Pluralisme og identitet

Like dokumenter
JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK

Last ned Sekularisme - med norske briller. Last ned

Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid

Innhold. Medisin og samfunn Forord Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Den norske statsreligionen

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie

2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Innhold. Forord Kapittel 1. Hva er kirken? Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14

Livssyn og identitet. Ellen Tharaldsen

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Religiøst mangfold og militær enhet Geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk samfunn

Stranda kommune Fritak

Last ned Den katolske kirke og liberalt demokrati - Bernt Torvild Oftestad. Last ned

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

AVH505 Masteravhandling (30 stp.) Master i RLE/Religion og etikk Våren Veileder: Professor Sverre Dag Mogstad Det teologiske Menighetsfakultet

Innføring i religionssosiologi

Innhold. Forord Del 1

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Lederidentiteter i skolen

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE

Innhold. Forord... 11

«En verdinøytral stat er en selvmotsigelse»

2MKRLE KRLE 1, emne 1: Religioner og ideer i europeisk tradisjon

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og livssyn

Læreplan i historie og filosofi programfag

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: KRLE. Læreverk: Under samme himmel 3 (Wiik/Waale)

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

Omsorgens tvetydighet

På sporet av Jesus.l Kristendommen

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

EXFA-275 Examen facultatum

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

INNVANDRINGEN TIL NORGE

ÅRSPLAN KRLE 2017/2018

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

Innhold. Forord Innledning Bokas grunnlag Bokas innhold... 15

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?

Kulturelle faktorer og konflikt

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

ÅRSPLAN KRLE 2018/2019

Innhold. Forord Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Lærar: Eva Madeleine Buer

Fornyet generell del av læreplanverket

Folkekirken mulighetenes kirke

Innhold. Forord Innledning... 13

2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter. Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd

INNHOLD. Innhold. Forord 11

Innføring i sosiologisk forståelse

Studieplan 2018/2019

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13

Innhold. Del I. Innledning Konkurransefenomenet. sosialantropologiske perspektiver Kapittel 1

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter

Last ned Autentisitetens etikk - Charles Taylor. Last ned

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Transkript:

JAN-OLAV HENRIKSEN OG OTTO KROGSETH (RED.) I SAMARBEID MED PÅL KETIL BOTVAR OG INGVILL T. PLESNER Pluralisme og identitet Kulturanalytiske perspektiver på nordiske nasjonalkirker i møte med religiøs og moralsk pluralisme GYLDENDAL AKADEMISK

INNHOLD A: Teorifeltet PLURALISME OG IDENTITET 15 OTTO KROGSETH 15 Innledning 15 Del I: Pluralisme MODERNE (OG POSTMODERNE) PLURALISERING, DIFFERENSIERING OG INDIVIDUALISERING 25 Kapittel 1 PLURALISMEN OG PLURALISERINGSPROSESSENE 27 1.1 Pluralisme-begrepet 27 1.2 Moderne og postmoderne pluralisme 31 Kapittel 2 DIFFERENSIERINGEN OG DENS VIRKNINGER 38 2.1 Differensierings-begrepet 38 2.2 Moderne differensiering og postmoderne dedifferensiering 45 Kapittel 3 INDIVIDUALISERINGEN OG DENS VIRKNINGER 50 3.1 Begrepet individualisering 50 32 Dialektikken mellom individualisering og de-individualisering... 59

Kapittel 4 INTEGRASJON 67 Del II: Identitet Kapittel 5 DET (POST)MODERNE IDENTITETSBEGREPET 85 5.1 Kulturell kontekst og historiske forutsetninger 85 5.2 Postmoderne identitet 92 Kapittel 6 SOSIALITET OG INDIVIDUELL IDENTITET 99 6.1 Identitetsbegrepet noen sentrale kjennetegn 99 6.2 Postmoderne sosialkonstruktivisme 103 6.3 Sosialkonstruktivistisk identitetsforståelse - noen kritiske perspektiver 109 Kapittel 7 IDENTITET, TID, FORTELLING 117 7.1 Tid og identitet 117 7.2 Identitet, fortelling og historie 122 Kapittel 8 KULTURELL OG KOLLEKTIV IDENTITET 130 8.1 Kollektiv identitet 130 8.2 Kulturell identitet 138 8.3 Kultur og samfunn den kulturelle kompensasjonsteorien 147 Kapittel 9 IDENTITET OG RELIGION 155 9-1 Differensiering og dedifferensiering. Sekularisering og kompenserende resakralisering 155 9.2 Kulturelle resakraliseringsformer 162

9.3 Nyreligiøs resakralisering 172 Avslutning 181 B: Fortolkninger Kapittel 10 TRO UTEN TILHØRIGHET, TILHØRIGHET UTEN TRO 187 De nordiske folkekirkene og den religiøse pluralismen 187 PÅL KETIL BOTVAR 187 10.1 Innledning 187 10.2 Pluralisering og privatisering av religionen 188 10.3 Tro og tilhørighet i nordisk kontekst 192 10.4 Hva er RAMP-undersøkelsen? 194 10.5 Sammensetningen av religiøsitetstypene 196 10.6 Forestillinger, praksis og erfaringer 200 10.7 Religiøs pluralisme i og utenfor kirken 205 10.8 Konklusjon 213 Kapittel 11 PLURALISME OG IDENTITET TO ULIKE FORSTÅELSESMØNSTRE 216 JAN-OLAV HENRIKSEN 216 11.1 Introduksjon 216 11.2 Myk eller hard forståelse av pluralisme/identitet? 219 11.3 Identitetskonstruksjon på moderne, vs. før- og postmoderne betingelser 228 11.4 Fellesinstitusjoner vs. gruppesegmentering 233 11.5 Ulike former for fellesskap og individualitet (kollektiv/individ) 238 11.6 Moralfilosofisk: Liberalt vs. kommunitaristisk 240 11.7 Avslutning 246

Kapittel 12 SEKULARISERING OG RETRADISJONALISERING 247 JAN-OLAV HENRIKSEN 247 12.1 Innledning 247 12.2 Sekularisering 252 12.3 Retradisjonalisering 261 12.4 Pluralisme og retradisjonalisering 265 12.5 Sekularisering, retradisjonalisering og identitet 270 12.6 Retradisjonalisering: Nostalgi, erindring eller postmoderne konsummekanisme? Perspektiver fra Dunn 278 Kapittel 13 SEKULARISERING OG INDIVIDUALISERING 283 JAN-OLAV HENRIKSEN 283 13.1 Introduksjon 283 13.2 Generelle forutsetninger. Noen allmenne trekk ved folkekirkene vs. «mainstream churches» 286 13-3 Postmaterialistisk religiøsitet? 292 13-4 På vei mot en mindre institusjonell kristendom? 294 13-5 Kirkeidentifikasjon, ambivalens og postmodernisering 300 13-6 Kirke, nasjon og politikk 309 13.7 Avslutning 314 Kapittel 14... SIN EGEN LYKKEMORALS SMED? 319 Individualiseringens følger for religion og moral i vestlige samfunn 319 PAL KETIL BOTVAR 319 14.1 Individualisering i (post)moderne samfunn 319 14.2 Religion, moral og individualisering 322 14.2.1 Forholdet mellom religion og moral 322 14.2.2 Individualisme på individ- og samfunnsnivå 324

14.3 Problemstilling, data og metode 326 14.4 Verdiendringer i utvalgte vestlige land 1981-1996 330 14.5 Individualisering og religion 340 14.6 Individualisering og moral 347 14.7 Individualisering + pluralisering = sekularisering? 351 Kapittel 15 HVORDAN DEFINERE FELLESSKAPETS GRUNNLAG? 354 Phiraliseringens betydning for den offentlige skolens religionsundervisning og verdiformidling 354 INGVIIX T. PLESNER 354 15.1 Innledning 354 15.2 Sekularisering, religionsfrihet og pluralitet i en nordisk kontekst 355 I52.I Religionsundervisning og identitetsdanning i skolen 36l 15.2.2 Kartlegging av modeller 370 152.3 Definisjoner av «fellesskapets grunnlag» 374 15.2.4 En kamp om å definere skolens verdigrunnlag 375 15.2.5 Sekularisering i skolen? 377 152.6 Religionsundervisning og verdiformidling i en brytningstid 381 153 Nordiske modeller i perspektiv 383 15-3-1 Ulike modeller for religionsundervisning 387 15.3-2 Ulik definisjon av fellesskapets grunnlag 389 15.3-3 Parallelle prosesser- motsatte tendenser? 391 15.4 Ulike kontekster ulik grad av sekularisering? 394 15-5 Religionspolitiske modeller og kontekster 396 15.5.1 Religionspolitiske modeller 396 15.5.2 Nordiske modeller 398 15.5.3 Stat, kirke og skole 400 15.5.4 Sekulariseringens dialektikk? 402 15.6 Sekularisering, - en politisk prosess? 403 LITTERATUR 407