ASKER KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016

Transkript

1 ASKER KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM Rapport, Mai 2016

2 FORORD Epinion Norge As har utført en innbyggerundersøkelse for kommunene Asker, Bærum og Røyken. Innbyggerundersøkelsen tar sikte på å kartlegge innbyggernes holdninger til alternativ kommunestruktur, samt deres synspunkter på aktuelle retningsvalg. Undersøkelsen er gjennomført som en strukturert utvalgsundersøkelse. Metode for datainnsamling er telefonintervju. Oppdragsgiverne for innbyggerundersøkelsen er kommunene Asker, Bærum og Røyken. Undersøkelsen er gjennomført i regi av kommunene i fellesskap, men rapporteres kommunevis. Resultatene vil inngå i grunnlaget for kommunenes videre arbeid med kommunereformen. Denne rapporten inneholder resultatene for Asker kommune, og er utarbeidet på bakgrunn av 2054 gjennomførte telefonintervju. Feilmarginene for resultatene på kommune nivå = +/- 2,2%. Spørreskjema benyttet er vedlagt. Rapporten inneholder alle resultatene fra kommunens innbyggerundersøkelse, samt et kortfattet sammendrag av resultatene, en beskrivelse av bakgrunn for prosjektet, og en beskrivelse av metoden benyttet for datainnsamling. Rapporten inneholder ikke sammenligning med andre kommuner. Oslo, Erik Tveit Senior Manager og prosjektleder, Epinion Cecilie Kløvstad Administrerende direktør, Epinion 2

3 INNHOLD I. II. III. FORORD INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER OM RAPPORTEN METODE OG BESKRIVELSEN AV DATAINNSAMLING UTVALG OG FEILMARGINER RESULTAT AV INNBYGGERUNDERSØEKLSEN BAKGRUNNSINFORMASJON OM RESPONDENTENE GENERELL HOLDNING TIL KOMMUNESAMMENSLÅING PREFERANSE FOR FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR HOLDNING TIL KOMMUNESAMMENSLÅING OG PREFERANSE FOR FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR INTERESSE FOR SPØRSMÅLET OM KOMMUNESAMMENSLÅING INTERESSE FOR SPØRSMÅLET OM KOMMUNESAMMENSLÅING OG PREFERANSE FOR FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR VEDLEGG: SPØRRESKJEMA 27 3

4 SAMMENDRAG Epinion Norge As har gjennomført en innbyggerundersøkelse i Asker kommune. Undersøkelsen tar sikte på å kartlegge innbyggernes holdninger til alternativ kommunestruktur, samt deres synspunkter på aktuelle retningsvalg. Prosjektet inngår i en samlet bestilling fra kommunene Bærum, Asker og Røyken. Innbyggerundersøkelsen skal inngå som grunnlag for videre arbeid med kommunereformen i hver enkelt kommune. Undersøkelsen er gjennomført som en telefonisk spørreundersøkelse. Målgruppen for undersøkelsen i Asker kommune er kommunens innbyggere i alderen 16 år eller eldre. Det er gjennomført totalt 2054 intervju med innbyggerne i kommunen i perioden uke Denne rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsen gjennomført i Asker kommune. GENERELL HOLDNING TIL KOMMUNESAMMENSLÅING Innbyggerne i Asker kommune er delt når det gjelder generell holdning til kommunesammenslåing. Andelene som er positive og negative er tilnærmet like stor. Totalt sett er det en andel på 34% som stiller seg positive til en eventuell kommunesammenslåing, der en andel på 10% stiller seg svært positive og en andel på 24% er ganske positive. Andelen som oppgir at de stiller seg negativ utgjør 31%, med en andel på 13% som er svært negative, og en andel på 18% som er ganske negative. En andel på 28% av innbyggerne svarer at de er verken positive eller negative. Menn er noe mer positive til sammenslåing enn kvinner. Aldersgruppen over 40 år oppgir i større grad at de er positive enn de i aldersgruppene under 30 år. Aldersgruppen år oppgir i større grad enn de andre aldersgruppene at de er verken positive eller negative. Innbyggerne i Asker nord, Nesøya og Holmen har signifikant større andeler som er positive til kommunesammenslåing sammenlignet med Asker sentrum sør-øst. Asker sentrum sør-øst, Vollen og sentrale Asker har større andeler som er negative sammenlignet med Nesøya. PREFERANSER FOR FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR For å kartlegge preferanser rundt framtidig kommunestruktur ble innbyggerne stilt følgende spørsmål «Asker vurderer nå å slå seg sammen med (én eller flere) andre kommuner. Jeg ber deg vurdere hvilket av de følgende alternativene du mener er best. Jeg vil først lese opp de ulike alternativene, og vil at du skal velge det alternativet du mener er best.» De tre følgende aktuelle alternativene for fremtidig kommunestruktur ble så lest opp for respondentene i randomisert rekkefølge: Asker og Bærum slår seg sammen Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen Asker kommune fortsetter som egen kommune, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune. Det er en andel på 42% som oppgir at det beste alternativet er «Asker kommune fortsetter som egen kommune, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune». En andel på 32 % oppgir at det beste alternativet er at Asker og Bærum slår seg sammen, mens en andel på 22% oppgir at de synes det beste alternativet er at Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen. En andel på 1% foretrekker en annen gruppering enn de som er lest opp som aktuelle alternativ, og 3% oppgir uhjulpet «Vet ikke». 4

5 SAMMENDRAG (FORTSETTER) I Asker nord, Nesøya og Holmen er det størst oppslutning for at Asker og Bærum slår seg sammen. I Asker sentrum sør-øst, Vollen, Heggedal, Dikemark og Sentrale Asker er det størst oppslutning for at Asker kommune fortsetter som egen kommune. Det er en større andel kvinner enn menn som oppgir at det beste alternativet er at Asker skal fortsette som egen kommune. Det er ingen signifikante forskjeller for alder og utdanning når det gjelder alternativet Asker bør fortsette som egen kommune. Det er derimot en klar tendens til at jo yngre innbyggerne er, desto mer foretrekkes alternativet med sammenslåing av Asker og Bærum. Tilsvarende er det en tendens til at jo eldre innbyggerne er, desto mer foretrekkes alternativet med sammenslåing av Asker, Røyken og Hurum. Det er sammenheng mellom spørsmålet om generell holdning til kommunesammenslåing og spørsmålet om preferanser for framtidig kommunestruktur. Majoriteten av de som er negative til en eventuell kommunesammenslåing oppgir at de foretrekker at Asker kommune fortsetter som egen kommune. Blant dem som er positive til en eventuell kommunesammenslåing foretrekker flest ett av de to alternativene for sammenslåing. Størst er andelen blant de som er positive til en eventuelle kommunesammenslåing som oppgir at de foretrekker alternativet «Asker og Bærum slår seg sammen», tett fulgt av alternativet «Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen». INTERESSE FOR SPØRSMÅLET OM KOMMUNESAMMENSLÅING Andelen som oppgir at de er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing utgjør 60%, der en andel på 20% oppgir at de er svært interessert og en andel på 40% oppgir at de er noe interessert. Andelen som oppgir at de er lite interessert utgjør 18%, der en andel på 6% oppgir at de er svært lite interessert og en andel på 12% oppgir at de er lite interessert. En andel på 21% oppgir at de verken er interessert eller uinteressert i spørsmålet om kommunesammenslåing. Det er ingen signifikante forskjeller når det gjelder interesse basert på geografi eller kjønn. Det er en økende interesse for kommunesammenslåing med stigende alder, og med høyere akademisk utdannelse. Det er signifikant flere, blant de som er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing, som oppgir at de foretrekker alternativet «Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen» enn blant de som ikke er interessert. Tilsvarende er det signifikant flere blant de som ikke er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing som oppgir at de foretrekker alternativet «Asker og Bærum slår seg sammen», enn blant de som er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing. 5

6 1. OM UNDERSØEKLSEN

7 1.1 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER I forbindelse med arbeidet med kommunereformen har Epinion Norge As gjennomført en spørreundersøkelse på oppdrag fra kommunene Bærum, Asker og Røyken. Undersøkelsen er gjennomført via telefon, i form av en strukturert utvalgsundersøkelse. Det er gjennomført totalt 6677 intervju som del av prosjektet, med følgende fordeling per kommune: Asker kommune: 2054 gjennomførte intervju Bærum kommune: 3815 gjennomførte intervju Røyken kommune: 808 gjennomførte intervju Oppdraget ble utlyst som en åpen anbudskonkurranse med følgende spesifikasjoner: Undersøkelsen gjennomføres i regi av kommunene i fellesskap, men med kommunevise resultater og rapporter. Innbyggerundersøkelsen skal inngå som grunnlag for beslutninger og videre arbeid med kommunereformen i hver enkelt kommune. Innbyggerundersøkelsen skal gjennomføres med sikte på å kartlegge innbyggernes holdninger til alternativ kommunestruktur samt deres synspunkter på aktuelle retningsvalg. Innbyggerundersøkelsen skal gjennomføres på et utvalg innbyggere 16 år og over i de tre kommunene. Utvalget skal i størrelsesorden gå ut over det som anses nødvendig for å kunne gi statistisk representativitet. Dette innebærer at det skal gjennomføres til sammen 6600 intervju - etter en nærmere angitt fordeling mellom de tre kommunene. Spørreskjema med inntil 10 spørsmål, inkludert relevante bakgrunnsvariabler Dette er bakgrunn for tema og analyse av prosjektet. 7

8 1.2 OM RAPPORTEN Det er utarbeidet en egen rapport for resultatene til hver av de tre oppdragsgivende kommunene. Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Asker kommune, og inneholder resultatene fra alle spørsmålene for Asker kommune. Rapporten inneholder ikke sammenligning med resultat fra de andre kommunene. Rapporten har som formål å dokumentere resultatene av kommunens innbyggerundersøkelse, samt gjøre enklere analyser av resultatene per spørsmål. Epinion Norge As har også levert resultatene av undersøkelsen til oppdragsgivere i form av tabeller med aktuelle nedbrytninger. Oppdragsgiver for denne rapporten er Asker kommune. Kontaktperson hos kommunene er: Alf Harald Holmboe Kontaktperson hos leverandør Epinion Norge AS er: prosjektleder Erik Tveit. 8

9 1.3 METODE OG BESKRIVELSE AV DATAINNSAMLING Innbyggerundersøkelsen er gjennomført som en telefonisk spørreundersøkelse. Målgruppen for undersøkelsen er innbyggere i Asker kommune i alderen 16 år eller eldre. Alle telefonintervjuene er gjennomført på norsk. Det er gjennomført totalt 2054 intervju med innbyggere i Asker kommune. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden uke (11. april 30. april). I forkant av datainnsamlingen ble det gjennomført 31 testintervju. I etterkant av datainnsamlingen er resultatene vektet i henhold til befolkningsstrukturen i kommunen. Spørreskjemaet benyttet i undersøkelsen er konstruert av Epinion i samråd med oppdragsgiver. I utarbeidelsen av spørreskjema har vi tatt utgangspunkt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin veiledende mal til bruk i innbyggerundersøkelser, og tilpasset/utformet spørsmål i tråd med kommunens behov og oppdragets formål. Eventuelle retningsvalg vedrørende kommunesammenslåing presentert for respondentene i spørreskjema er besluttet av oppdragsgiver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin veiledende mal til bruk i innbyggerundersøkelser kan lastet ned fra: I tråd med veilederen fra KMD er «Vet ikke» ikke lest opp som et alternativ på spørsmål om preferanser for fremtidig kommunestruktur. Hensikten med spørsmålet var å kartlegge preferanser for de aktuelle alternativene. Spørreskjema benyttet er vedlagt. Datainnsamlingen er foretatt av Epinions eget korps av telefonintervjuere og intervjuledere. I løpet av datainnsamlingsperioden har det vært både generelle og spesifikke medieoppslag om innbyggerundersøkelsen og om kommunereformen. Uavhengig av medieoppslagenes innhold kan dette ha vært en faktor som har bidratt positivt til å høyne svarvilligheten. Blant alle intervjuerne kom i kontakt med var 57% av innbyggerne villig til å delta i undersøkelsen. Dette er en god respons totalt sett. Likevel er det nærliggende å regne med at andelen personer som er interessert i temaet kommunereform er noe høyere blant dem som har besvart undersøkelsen enn blant dem som takket nei til å besvare den. 9

10 1.4 UTVALG OG FEILMARGINER Utvalget for undersøkelsen er trukket tilfeldig per kommune fra Epinions abonnement på Bisnode Matchit befolkningsregister. Dette registeret oppdateres kontinuerlig, og er et anerkjent register for gjennomføring av telefonundersøkelser. Videre ble utvalget i forkant av datainnsamlingen inndelt i kvoter for antall gjennomførte intervju per sone for å sikre god geografisk spredning av intervjuene. Kvotene ble satt i henhold til befolkningsstruktur per sone og utvalget var representativt for populasjonen i kommunen før datainnsamlingen startet. Tabellen under (til venstre) viser antall gjennomførte intervju i Asker kommune, fordelt på soner (uvektet, det vil si at dette er det faktiske antall svar som er innhentet per sone i undersøkelsen). Tabellen under (til høyre) vise geografisk lokasjon per sone. SONE Asker nord Nesøya Holmen Asker sentrum sør-øst Vollen Heggedal Dikemark ANTALL INTERVJU Sentrale Asker 692 TOTALT

11 1.4 UTVALG OG FEILMARGINER (FORTSETTER) Datainnsamling i befolkningen vil alltid ha mulighet for å bli noe skjevt i forhold til den kjente populasjonsstrukturen i nedslagsområdet (f.eks. kjønn og alder). Det er fordi personer med ulike karakteristika ikke nødvendigvis har lik sannsynlighet for å besvare en undersøkelse. Derfor er undersøkelsen vektet etter offentlig befolkningsstatistikk (SSB) i etterkant av datainnsamlingen. Grupper som er underrepresentert er vektet opp i henhold til befolkningsstatistikken, og grupper som er overrepresentert er vektet ned i henhold til befolkningsstatistikken. I den videre rapporten presenteres resultat med vektet base. Vektet base utgjør 2055 intervju. Denne undersøkelsen har til hensikt å generalisere funnene til populasjonen (i dette tilfellet innbyggerne i kommunen), med en viss sannsynlighet. Dette omtales som statistisk sikkerhet og forutsetter representativitet. Feilmarginene (den statistiske usikkerheten) for resultatene er en funksjon av antall gjennomførte intervju, den totale populasjonen i nedslagsområdet, samt svarfordelingen på de enkelte spørsmålene. Feilmarginene er størst der svarfordelingen er 50/50, og lavest der svarfordeling er 5/95. En vitenskapelig standard for befolkningsundersøkelser er at feilmarginene angir hvor vi (basert på resultatet) kan være 95% sikker på at den «sanne» verdien i populasjonen ligger. Feilmarginene for denne undersøkelsen på kommunenivå = +/- 2,2%. Dette er et tilfredsstillende nivå for den statistiske usikkerhet, og er basert på 2054 gjennomførte intervju i Asker kommune (for et svaralternativ med (for et svaralternativ med 50/50 svarfordeling). For eventuelle nedbrytninger, og på sonenivå, vil feilmarginene være større, siden utvalget er mindre. Da kan feilmarginene i et såkalt uendelighetsunivers være til hjelp for å tyde resultatene. I et uendelighetsunivers er populasjonen (alle innbyggerne i kommunen) minst 10 ganger så stor som nettoutvalget (de vi har intervjuet). I likhet med denne undersøkelsen. Feilmarginer for et uendelighetsunivers skisseres under (for en svarfordeling per 50/50): N 200 = +/- 6,9 prosentpoeng N 400 = +/- 4,9 prosentpoeng N 600 = +/- 4,0 prosentpoeng N 800 = +/- 3,4 prosentpoeng N 1000 = +/- 3,1 prosentpoeng N 1200 = +/- 2,8 prosentpoeng N 1400 = +/- 2,6 prosentpoeng N 1600 = +/- 2,4 prosentpoeng N 1800 = +/- 2,3 prosentpoeng N 2000 = +/- 2,2 prosentpoeng 11

12 2. RESULTAT AV INNBYGGER- UNDERSØKELSEN

13 2.1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM RESPONDENTENE Spørreskjema inneholdt følgende spørsmål om bakgrunn. I den videre analysen har aktuelle resultat blitt nedbrutt på bakgrunnsinformasjon for å belyse eventuelle demografiske variasjoner i resultatene. Mann 49% Grunnskoleutdanning 7% Videregående utdanning 25% Universitet/høyskoleutdanni ng, til og med 4 år 36% Kvinne 51% Universitet/høyskoleutdanni ng, 5 år eller mer 30% Vet ikke/ Ønsker ikke å svare 1% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 0% 20% 40% 60% 80%100% år år år 9% 13% 16% Yrkesaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig sektor Pensjonist 40% 23% 20% år 19% Skoleelev/student 13% år 18% Arbeidssøkende/ permittert 2% 61 år og over 24% Hjemmeværende/ husarbeid i hjemmet 1% Ønsker ikke å svare 0% Vet ikke/ønsker ikke å svare 1% 0% 20%40%60%80%100% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 13

14 2.2 GENERELL HOLDNING TIL KOMMUNESAMMENSLÅING Spørsmål vedørende innbyggernes generelle holdning til kommunesammenslåing er stilt innledningsvis i intervjuet. Spørsmålet er stilt innbyggerne slik: «Hvordan stiller du deg til en eventuell kommunesammenslåing?». Respondentene blir bedt om å oppgi grader av negativitet/positivitet med et midtpunkt for dem som er verken positiv eller negativt. Vet ikke/ingen menig/har ikke betydening for meg Svært negativ Verken positiv eller negativ Svært positiv Positiv til et alternativ, men negativ til et annet alternativ Ganske negativ Ganske positiv 4% 3% 13% 18% 28% 24% 10% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % En andel på 34% stiller seg positive til en eventuell kommunesammenslåing, med en andel på 10% som stiller seg svært positive og en andel på 24% som stiller seg ganske positive. En andel på 28% av innbyggerne svarer at de er verken positive eller negative. Andelen som oppgir at de stiller seg negativ utgjør 31 %, med en andel på 13% som stiller seg svært negative, og en andel på 18% som stiller seg ganske negative. En andel på 4% svarer «vet ikke» på spørsmålet, mens en andel på 3% svarer at de er positive til et alternativ, men negativ til et annet alternativ. I grafen under vises resultatet av spørsmålet hvor de negative og positive andelene er kodet sammen. Som grafen illustrer er innbyggerne i Asker delt i spørsmålet om hvordan de stiller seg til en eventuell kommunesammenslåing. Totalt er det en liten overvekt som oppgir å være positive. Denne forskjellen er dog ikke signifikant. Vet ikke/ingen mening/har ikke betydning for meg Positiv til et alternativ, men negativ til et annet alternativ Negativ Verken positiv eller negativ Positiv 4% 3% 31% 28% 34% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 14

15 Det er ikke mange signifikante forskjeller i svarfordelingen i de ulike geografiske områdene. Asker nord, Nesøya og Holmen har signifikant større andeler som er positive til kommunesammenslåing sammenlignet med Asker sentrum sør-øst. Asker sentrum sør-øst, Vollen og sentrale Asker har større andeler som er negative til kommunesammenslåingen sammenlignet med Nesøya. Vet ikke/ingen mening/har ikke betydning for meg Svært negativ Verken positiv eller negativ Svært positiv Positiv til et alternativ, men negativ til et annet alternativ Ganske negativ Ganske positiv Asker nord (N=235) 6% 3% 8% 16% 27% 23% 17% Nesøya (N=156) 7% 5% 7% 12% 22% 29% 19% Holmen (N=105) 4% 7% 10% 10% 24% 31% 13% Asker sentrum sør-øst (N=342) 2% 3% 18% 18% 31% 21% 6% Vollen (N=195) 2% 2% 12% 24% 29% 23% 7% Heggedal (N=153) 5% 5% 13% 15% 27% 32% 4% Dikemark (N=166) 5% 5% 13% 20% 26% 23% 7% Sentrale Asker (N=703) 5% 2% 14% 19% 29% 21% 9% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Basert på andelen positive svar opp mot andelen negative svar er forskjellen mellom kjønnene statistisk signifikante; menn oppgir i større grad at de er positive til en eventuell kommunesammenslåing enn kvinner. Vet ikke/ingen mening/har ikke betydning for meg Svært negativ Verken positiv eller negativ Svært positiv Positiv til et alternativ, men negativ til et annet alternativ Ganske negativ Ganske positiv Mann (N=1016) 4% 3% 12% 16% 26% 25% 13% Kvinne (N=1039) 5% 3% 13% 20% 30% 22% 7% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 15

16 Nedbrytningen av spørsmålet på alder viser noen forskjeller mellom alder og holdning til en eventuell kommunesammenslåing. Aldersgruppen over 40 år oppgir i større grad at de stiller seg positive enn de i aldersgruppene under 30 år. Aldersgruppen år oppgir i større grad enn de andre aldersgruppene at de er verken positive eller negative. Vet ikke/ingen mening/har ikke betydning for meg Svært negativ Verken positiv eller negativ Svært positiv Positiv til et alternativ, men negativ til et annet alternativ Ganske negativ Ganske positiv år (N=186) 7% 1% 7% 22% 42% 15% 6% år (N=272) 6% 4% 14% 18% 33% 22% 4% år (N=333) 2% 3% 11% 21% 31% 22% 10% år (N=400) 2% 4% 12% 18% 26% 27% 12% år (N=363) 4% 3% 12% 15% 26% 28% 13% 61 år og over (N=501) 7% 4% 17% 17% 22% 23% 11% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % De med grunnskoleutdanning oppgir i større grad at de er verken negative eller positive, mens det er flere som stiller seg positive blant de med universitets-/høyskoleutdanning på 5 år eller mer. Vet ikke/ingen mening/har ikke betydning for meg Svært negativ Verken positiv eller negativ Positiv til et alternativ, men negativ til et annet alternativ Ganske negativ Ganske positiv Grunnskoleutdanning (N=142) 10% 2% 7% 17% 34% 21% 8% Videregående utdanning (N=514) 4% 4% 13% 19% 31% 23% 6% Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år (N=744) 3% 3% 14% 19% 28% 24% 9% Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer (N=626) 4% 4% 12% 16% 25% 24% 15% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % 16

17 2.3 PREFERANSE FOR FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR Etter det innledende spørsmålet om hvordan innbyggerne stiller seg til en eventuell kommunesammenslåing er preferanser rundt aktuelle alternativ for fremtidig kommunestruktur avdekket. Spørsmålet er stilt innbyggerne slik: «Asker vurderer nå å slå seg sammen med (én eller flere) andre kommuner. Jeg ber deg vurdere hvilket av de følgende alternativene du mener er best. Jeg vil først lese opp de ulike alternativene, og vil at du skal velge det alternativet du mener er best.». Tre aktuelle alternativene for fremtidig kommunestruktur ble så lest opp for respondentene i randomisert rekkefølge. Grafen under viser resultatet. Asker og Bærum slår seg sammen 32% Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen 22% Asker kommune fortsetter som egen kommune, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune 42% En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått 1% Ingen av disse Vet ikke 3% Vil ikke svare 0% 20% 40% 60% 80% 100% Det er en andel på 42% som oppgir at det beste alternativet er at Asker kommune fortsetter som egen kommune, det vil si, ikke slår seg sammen med noen annen kommune. En andel på 32% oppgir at det beste alternativet er at Asker og Bærum slår seg sammen, mens en andel på 22% oppgir at de synes det beste alternativet er at Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen. En andel på 1% foretrekker en annen gruppering enn de som er lest opp som aktuelle alternativ, og 3% oppgir uhjulpet «Vet ikke». Videre i denne seksjonen er resultat fra dette spørsmålet blitt nedbrutt på bakgrunnsinformasjon for å belyse eventuelle demografiske variasjoner i resultatene. Vi gjør oppmerksom på at for resultat per nedbrytning, og på sonenivå, vil feilmarginene være større, siden utvalget er mindre. 17

18 I Asker nord, Nesøya og Holmen er det størst oppslutning for at Asker og Bærum slår seg sammen. I Asker sentrum sør-øst, Vollen, Heggedal, Dikemark og sentrale Asker er det størst oppslutning for at Asker kommune fortsetter som egen kommune. Asker nord (N=235) 47% 18% 31% 1% 2% Asker og Bærum slår seg sammen Nesøya (N=156) Holmen (N=105) Asker sentrum sør-øst (N=342) Vollen (N=195) 59% 45% 26% 23% 27% 21% 12% 21% 25% 3% 32% 1% 47% 1% 2% 48% 1% 2% Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen Asker kommune fortsetter som egen kommune En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått Heggedal (N=153) 25% 28% 42% 2% 3% Ingen av disse Dikemark (N=166) 27% 23% 46% 2% 1% Vet ikke Sentrale Asker (N=703) 25% 23% 46% 1% 4% Vil ikke svare 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Det er en større andel kvinner enn menn som oppgir at det beste alternativet er at Asker skal fortsette som egen kommune. Asker og Bærum slår seg sammen Mann (N=1016) Kvinne (N=1039) 34% 30% 20% 24% 46% 39% 1% 2% 1% 4% Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen Asker kommune fortsetter som egen kommune En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått Ingen av disse Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Vil ikke svare 18

19 Det er ingen signifikante forskjeller for alder når det kommer til andelen som ønsker at Asker fortsetter som egen kommune. Det er derimot en klar tendens til at jo yngre innbyggerne er, desto mer foretrekkes alternativet med sammenslåing av Asker og Bærum. Tilsvarende er det en tendens til at jo eldre innbyggerne er, desto mer foretrekkes alternativet med sammenslåing av Asker, Røyken og Hurum år (N=186) 48% 6% 42% 1% 3% Asker og Bærum slår seg sammen år (N=272) 39% 12% 45% 1% 3% Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen år (N=333) 35% 21% 38% 1% 5% Asker kommune fortsetter som egen kommune år (N=400) 33% 24% 40% 1% 2% En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått år (N=363) 30% 27% 41% 1% Ingen av disse 61 år og over (N=501) 19% 28% 47% 2% 4% Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Vil ikke svare Det er ingen signifikant forskjell for utdanning når det kommer til andelen som foretrekker at Asker kommune fortsetter som egen kommune. De med universitets- og høyskoleutdanning foretrekker i større grad alternativet «Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen» enn de med lavere utdanning. Asker og Bærum slår seg sammen Grunnskoleutdanning (N=142) Videregående utdanning (N=514) 43% 33% 9% 17% 42% 47% 4% 1% 2% Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen Asker kommune fortsetter som egen kommune Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år (N=744) 30% 24% 43% 1% 2% En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått Ingen av disse Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer (N=626) 31% 27% 38% 1% 3% Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Vil ikke svare 19

20 De som på spørsmålet vedørende preferanse for fremtidig kommunestruktur oppgir at de foretrekker alternativet «Asker kommune fortsetter som egen kommune» har fått et oppfølgende spørsmål om preferanser for retningsvalg dersom det uansett blir slik at Asker beslutter å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Dette oppfølgingsspørsmålet stilles slik: «Dersom det uansett blir slik at Asker beslutter å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner, hvilket alternativ foretrekker du da?» To aktuelle alternativ for kommunesammenslåing ble så lest opp for respondentene i randomisert rekkefølge. Grafen under viser resultatet av dette. Asker og Bærum slår seg sammen 58% Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen 34% Ønsker uansett ingen sammenslåing / Asker fortsetter som egen kommune 4% En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått Ingen av disse 1% Vet ikke 3% Vil ikke svare 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Flertallet (58%) av dem som først og fremst har oppgitt at de foretrekker at Asker kommune fortsetter som egen kommune oppgir på dette spørsmålet at de mener det beste alternativet er «Asker og Bærum slår seg sammen», dersom det uansett blir slik at Asker beslutter å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. En andel på 34% oppgir her at de foretrekker alternativet «Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen». 20

21 2.4 HOLDNING TIL KOMMUNESAMMENSLÅING OG PREFERANSE FOR FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR I dette avsnittet krysses spørsmålene «Hvordan stiller du deg til en eventuell kommunesammenslåing?» og «Asker vurderer å slå seg sammen med (én eller flere) andre kommuner. Jeg ber deg vurdere hvilket av de følgende alternativene du mener er best. Jeg vil først lese opp de ulike alternativene, og vil at du skal velge det alternativet du mener er best.» Grafen under viser resultatet. Negativ (N=632) 6% 4% 89% Asker og Bærum slår seg sammen Verken positiv eller negativ (N=578) 37% 21% 37% 5% Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen Asker kommune fortsetter som egen kommune Positiv (N=689) 48% 41% 6% 2% En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått Ingen av disse Vet ikke Vet ikke/ubesvart (N=157) 41% 14% 31% 12% Vil ikke svare 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Som grafen over illustrerer, er det en sammenheng mellom spørsmålet om generell holdning til kommunesammenslåing og spørsmålet om preferanser for framtidig kommune struktur. Majoriteten av de som er negative til kommunesammenslåing oppgir at de foretrekker at Asker kommune fortsetter som egen kommune. Blant dem som er positive til sammenslåing foretrekker flest ett av de to alternativene for sammenslåing. Størst er andelen blant de positive som oppgir at de foretrekker alternativet «Asker og Bærum slår seg sammen», tett fulgt av alternativet «Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen». Blant de som har svart «vet ikke» på spørsmålet om holdning, er det størst oppslutning for at Asker og Bærum slår seg sammen. 21

22 2.5 INTERESSE FOR SPØRSMÅLET OM KOMMUNESAMMENSLÅING Spørsmål vedørende innbyggernes interesse for spørsmålet om kommunesammenslåing er stilt avslutningsvis i intervjuet, før bakgrunnsspørsmålene. Spørsmålet er stilt innbyggerne slik: «Hvor interessert er du i spørsmålet om kommunesammenslåing?» og respondentene blir bedt om å oppgi grader av interesse med et midtpunkt for de som er verken interessert eller uinteressert. Vet ikke Lite interessert Noe interessert Svært lite interessert Verken interessert eller uinteressert Svært interessert Totalt 1% 6% 12% 21% 40% 20% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Grafen over viser at en andel på 60% oppgir at de er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing, med en andel på 20% som oppgir at de er svært interessert og en andel på 40% som oppgir at de er noe interessert. Andelen som oppgir at de ikke er interessert utgjør 18%, der en andel på 6% oppgir at de er svært lite interessert og en andel på 12% oppgir at de er lite interessert. En andel på 21% oppgir at de verken er interessert eller uinteressert. Videre i denne seksjonen er resultat fra dette spørsmålet nedbrutt på bakgrunnsinformasjon for å belyse eventuelle demografiske variasjoner i resultatene. Vi gjør oppmerksom på at for resultat per nedbrytning, og på sonenivå, vil feilmarginene være større, siden utvalget er mindre. 22

23 Det er ingen signifikante forskjeller på interessen for spørsmålet om kommunesammenslåing i de ulike geografiske områdene. Vet ikke Svært lite interessert Lite interessert Verken interessert eller uinteressert Noe interessert Svært interessert Asker nord (N=235) 1% 6% 15% 17% 39% 22% Nesøya (N=156) 2% 3% 10% 26% 44% 14% Holmen (N=105) 5% 10% 19% 43% 23% Asker sentrum sør-øst (N=342) 4% 11% 20% 40% 25% Vollen (N=195) 8% 13% 22% 39% 19% Heggedal (N=153) 1% 5% 11% 22% 40% 20% Dikemark (N=166) 8% 11% 22% 42% 17% Sentrale Asker (N=703) 1% 7% 13% 20% 40% 20% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Det er ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene når det gjelder interessen for spørsmålet om kommunesammenslåing, slik illustrert i grafen under. Vet ikke Lite interessert Noe interessert Svært lite interessert Verken interessert eller uinteressert Svært interessert Mann (N=1016) 7% 12% 20% 42% 19% Kvinne (N=1039) 1% 5% 12% 21% 39% 22% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 23

24 Nedbrytningen av spørsmålet på alder viser en sammenheng mellom alder og interesse for spørsmålet om kommunesammenslåing. Interessen for spørsmålet stiger med alder, og de under 30 år er signifikant mindre interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing enn de over 40 år. Vet ikke Svært lite interessert Lite interessert Verken interessert eller uinteressert Noe interessert Svært interessert år (N=186) 1% 12% 21% 28% 29% 9% år (N=272) 2% 10% 18% 24% 35% 11% år (N=333) 6% 14% 24% 39% 17% år (N=400) 1% 3% 10% 19% 45% 23% år (N=363) 4% 8% 16% 45% 26% 61 år og over (N=503) 1% 5% 10% 18% 41% 26% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Utdanning er også en faktor som viser sammenheng med interessen. Grafen under viser, at interessen for spørsmålet om kommunesammenslåing stiger med utdanningsnivå. De med universitets- og høyskoleutdanning, er i større grad interessert, i spørsmålet om kommunesammenslåing, enn de uten. Vet ikke Lite interessert Noe interessert Svært lite interessert Verken interessert eller uinteressert Svært interessert Grunnskoleutdanning (N=142) 1% 12% 18% 29% 32% 8% Videregående utdanning (N=514) 1% 8% 15% 23% 36% 17% Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år (N=744) 5% 11% 21% 42% 21% Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer (N=626) 1% 2% 9% 17% 45% 26% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % 24

25 Blant de som oppgir at de ikke er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing (svært lite interessert + lite interessert) oppgir den største andelen at de er verken positive eller negative til en kommunesammenslutning, dersom det skulle bli aktuelt. Blant de som er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing (noe interessert + svært interessert) oppgir en andel på 39% at de er positive og en andel på 34% at de er negative til en kommunesammenslåing, dersom det ble aktuelt. Negativ Ikke interessert (N=369) 24% 50% 16% 10% 1% Verken positiv eller negativ Verken interessert eller uinteressert (N=422) 27% 34% 32% 4% 3% Positiv Vet ikke/ingen mening/har ikke betydning for meg Interessert (N=1248) 34% 20% 39% 3% 4% Positiv til et alternativ, men negativ til et annet alternativ 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 25

26 2.6 INTERESSE FOR SPØRSMÅLET OM KOMMUNESAMMENSLÅING OG PREFERANSER FOR FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR I dette avsnittet krysses spørsmålene «Hvor interessert er du i spørsmålet om kommunesammenslåing?» og «Asker vurderer å slå seg sammen med (én eller flere) andre kommuner. Jeg ber deg vurdere hvilket av de følgende alternativ du mener er best. Jeg vil først lese opp de ulike alternativene, og vil at du skal velge det alternativet du mener er best.» Grafen under viser resultatet. Ikke interessert (N=369) 37% 16% 41% 5% Asker og Bærum slår seg sammen Verken interessert eller uinteressert (N=422) 36% 18% 43% 2% Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen Asker kommune fortsetter som egen kommune En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått Interessert (N=1248) 29% 25% 43% 2% Ingen av disse Vet ikke Vet ikke/ubesvart (N=16) 43% 6% 42% 8% Vil ikke svare 0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 % Slik grafen illustrerer er det signifikant flere blant de som er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing som oppgir at de foretrekker alternativet «Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen» enn blant de som ikke er interessert. Tilsvarende er det signifikant flere blant de som ikke er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing som oppgir at de foretrekker alternativet «Asker og Bærum slår seg sammen», enn blant de som er interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing. 26

27 3. VEDLEGG: SPØRRESKJEMA

28 INNLEDNING Alle norske kommuner er pålagt å vurdere sammenslåing med andre kommuner. En viktig del av dette arbeidet er å spørre innbyggere i kommunen om hvordan de forholder seg til en eventuell kommunesammenslåing. Asker kommune ønsker derfor å stille deg noen spørsmål om dette, og vi håper du kan sette av ca. 3-4 minutter til å besvare noen korte spørsmål. 1. Først av alt, er det riktig at du bor i Asker kommune? Ja Nei 3. Asker vurderer nå å slå seg sammen med (én eller flere) andre kommuner. Jeg ber deg vurdere hvilket av de følgende alternativ du mener er best. Jeg vil først lese opp de ulike alternativene, og vil at du skal velge det alternativet du mener er best. (ALTERNATIV 1-3 LESES OPP - RANDOMISERT) Asker og Bærum slår seg sammen Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen Asker fortsetter som egen kommune, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune. IKKE LES: En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått IKKE LES: Ingen av disse IKKE LES: Vet ikke IKKE LES: Vil ikke svare 2. Hvordan stiller du deg til en eventuell kommunesammenslåing? Svært negativ Ganske negativ Verken positiv eller negativ Ganske positiv Svært positiv IKKE LES: Vet ikke/ingen mening/har ikke betydning for meg IKKE LES: Positiv til et alternativ, men negativ til et annet alternativ Spm 4. stilles kun til de som svarer «Asker fortsetter som egen kommune» på spm Dersom det uansett blir slik at Asker beslutter å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner, hvilket alternativ foretrekker du da? (ALTERNATIV 1-2 LESES OPP - RANDOMISERT) Asker og Bærum slår seg sammen Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen IKKE LES: Ønsker uansett ingen sammenslåing / Asker fortsetter som egen kommune IKKE LES: En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått IKKE LES: Ingen av disse IKKE LES: Vet ikke IKKE LES: Vil ikke svare 28

29 5. Hvor interessert er du i spørsmålet om kommunesammenslåing? (LES OPP) Svært lite interessert Lite interessert Verken interessert eller uinteressert Noe interessert Svært interessert Vet ikke 6. Registrer kjønn Mann Kvinne 8. Hva er din høyeste fullførte utdanning? Grunnskoleutdanning Videregående utdanning Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer Vet ikke/ Ønsker ikke svare 9. Hvilken betegnelse passer best på situasjonen din. Er du. Yrkesaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig sektor Pensjonist/Trygdet Skoleelev/student 7. Hva er din alder? Registreres: Ønsker ikke svare Arbeidssøkende/permittert Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet Vet ikke/ Ønsker ikke svare 29