmålsteksten. Det ble lagt til et bare i andre setning ( enn med bare ordinære bevilgninger ). Dette er gjort for å presisere at denne finansieringen med midler fra bomringen er et tillegg til de ordinære bevilgningene. Q9: Deler av inntektene fra bomringen i Oslo og mellom Oslo og Bærum går i dag til kollektivsystemet i Oslo og Akershus. Målet er raskere utbygging av kollektivtilbudet enn med bare ordinære bevilgninger. Satsingen skal blant annet gi økt kapasitet, hastighet og flere avganger. Synes du det er riktig eller galt at trafikanter som kjører bil skal være med å betale for forbedringer av kollektivsystemet på denne måten? Det er riktig 6 60% 67% 7 7 Det er galt Ikke sikker/ingen mening/ubesvart 4% 5% 4% 4% 6% 34% 34% 29% 24% 24% 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Vi ser at 71 % nå synes dette er riktig og at 24 % synes dette er galt. Figuren på neste side viser andelen som synes det er riktig at de som kjører bil skal være med å betale for forbedringer av kollektivsystemet fordelt på ulike målgrupper. 38

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q9: Andelen som synes det er riktig at bilistene skal være med å betale for forbedringer av kollektivsystemet fordeling på målgrupper Total 7 Positiv før info Negativ før info Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage 48% 74% 7 79% 75% 88% Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 75% 66% 77% 73% 80% 58% 58% 69% 73% 77% 74% 7 66% 65% 68% 60% 76% 69% 8 65% 73% 7 76% Disponerer bil Disponerer ikke bil 69% 8 0% 50% 100% Resultatene viser store forskjeller spesielt mellom andelen respondenter som er positiv til bompenger (88 %) og de som er negative (48 %). Store utslag finner vi også med hensyn til antall år utdanning, og alder. Personer med høyest inntekt mener i størst grad at bilbrukerne bør være med å betale for forbedringer av kollektivsystemet. Vi gjør igjen oppmerksom på at gruppen av respondenter som må passere bomringen i forbindelse med barnehage, i år teller bare 13 personer. Disse resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. Figuren på neste side viser utviklingen siden 2001 for andelene som mener det er riktig at bilister betaler for forbedringer av kollektivsystemet gjennom bomavgiften. I 2003 og 2005 ble det gjort endringer i spørsmålsformuleringen, noe som kan ha påvirket endringene i andelen positive for denne perioden. I 2003 og 2004 var spørsmålet formulert slik at kollektivutbygging 39

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg ble fremstilt som et spleiselag mellom trafikanter og myndigheter, mens i 2005 ble spørsmålsteksten endret til et spørsmål om bilistbetaling. Vi ser at andelen som synes det er riktig at bilistene er med og betaler for kollektivutbyggingen var stabil mellom 2005 og 2007, for deretter å falle i 2008. I 2009 gikk andelen opp med 10 prosentpoeng til 68 % og har siden den gang sunket til 62 % i 2011/2012 og deretter til 60 % i 2013. I 2014 steg andelen til 67 poeng, noe som ytterligere er forsterket gjennom målingen i 2015 (72 %). Årets måling tyder på at resultatet har stabilisert seg på om lag samme nivå som i forrige måling (71 %). Som nevnt tidligere ble det i 2009 lagt til et bare i spørsmålsteksten som gjør det enda tydeligere at det også blir brukt bevilgninger over offentlige budsjett til kollektivutbygginger. Det er sannsynlig at dette kan ha påvirket økningen mellom 2008 og 2009. Q9: Deler av inntektene fra bomringen i Oslo og mellom Oslo og Bærum går i dag til kollektivsystemet i Oslo og Akershus. Målet er raskere utbygging av kollektivtilbudet enn med bare ordinære bevilgninger. Satsingen skal blant annet gi økt kapasitet, hastighet og flere avganger. Synes du det er riktig eller galt at trafikanter som kjører bil skal være med å betale for forbedringer av kollektivsystemet på denne måten? 100 80 60 62 61 65 71 61 62 63 58 68 67 62 62 60 67 72 71 40 20 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Andel som svarer at det er riktig 40

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.7. Andel som vil sykle oftere dersom det ble bedre tilrettelagt for syklende Figuren under viser andelen som sier de vil sykle oftere eller like ofte som i dag dersom det blir bedre tilrettelagt for sykkel. 4 av 10 sier de ville sykle oftere dersom det blir bedre tilrettelagt for dette. Q12: Dersom det blir bedre tilrettelagt for sykkel, ville du da sykle oftere eller like ofte som i dag? Oftere 40% 48% 47% 46% 47% Like ofte (som i dag) Sykler ikke Ikke sikker/vet ikke/ubesvart 16% 15% 15% 16% 19% 35% 37% 36% 35% 38% 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figuren på neste side viser andelen som oppgir at de ville sykle oftere dersom det blir bedre tilrettelagt for sykkel fordelt på ulike målgrupper. Flere blant de som er positive til innføringen av bomringen ville sykle oftere (48 %) enn blant de som er negative (30 %). 41

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q12: Andelen som ville sykle oftere ved bedre tilrettelegging fordeling på målgrupper Total 40% Positiv før info Negativ før info Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage 30% 48% 45% 45% 4 44% Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 45% 35% 49% 39% 40% 3 3 38% 43% 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole 20% 49% 58% 37% 43% 35% 3 45% Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 38% 33% 40% 39% 43% 56% Disponerer bil Disponerer ikke bil 36% 64% 0% 50% 100% Ser vi på utdanning så er det de høyest utdannede (45 %) som i størst grad vil sykle oftere dersom det blir bedre tilrettelagt for dette. Dette gjelder også i stor grad for respondenter uten førerkort (56 %) samt for respondenter som ikke disponerer bil (64 %). M.h.t. aldersvariabelen så finner vi høyeste andel blant respondenter i aldersgruppen 30-39 år (58 %) og lavest andel blant aldersgruppen 60 år + (20 %). Med hensyn til bosted så er det forøvrig i Oslo innenfor bomringen vi finner størst andel som sier at de vil sykle oftere (49 %). Det er niende gang dette spørsmålet har blitt stilt og resultatene for alle årene er vist i figuren på neste side. Merk at det i 2010 ble mulig for respondentene å oppgi at man ikke sykler. 42

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q12: Dersom det blir bedre tilrettelagt for sykkel, ville du da sykle oftere eller like ofte som i dag? 100 80 60 40 20 0 57 52 50 43 47 46 47 40 48 40 35 37 40 40 39 39 35 37 38 36 19 15 16 15 15 16 19 6 8 10 3 1 1 1 2 1 1 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Oftere Like ofte (som i dag) Sykler ikke Vet ikke Trenden viser at andelen som oppgir at de vil sykle oftere er økende fra spørsmålet første gang ble stilt i 2007 og frem til 2012 med stagnasjon fra 2012-2015. Årets undersøkelse indikerer nå en negativ trend (40 %). Resultatet er nå på nivå med resultatet fra målingene i 2008, 2009 og 2011. 43

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.8. Andel som ville gått oftere dersom det ble bedre tilrettelagt for fotgjengere Figuren under viser svarfordelingen for perioden 2010 til 2016. Årets resultater er på samme nivå som i 2015. I 2010 ble respondentene for første gang stilt spørsmålet om de ville gått oftere dersom det blir bedre tilrettelagt for fotgjengere. Figuren under viser at 18 % ville gått oftere dersom det blir bedre tilrettelagt for fotgjengere (16 % i 2010/21 % i 2011/18 % i 2012/17 % i 2013/17 % i 2014/18 % i 2015), mens 80 % ville gått like ofte som i dag (81 % i 2010/71 % i 2011/79 % i 2012/80 % i 2013/80 % i 2014/79 % i 2015). Q14: Dersom det blir bedre tilrettelagt for fotgjengere, ville du da gått oftere eller like ofte som i dag? Oftere Like ofte (som i dag) Går ikke Ikke sikker/vet ikke 5% 4% 16% 2 18% 17% 17% 18% 18% 7 8 79% 80% 80% 79% 80% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Figuren på neste side viser andelen som oppgir at de ville gått oftere dersom det blir bedre tilrettelagt for fotgjengere, fordelt på målgrupper. 44

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q14: Andelen som ville gått oftere ved bedre tilrettelegging fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole 18% 18% 19% 17% 18% 8% 16% 18% 18% 18% 17% 14% 25% 18% 16% 20% 2 2 13% 18% 17% 25% 20% 16% Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 16% 17% 20% 15% 17% 34% Disponerer bil Disponerer ikke bil 17% 19% 0% 50% 100% Respondenter uten førerkort ser i større grad enn respondenter med førerkort ut til å kunne tenke seg å gå oftere dersom bedre tilrettelegging. Viljen til å gå ser ut til å synke med økende utdanning. Respondenter bosatt i Follo er i større grad enn andre villig til å gå oftere enn de gjør i dag derom det blir bedre tilrettelagt for fotgjengere. 45

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.9. Prioritering av bilister I 2010 ble respondentene for første gang spurt om de mener bilister, syklister, fotgjengere og kollektivtrafikanter bør prioriteres opp, ned eller som i dag. Figuren under viser svarfordelingen i perioden 2010 til 2015. Mens det i 2010 var 33 % som mente bilister bør prioriteres opp, steg andelen til 40 % i 2011. Andelen gikk deretter ned med 6 prosentpoeng til 34 % i både 2012 og 2013. I 2015 ble denne andelen redusert til sitt laveste nivå sammenliknet med samtlige år fra og med 2010 (25 %). Årets resultater tyder på at nedgangen fortsetter ytterligere med 2 prosentpoeng til 23 %. Det er kanskje ikke overraskende at flere av de som disponerer bil mener at de selv bør prioriteres opp (26 %) enn det er blant de som ikke disponerer bil (7 %). Det bør heller ikke overraskende at flere blant de som er yrkessjåfører (54 %) eller som bruker bil daglig i forbindelse med jobb (48 %) mener bilister bør prioriteres opp enn det er blant de som ikke bruker bil i forbindelse med jobb (22 %). Q15_1: Bør bilister prioriteres opp, ned eller som i dag? Prioriteres opp Prioriteres ned Prioriteres som i dag Ubesvart/vet ikke 3% 25% 23% 2 18% 18% 18% 20% 25% 24% 33% 34% 34% 30% 40% 39% 46% 46% 47% 49% 49% 5 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figuren på neste side viser andelen som oppgir at bilister bør prioriteres opp fordelt på ulike målgrupper. Klart flere blant de som er negative til innføringen av bomringen mener bilister bør prioriteres opp (38 %) enn det er blant de som er positive (11 %). 46

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q15_1: Andeler som mener bilister bør prioriteres opp fordeling på målgrupper Total 23% Positiv før info Negativ før info 1 38% Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 29% 2 28% 18% 29% 17% 20% 24% 3 3 26% 20% 19% 23% 28% 3 16% 19% 3 20% 24% 13% 17% 19% 28% 26% 44% Disponerer bil Disponerer ikke bil 7% 26% 0% 50% 100% Respondenter som har førerkort (24 %) mener i større grad enn de som ikke har førerkort (13 %) at bilister bør prioriteres opp. Ser vi på bosted så er andelen høyest i hele Akershus (29 %) og lavest i hele Oslo (18 %). Andelen som mener bilister bør prioriteres opp øker med stigende alder (fra 19 % i den yngste aldersgruppen under 30 år til 31 % i aldersgruppen 50-59 år). Imidlertid så tyder resultatene på et skille fra og med aldersgruppen 60 år + hvor kun 16 % mener det samme. 47

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.10. Prioritering av syklister Figuren under viser svarfordelingen i perioden 2010 til 2016. 72 % mener nå syklister bør prioriteres opp. Q15_2: Bør syklister prioriteres opp, ned eller som i dag? 7 76% 77% Prioriteres opp 76% 74% 77% 7 6% 6% 5% 2010 Prioriteres ned 6% 5% 2011 5% 5% 2012 2 16% 2013 16% Prioriteres som i dag 16% 2014 19% 17% 2015 2 2016 Ubesvart/vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Figuren på neste side viser andelen som mener syklister bør prioriteres opp fordelt på ulike målgrupper. 48

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q15_2: Andelen som mener syklister bør prioriteres opp fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info 59% 7 8 Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 57% 70% 78% 78% 7 7 76% 64% 8 6 70% 70% 74% 76% 78% 75% 70% 6 67% 67% 75% 7 80% 80% 70% 70% 75% Disponerer bil Disponerer ikke bil 70% 84% 0% 50% 100% Respondenter som er positive til bompenger (82 %) mener i langt større grad enn respondenter som er negative (59 %) at syklister bør prioriteres opp. Kvinner (74 %) er noe mer positive til prioritering av syklistene enn menn (70 %). Ser vi på bosted så er det respondenter bosatt i Bærum og Asker som er mest positive (81 %). Respondenter som ikke disponerer bil er også i langt større grad positive til en prioritering av syklister (84 %) enn hva respondenter som ikke disponerer bil er (70 %). 49

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.11. Prioritering av fotgjengere Figuren under viser svarfordelingen i perioden 2010 til 2016. Om lag halvparten (52 %) mener at fotgjengere bør prioriteres opp. 1 % mener de bør prioriteres ned, og 45 % mener de bør prioriteres som i dag. Andelen som mener fotgjengere bør prioriteres opp steg fra 54 % i 2010 til 63 % i 2011. Q15_3: Bør fotgjengere prioriteres opp, ned eller som i dag? Prioriteres opp Prioriteres ned Prioriteres som i dag Ubesvart/vet ikke 3% 3 54% 5 50% 50% 50% 5 4 47% 48% 48% 48% 45% 63% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figuren på neste side viser andelen som mener fotgjengere bør prioriteres opp fordelt på ulike målgrupper. 50

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q15_3: Andelen som mener fotgjengere bør prioriteres opp fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 16% 5 58% 45% 46% 54% 5 50% 56% 53% 44% 48% 56% 6 47% 58% 54% 46% 53% 5 57% 47% 5 53% 5 58% 64% 55% 5 47% Disponerer bil Disponerer ikke bil 5 60% 0% 50% 100% Kvinner (58 %) er mer positive enn menn (47 %). Det samme gjelder respondenter som ikke må passere bomringen i forbindelse med jobb (54 %) sammenliknet med respondenter som må passere (46 %). M.h.t. bosted så er innbyggere i Romerike (61 %) mer positive enn innbyggere i Bærum og Asker (48 %) og Follo (56 %). Respondenter i Hele Akershus er mer positive (56 %) enn i Hele Oslo (50 %). Ser vi på inntekt så synker andelen positive med stigende inntekt (fra 64 % i gruppen under 500.000 kr til 47 % i gruppen respondenter med inntekt på 1.100.000 kr eller mer). 51

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.12. Prioritering av kollektivtrafikanter Figuren under viser at 85 % nå mener at kollektivtrafikanter bør prioriteres opp. I 2010 mente 80 % at kollektivtrafikanter bør prioriteres opp, mens den samme andelen var 84 % i 2011 og 2012 for igjen å synke til 80 % i 2013 og 2014. I 2015 øker igjen andelen til 83 % mens årets resultater gir en ytterligere økning på 2 prosentpoeng til 85 %. Q15_4: Bør kollektivtrafikanter prioriteres opp, ned eller som i dag? Prioriteres opp 80% 84% 84% 80% 80% 83% 85% Prioriteres ned 2010 2011 Prioriteres som i dag 17% 2012 1 13% 2013 16% 17% 2014 15% 14% 2015 Ubesvart/vet ikke 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Figuren på neste side viser andelen som mener kollektivtrafikanter bør prioriteres opp fordelt på ulike målgrupper. 52

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Q15_4: Andelen som mener kollektivtrafikanter bør prioriteres opp fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 85% 90% 78% 84% 85% 73% 85% 83% 88% 85% 78% 89% 89% 86% 8 88% 84% 88% 83% 85% 85% 83% 80% 87% 84% 88% 89% 86% 79% 86% Disponerer bil Disponerer ikke bil 84% 9 0% 50% 100% Andelen som ønsker å prioritere opp kollektivtrafikanter er klart høyere for respondenter som er positive til bompenger (90 %) enn for respondenter som er negative (78 %). Andelen positive er også størst blant respondenter med universitets- og høgskoleutdanning (87 %) i forhold til de andre utdanningsgruppene. Kvinner (88 %) er mer positive enn menn (82 %). 53

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg 6.13. Oppsummering prioriteringer Figuren under viser resultatene for hvert av de fire spørsmålene som omhandler hvordan respondentene vil prioritere de ulike trafikantgruppene. Flest vil prioritere opp kollektivreisende (85 %) og syklister (72 %), mens bilister er den trafikantgruppen flest vil prioritere ned (24 %) og færrest vil prioritere opp (23 %). Q15_1 - Q15_4: Prioriteringer av de ulike trafikantgruppene Kollektivtrafikanter 14% 85% Syklister Fotgjengere 5% 2 5 45% 7 Opp Som i dag Ned Bilister 23% 24% 5 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 54

Kapittel 6 - Tilfredshet med veinett, sykkelnett, kollektivtilbud og transportmiddelvalg Figuren under viser andelene som mener de ulike trafikantgruppene bør prioriteres opp i perioden 2010 til 2016. Q15_1 - Q15_4: Andelen som mener de ulike trafikantgruppene bør prioriteres opp Kollektivtrafikanter Syklister Fotgjengere Bilister 33% 34% 34% 30% 25% 23% 40% 54% 5 50% 50% 50% 5 63% 80% 84% 84% 80% 80% 83% 85% 7 76% 77% 76% 74% 77% 7 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 55

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil 7. Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil Sykkelekspressvei med fortau langs E18 Frognerstranda, Vækerø Skøyen (Foto: Knut Opeide) I dette kapittelet ser vi nærmere på mulige tiltak i perioder med dårlig luftkvalitet, opplevd støy samt holdninger til fordeler for elbil. 7.1. Restriktive tiltak i perioder med dårlig luftkvalitet Spørsmålet Synes du det er riktig eller galt å innføre tiltak som reduserer forurensningen fra biltrafikken i perioder med dårlig luftkvalitet? er stilt for første gang i denne undersøkelsen fra og med 2012. Figuren på neste side viser at om lag 8 av 10 (81 %) mener det er riktig å innføre tiltak som reduserer forurensningen fra biltrafikken i perioder med dårlig luftkvalitet. 56

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil Q30: Synes du det er riktig eller galt å innføre tiltak som reduserer forurensningen fra biltrafikken i perioder med dårlig luftkvalitet? (nytt spørsmål fra og med 2012) Det er riktig 70% 75% 79% 8 8 Det er galt Ikke sikker/ ingen mening Ubesvart 4% 4% 5% 5% 4% 0% 0% 0% 0% 25% 2 16% 14% 15% 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Resultatene tyder på at andelen som støtter innføringen av slike tiltak nå holder seg stabil. I figuren på neste side presenterer vi resultatene fordelt på ulike målgrupper. Dette er et område det har vært sterk fokus på i alle de store byene i Norge de siste årene. Resultatene i årets måling forsterker inntrykket av at beboerne i Oslo og Akershus er bevisste på problemet med forurensning og dårlig luftkvalitet. 57

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil Q30: Andeler som mener innføring av tiltak er riktig fordeling på målgrupper (nytt spørsmål f.o.m. 2012) Total Positiv før info Negativ før info 68% 8 90% Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 74% 85% 84% 80% 8 80% 84% 78% 87% 76% 77% 75% 86% 83% 83% 79% 78% 80% 79% 73% 85% 80% 86% 77% 8 79% 8 Disponerer bil Disponerer ikke bil 78% 96% 0% 50% 100% Gruppen som er positive til bompenger (90 %) er langt mer positive til slike tiltak enn gruppen av respondenter som er negative (68 %). Det samme gjelder for gruppen respondenter som ikke disponerer bil (96 %) sammenliknet med gruppen som disponerer (78 %). Respondenter som ikke har førerkort (86 %) er også mer positive enn respondenter som har førerkort (80 %). 58

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil 7.1.1 Vurdering av tiltak Følgende spørsmål er et nytt spørsmål fra og med undersøkelsen i 2012: Hvilke av de følgende tiltakene synes du det er riktig å innføre periodevis i Oslo for å forhindre dårlig luftkvalitet?. Nytt fra og med 2013 er imidlertid at spørsmålet nå er stilt til alle som har svart 1: Det er riktig, 3: Ikke sikker/ vet ikke samt 4: Ubesvart i spørsmål Q30. Tidligere så er dette spørsmålet kun stilt til personer som har svart at tiltak er riktig samt at de ikke vet på spørsmålet om det er riktig eller galt å innføre tiltak som reduserer forurensningen fra biltrafikken i perioder med dårlig luftkvalitet. Nytt fra og med 2013 er også et tilsvarende oppfølgingsspørsmål til respondenter som har svart 2: Det er galt i spørsmål Q30. I det følgende skal vi presentere resultatene for hver av disse to gruppene samt sammenslåtte resultater for begge spørsmål samlet. I 2015 så ble noen av svaralternativene endret for dette spørsmålet. Forbud mot dieselkjøretøy på enkeltdager er endret til lavutslippssone med forbud mot dieselkjøretøy på enkeltdager. Partall-/oddetallskjøring er tatt ut mens miljøfelt (kjørefelt for samkjøring 2+) og null- og lavutslippsbiler er lagt til. I årets måling er i tillegg følgende svaralternativ lagt til: Datokjøring (innebærer at du kan kjøre bilen din annenhver dag avhengig av bilens registreringsnummer). Figuren under viser at 81 % av respondentene nevner piggdekkavgift. Det nye svaralternativet datokjøring nevnes av 29 %. Q31: Hvilke av de følgende tiltakene synes du det er riktig å innføre periodevis i Oslo for å forhindre dårlig luftkvalitet? (nytt spørsmål fra og med 2012) Piggdekkavgift Miljøfelt (kjørefelt for samkjøring (2+) og nullog lavutslippsbiler Miljøfartsgrense (ned fra 80 til 60 km/t i vinterhalvåret) Lavutslippssone med forbud mot dieselkjøretøy på enkeltdager Økte bompenger på enkeltdager Datokjøring 24% 26% 26% 48% 5 37% 33% 36% 39% 43% 29% 76% 74% 78% 8 8 7 74% 64% 6 6 63% 64% 2012 2013 2014 2015 2016 Partall-/ oddetallskjøring 26% 2 25% 7% 6% Ingen av disse tiltakene 9% 3% 3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Figur med nedbrytninger på ulike målgrupper følger på neste side. 59

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil Q31: Vurdering av tiltak fordeling på målgrupper (nytt spørsmål f.o.m. 2012 - prosentandeler) Piggdekkavgift Miljøfelt Miljøfartsgrense Lavutslippssone Økte bompenger på enkeltdager Datokjøring Total 8 74% 64% 5 43% 29% Positiv før info Negativ før info 88% 70% 80% 63% 57% 69% 58% 4 18% 2 60% 33% Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage 80% 8 65% 83% 75% 78% 69% 78% 57% 50% 40% 2 68% 53% 49% 33% 68% 38% 59% 19% 66% 46% 46% 26% Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike 84% 76% 87% 79% 80% 80% 7 77% 65% 57% 49% 3 70% 6 44% 36% 24% 8 7 60% 5 34% 69% 54% 5 44% 30% 80% 67% 46% 49% 2 64% 6 39% 40% 29% 63% 59% 45% 23% 25% Mann Kvinne 80% 8 7 75% 56% 70% 48% 49% 26% 54% 38% 3 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + 76% 8 87% 87% 75% 85% 80% 8 69% 55% 60% 6 6 43% 3 63% 43% 47% 2 68% 56% 48% 29% 68% 46% 45% 26% 48% 34% 33% Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole 67% 7 86% 59% 54% 53% 36% 38% 7 63% 45% 26% 23% 76% 65% 53% 50% 30% Har førerkort Har ikke førerkort 8 78% 73% 77% 6 7 50% 43% 26% 6 4 46% Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 85% 80% 85% 85% 74% 67% 80% 78% 7 64% 67% 6 6 44% 40% 55% 39% 3 46% 48% 45% 5 27% 26% Disponerer bil Disponerer ikke bil 80% 88% 7 89% 60% 48% 8 4 26% 66% 55% 4 For samtlige tiltak finner vi størst andel positive blant respondenter som i utgangspunktet er positive til bompenger. Også for de fleste tiltak ser vi at folk som er bosatt i hele Oslo er mer positive i forhold til folk som er bosatt i hele Akershus. Kvinner som erfaringsmessig er mer bevisste m.h.t. miljø er langt mer positive enn menn til innføring av miljøfartsgrenser. Respondenter som ikke disponerer bil er langt mer positive med hensyn til samtlige områder sammenliknet med respondenter som disponerer bil. På neste side presenteres både resultatene fra tilsvarende spørsmål stilt til respondenter som mener det er galt med innføring av miljøtiltak, resultater for gruppen som mener tiltak er riktig samt begge grupper samlet. 60

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil Figuren under viser at om lag 6 av 10 respondenter som mener tiltak er galt nevner piggdekkavgift (56 %). Dette er altså det mest prefererte tiltaket både blant respondenter som er for og i mot innføring av miljøtiltak. Q31: Hvilke av de følgende tiltakene synes du det er riktig å innføre periodevis i Oslo for å forhindre dårlig luftkvalitet? (nytt spørsmål fra og med 2012/n=858 andel som har svart at tiltak er riktig) Q3100: Gitt at tiltak for å redusere forurensningen fra biltrafikken må innføres: Hvilke av de følgende tiltakene synes du da det ville være riktig å innføre periodevis i Oslo for å forhindre dårlig luftkvalitet? (Nytt spørsmål fra og med 2013/n=146 andel som har svart at innføring av tiltak er galt) Piggdekkavgift Miljøfelt (kjørefelt for samkjøring (2+) og nullog lavutslippsbiler Miljøfartsgrense (ned fra 80 til 60 km/t i vinterhalvåret) Lavutslippssone med forbud mot dieselkjøretøy på enkeltdager Økte bompenger på enkeltdager Datokjøring Ingen av disse tiltakene 8% 1 8% 13% 3% 4% 29% 26% 56% 5 49% 5 45% 43% 38% 64% 6 8 77% 74% 7 Andel som er i mot å gjøre tiltak Andel som er for å gjøre tiltak Totalt (begge grupper sammenslått) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Blant respondentene som i utgangspunktet er i mot tiltak så svarer 13 prosent at de er i mot samtlige tiltak. Dette er om lag på samme nivå som i forrige undersøkelse i 2015 (11 %). Totalt sett så er det 4 % av befolkningen som er i mot samtlige av disse foreslåtte tiltakene. Figur med nedbrytninger av begge grupper samlet fordelt på ulike målgrupper følger på neste side. For samtlige tiltak finner vi en langt større andel positive blant respondenter som i utgangspunktet er positive til bompenger. For samtlige tiltak finner vi også at folk som er bosatt i Oslo innenfor bomringen er mer positive enn folk som er bosatt i Oslo utenfor bomringen. Kvinner som erfaringsmessig er mer bevisste m.h.t. miljø er mer positive enn menn på nesten samtlige områder kartlagt i undersøkelsen, bortsett i fra området økte bompenger på enkeltdager hvor menn er noe mer positivt innstilte. Respondenter med universitet/høgskole er langt mer positive til piggdekkavgift enn hva respondenter med lavere utdanning er. 61

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil Q31: Hvilke av de følgende tiltakene synes du det er riktig å innføre periodevis i Oslo for å forhindre dårlig luftkvalitet? (nytt spørsmål fra og med 2012/n=858 andel som har svart at tiltak er riktig) Q3100: Gitt at tiltak for å redusere forurensningen fra biltrafikken må innføres: Hvilke av de følgende tiltakene synes du da det ville være riktig å innføre periodevis i Oslo for å forhindre dårlig luftkvalitet? (Nytt spørsmål fra og med 2013/n=146 andel som har svart at innføring av tiltak er galt) Piggdekkavgift Miljøfelt Miljøfartsgrense Lavutslippssone Økte bompenger på enkeltdager Datokjøring Total 77% 7 6 45% 38% 26% Positiv før info Negativ før info 87% 65% 79% 59% 55% 67% 54% 34% 15% 17% 57% 3 Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike 75% 80% 60% 75% 8 73% 85% 75% 77% 77% 67% 7 55% 4 33% 18% 75% 67% 48% 45% 30% 58% 63% 3 50% 16% 75% 65% 40% 40% 23% 74% 63% 50% 44% 29% 67% 60% 39% 3 2 79% 69% 53% 48% 3 65% 53% 44% 38% 26% 78% 64% 4 46% 20% 6 60% 60% 56% 35% 34% 23% 38% 20% 2 Mann Kvinne 75% 79% 67% 74% 54% 40% 4 2 69% 50% 36% 29% 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + 7 80% 8 8 7 8 63% 53% 38% 28% 80% 6 38% 4 20% 75% 63% 48% 43% 25% 65% 65% 40% 40% 23% 5 57% 43% 3 30% Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole 6 67% 83% 53% 5 43% 29% 3 69% 59% 37% 2 20% 73% 64% 48% 46% 28% Har førerkort Har ikke førerkort 77% 75% 70% 77% 60% 70% 43% 38% 23% 56% 38% 4 Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 78% 75% 8 8 7 65% 76% 74% 70% 60% 66% 60% 5 37% 34% 47% 34% 28% 4 39% 24% 4 47% 23% Kjørte bil på forrige reise 75% 68% 56% 34% 25% 16% Disponerer bil Disponerer ikke bil 76% 88% 67% 89% 58% 4 36% 23% 80% 65% 54% 4 62

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil 7.2. Opplevd støy fra vegtrafikk Dette spørsmålet er et nytt spørsmål fra og med 2012: Når du er hjemme, hvor mye plaget er du av støy fra vegtrafikk?. Figuren under viser at om lag 7 av 10 respondenter (68 %) ikke er plaget av støy fra vegtrafikk. Dette er om lag på linje med fjorårets resultat (69 %). Q32: Når du er hjemme, hvor mye plaget er du av støy fra vegtrafikk? (nytt spørsmål f.o.m. 2012) Voldsomt plaget Mye plaget Middels plaget Litt plaget Ikke plaget Ikke aktuelt 3% 4% 3% 3% 6% 6% 8% 6% 7% 0% 0% 0% 0% 0% 19% 2 2 20% 2 2012 2013 2014 2015 2016 7 67% 66% 69% 68% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 32 % hevder imidlertid i større eller mindre grad at de er plaget av støy fra vegtrafikk hjemme. Figur med nedbrytninger på ulike målgrupper følger på neste side. 63

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil Q32: Andeler som er plaget av støy fordeling på målgrupper (nytt spørsmål f.o.m. 2012) Total Positiv før info Negativ før info Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 8% 3 34% 29% 3 35% 33% 34% 29% 40% 25% 30% 28% 29% 3 33% 46% 36% 20% 30% 27% 25% 33% 3 3 37% 28% 3 3 30% Disponerer bil Disponerer ikke bil 30% 39% 0% 50% 100% Støyproblemet oppleves som sterkest der man bor tettest, altså i Oslo og spesielt innenfor bomringen i Oslo (40 %). Ser vi på aldersvariabelen så ser opplevde støyproblemer ut til å være størst for aldersgruppene 18-29 år (46 %) samt 30-39 år (36 %). Støyplagene ser også ut til å være størst på høst/vinter. Støyproblemet oppleves sterkere blant respondenter som ikke disponerer bil (39 %) enn blant respondenter som disponerer bil (30 %). 64

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil 7.3. Holdninger til fordeler for elbil Disse spørsmålene er nye spørsmål i denne undersøkelsen fra og med 2014 og erstatter tidligere spørsmål om trivsel der man bor: Synes du det er riktig eller galt med følgende fordeler for elbil : Gratis å passere bomringen/tilgang til å benytte kollektivfelt/gratis parkering på offentlige parkeringsplasser?. Q32a_1 Q32a-3: Synes du det er riktig eller galt med følgende fordeler for elbil : Gratis passere bomringen/tilgang til å benytte kollektivfelt/gratis parkering på offentlige parkeringsplasser? (nye spørsmål 2014) 56% Gratis å passere bomringen 44% Riktig Galt Tilgang til å benytte kollektivfelt 45% 53% Har ingen mening/kan ikke ta stilling Gratis parkering på offentlige parkeringsplasser 44% 53% 0% 20% 40% 60% Av disse fordelene så nevnes gratis å passere bomringen av 56 % (59 % i 2015). 44 % nevner at det er riktig at elbiler bør ha tilgang til gratis parkering på offentlige parkeringsplasser (47 % i 2015), mens 45 prosent mener at elbiler bør ha tilgang til å benytte kollektivfelt (42 % i 2015). Figuren på neste side viser andeler som har svart riktig på de tre nevnte fordelene brutt ned på målgrupper. 65

Kapittel 7 - Restriktive tiltak, støy og holdninger til elbil Q32a_1 Q32a-3: Vurdering av fordeler elbil, fordeling på målgrupper (nytt spørsmål f.o.m. 2014) Gratis å passere bomring Tilgang til kollektivfelt Gratis parkering Total 56% 45% 44% Positiv før info Negativ før info 6 49% 48% 4 48% 4 Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med 6 59% 50% 64% 5 46% 55% 56% 5 49% 39% 57% Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike 6 50% 63% 56% 54% 47% 48% 50% 40% 5 47% 39% 3 45% 49% 39% 5 45% 46% 35% 35% Mann Kvinne 53% 59% 44% 47% 4 47% 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + 69% 7 58% 46% 3 35% 26% 65% 56% 47% 36% 25% 5 58% 55% Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole 47% 54% 57% 34% 39% 50% 45% 44% 45% Har førerkort Har ikke førerkort 55% 57% 45% 47% 43% 5 Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 58% 55% 5 6 53% 39% 44% 49% 50% 38% 40% 5 Disponerer elbil 90% 8 8 Disponerer bil Disponerer ikke bil 53% 73% 44% 43% 5 49% Respondenter som i utgangspunktet er positive til bomringen er også i større grad positive til fordeler m.h.t. bruk av elbil. Respondenter bosatt i hele Oslo mener i større grad disse fordelene er riktig sammenliknet med respondenter bosatt i hele Akershus. Respondenter som ikke disponerer bil er i større grad for disse tiltakene enn respondenter som disponerer bil. Respondenter som disponerer elbil er naturlig nok i større grad for samtlige av disse fordelene. 66

Kapittel 8 - Differensierte bomsatser 8. Differensierte bomsatser 8.1. Tidsdifferensierte takster Ved undersøkelsene i 2007 og 2008 ble respondentenes holdninger til å innføre tidsdifferensierte bomsatser kartlagt. I spørsmålet ble en eksisterende ordning i Stockholm beskrevet, og det ble stilt spørsmål om hva man synes om å innføre en tilsvarende ordning i Oslo. I undersøkelsen fra og med 2009 er eksempelet med Stockholm utelatt fra spørsmålet, og ordningen beskrives uten noen referanser til hva som blir gjort andre steder. Figuren under viser andelene som er for og mot tidsdifferensierte takster. Som vi ser er nå 41 % av respondentene for, mens 40 % er mot en ordning med tidsdifferensierte takster. Andelen som ikke har noen mening eller ikke kan ta noen stilling m.h.t. dette spørsmålet er noe større enn i forrige måling (20 %). Q33: I dag er prisen for passering av bomringen den samme hele døgnet. For bedre fremkommelighet i rushtiden og mindre forurensing, kan man tenke seg et takstsystem der prisen er høyere enn dagens pris i rushtiden, lavere utenom rushtiden, og gratis på kvelden. Ville du være for eller imot en slik ordning, eller har du ingen mening om det? For Imot Har ingen mening/kan ikke ta stilling til spørsmålet 19% 2 17% 17% 20% 46% 46% 5 43% 4 35% 3 3 40% 40% 2012 2013 2014 2015 2016 Ubesvart 0% 0% 0% 0% 0% 20% 40% 60% 67

Kapittel 8 - Differensierte bomsatser Figuren under viser andelen som er for et tidsdifferensiert takstsystem fordelt på ulike målgrupper. Langt flere blant de som er positive til innføringen av bomringen er for et tidsdifferensiert takstsystem enn blant de som er negative (henholdsvis 51 og 28 %). Respondenter med bosted Oslo (44 %) er mer positive til en slik løsning enn respondenter med bosted Akershus (37 %). Menn er i større grad enn kvinner for et tidsdifferensiert takstsystem (henholdsvis 46 %/35 %). Q33: Andelen som er for et tidsdifferensiert takstsystem fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info 28% 4 5 Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + 36% 47% 4 44% 37% 44% 44% 43% 4 30% 46% 35% 4 4 4 39% 38% 34% 3 46% 4 3 36% 37% 47% 46% 68% Disponerer bil Disponerer ikke bil 4 44% 0% 50% 100% 68

Kapittel 8 - Differensierte bomsatser Figuren under viser svarfordelingen fra 2007 til 2016. Vi gjør oppmerksom på at resultatene fra 2008 og tidligere ikke er sammenlignbare med resultatene fra 2009 og senere på grunn av endringen i spørsmålsteksten. Som vi ser av figuren ble det mellom 2008 og 2009 17 prosentpoeng færre som var for et tidsdifferensiert takstsystem, og mye av forklaringen på nedgangen kan ligge i endringen av spørsmålsteksten. I 2012/2013 er 46 % for et tidsdifferensiert takstsystem mens andelen i 2014 har økt til 51 %. I målingen i 2015 reduseres denne andelen som er for et slikt takstsystem med 8 prosentpoeng til 43 %. Årets måling viser en ytterligere nedgang på 2 prosentpoeng til 41 %. Q33: Andelene som er for/mot et tidsdifferensiert takstsystem For Mot Ingen mening 2007 (Stockholm nevnt som eksempel) 6 30% 8% 2008 (Stockholm nevnt som eksempel) 64% 2 14% 2009 47% 36% 17% 2010 50% 34% 16% 2011 45% 46% 8% 2012 46% 35% 19% 2013 46% 3 2 2014 5 3 17% 2015 43% 40% 17% 2016 4 40% 20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% 69

Kapittel 8 - Differensierte bomsatser 8.2. Miljødifferensierte takster Figuren under viser svarfordelingen i perioden 2010 til 2016. I 2010 ble det introdusert et nytt spørsmål om miljødifferensierte takster. 49 % er nå for miljødifferensierte takster, mens 33 % er mot. Tilsvarende andeler i 2015 var henholdsvis 48 % og 35 %. Vi ser at omtrent like mange er for i 2010, 2011 og 2012. I 2013 økte andelen fra 43 % i 2012 med 5 prosentpoeng til 48 %. Q34: For å minske forurensningen kan man også tenke seg et takstsystem der prisen er høyere enn dagens pris for biler som forurenser mye, og lavere for biler som forurenser lite. Ville du være for eller imot en slik ordning, eller har du ingen mening om det? For Mot Ingen mening 9% 14% 19% 17% 16% 17% 18% 45% 44% 43% 48% 49% 48% 49% 40% 46% 38% 35% 34% 35% 33% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figuren på neste side viser andelen som er for et miljødifferensiert takstsystem fordelt på målgrupper. Langt flere blant de som er positive til innføringen av bomringen er for et miljødifferensiert takstsystem enn blant de som er negative (henholdsvis 58 % og 38 %). Respondenter som ikke disponerer bil (60 %) er mer positive enn hva tilfellet er for respondenter uten (46 %). Andelen positive er høyere i Oslo (53 %) enn i Akershus (43 %). 70

Kapittel 8 - Differensierte bomsatser Q34: Andelen som er for et miljødifferensiert takstsystem fordeling på målgrupper Total Positiv før info Negativ før info 38% 49% 58% Må passere bomringen ifbm med jobb Må ikke passere bomringen ifbm med jobb Må passere bomringen ifbm med barnehage Må ikke passere bomringen ifbm med barnehage Hele Oslo Hele Akershus Oslo innenfor bomringen Oslo utenfor bomringen Bærum og Asker Follo Romerike Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Grunnskole Videregående skole Univ./høgskole Har førerkort Har ikke førerkort Under kr 500 000 Kr 500 000-799 999 Kr 800 000-1.099 999 Kr 1.100 000 + Kjørte bil på forrige reise til jobb 48% 55% 58% 5 53% 43% 58% 45% 46% 44% 4 50% 47% 57% 5 53% 47% 36% 47% 39% 53% 48% 55% 49% 47% 47% 53% 43% Disponerer bil Disponerer ikke bil 46% 60% 0% 50% 100% 71

Kapittel 8 - Differensierte bomsatser Figuren under viser resultatene når kun respondenter som har en mening om tidsdifferensiert/miljødifferensiert takstløsning er tatt med i prosentueringen. Q33: Andelene som er for/mot et tidsdifferensiert takstsystem/q34: Andelene som er for/mot et miljødifferensiert takstsystem kun respondenter som har tatt et standpunkt ( ingen mening er tatt ut av prosentueringen) For miljødifferensiert takstsystem I mot miljødifferensiert takstsystem For tidsdifferensiert takststystem I mot tidsdifferensiert takstsystem 53% 49% 53% 58% 59% 58% 60% 47% 5 47% 4 4 4 40% 60% 49% 57% 60% 6 5 5 40% 5 43% 40% 39% 48% 49% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0% 20% 40% 60% 80% 72

Kapittel 9 - Innbyggernes handlingsmønstre i trafikken 9. Innbyggernes handlingsmønstre i trafikken Sykkelparkering og blomsterkasser i Thereses gate (Foto: Knut Opeide) I dette kapittelet presenterer vi en del bakgrunnsinformasjon som beskriver innbyggernes handlingsmønstre. 9.1. Transportmiddelvalg ved siste arbeidsreise De 763 respondentene som oppgir at de har lønnet arbeid utenfor hjemmet har blitt spurt om hvilket transportmiddel de brukte sist de reiste til jobben. Figuren på neste side viser at 41 % selv kjørte bil (44 % i 2015). Årets resultat er om lag på samme nivå som i 2014. Andelen (39 %) som benyttet kollektivtrafikk er omlag på samme nivå som i 2010, 2014 og 2015 (38 %). 73