B-PostAbonnement Returadr.: NTL sentralforvaltningen, Youngsgate 11, 0181 OSLO Sentralposten Nr. 4 - desember 2008 Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: 23 06 15 55 Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift:
RedakTØREN sier Om seniorpolitiske tiltak Det er inngått ny hovedtariffavtale. Den gjelder fra 1. mai 2008 til 30. april 2010. Hovedtariffavtalen er den grunnleggende avtalen mellom staten ved Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD) på den ene side og LO Stat, YS-Stat, Unio og Akademikerne stat på den andre side. Her finner du de viktigste reglene vedrørende bl.a. lønn, arbeidstid, ferie, permisjon og pensjon. I avtalens pkt. 5.9 er seniorpolitiske tiltak omtalt. 5.9.1 Staten Arbeidsgivere i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende: Fra 62 år: a) åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år b) de lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år. Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Deltidsansatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig. Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. 2, nr. 1. Uttaket etter denne bestemmelsen kan ikke overføres. (Fra: HTA) Legg merke til at det ikke lenger skilles mellom 62 og 65 år. Alle som har fylt 62 år skal nyte godt av uttaket. Lokale avtaler Avtaler som er inngått lokalt i forrige tariffperiode løp ut senest den 30. april 2008, se retningslinjer utarbeidet av FAD og hovedsammenslutningene, inntatt i SPH pkt. 7.5.9.1. Dette innebærer at lokale ordninger fra forrige periode faller bort, og partene lokalt må inngå nye avtaler med utgangspunkt i den nye ordlyden i HTA pkt. 5.9.1.b). Dersom det foreligger lokale avtaler pr. 30. april 2008 som har gitt arbeidstakere bedre individuelle rettigheter, kan disse videreføres avhengig av avtalens ordlyd. (Fra: FAD/PM 2008-7) Det må altså inngås nye lokale avtaler, men hvis man allerede har fått bedre rettigheter enn det som følger av HTA, kan lokale avtaler videreføres. En henvendelse til avdelingene i NTL Sentralforvaltningen i sommer om hvilke lokale avtaler man hadde inngått, førte til et skred av e-post og masse informasjon. Det viste seg at mange avdelinger ikke hadde lokale avtaler og bare et fåtall fulgte føringene om 8+6. Her er det ikke bare spørsmål om antall fridager, men også om innretningen. Hvordan skal uttaket foregå? Kan dagene tas sammenhengende og knyttes til lovfestet ferie? Skal ubenyttede dager kunne godtgjøres med lønn? Skal uttaket være avhengig av individuelle avtaler med arbeidsgiver? Liten interesse for uttak av seniordager? Flere melder at ansatte over 62 år ikke tar ut alle sine seniordager. Hva kan det skyldes? Har det vært for lite informasjon om seniorpolitiske tiltak og hovedtariffavtalen? Seniordager er jo et godt alternativ til AFP. Når det gjelder den alminnelige ferietid (lovfestet ferie) har arbeidsgiver såkalt aktivitetsplikt, dvs. ansvar for at arbeidstakeren får tatt ferie. I FADs kommentarer til ferieloven heter det at denne aktivitetsplikten knytter seg både til den alminnelige ferietid, til ekstraferie for arbeidstaker over 60 Foto: colourbox.com år og den avtalefestede ferien. Kan vi forstå dette slik at seniordagene kan oppfattes som feriedager og at arbeidsgiver har plikt til å påse at også seniordagene blir tatt ut? Seniorer kan da vel heller ikke motsette seg åtte dager tjenestefri med lønn (for deretter å kreve lønnskompensasjon for ubenyttede dager)? Det er en del gråsoner og uklarheter her. Vi avventer avklaring (kanskje i form av enda et PM fra FAD?). Uansett det er en del å ta fatt i og tillitsvalgte i avdelingene har ansvar for å forhandle frem gode lokale avtaler i tråd med føringene i ny hovedtariffavtale. Sett i gang! Det er flere innslag om seniordager i dette nummeret. HUSK vi blir alle seniorer en vakker dag! odd.lund@utdanningsdirektoratet.no God jul og godt nytt år på nordsamisk: Kontaktannonse Majorstuen meget tiltalende selveier i 3. etg. (boligannonse i Aftenposten). Det gjør seg godt å ha pene naboer... Buorit juovllat ja buorre odda jahki Foto: colourbox.com Sentralposten Redaksjonen: redaktør Odd Lund, tlf. 23301244, odd.lund@utdanningsdirektoratet.no; Trond Arild Ydersbond, trond.arild.ydersbond@ssb.no. Marius Helgå, marius.helga@nb.no. Ingunn Johansen, ingunn.johansen@brreg.no. Helge Thime-Iversen, helge.thime-iversen@sjofartsdir.no Redaksjonen avsluttet: 25/11-2008 Layout og trykk: Aktuell, Thomas Løland, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: 23062269 Forsidebildet: Sats på en senior! FOTO: www.colourbox.com NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: 22208245, faks: 22114626, e-post: post@ntl2.no Leder: Lill Sæther, sekretær: Bente Baltzersen 2 Sentralposten nr. 4-2008 Sentralposten nr. 4-2008 3
40 000 nye ansatte? Nestleder i NTL, Anita K Solhaug, har som mål å verve 40 000 nye ansatte i staten. Men for å lykkes må hun også rekruttere flere ungdommer. En fersk Fafo-undersøkelse viser at 80 prosent av studentmedlemmene i NTL forsvinner etter fire år. Milliardtap og lederlønninger Fafo-analysen «Hvor blir studentmedlemmene av» av Kristine Nergaard og Bård Jordfald viser nedslående statistikk for NTL. Etter fire år finner de igjen kun 20 prosent av de opprinnelige studentmedlemmene i forbundet i et ordinært medlemskap. I tillegg er en del fortsatt studentmedlemmer, som betyr at andelen som fortsatt er tilknyttet LO er 41 prosent i NTL. I analysen fremgår det at det er de eldste studentmedlemmene som oftest går inn i et ordinært medlemskap, og det er flere kvinner enn menn som forblir i fagbevegelsen. Hovedkonklusjonen i rapporten, som har sett på studentmedlemskap i alle LO-forbund, er at det fortsatt er slik at studentmedlemskapet bidrar til rekruttering, selv om forbund som HK og NTL har atskillig større frafall enn profesjons- og yrkesbaserte forbund som FO og MFO. KILDE: FAFO-rapport 2008/25 (Fra: www. frifagbevegelse.no) Ny jobb? Dersom du tar sikte på en jobb i Det hvite hus, må du fylle ut et lite spørreskjema. Skjemaet ble nylig presentert i The New York Times. Det er på skarve 7 sider og omfatter det meste, herunder spørsmål om navn, adresse og telefonnummer for dine samboere de siste ti år, våpenlisenser eller mangel på sådan, utenlandsopphold, bruk av hushjelp, legalt eller illegalt, om barnebidrag er betalt osv. You name it. Fra markeringen av NTL-dagen. NTLs ungdomsutvalg Mandat Utvalget skal arbeide for økt rekruttering og motivering av ungdom til aktiv deltakelse i forbundets arbeid. Utvalget skal fortløpende vurdere behovet for kurs og konferanser rettet mot ungdom og innholdet i denne skoleringsvirksomheten. Utvalget skal følge opp andre vedtak i forbundet vedrørende ungdom samt ta initiativ overfor andre organ i NTL i saker de føler er viktig for ungdom. Hvem er NTLs ungdom? Unge medlemmer i NTL opp til 35 år. Les mer om NTLs ungdomsarbeid på http://ungdom.ntl.no Studentmedlemskap Som studentmedlem i NTL får du en rekke fordeler: Nå i nettutgave. Gratis! Norsk-vietnamesisk ordbok http://gandalf.uib.no/nor-viet-ordbok/ Denne elektroniske utgaven fra 2008 er bygget over utgaven fra 1983, med datagrunnlag datert 1992. Da førsteutgaven på papir utkom i 1983, var det for å avhjelpe et Råd og veiledning om rettigheter og plikter i arbeidslivet Juridisk hjelp hvis det skulle oppstå problemer for deg på din arbeidsplass Gratis innboforsikring Rimelig reiseforsikring Gratis deltakelse på kurs arrangert av NTL og LO Aktuell informasjon Et studentmedlemskap i NTL får du til 250 kroner pr semester. Les mer om studentmedlemsskap på http:// ungdom.ntl.no Klikk på: behov hos den stadig voksende vietnamesiske innvandrerbefolkningen i Norge. Førsteutgaven er for lengst utsolgt. I dag kan nettutgaven være til hjelp for en ny generasjon, som både er norsk og kan norsk, men som søker kunnskap om foreldrenes morsmål. Den elektroniske utgaven er fremstilt av AKSIS (Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi), en avdeling i Universitetsforskning Bergen. Klassekampen har den 26. november et oppslag om oljefondet, eller Statens pensjonsfond (utland). Her slås det fast at oljefondet i 3. kvartal har tapt 341 milliarder kroner på sine spekulasjoner. Leder for fondsforvalterne (NBIM) direktør Yngve Slyngstad innrømmer samtidig at «fondsforvalterne [har] gjort lite lure valg. Mertapet på grunn av dårlig forvaltning beløper seg til omtrent 35 milliarder kroner». Det er da godt å kunne slå opp på «Søk i skattelisten» i Dagbladet, og se at den samme Yngve Slyngstad (som bor i Hole kommune) i 2007 hadde en skattbar inntekt på 5 millioner kroner. Såpass bør han vel nesten ha slik at ikke hverdagen blir for trist når de nå har gjort en så dårlig jobb. Nå er det i tillegg det å si at resultatet/ tapet på 341 milliarder gjelder for 3. kvartal (altså juli, august, september), og altså før selve finanskrisa satte inn. Tapet for årets siste kvartal må forventes å bli enda større. Det kan da være greit å tenke på at den samme Slyngstad sikkert har fått et «hyggelig lønnstillegg» i 2008. Et flertall av Norges kommune må nå Det nytter med NTL Miljøledelse og miljøsertifisering I forbindelse med forrige NTL-dag (2007) gjennomførte NTL Utdanningsdirektoratet et skikkelig stunt. Avdelingen valgte å satse sterkt på Grønn Stat, dvs. grønt direktorat, og stilte opp med en konkurranse blant de ansatte om forslag til lokale miljøtiltak. Det kom inn en haug med forslag. Premien var en gul NTL sikkerhetsvest! I IDF-møte med ledelsen (IDF = Informasjon, Drøftinger, Forhandlinger) kunne så NTL legge frem en liste med 35 gode forslag. Listen er tatt videre med i direktoratets arbeid med miljøledelse og sertifisering som Miljøfyrtårn. Avdelingen har gjort Grønn stat til en fanesak og oppfordrer andre avdelinger til å gjøre det samme. Det nytter med NTL! Et miljøtiltak som forbud mot bruk av plastbeger og pappkrus i kantinen resulterte i en innsparing på omkring 70 000 kroner på årsbasis. Det kunne jo vært en idé å la deler av innsparte midler ved miljøtiltak tilflyte alle ansatte i form av velferdsmidler? Snakk om incitament! gå til bemanningsreduksjon, noe som i sin tur vil gå ut over kommunenes tjenesteproduksjon. Som aktiv kommunepolitiker kan jeg se for meg mange alternative områder å bruke disse pengene på - slik at de kommer innbyggerne i Norge til gode og samtidig med atskillig lavere forvaltningskostnader. God jul! Eirik Tveiten medlem av Rødt eirik.tveiten@utdanningsdirektoratet.no På den nylig avholdte ungdomskonferansen sa Roger Bø fra NAV Hundvåg at Jeg meldte meg inn i NTL fordi jeg hadde hørt de var best på forhandlinger om lønns- og arbeidsforhold, men jeg vet jo ikke mye mer om hva de driver med. Nå vet du at vi også har miljø som fanesak og seniorpolitikk. (Sitatet er hentet fra artikkel i frifagbevegelse.no) Odd Lund odd.lund@utdanningsdirektoratet.no 4 Sentralposten nr. 4-2008 Sentralposten nr. 4-2008 5
Seniordager i sentralforvaltningen Etter den nye hovedtariffavtalen kan man få opptil 14 dager ekstra fri med lønn fra året man fyller 62. Hvordan er stoda for seniorene våre? Ett av de mer bejublede punktene i den nye hovedtariffavtalen er det som gjelder ekstra tjenestefri med lønn for seniorer punkt 5.9. Fra to dager per år og mulighet for lokal avtale om ytterligere fire fra kalenderåret man fyller 62 år, og henholdsvis fem og sju dager fra man fyller 65 etter den gamle avtalen, har statens seniorer nå rett til hele åtte dager fra 62 år. Det kan i tillegg inngås avtale lokalt om ytterligere seks dager, altså potensielt 14 dager fri. Dette kommer selvsagt i tillegg til den lovfestede ekstra ferieuken man får fra fylte 60 år. Forbedringen er altså radikal fra forrige tariffperiode, og NTL trakk frem den gode seniorpolitiske profilen på oppgjøret som en av to ting man var fornøyd med å ha fått gjennomslag for. I hvilken grad har de nye bestemmelsene slått gjennom hos avdelingene i NTL Sentralforvaltningen? Hvor mange har benyttet seg av muligheten for å avtale ekstra fridager? Tidligere i høst sendte jeg en håpefull henvendelse til landsforeningskontoret med spørsmål om hva slags avtaler som eventuelt var inngått mellom avdelingene og deres respektive arbeidsgivere. Forespørselen gikk videre til avdelingslederne, og resulterte i et skred av velvillige svar, som gjør det mulig å antyde noe om saken. En oppsummering kom i Hurtiginfo nr. 8/2008, som ble sendt ut til avdelingene 3. oktober. Her manglet imidlertid data fra en god del virksomheter som ikke har lokal avtale. Fylkesmannen i Rogaland følger en alternativ prøveordning, som innebærer at de over 62 får 100% lønn for å jobbe 80%. I Ruter, som ikke er omfattet av Hovedtariffavtalen i Staten, men har egen overenskomst, gjelder en tilsvarende ordning for ansatte over 60 år. Av de som har forhandlet frem lokale ordninger etter Hovedtariffavtalens punkt 5.9.1, har de aller fleste oppnådd full pott med seks ekstra dager. Det gir håp og styrke til de av oss som ikke ennå har inngått lokale avtaler. De virksomhetene som har det beste tilbudet til seniorene vil kunne trekke til seg høyt kvalifiserte seniorer fra andre virksomheter, som dermed får et incentiv til å inngå like gunstige avtaler selv. Mange fremhever hvor viktig det er å se seniorpolitikken som en del av en bredere livsfaseorientert personalpolitikk. Som pendlende småbarnsfar faller det meg lett å si meg enig i det! Det er i denne sammenhengen ønskelig at NTL Sentralforvaltningen får utarbeidet et livsfasepolitisk dokument. Det kunne gjøres over noenlunde samme lest som forslaget til livsfasepolitikk som i sin tid ble laget i NTL Sentraladministrasjonen. For enkelte av våre avdelinger kan det være aktuell politikk å «bytte» lokale seniordager med andre velferdstiltak som kommer flere til gode. Eksempelvis har man i Vox prioritert tiltak som trening i arbeidstiden. Men det er vel ikke nødvendigvis slik at det ene utelukker det andre? Antagelig er det i en del av virksomhetene mange seniorer som ikke tar ut hele den tariffestede kvoten. Arbeidsgiver kan da argumentere med at det er liten vits i å tilby flere dager i tillegg. Men kostnaden ved en lokal avtale vil jo på den annen side bli mindre for arbeidsgiver når ikke alle benytter seg av tilbudet. I min virksomhet, Arkivverket, er det relativt lav turnover, og mange eldre arbeidstakere står lenge i sine stillinger. Det er nok tilfelle for en del andre statlige virksomheter også. Dette kan arbeidsgiver bruke som argument mot å tilby flere seniordager. I virkeligheten er det et skinnargument all den stund man ikke vet sikkert hvorfor mange velger å bli stående i jobb. Det er uansett et iøynefallende faktum at bare en tredel av avdelingene som har svart har forhandlet frem lokale seniordager etter at den nye hovedtariffavtalen ble spikret. Noen årsak til dette har jeg ikke grunnlag for å spekulere i. Her må vi andre uansett komme på banen og fremme krav. Mitt inntrykk er at flere avdelinger nå er i dialog med arbeidsgiver om forhandlinger. Kanskje tiden er inne nå som de lokale lønnsforhandlingene er unnagjort? Illustrasjonsfoto: colourbox.com Jon Barstad, NTL Arkivverket joba@arkivverket.no NTL går foran Odd Harald Røst Fri Fagbevegelse. På LOstats innvandrerkonferanse i Trondheim (21.-22.oktober) oppfordret IMDis direktør Osmund Kaldheim innvandrere til å bli mer aktiv i fagbevegelsen. Han viste spesielt til at NTL UDI, NTL UNE og NTL IMDi har tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn og at det er to med innvandrerbakgrunn i NTL Sentralforvaltningens styre. Nå har NTL Kirkens Nødhjelp fått ny leder fra Sudan (se forsidebildet og artikkel nedenfor). Odd Harald Røst i Fri Fagbevegelse sier I 2003 var det kun én fagforening i Kirkens Nødhjelp; YS-forbundet NOFU. Handel og Kontor hadde ett medlem og ingen klubb. I løpet av 2003 og 2004 kom det to nye ansatte til organisasjonen som begge hadde problemer med å bli medlemmer i en YS-klubb, og som uavhengig av hverandre meldte seg inn i NTL. Plutselig var man 3 LO-organiserte som fant hverandre og bestemte seg for å organisere en klubb sammen. Da klubben fikk sitt fjerde medlem senere det året tok vi kontakt med NTL sentralt og arrangerte et møte hvor vi fikk en orientering om hvordan vi kunne bli en aktiv del av fagforeninga. Det første vi måtte gjøre var å bli flere medlemmer, og vi begynte derfor arbeidet med å profilere fagforeninga internt som et politisk alternativ til YS. I årene som kom ble vi stadig flere medlemmer, både gjennom verving av nyansatte og ved at enkelte gamle ansatte skiftet medlemskap. Foto: Sissel M. Rasmussen at fordi Datatilsynet nekter forbundene å kartlegge medlemmenes etniske bakgrunn, om de eller deres foresatte kommer fra Italia, Hellas, Pakistan eller Chile, fins ingen oversikt over hvor stor andel første eller annen generasjons innvandrere utgjør blant LOs medlemmer. Det fins heller ingen kartlegging av deres representasjon på LOkongressen eller forbundenes landsmøter selv om nesten hver 10. innbygger i dette landet har innvandrerbakgrunn. Antallet er økende uten at dette har gitt utslag på NTL Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelps avdeling under NTL har hatt en rask vekst den siste tiden, faktisk en 60 prosent økning bare siden mai 2007. Lokallaget har vektlagt en solidarisk lønnspolitikk i de lokale lønnsforhandlingene og maktet å løfte spesielt unge folks lønnsnivå i organisasjonen. Den største prestasjonen er likevel etableringen av mer solide samarbeidsarenaer mellom ledelse og fagforeningene. Etter en tid med turbulens i organisasjonen var dette svært viktig. Konkret innebærer dette blant annet en gjenopprettelse og styrking av bedriftsutvalget i Kirkens Nødhjelp. NTL arbeidet også aktivt for å involvere de sentrale organisasjonene, for å skolere organisasjonen på sentrale punkter i avtaleverket. - Vi er en ung og fremadstormende gjeng her i Kirkens Nødhjelp. Vi tror at et solid fagforeningsmiljø vil hjelpe oss til å innvandrerbefolkningens andel av hele befolkningen i Norge 460 000 personer, som tilsvarer 9,7 prosent. antall innvandrere var 381 000, som tilsvarer 83 prosent av innvandrerbefolkningen, og antall etterkommere 79 000 (17 prosent) Splitter vi tallene mellom vestlige og ikke-vestlige land, finner vi at antall personer med innvandrerbakgrunn fra vestlige land var 113 000 (2,4 prosent av hele befolkningen), mens antall personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land var 347 000 (7,3 prosent av hele befolkningen). ifølge OECD var 8,2 prosent av befolkningen i Norge født i utlandet i 2005. Tilsvarende i Sverige var 12,4 prosent og i Danmark 6,5 prosent. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/frifagbevegelse.no) statistikken over representasjon til fagorganisasjonens høyeste organer. Det vi kan fastslå er at de er medlemmer, noe fagbladenes mange reportasjer fra arbeidsplassene viser med all tydelighet. (Kilde: frifagbevegelse.no). - LO har stort fokus på innvandrere og deres lønns- og arbeidsvilkår, og Roar Flåthen ønsker at dette arbeidet skal ha høy prioritet, understreker sekretær Rita Lekang i LO. gjøre relasjonene mellom ledelsen og ansatte mer ryddig, sier Pio Ding, leder i NTL Kirkens Nødhjelp. - Fremover står arbeidet for et godt arbeidsmiljø som spesielt viktig for oss, sier Ding. Sindre Stranden Tollefsen [Sindre.Stranden.Tollefsen@nca.no] 6 Sentralposten nr. 4-2008 Sentralposten nr. 4-2008 7
NTL-dagen som var satt til den 30. oktober Vi sto fra kl. 0800 til kl. 0900 og delte blidt ut boller og kaffe til de forbipasserende i beste NTL-ånd. Det viste seg at det var i beste Operasjon Dagsverk-ånd også, men det oppdaga vi litt seint Representanter fra NTL Sentralforvaltningen, NTL Departementenes servicesenter og NTL Kommunal- og regionaldepartementet i skjønn foreining serverte boller til folket. Fra venstre: Kari Mjøvik (NTL DSS), Marianne Vikdal (NTL DSS), Iren Diana Fjellum (NTL Sentralforvaltningen), Judith Kortgård (NTL KRD), Kjersti Barsok (NTL KRD) NTL Brønnøysundregistrene NTL Utdanningsdirektoratet Sats på en senior! Ketil Mathisen (NTL), Turid Moen Slotvik, Rita Moe (NTL) Sjarmoffensiv med boller. NTL spanderte boller ved hovedinngangen torsdag morgen. Dette er noe vi gjør en gang i året, for å minne om at vi er her. Alle får, både med- 8 lemmer og ikke-medlemmer, sier Rita Moe og Ketil Mathisen, som i morges var travelt opptatt med å traktere forbipasserende med boller og litt NTL-krimskrams. en NTL Sentralforvaltning markerte dagen den 6. november med parolen «Sats på en senior» og video med seniorpolitikk/ livsfasepolitikk. Det ble fristet med twist og kaffe fra 0700 til 0900. Etterpå var det allmøte om medarbeiderundersøkelsen 2008. Tilfeldig? Neppe S e ntr al p o sten nr. 4-2008 NTL Sjøfartsdirektoratet NTL Sjøfartsdirektoratet markerte NTLdagen 2008 med stand i hovedkontorets inngangsparti i Haugesund. Fra sju til ni om morgenen ble de ansatte møtt med frukt, kaffe, te, forskjellige NTL-effekter og styrets medlemmer iført t-skjorter som levnet liten tvil om hvilken organisasjon vi tilhørte. I år var vi dessuten så heldig å ha leder for NTL Sentralforvaltningen, Lill Sæther, med oss både ved de lokale lønnsforhandlingene og på NTL-dagen. «Jeg er alltid ute i avdelingene på NTLdagen for å treffe medlemmer og tillitsvalgte,»sier Lill. Hun syntes markeringen i Sjøfartsdirektoratet var fin og at stemningen på arbeidsplassen virket å være god. «Er du ofte rundt som bisitter i lønnsforhandlinger?» «Ja, det blir to-tre steder hvert år, men også andre fra styret i Sentralforvaltningen er ute, så totalt er vi årlig representert ved ti til femten steder. I tillegg til dette er vi tilgjengelig for rådgivning og vi avholder kurs både sentralt og lokalt i forhold til lokale lønnsforhandlinger. Vi er veldig glade for at avdelingene bruker oss aktivt og synes det er veldig viktig og kjekt å holde seg oppdatert om hva som skjer ute blant medlemmene.» Solveig B. Førland er førstekonsulent ved Sjøfartsdirektoratets arkiv og medlem i NTL. Hun setter pris både på sitt medlemskap og på den årlige markeringen av NTL-dagen. «Det er koselig å få frukt og kaffe om morgenen,» sier hun og mener det er viktig at organisasjonen markerer seg og er synlig også for de som ikke er medlemmer. «Hvorfor er du medlem i NTL, da?» «Jeg synes først og fremst at det er viktig å vite at jeg har noen i ryggen dersom noe skulle skje. Samtidig vet jeg at NTL jobber med mange viktige saker sentralt. Ellers er det fint at NTL arbeider for sine medlemmer i forbindelse med lønnsforhandlinger, og forsikringsordningen er jo også god.» Fra venstre: Kari Anne Petersen (kasserer NTL Sjøfartsdirektoratet), Solveig B. Førland (intervjuobjekt), Helge Thime-Iversen (sekretær NTL Sjøfartsdirektoratet) og Lill. Hold deg oppdatert på: www.ntl.no Sentr alpo sten nr. 4-2008 Jurist og styremedlem i NTL Sjøfartsdirektoratet, Stian Lundegaard, skjenker kaffe til en annen av husets jurister, Karin Margrethe Vedø. Nestleder i NTL Sjøfartsdirektoratet, Gøril Bakken og Lill Sæther. 9
Om seniorpolitikk, kjønn, aldring og fundamentalisme... Hva kan vi lære av gode eksempler på seniorpolitikk? Liv Hanson Ausland Det er få ledere og personalfolk i dag som vil innrømme at de ikke har noen tanker om seniorpolitikk. Det skyldes ikke minst IA avtalen, hvor heving av reell pensjonsalder inngår som delmål 3, og hvor IA bedrifter er pålagt å arbeide for seniorpolitikk. Ideen om seniorpolitikk i arbeidslivet er begrunnet i vår kulturs bilde av aldring og eldre som forfall og svakhet. Dette er et bilde som er i ferd med å falme, ikke minst pga Senter for seniorpolitikks utrettelige arbeid for holdningsendring og kunnskapsdannelse på feltet. (www.seniorpolitikk.no). Seniorpolitikk er i dag et stort fagfelt med omfattende forskning og erfaringsutprøving. I denne artikkelen vil jeg belyse noen sider ved seniorpolitikk som ikke belyses så ofte når seniorpolitikk innføres på arbeidsplassene. Livsfasepolitikk eller seniorpolitikk? Livsfasepolitikk gjelder i prinsippet alle arbeidstakere, også seniorer. Ideen om livsfasepolitikk istedet for, eller i tillegg til, seniorpolitikk, er en erkjennelse av at alder er lite egnet til å kategorisere mennesker (Hauge, Branstad og Ausland 2003). Folk gifter seg, skiller seg, får barn og etablerer seg på nytt gjennom hele livet, og omsorgsforpliktelser kan like gjerne oppstå når arbeidstakeren er 60 år som når han er 30. Livsfasepolitikk handler ikke om å erstatte aldersgrupper med kategorier av omsorgsforpliktelser eller andre antatte hendelser i livet. Begrepet i seg selv fungerer som en anerkjennelse av at arbeid er et av flere livsprosjekter, som må balanseres og gjensidig tilpasses for et godt resultat. Hvis livsfasepolitikk på arbeidsplassen skal være helsefremmende, bør den fokusere på å øke medarbeidernes evne til å styrke egen livskvalitet og helse, gjennom alle livets faser. En av de mest hardnakkede mytene om eldre arbeidstakere er at eldre ikke mestrer omstillinger. Denne myten har medvirket til flere uheldige og grunnløse utstøtinger av eldre arbeidstakere i kjølvannet av omstillingsprosesser. Hva bygger slike myter på? Livet selv vil for de fleste mennesker by på store og små omstillinger, i form av ekteskap, barnefødsler, flytting, sykdom, dødsfall med mer. En eldre arbeidstaker som har bevisst og artikulert kunnskap om egen evne til å håndtere endringer i livet, er en verdifull ressurs, både som mentor, rådgiver og ikke minst som leder under turbulente tider. Bevisstheten om at et langt liv nødvendigvis innebærer omstillinger, og forståelse av at omstillingserfaring er en kompetanse som arbeidslivet kan bruke, vil være viktig både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Bevisstgjøring i forhold til overganger og begivenheter i folk egne liv vil være en klok investering, og personalpolitikk som styrker og dyrker den kompetansen vil kunne fremstå som troverdige når det gjelder både livsfasepolitikk og helsefremmende arbeidsplasser (op.cit). Kjønnsforskjeller Det har lenge vært en forskjell på kvinner og menns livsløp. Fram til ca. 1980 arbeidet en stor del av norske småbarnsmødrene deltid, og svært mange kvinner arbeidet deltid gjennom hele yrkeslivet. Før den tid var det svært få gifte kvinner som arbeidet i det hele tatt. Det var også vanlig for mødre å gå ut og inn av arbeidslivet flere år i strekk, i forbindelse med fødsler og småbarnsperioder. Kvinners «svingdørsliv» i arbeidslivet er fortsatt en medvirkende årsak til kvinners etterslep på lønnstigen, og manglende rekruttering til lederstillinger. I dag er ca. 80% av småbarnsmødrene fulltidsyrkesaktive, og det viser seg at verken innføring av kontantstøtte eller tidskontoordninger har ført til vesentlige endringer i småbarnsmødrenes tilknytning til arbeidslivet. Fortsatt vil en stor gruppe kvinner bli fulltidsarbeidende først når de er godt voksne, og det er grunn til å anta at disse vil velge å stå lenge i arbeid. Grunnen til det er for det første mangelfull opptjening, for det andre at mange har tatt utdanning sent i livet, og for det tredje er det grunn til å anta at de er motiverte. Svært mange av studentene på etterutdanningsstudier ved høyskoler og folkeuniversitet er godt voksne kvinner. Dette er ofte kvinner som er over småbarnsfasen, og som nå er klare for nye oppgaver og utfordringer. Mange av disse oppgir at det er manglende utfordringer i arbeidslivet som gjør at de ønsker etterutdanning, ofte i håp om avansement eller nye oppgaver. Det er påfallende at nettopp denne gruppen arbeidstakere ofte er så lite påaktet av ledere: Man kan mistenke mange av dagens ledere for å være for opptatt av å rekruttere unge menn til sjefsposisjoner framfor å lete i egne rekker av erfarne, energirike, middelaldrende damer! Illustrasjonsfoto. Alderisme Ideen om seniorpolitikk i arbeidslivet berører vår oppfatning av aldring og eldre. Aldring blir svært ofte ensidig forbundet med forfall og svakhet, og som et spørsmål om virksomheten har råd til seniorpolitikk. Alderspyramiden fremstilles ofte som et bilde av yngre arbeidstakere som kveles under byrden av eldre pensjonister. Spørsmålet er ikke lenger om man skal ha seniorpolitikk, men om begrunnelsen om «nødvendig onde» er god nok? Virksomheter som vil innføre seniorpolitikk i arbeidslivet bør først og fremst sette i gang en refleksjon over hvilke holdninger til eldre og aldring som er rådende. Seniorpolitikk dreier seg ikke bare om personalpolitikk, men om å ta et oppgjør med vår kulturs holdninger til eldre og aldring, på tvers av sektorer, yrker, avdelinger og departement. Det kan gjøres ved å oppdage, fokusere og stille spørsmål ved alle situasjoner der eldre mennesker får dårligere behandling enn andre, uten andre begrunnelser enn nettopp alder. Det kan dreie seg om aldersdiskriminering eller alderisme. Alderisme forstås som et videre begrep enn aldersdiskriminering, og er definert som «fordommer eller stereotype forestillinger som tar utgangspunkt i et menneskes alder og som kan føre til diskriminering.» (Andersson 2008). Alderisme kan for eksempel være antagelsen om eldre arbeidstakere som lite omstillingsdyktige eller lærevillige. Aldersdiskriminering går et stykke videre i følge definisjonen, og er handlinger som oppstår når fordommer og stereotypier om alder og aldring institusjonaliseres. Solem hevder at aldersdiskriminering er handlingsaspektet til alderisme (Solem 2008). Et eksempel på aldersdiskriminering kan være når arbeidsgivere uten videre utelukker alle arbeidssøkere over 50 eller 60 år. Eller når ingen over 60 år i en bedrift får tilbud om opplæring og deltakelse på kurs. Kan seniorpolitikk medvirke til arbeidsfundamentalisme? Eldre arbeidstakerne som på tross av bedriftens seniorpolitikk velger å gå av tidlig, fordi de vil bruke livet sitt på noe annet, kan noen steder bli møtt med vantro og mistenksomhet. Spesielt hvis bedriften har investert mye i seniorpolitikk. Desto mer fokus på at det eneste rette er å arbeide så lenge som mulig, desto verre er det å velge annerledes. Kan fokuset på seniorpolitikk rett og slett medvirke til arbeidsfundamentalisme? En side ved all fundamentalisme er at de som ikke lever på rette måten, blir stemplet som annenrangs mennesker. Det har lenge vært offentlig monopol på korrekt versjon av helse og sunnhet i Norge, noe som blant andre legen Per Fugelli har satt ord på i boka o-visjonen. (Fugelli 2003) Det er ikke lett i dag å forsvare retten til å røyke, sitte stille og å spise fet mat fremfor å velge sunn kost og mosjon. Sunnhetspredikanter og moralister som overtaler og overbeviser folk til å leve sunt og dermed et riktig type liv, er mange, og det er lange og sterke tradisjoner i det offentlige for denne type virksomhet. For å unngå at også seniorpolitikk blir Foto: colourbox.com oppfattet som press om å leve de siste årene på offentlig korrekt måte, må vi våge å sette spørsmål ved selve arbeidslinja i det offentlige. Forestillingen om arbeid må nyanseres mer, og metodene for å oppnå arbeid for alle må bli mer spørrende og letende. Vi bør ha spesiell oppmerksomhet på faren for å skape allmenne sannheter hvor motforestillinger ikke blir tolerert eller tatt alvorlig. Folk er eksperter på eget liv, og de fleste vet veldig godt hva som er best for dem. Hvis fagfolk ønsker å bidra til et bedre samfunn, så må man bruke metoder som gjør at folk blir klar over, og blir i stand til å bruke sin egen ekspertkunnskap til å bedre eget liv og helse. Dette er sentralt budskap i helsefremmende arbeid generelt, og det er viktig å overføre denne kunnskapen til arbeidslivet og til seniorpolitikken. Referanser: Andersson,. Lars (2008) Ålderism. Studentlitteratur, Malmø Hauge, Hans A, Branstad, Are og Ausland, Liv Hanson (2003): Seniorpolitikk -en veileder i livsfaseorientert personalpolitikk, Tiden Norsk Forlag, Oslo Solem, Per Erik (2008) Endringer i lederes holdning til eldre arbeidskraft NOVA 12/2008, Oslo liv.hanson.ausland@hive.no Førstelektor ved Henær-senteret, Høgskolen i Vestfold Rapport v/trude Steinum. Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2008. Rapporten er utarbeidet for Idébanken inkluderende arbeidsliv og NAV Drift og utvikling. Det diskuteres hva vi kan lære av gode eksempler og hva som er god praksis på seniorpolitikkområdet. I rapporten heter det at satsing på seniorpolitikk gjerne er begrunnet i kostnadsbesparelser, behov for kompetanse og arbeidskraft, samt ønsket om å skape en attraktiv arbeidsplass. Den seniorpolitiske målsetning er i all hovedsak å øke gjennomsnittlig pensjonsalder i virksomheten. Virksomhetene satser på ulike varianter av tiltakspakker. Det kan være redusert arbeidstid, men også tilretteleggingstilskudd, lønn og bonusordninger, individuell tilrettelegging av arbeidssituasjonen, bevisstgjøringstiltak og kompetanseutvikling. Senter for seniorpolitikk har flere forslag til tiltak i sin verktøykasse www.seniorpolitikk. no, for eksempel studiepermisjon, sabbatsordning, hospitering, jobbytte, jobbrotasjon, hjemmearbeid/ fjernarbeid, fleksibel arbeidstid, tidskontoordninger, lederrotasjon og ledermobilitet, mentor-, fadderog veiledningsroller for seniorer. Det er synes imidlertid ikke som om enkelttiltak eller summen av tiltak er det viktigste for å få seniorer til å stå lenger i arbeid. Det kan nok være kjekt å få med seg en bonus i form av økonomiske ordninger, men langt viktigere er god personalpolitikk, gode ledere og et godt arbeidsmiljø. En av informantene i undersøkelsen sier rett ut at det egentlig ikke er noen grunn til å ha noen seniorpolitikk dersom virksomheten jobber mot et inkluderende arbeidsliv og god livsfasepolitikk. odd.lund@utdanningsdirektoratet.no 10 Sentralposten nr. 4-2008 Sentralposten nr. 4-2008 11
Ut av skapet! NTL Sentralforvaltningens nestleder Turid Brendberg ber avdelingene stå fram og verve nye medlemmer. Nestleder Turid Brendberg viser stolt fram den nye vervebrosjyren. Brendberg står i spissen for landsforeningens vervekampanje, som skal gå fra 30. oktober og frem til sommeren 2009. Med denne kampanjen ønsker styret å oppnå to ting, foruten det opplagte «verve flere medlemmer» er det et uttalt mål at avdelingene skal være mest mulig synlige på arbeidsplassene. Brendberg, som også leder NTL Sentralforvaltningens organisasjons- og verveutvalg sier at avdelingene er landsforeningens hjerte, hjerne og ryggrad, og at med et så lite sentralledd som vi har, så er det helt avgjørende at selve jobben gjøres ute. Samtidig skal de som sitter på kontoret på Youngstorget gjøre sitt beste for å gi avdelingene den hjelp og støtte de føler er nødvendig. Hun sier også at hun har gjort seg opp noen tanker om forløpet av kampanjen. «I løpet av kampanjen skal vi få synliggjort noen av de viktigste sakene vi er opptatt av, gjennom å sette fokus på nye områder med jevne mellomrom». Det første området som skal trekkes fram er medlemsfordelene man får gjennom medlemskap i NTL. Det skal settes fokus på de primære, faglige fordelene i form av dyktige tillitsvalgte, tilgang til LOs ressurser og hjelp i konfliktsaker på jobben, men også de litt mer «jordnære» fordelene som hjemforsikringen, ulike private advokattilbud, rabatter i ulike kjeder og andre rent økonomiske fordeler. Brendberg ser for seg at det kan bli aktuelt med samlinger eller andre fellesaktiviteter i forbindelse med kampanjen, men også andre tiltak vil være aktuelle. I alle tilfelle er det viktig at avdelingene melder inn til landsforeningskontoret dersom de har gode idéer, slik at disse kan utnyttes på Innlogging på Medlemsnett Her står ditt medlemsnummer! best mulig måte, og de frikjøpte på kontoret kan gjøre en best mulig jobb. «Mange steder er NTL den største fagforeninga på arbeidsplassen, og skal NTL være best, så må NTL være størst» sier Brendberg, mens hun stolt viser fram den nye vervebrosjyren landsforeninga har utarbeidet. Brosjyren gir litt informasjon om NTL, litt om landsforeninga, og forteller også en del om hvilke fordeler man som medlem i NTL Sentralforvaltningen kan oppnå. I tillegg inneholder brosjyren lenker til NTL og landsforeningens nettsteder, og selvsagt en innmeldingsblankett. I skrivende stund er ikke premiene for vervekampanjen bestemt, men det ligger ifølge Turid Brendberg an til at to av avdelingene vil bli premiert: Den som har den største absolutte veksten, altså i antall medlemmer, og den som har den største relative veksten, altså prosentvis vekst i kampanjeperioden. Premiene vil nok bli av typen som er til glede for flest mulig i avdelingen, at man kan gjøre noe man ellers ikke ville kunnet gjort, ha en sosial hendelse, eller et kurs man ikke ville hatt råd til ellers. Avslutningsvis sier Brendberg nok en gang at det er viktig at vi ikke er beskjedne, men tør å stå fram med at NTL er det beste fagforbundet i vårt område, og at NTL Sentralforvaltningen er ei landsforening som jobber svært godt! Marius Helgå marius.helga@nb.no Brukernavn er medlemsnummeret på ditt medlemskort/lofavørkort. (Står med liten skrift over navnet ditt og starter med 75) Passord er din fødselsdato (ikke personnummer) - skrives slik: ddmmåå Lederplattform i staten lagt frem av statsråd Grande Røys. I oktober ble lederplattformen presentert for alle topplederne i staten. Plattformen skal utgjøre fundamentet for ledelsesutøvelse i staten, i hele lederkjeden, sa statsråd Heidi Grande Røys. Den rød/grønne regjeringen har et annet syn på offentlig sektor enn den forrige regjeringen. Vi har blant annet tatt avstand fra «New Public Management» (NPM). Den nye lederplattformen er svaret på hva vi skal erstatte en slik ledelsesfilosofi med, sa Grande Røys. En viktig faktor i NPM, som er et begrep som har vært benyttet for å beskrive en rekke reformer og styringsformer innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet, betyr bla. sterkere markedsorientering i offentlig sektor. Blant virkemidlene er konkurranseutsetting, delegering, privatisering, intern prissetting og stykkprisfinansiering. Regjeringspartiene har lenge vært kritiske til NPM som lederfilosofi, men vi måtte ha noe å sette inn i stedet. Vi ville ikke introdusere gamle ledermetoder fra 70- og 80-tallet. Vi tror ikke dette duger i dagens samfunn, sa fornyings- og administrasjonsministeren. Den nye lederplattformen skal tegne en ny kurs og et nytt innhold for ledere i offentlig forvaltning. Dette er selvsagt en stor utfordring. Det har vært produsert mange dokumenter i staten som har havnet i skuffen. Denne lederplattformen skiller seg ut ved at det er regjeringen som står bak den, noe som gir den tyngde, i følge statsråden. Til våren kommer forvaltningsmeldingen og ledelse i forvaltningen er en del av denne meldingen. Den skal opp i Stortinget, noe som forhåpentlig vil gi økt bevissthet rundt ledelse i offentlig forvaltning og forvaltningens betydning og rolle i samfunnet. Det er varierende kunnskap og generelt liten forståelse i det politiske miljøet og for dette. Vi vil ha frem det som er spesielt for ledere i staten og som skiller dem fra ledere i privat sektor. Den nye lederplattformen må imidlertid følges opp ved at prinsippene omsettes til praksis, sa Grande Røys. De sentrale verdiene i plattformen er: Den nye lederplattformen - En leder i staten skal være forvalter og utvikle fellesskapets ressurser. - Ledere i staten er forpliktet av demokratiske og rettsstatlige verdier, uavhengig av hvem som sitter med makten. Lederne forvalter ressursene på vegne av dagens og morgendagens innbyggere og oppnår resultater til fellesskapets beste. - En leder i staten er et redskap for folkevalgte myndigheter. - Ledere i staten er lojale mot politiske beslutninger, samtidig som de har lojalitet i forhold til innbyggerne. Lederne ivaretar faglig integritet og bidrar til opplyste og kunnskapsbaserte beslutninger. Medbestemmelse og medvirkning er viktige elementer i lederplattformen og skal, ifølge Grande Røys, praktiseres etter hovedavtalen. Dvs. at alle ansatte må involveres. I en av de fem kjerneverdiene i den nye plattformen står det: En leder i staten sørger for åpenhet og involvering. Ledere i staten sørger for at kontakt med innbyggere og brukere bygger på åpenhet, dialog og klart språk. Lederne stimulerer til involvering, medbestemmelse og medvirkning for de ansatte og deres organisasjoner. Jeg tror det er viktig at ledere og tillitsvalgte jevnlig kurses i avtaleverket og sammen evaluerer hvordan medbestemmelsen faktisk fungerer, sier Grande Røys. Den nye lederplattformen skal bidra til å gjøre de statlige arbeidsplassene mer attraktive. I plattformen er dette formulert slik: Ledere i staten skal skape attraktive arbeidsplasser, noe som er viktig, ikke minst i en tid der det er mangel på arbeidskraft, sier statsråden. I plattformen står det også: Ledere i staten bruker, vedlikeholder og videreutvikler kompetanse og mangfold i sine virksomheter. Lederne tar i bruk ny teknologi og varierte arbeidsformer. samarbeider på tvers av etater og sektorer. Ledere i staten utvikler forvaltningen slik at den preges av en løsningsorientert kultur for samarbeid og endring. Statsråden håper at tillitsvalgte setter seg ned sammen med ledelsen og evaluerer Tegning: Bjarne Træen ledelsesfunksjonen i forhold til plattformen. Det er en genistrek vi har fått til med en felles kunnskapsplattform for ledere på alle nivåer, der samfunnsmandatet vektlegges slik får vi ledere med verdier og mål på vegne av hele samfunnet og ikke bare ens egen sektor, sier Grande Røys. Her ligger mye av problemet i offentlig sektor etter en del år med borgerlig styre. En lang rekke statlige etater omorganiserte under bølgen av NPM, uten at noen så hen til hva samfunnet som helhet hadde behov for. Resultatet er en fragmentert stat, hvor ingen ser helhet og med mange ulike styringsmodeller med elementer av NPM. En viktig oppgave er å dokumentere konsekvensene av NPM, sa Grande Røys. Regjeringen finner frem igjen de statlige dydene, for eksempel likebehandling og samfunnsansvar. Statsråden vurderer til og med hvor det er mulig å dra inn delegerte fullmakter og få bedre styring. Det er vanskelig å reversere ting som har satt seg, så vi prøver nettopp å ta tak der dette ikke har skjedd. Vi må hele tiden være i endring, og akkurat det går mye bedre når vi spiller på lag med de ansatte, sa hun. Lill Sæther lill@ntl-sf.no 12 Sentralposten nr. 4-2008 Sentralposten nr. 4-2008 13
Backgammon på balkansk Øyeblikket en film som skildrer en menneskelig reise over to tidsplan, med to forskjellige samfunn som bakteppe, et undertrykkende kommunistregime og et moderne Europa i endring (fra juryens uttalelse) Årets utgave av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) ble, som så ofte før, en fest. Noe av årsaken til denne suksessen var vinnerfilmen, Verden er stor og frelsen lurer rundt hjørnet, som ble vist på avslutningsdagen og etterlot kinogjengerne med et bredt glis om munnen. Den bulgarske filmen er noe så sjelden som en feelgood-film med et tydelig politisk budskap. Alex flyktet sammen med sine foreldre fra 1980-tallets kommunistiske Bulgaria, via en interneringsleir i Italia til Tyskland. Ved filmens begynnelse er han og foreldrene på vei tilbake til hjemlandet, men de havner ut for en bilulykke hvor begge foreldrene dør og Alex mister hukommelsen. Filmen handler om hvordan Alex får hjelp av sin bestefar, Bai Dan, til å finne tilbake til seg selv og sine bulgarske røtter. Nettopp bestefaren er med sin livsvisdom like mye av en hovedperson som Alex selv. Bai Dan er landsbyens backgammon-mester og det tradisjonelle brettspillet får en nøkkelrolle i filmen. Bildet av Bai Dan som tilbringer dagene sammen med sine venner på den lokale kafeen mens de spiller så brikkene fyker samtidig som de drikker kaffe og diskuterer politikk, framstår som et romantisk urbilde på det balkanske landsbylivet. Regissør Komandarev bygger skamløst sin film rundt allmenneuropeiske forestillinger om det tilbakelente Balkan, det spaghettispisende og kaotiske Italia og den kalde og effektive tyske storbyen. Dette kunne ha blitt veldig platt om ikke filmen var blitt fortalt med en slik varme og politisk brodd. De frittalende backgammonspillende pensjonistene blir i filmen kontrastert med kommunistpartiets krav til lydighet og underkastelse. Bai Dans popularitet i landsbyen gjør ham uangripelig, men den lokale KGB-medarbeideren vet råd og trykker til der det smerter som verst. Dermed er det Vasko, Bai Dans svigersønn og Alex far som får valget mellom å angi sin egen svigerfar eller gå i fengsel. På denne måten blottgjør regissør Komandarev det østeuropeiske kommunistdiktaturets undertrykkelsesmetode. Vaskos dilemma er også opphavet til filmens nøkkelscene, hvor han oppsøker Bai Dan på kafeen for å søke råd. I løpet av en lidenskapelig runde backgammon formidler Bai Dan sin livsfilosofi i det som for vanlige forbipasserende kunne høres ut som en leksjon i backgammon-spillets finesser. Dermed klarer Komandarev også å formidle det allegoriske kodespråket som ble en forsvarsmekanisme i kommunistperiodens Øst-Europa. «Æsop-språk» ble det ofte kalt bak jernteppet, med referanse til den greske fabelfortellerens allegoriske språk. - Men jeg er jo presset helt opp i et hjørne, klager Vasko, og kunne like gjerne ha referert til KGBs utpressing som det aktuelle backgammon-partiet. - Da må du finne på noe nytt. Ta en sjanse! svarer Bai Dan. Og det er nettopp det Vasko gjør når han tar med seg sin kone Jana og Alex på en risikabel flukt til Vesten. Men filmen er ikke kun en regimekritikk, i episoden fra den italienske interneringsleiren hvor den unge familien havner etter flukten fra Balkan, retter regissøren også en implisitt kritikk mot de flyktningene som bare blir sittende å vente på hva den italienske staten vil bestemme seg for å gjøre med dem. «Ta en sjanse!» lyder som et ekko fra den bulgarske landsbyen. Men det er som sagt backgammonspillet som binder filmen sammen, og hva er vel mer symbolsk enn at nettopp et slag backgammon mellom den gamle mester Bai Dan og hans barnebarn Alex avslutter filmen. Og det viser seg, nær sagt selvfølgelig, at ingenting er umulig for den som har troen på seg selv og sine muligheter. Tittel: Verden er stor og frelsen lurer rundt hjørnet (Svetat e goljam i spasenie debne otvsjakade) Produksjonsår: 2008 Opprinnelsesland: Bulgaria/Ungarn/ Tyskland/Slovenia Regi: Stefan Komandarev Foto hentet fra Bergen Internasjonal Film Festivals hjemmeside. Martin Paulsen, PhD-stipendiat, Universitetet i Bergen martin.paulsen@if.uib.no Jeg ser øynene hennes se mine, og vet ikke hva jeg skal si. Ordene klarer ikke å forme seg i hjernen, langt mindre finne sin utgang gjennom munnen. Det skulle være den perfekte julaften den som kompenserte for de siste fem. Den som skulle reparere halvparten av julaftenene i Theresas ti år korte liv. Og alt hadde ligget til rette. Theresas mor, min kone Hilde, gjorde det helt klart at det ville være uaktuelt for meg å jobbe denne julen. Jeg nådde selv samme konklusjon allerede for et år siden, men av bitter erfaring har jeg ikke lovet noe som helst. Jeg jobber mye på andre siden av fjellet og må dessverre tilbringe altfor mye tid hjemmefra, noe som har ført til disse håpløst desperate forsøkene på overkompensering. Denne gangen var jeg stolt over min egen, nøye kalkulerte plan. Alt lå virkelig til rette, og i samme øyeblikk jeg hadde anledning til å komme unna satt jeg vel plassert i min unødvendig dyre og flotte Audi. Det er vanskelig å rettferdiggjøre den, eller den flate femtitommeren, eller den overdådige villaen, eller Hildes siste diamantring, som jeg kjøpte til henne i et annet kompensasjonsforsøk. Forretningen går unektelig bra, men det har ikke kommet gratis, og Hilde vil ikke over fjellet. Dermed satt jeg i Audien og suste forbi Haukelisæter i altfor stor fart gjennom snøføyken. På Haukelifjell var det en og annen hytte med fakler brennende langs måkte stier i påvente av mørket som snart ville legge seg. Noen hadde valgt å sikre seg hvit jul. Klokken hadde akkurat passert halv seks da jeg slo av lysene og trillet forsiktig inn i garasjen. Den gråbrune jutesekken lå klar akkurat der Hilde hadde sagt at den ville være, i en av verktøyhyllene fulle av verktøy som aldri var i bruk. I sekken lå det fem små pakker, en til hver av selskapets deltagere, samt en billig, rød nissedrakt som hadde vært i bruk siden Theresa ble født. Jeg fikk den på meg i løpet av sekunder, plantet bena i et par høye, grønne støvler, og registrerte den dumpe lyden de avga da jeg gikk for å åpne bilens bakdør. Der lå Theresas gave, et håndlaget dukkehus i tre. Utskjæringene fikk huset til å ligne en mellomting av middelalderens europeiske borger og våre egne stavkirker. Theresa hadde sett huset i et butikkvindu, og ble stående å se på det til jeg måtte trekke henne bort derfra. Hun ba aldri om å få det, heller ikke antydet hun at hun ønsket seg det, men hver gang vi var i nærheten av denne butikken gjorde hun hva som helst for å få noen sekunder foran vinduet. Da jeg gikk inn for å kjøpe det fikk jeg høre at det kun var til utstilling og ikke en ordinær vare. Det var med andre ord ikke til salgs. Jeg spurte hva det hadde kostet dem, fikk sjokk, og tilbød det tredobbelte. De takket ja, og hadde det klart i løpet av en halvtime. Nå lå det delikat innpakket i rosa gavepapir med gullsløyfe i bagasjerommet, og ventet på å få komme Tegning: Bjarne Træen til sin rettmessige eier. Hun som ville ta vare på det i flere tiår, før hun lot det gå i arv som et familieklenodium. Et sant mesterverk. Jeg tok ut de fem små pakkene og klarte så vidt å tre jutesekken over dukkehuset uten å ødelegge innpakningen. Så la jeg de fem små pakkene på toppen og knøt igjen. Forsiktig listet jeg meg ut garasjeporten og snek meg rundt på baksiden av villaen. Stigen stod klar på akkurat riktig sted, og tauet lå pent i en bunt ved siden av. Jeg knyttet det fast til jutesekken og klatret opp på balkongen med andre enden i hendene. Gjennom vinduet kunne jeg konstatere at døren fra soverommet ut til gangen stod åpen. Med dempet volum i stuen ville de være i stand til å høre at jeg banket hardt på balkongdøren. Theresa var selvsagt for gammel til å tro på julenissen, men dette var bare et forsøk på å repetere nissens besøk fra seks år tilbake da han hadde kommet flygende og landet på balkongen. Theresa hadde vært mektig imponert da hun låste opp balkongdøren for å slippe nissen inn. Jeg måtte smile bak nissemasken da minnet om ansiktet hennes stod klart foran meg, men klarte å løsrive meg, snudde, og begynte å trekke i tauet. Jutesekken løftet seg fra bakken og gled opp langs stigetrinnene. Den perfekte julegaven på innsiden var tung, men det hadde gått helt fint å få den opp hvis det ikke var for juten som hektet seg på et eller annet noen få trinn før den ville nådd toppen. Jeg fikk den verken opp eller ned, og så ikke annen mulighet enn å klatre ned for å løsne den. Lite smart. Da jeg nådde sekken kunne jeg se at den var ordentlig hektet i en gjenglemt krok for malingsspann. Etter flere mislykkede forsøk på å løsne den begynte jeg å bruke ren makt. Jeg rev og slet, bannet og steikte, og håpet at ingen naboer så denne nissen streve i stigen. Så løsnet den. Brått og tungt raste den nedover og dunket hardt på stigetrinnene mens jeg desperat forsøkte å holde den tilbake. Like etterpå kjente jeg balansen gli ut i en kjølige kveldsluften - og forsvinne. Det siste jeg registrerte før jeg traff asfalten var lyden av dukkehuset som ble smadret. Nå har jeg akkurat våknet og vet instinktivt at jeg må være på et sykehus. En mengde apparater, lys og sengens type bekrefter instinktet. Hvor jeg er skadet har jeg ingen formening om. Jeg har kun fokus på øynene hennes som møter mine. Theresas jul ligger i grus, like ødelagt som den perfekte julegaven. Det kommer ingen ord til meg. Ikke ett. En tiåring som må feire julaften på sykehus fordi pappa tråkket i salaten igjen eller rettere sagt i luften. Fra perfeksjon til fullstendig fiasko på null komma null. Theresa bøyer seg over meg med undring i blikket, og så kommer det. Øyeblikket som aldri vil forsvinne om jeg får verdens verste tilfelle av Alzheimer. Et smil brer seg over hele ansiktet hennes før hun gir meg en forsiktig klem på kinnet, og sier dempet inn i øret mitt: «Du kom hjem, pappa.» Forfatter Helge Thime-Iversen helge.thime.iversen@sjofartsdirektoratet.no 14 Sentralposten nr. 4-2008 Sentralposten nr. 4-2008 15