Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo Ansvarlig overvåking bunndyr: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø, Stavanger Museum, Muségt 16, 41 Stavanger 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Areal, nedbørfelt: 61,2 km 2 Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Spesifikk avrenning: 7-8 l/s/km 2 Middelvannføring: 4,9 m 3 /s Vassdragsregulering: Elvekraftverk etablert 26 Kalket siden: Lakseførende strekning: Kalkingsplan iverksatt fra august 1996. 3,6 km, til like ovenfor samløpet mellom Rødneelva og Fjellstølbekken. Fisk kan også vandre et stykke opp i Hålandselva. Rødneelva har sine kilder nær de to største vannene i nedbørfeltet; Lysevatn og Furevatn, og drenerer i sørvestlig retning til utløpet i Sandeidfjorden. De høgstliggende områdene i vassdraget strekker seg over 8 m o.h., og store deler av feltet utgjøres av heiområder over skoggrensen, som ligger rundt 4 m o.h.. I dalførene er det relativt store myrområder. De største sidevassdragene er Fjellstølbekken (12,7 km 2 ) og Hålandselva/Trodalselva (11,9 km 2 ) (figur 1.1). De renner sammen med hovedelva ved hhv. Neset og Austbø. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Biologisk mål: Laksestammen er truet. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsurings-følsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: I smoltifiseringsperioden: ph 6,2 (15. feb. 31. mars), ph 6,4 (1. april 31. mai). Resten av året ph 6,. Kalkingsstrategi: Innsjøene Holmavatn, Furevatn og Lysevatn, øverst i hovedstrengens nedbørfelt, ble første gang kalket i august 1996. Kalking med en doserer ved Neset, som ligger i øvre del av lakseførende strekning. Denne har vært i drift fra våren 1997. Auklandsvatn i sidefeltet Fjellstølbekken har vært kalket siden 1989. Mengde kalk tilført vassdraget har i perioden 1998-29 variert mellom 75 (28) og 387 tonn (1999) CaCO 3. Det er ikke registrert noen klare trender mht. kalkforbruk over år. Årlig kalkforbruk i siste 5 års periode er vist i tabell 1.1. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Rødneelva årene i 25-29. Det er brukt kalktype VK3 eller fint kalksteinsmel i både doserer og innsjøer. Alle verdier er oppgitt i 1 % CaCO 3. Mengde kalk for 25 er ikke kjent. År 25 26 27 28 29 Kalkdoserer Neset 38 1 34 139 Innsjøer 41 41 41 4 Sum 79 141 75 179 1.3 Hydrologi i 29 Meteorologisk stasjon ved Hundseid (figur 1.2). Månedelig nedbør i 29. Årsnedbør 29: 2897 mm Normalt: 2816 mm % av normalen: 13 % 1
Figur 1.1. Rødneelva med nedbørfelt. mm nedbør 6 5 4 3 2 1 Hundseid 29 Norm 1961-9 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 29 ved meteorologisk stasjon ved Hundseid (Vindafjord), og normal månedsnedbør for perioden 1961-199 (data fra DNMI 21). Usikre data for september. Det finnes ingen vannføringsmålinger fra Rødneelva. 2 Vannkjemi Randi Saksgård 1 og Ann Kristin Schartau 2 1 Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 2.1 Innledning Rødneelva ble i 1976 inkludert i et vannkjemisk overvåkingsprogram for norske vassdrag («Elveserien») i regi av Fiskeforskningen ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, senere Norsk Institutt for Naturforskning. Under dette programmet ble det tatt prøver fra en stasjon i hovedløpet (v/ Helgavoll) før samløp med Hålandselva. I forbindelse med kalkingsplanen ble stasjonsnettet utvidet fra 1997 til å omfatte fem stasjoner i vassdraget (Saksgård & Schartau 29). 2
Overvåkingsprogrammet har siden gjennomgått større endringer i 1999 (Nøst 2) og juni 26 (Saksgård & Schartau 27). Det vannkjemiske overvåkingsprogrammet omfatter i dag kun tre stasjoner (figur 2.1) VestfoldLAB AS har gjennomført analysene for vannkjemikontrollen i 29, og Analysesenteret i Trondheim for effektkontrollen. Nærmere beskrivelser av analysemetoder er gitt i eget metodekapittel. 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene for 29 er vannkvaliteten stort sett tilfredsstillende. En av ph-verdiene ved Helgavoll, hovedstasjonen på anadrom strekning, var under vannkvalitetsmålet minus,3 ph-enheter og en verdi var marginal i forhold til målet (figur 2.2). Lenger ned i vassdraget, ved Sandeid, var ingen ph-verdier under vannkvalitetsmålet, men her er det tatt færre prøver. Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Rødneelva. 3
Vannkvaliteten i 29 Ved Helgavoll (Lok. 72) lå ph i 29 mellom 5,9 og 7, med et årsgjennomsnitt på 6,4 (tabell 2.1). Konsentrasjonen av kalsium lå mellom,8 og 3,8 mg/l, årsgjennomsnitt var 1,9 mg/l. I den nederste delen av elva, ved Sandeid (R3) varierte ph i 29 mellom 6,1 og 7,, med et årsgjennomsnitt på 6,5 (tabell 2.1). Innholdet av kalsium varierte mellom,9 og 4,9 mg/l og verdiene for alkalitet mellom 24 og 27 μekv/l (tabell 2.1). Vannkvaliteten var gjennomgående bedre, spesielt på våren, sammenliknet med 28. Oppstrøms kalkdosereren ved Neset (R1/71) lå ph mellom 5,4 og 6,5, årsgjennomsnittet var 5,9 (tabell 2.1). Ved denne stasjonen var det også gjennomgående høyere ph-verdier sammenlignet med de to foregående årene. Innholdet av aluminium var generelt lavt nederst i vassdraget (figur 2.3). Konsentrasjonen av total aluminium (Tot-Al) var stort sett < 1 µg/l. Giftig aluminium målt som uorganisk monomert aluminium (Um-Al) var 6 µg/l. Verdiene var på nivå med det som er målt tidligere ved denne stasjonen. Innholdet av Tot-P og Tot-N i 29 var lavt (vedlegg A). Tot-P varierte mellom 1,1 og 4,3 µg/l og årsgjennomsnittet var 1,8 µg/l. Tot-N hadde et gjennomsnitt på 298 µg/l og varierte mellom 18 og 59 µg/l. Innholdet av organisk karbon (TOC) var også lavt og varierte omkring 2,7 mg C/l (vedlegg A). Langtidstrender Den nedre delen av vassdraget har fått en langt gunstigere vannkvalitet over året etter at kalkdosereren ved Neset kom i drift i løpet av våren 1997 (figur 2.3). Etter kalking har ph ved Helgavoll (R72) blitt høyere og mer stabil med verdier mellom 6, og 7,. Det er ingen vesentlige forskjeller i ph mellom stasjonen nederst i vassdraget ved Sandeid (R3) og den ved Helgavoll (R72) i perioden 1997-29. Målinger av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) ble startet opp i 1988 ved Helgavoll, og fortsatte frem til og med 1996. Fra og med mars 1997 er tilsvarende målinger hentet fra stasjonen ved Sandeid (R3) (figur 2.1 og 2.3). Konsentrasjonen av Tr-Al ved Helgavoll viste store variasjoner med verdier opp mot 3 µg/l i årene før kalking. Ved de fleste måletidspunktene var imidlertid verdiene under 1 µg/l, og etter kalking er verdier over 1 µg/l sjeldent målt (figur 2.3). Før oppstart av kalk dosereren varierte konsentrasjonen av Um-Al (Helgavoll) mellom <6 og 24 µg/l, men de fleste verdiene lå under 4 µg/l. Etter kalking har konsentrasjonen av Um-Al stort sett vært mindre enn 6 µg/l, men disse målingene er fra Sandeid (R3) og er derfor ikke direkte sammenlignbare med de tidligere målingene. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk), total aluminium (Tot-Al), giftig aluminium (Um-Al), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Rødneelva i 29. Nr Stasjon ph Ca Alk Tot-Al Um-Al TOC ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l 1/71 Neset, oppstr. Mid 5,91,98 Min 5,38,5 Maks 6,54 1,6 72 Helgavoll Mid 6,36 1,92 Min 5,9,75 Maks 6,99 3,82 3 Sandeid Mid 6,52 2,16 83 55 4 2,7 115 Min 6,13,93 24 11 2 1,2 6 Maks 7,2 4,92 27 13 6 4,4 271 4
ph 7,5 7, 6,5 6, 5,5 nedstrøms v/helgavoll oppstrøms v/neset ph-mål 5, jan. feb. mar. apr. mai jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 2.2. ph i Rødneelva oppstrøms kalkdoserer ved Neset (R1) og nedstrøms ved Helgavoll (72) i 29. 3 Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Trond Bremnes 1, Einar Kleiven 2, Henning Pavels 1 og Sven-Erik Gabrielsen 3 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 LFI Uni Miljø, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen ph Tot-Al µg/l Um-Al µg/l 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3 25 2 15 1 5 14 12 1 8 6 4 2 Helgavoll Sandeid 1976 1978 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 1976 1978 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 24 µg/l 1976 1978 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Figur 2.3. ph og konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i nedre deler av Rødneelva i perioden 1976-29. Pil angir tidspunkt for driftsstart av kalkdoserer. phmålinger mangler fra målestasjonen v/helgavoll (72) for 1997-1998, mens målinger av Tot-Al og Um-Al er fra målestasjonen v/sandeid (R3) f.o.m. 1997. Tot-Al ble fram t.o.m. 1999 målt som totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al). 3.1 Innledning Rødneelva var tidligere preget av forsuring, og laksestammen ble klassifisert som truet (Sivertsen 1989). I forbindelse med overvåking av forsuringssituasjonen i vassdraget, er det gjennomført undersøkelser på ungfisk i Rødneelva i 1985, 1987, 1988 og i perioden 1991-95 (SFT 1996). I sammenheng med kalkingstiltakene som ble iverksatt i august 1996 (innsjøkalking) og våren 1997 (doserer), ble undersøkelsene videreført fra 1996 innenfor Effektkontrollen av kalking, men med et redusert antall stasjoner i forhold til tidligere (Larsen 1997). I 21 ble vassdraget ikke inkludert i den ordinære overvåkingen, men et redusert fiskebiologisk program ble likevel gjennomført dette året av Fylkesmannen i Rogaland (Helgøy et al. 22). Fra 1999 er det ikke produsert yngel for utsetting i vassdraget, og all laks og ørret som fanges er derfor et resultat av naturlig gyting. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 7 sta sjoner i den lakseførende delen av vassdraget i oktober 29 (figur 3.1). For en mer utførlig beskrivelse av metodikk vises det til foran i rapporten. Telling av gytefisk ved dykkerregistreringer ble utført som en separat undersøkelse av Uni Miljø 14. oktober i 29. 5
Figur 3.1. Rødneelva med stasjoner for innsamling av fisk. 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser I Rødneelva ble det i 29 fanget til sammen 44 laksunger og 141 ørretunger (tabell 3.1). Antallet laks og ørret var langt høyere enn i 28. Laks- og ørretunger ble påvist på alle stasjonene. Det ble i tillegg fanget en skrubbe på nederste stasjon. Laks Den totale tettheten av årsunger (+) ble beregnet til 26 fisk pr. 1 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, hovedsakelig 1+ og 2+, var høyere enn tettheten beregnet for +; 3 fisk pr. 1 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 4 og 5. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble beregnet på stasjon 2, 5 og 7, med tettheter som var større enn 4 fisk pr. 1 m 2 (tabell 3.1). 6
Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på stasjoner i Rødneelva i oktober 29. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Ørret N/1m 2 Laks Ørret Ål + eldre + eldre 1 83 51 4 3 36 19 31 2 117 67 34 13 41 11 21 4 1 57 21 52 32 13 9 5 14 87 9 43 6 8 2 6 1 49 16 18 35 11 6 7 137 92 8 22 49 5 1 8 1 47 12 33 19 13 2 Tot. 741 44 141 26 ± 4 39 ± 1 11 ± 1 9 ± 1 Gj.sn. 3 ± 1 38 ± 1 11 ± 3 1 ± 9 Antall pr. 1 m 2 Antall pr. 1 m 2 1 75 5 25 LAKS 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 1 75 5 25 + Eldre ØRRET + Eldre 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 Fangststatistikk Den offentlige fangststatistikken for Rødneelva strekker seg tilbake til 1972 (figur 3.3). Fram til 1978 ble det bare rapportert fangster av sjøørret, og det er ukjent om dette kommer av at det ikke ble tatt laks på den tiden. Fra og med 1979 inngår også laks i fangstene, og fram til 1988 var fangst av begge arter mellom 1 og 2 kg. Laksebestanden ble vurdert som truet, og i perioden 1989-92 ble det innført forbud mot å fiske laks. I denne perioden ble det fanget mellom 2 og 3 kg sjøørret. De sju første årene etter at forbudet opphørte var fangstene av både laks og ørret svært lave, dvs. i en periode like før og like etter kalking. I 2 økte fangstene igjen, men da bare av laks. Største fangst av laks kom i 24, da det ble fanget 58 kg. I 27 ble det fanget 297 kg laks, som er det nest høyeste utbyttet etter kalking. Det er imidlertid en sterk tendens til nedgang i fangst av laks etter toppåret 25. I 28 var fangsten 159 kg, mens den i 29 var ytterligere redusert til bare 97 kg som er blant de absolutt laveste etter kalking (figur 3.3). Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Rødneelva i perioden 1985 til 29. Data fra før 26 er fra Larsen et al. (26). Pil angir tidspunkt for kalkingsstart. Ørret Den totale tettheten av årsunger (+) av ørret i 29 ble beregnet til 11 fisk pr. 1 m 2, som var en økning i forhold til 28 (figur 3.2). Tettheten av eldre ørretunger økte også og ble beregnet til 1 fisk pr. 1 m 2, som er den høyeste siden 25. Den høyeste tetthet av både årsunger og eldre ørretunger ble beregnet på stasjon 1. Fangstene av sjøørret har på den annen side vært svært lave etter 2, og årlig fangst har vært lavere enn 5 kg. I de tre siste årene har sjøørretfangstene vært helt ubetydelige, og i 29 var det forbud mot fangst av ørret. Sammenlignes perioden etter 2 med en tilsvarende lang periode før forbudet mot fangst av laks (de siste sju årene før), har det vært også vært en reduksjon i totalfangsten (laks og sjøørret), i tillegg til den betydelige endringen i fangstfordelingen mellom laks og ørret. 7
Vekt i kg 6 5 4 3 2 1 Laks Ørret 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Rødneelva i perioden 1972 til 29. Pil angir tidspunkt for start kalking. Forbud mot fiske av laks i perioden 1989 til 1992, og av sjøørret i 29. Antall fisk Gytefisktellinger i Rødneelva 12 1 8 6 4 2 64 28 45 År 23 29 Laks Sjøaure Figur 3.4. Gytefisktellinger i Rødneelva i 28 og i 29. Tall over søylene er antallet fisk observert. 97 Telling av gytefisk Telling av gytefisk er utført i 28 og 29. Vassdraget ble delt inn i fire seksjoner med en dykker på hver seksjon. I 29 ble det totalt registrert 97 sjøaure, som er dobbelt så mange sammenlignet med 28 (figur 3.4). Sjøørreten var fredet i 29, så det beregnede innsiget er derfor det samme antallet som ble observert under tellingen. Størrelsesfordelingen av sjøørret observert ved dykkerregistreringene er vist i figur 3.5A. I 28 og 29 var antallet observerte laks hhv. 64 og 23 individer. Laksen i 29 var fordelt på 61 % smålaks, 26 % mellomlaks og 13 % storlaks (figur 3.5B). Ved dykking er det ikke mulig å skille all villaks og oppdrettslaks. I tellingene av villaks inngår det derfor noe rømt oppdrettslaks. Ved tellingen i 29 ble det registrert 1 oppdrettslaks (4 %). Dykkerregistreringene gir indikasjon på at det var en bra gytebestand av villaks i 28 og en liten gytebestand i 29. I fangststatistikken blir det opplyst at det ble tatt 35 laks på sportsfiske i 29, noe som tilsier at innsiget til elva var minimum 58 laks. Antall Sjøørret Antall Laks. A) 7 6 5 4 3 2 1 B) 2 15 1 5 Rødneelva >,5-1 kg 3-7 kg 2-3 kg >3 kg Vektklasse (kg) Rødneelva Sjøaure Villaks Oppdrettslaks < 3kg 3-7 kg > 7 kg. Vektklasse (kg) Figur 3.5. Kategorier av A) sjøørret og B) laks observert på gytefisktelling Rødneelva i 29. 3.3 Diskusjon Det ble funnet årsunger (+) og eldre laksunger på alle stasjonene i 29. Tettheten av årsunger var ikke statistisk signifikant høyere enn den i 28. Dette er de to laveste som er beregnet etter 2, men i begge årene var tetthetene høyere enn på slutten av 199-tallet (Larsen et al. 26). Tettheten av eldre laksunger var langt høyere enn i 28, og var den tredje høyeste som er beregnet. Dette til tross for at tettheten av + i 28 var relativt beskjeden. Det var imidlertid en uvanlig høy tetthet av eldre laksunger i 22 sammenlignet med alle undersøkte år (81 individ pr. 1 m 2 ). Dette til tross for relativt moderate tettheter av + året før (se Larsen et al. 26). Forklaringen ligger sannsynligvis i lav vannføring i perioden perioden da undersøk elsene ble gjennomført i 22 (se nedenfor). Tettheten av + var også høy på dette tidspunktet. Tettheten av eldre laksunger viser en betydelig økning etter 21, og med unntak av 26 er denne generelt høy. Tettheten av eldre laksunger må karakteriseres som tilfredsstillende. Rødneelva er et typisk flomvassdrag med svært variabel vannføring, hurtige skiftninger og variabelt vanndekt areal. Den manglende sammenheng mellom + og eldre og enkelte år med uforklarlige 8
tettheter, kan skyldes faktorer knyttet til spredning av årsunger fra gyteområdene og metodiske problemer ved elfiske der bare arealer nær land blir fisket på. Liten vannføring kan derfor gi høyere tettheter pr. arealenhet fordi fisken må stå på et mindre vanndekt areal (fortetning), mens mye vann kan gi lavere tettheter fordi fisk fordeler seg på et større område (Jensen og Johnsen 1988). Elfisket i 22 foregikk på lav vannføring, og fangbarheten var god for eldre laksunger. Dette forklarer mye av de høye tetthetene av eldre laksunger dette året. En fordobling i tettheten av en og samme kohort fra + til 1+ kan forklares med endring i vanndekt areal ved ulike vannføringer. Lav vannføring i 22 gir også høye tettheter av +. Disse førte på sin side ikke til en tilsvarende økning i 1+ i 23. Imidlertid kan også vandring fra andre områder gitt høyere tettheter av eldre laksunger i 22. Lavere tettheter av + i 28 og 29 må delvis tilskrives de ustabile vannførings-forholdene forut for undersøkelsen og for 28 også under selve gjennomføringen. Gjennom store deler av september og oktober var det flomvannføringer i elva. Imidlertid har det vært en generell nedgang i + tetthet etter toppåret i 24. Selv om eldre fisk varierer noe i tetthet, fremkom noe av den samme tendensen etter 22, men kun fram til 27, da tettheten av eldre laksunger var på et lavmål. For eldre fisk er det nå en positiv tendens i tetthetsutviklingen. To år med mye vann kan ha fjernet mye sand og grus fra elvebunnen og gitt bedre habitatforhold for større fisk. Det har vært stor variasjon både i utbredelse og tetthet av årsunger av laks på 199-tallet. I noen år, også før kalking, var det årsunger på alle stasjonene, og tetthet av + ble f. eks. i 1991 beregnet til ca. 4 ind. pr. 1 m 2, dvs. på samme nivå som i 1999, 21 og 26. I 1994 var det + på bare halvparten av stasjonene, og i 1997, dvs. første høst etter kalking, ble det ikke funnet +. Det var spesielt i øvre del av hovedvassdraget at tettheten var lav før kalking. Fjellstølbekken og Hålandselva hadde bedre vannkvalitet enn hovedvassdraget, og fungerte som refugier for laksungene (Larsen et al. 26). Bestanden av ørret økte på slutten av 198-tallet, og tettheten av + var 4-5 ind. pr. 1 m 2 på begynnelsen av 199-tallet. Siden har det vært en jevn nedgang i tettheten av årsunger av ørret. Det er spesielt i den nedre delen av Rødneelva at tettheten av ørretyngel har avtatt. I 26 var det enten ikke + ørret på de nederste stasjonene, eller de forekom i svært lave tettheter (Saltveit et al. 27). Etter 27 var det igjen + ørret på alle stasjonene og det var ingen stor forskjell i tetthet på de ulike stasjonene i 29. Det var imidlertid en langt høyere tetthet av eldre ørret i Hålandselv og på den øverste stasjonen i hovedvassdraget. Sammenlignet med 25 var det i 26 en kraftig nedgang i tetthet av ørret, både årsunger og eldre. Selv om tettheten av + ørret økte litt i 27, er den nå jevnt over på et lavere nivå enn før 25. Tettheten av eldre ørretunger økte litt i 29, til tross for at + tettheten i 28 var lav, men er ikke høyere enn det den jevnt over har vært på 2 tallet. Det mest nærliggende er å anta at man er vitne til en nedadgående trend i bestands-utviklingen hos ørret. Den lave tettheten av årsunger og en nedad gående trend i tetthet av både + og eldre ørretunger forsterker inntrykket av at det har skjedd en reduksjon i ørretbestanden i Rødneelva, og at dette har skjedd etter kalking. Dette inntrykket støttes av fangstutviklingen i elva. Fra å være en elv der laks og sjøørret utgjorde tilnærmet like store andeler av fangstene, utgjør laks 1 % av fangstene. Fra årene 25 28 var det mindre enn 5 % sjøørret i fangstene, mens det i 29 altså ikke ble fanget ørret, grunnet forbud. Totalfangsten av anadrom fisk i elva har ikke økt etter kalking og den er langt lavere enn på 198-tallet. Flom i Rødneelva. Foto: S. J. Saltveit 9
4 Bunndyr Forfatter: Arne Fjellheim Medarbeidere: Arne Johannessen og Torunn Landås LFI, Uni Miljø, Thormøhlensgt. 49 56 Bergen 4.1 Innledning Rødneelva ble overvåket i perioden 1987 til og med 1996 i forbindelse med programmet Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør i regi av Statlig program for forurensingsovervåking (Fjellheim & Raddum 1988, 1997). Data ble samlet inn fra et fast stasjonsnett bestående av fem lokaliteter (fram til 1992) og seks lokaliteter fra 1993. Overvåkingen ble stanset etter at vassdraget ble kalket i august 1996. I tiårsperioden 1997 26 ble det ikke utført bunndyrstudier i vassdraget. Et nytt overvåkingsprogram for bunndyr ble startet i 27, ved at det ble bevilget midler til rutinemessige undersøkelser av fem stasjoner (Fjellheim, 28). Fire av disse stasjonene er identiske med lokaliteter undersøkt i sur nedbørovervåkingen. En stasjon (St. 2) er flyttet slik at den nå ligger ovenfor inntaket til Rødne Kraftverk (figur 4.1). Det er bare en av stasjonene, (St. 4, Hålandselva), som er ukalket. Denne har en naturlig god vannkvalitet. De andre er påvirket av kalking i varierende grad. De to nederste stasjonene (St. 3 og 5) er direkte påvirket av kalking fra dosereren ved Neset. Stasjon 2 er påvirket av årviss kalking i tre vatn øverst i hovedstrengens nedslagsfelt. I sidefeltet Fjellstølbekken (St. 1) er Auklandsvatnet kalket. For metodikk ved innsamling og analyse av bunndyr vises det til eget metodekapittel. 4.2 Resultater og diskusjon Det ble registrert 2 døgnfluearter, 12 steinfluearter, og 6 arter/slekter av vårfluer (EPT-taxa) i Rødneelva i 29 (vedlegg C1 og C2). Bunndyrmangfoldet er om lag som det var midt på 199-tallet (figur 4.2). Seks av de registrerte arter/taksonomiske grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 199). Det biologiske mangfoldet i vassdraget må karakteriseres som lavt. I det tilgrensende Vikedalsvassdraget ble det til sammenligning i 28 registrert 33 EPT-taxa (Fjellheim 29). Det var spesielt gruppen vårfluer som var artsfattig i Rødneelva. Dette kan dels forklares med at antall innsamlingslokaliteter var færre og dels med at den halvparten så store Rødneelva har færre biotoptyper enn Vikedalsvassdraget. Forsuringsindeksene (figur 4.3) er framstilt uten å skille referansestasjoner og kalkete stasjoner. Årsaken til dette et det lave antallet stasjoner. Det er bare en stasjon som ikke er påvirket av kalkingen (St. 4, Hålandselva) og denne har hatt tilfreds stillende vannkvalitet i hele overvåkingsperioden. I 29 ble det registrert skader på de to øverste stasjonene i hovedelva om våren (figur 4.3). Det ble ikke registrert forsuringsfølsomme bunndyr i disse stasjonene (indeks 1 = ). Om høsten var situasjonen mye bedre. Indeks 1 var da 1, i alle lokaliteter. Noe lavere indeks 2-verdier viser at det periodevis kan være subletale skader på døgnfluefaunaen i den nederste stasjonen ved utløpet til sjø (vedlegg C1). Indeksene i perioden før kalkingen av vassdraget ble startet var svært variable. Dette kan dels forklares med et lavt antall prøvetakingsstasjoner og dels med at vassdragene var mer forsuret rundt 199. De laveste indeksverdiene ble registrert våren 1992. Vi har også en upublisert prøveserie fra vassdraget tatt sommeren 1992 (august) som gir det samme bildet. Overvåking av andre kalkete vassdrag i Rogaland viser at det på sikt skjer en betydelig bedring av mangfoldet av bunndyrarter (Fjellheim & Raddum 1995). Våre resultater fra 29 tyder ikke på at dette har vært tilfelle i Rødneelva. Foreløpig har vi bare resultater fra to år etter oppstart av effektkontrollen, og kan dermed ikke lage noen trendanalyser. I første omgang bør et EPT-mangfold mellom 25 og 3 være et realistisk mål. Vi forventer også at sneglen Lymnaea peregra skal kolonisere elva, slik tilfellet var i Vikedalselva åtte år etter at kalkingen av vassdraget kom i gang (Fjellheim & Raddum 21). 1
Figur 4.1. Rødneelva med stasjoner for innsamling av bunndyr. 11
Antall EPT taxa Forsuringsindeks 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Rødneelv 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 29 Figur 4.2. Antall registrerte EPT taxa (arter/grupper av døgnfluer, steinfluer og vårfluer) i det undersøkte stasjonsnettet i Rødneelva i perioden 1987 29. Forsuringsindeks Rødne, Indeks 1 1,8,6,4,2 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 7 9 Rødne, Indeks 2 1,8,6,4,2 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 7 9 Figur 4.3. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i Rødneelva i perioden 1998-1996 (ukalket) og i 27-29 (kalket). 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse 5.1.1 Vannkjemi Etter at kalkdosereren ved Neset kom i drift våren 1997 har den nedre delen av vassdraget fått en gunstigere vannkvalitet over året, med høyere ph og lavere aluminiumkonsentrasjoner. Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 29 er vannkvaliteten stort sett tilfredsstillende. En av ph-verdiene ved Helgavoll, hovedstasjonen på anadrom strekning, var under vannkvalitetsmålet minus,3 ph-enheter og en verdi var marginal i forhold til målet. Lenger ned i vassdraget, ved Sandeid, var ingen ph-verdier under vannkvalitetsmålet, men her er det tatt færre prøver. Stikkprøver viste lave verdier av giftig aluminium i den nedre delen av vassdraget. 5.1.2 Fisk Kalking av Rødneelva ble iverksatt fordi det ble konkludert med at laksebestanden var truet på grunn av økt forsuring. Fredning av laks i perioden 1989 til 1992, dvs. i perioden forut for kalking, gjør det vanskelig å vurdere effekten av kalkingen, som kom i gang i 1996. Den kraftige reduksjonen i ørretfangster på slutten av fredningsperioden for laks kan tyde på at vannkvaliteten ikke var optimal før kalking. I årene 2 til 25 har det skjedd en økning i fangstene av laks til omtrent samme nivå som i perioden 198-1989, og det er ikke urimelig å sette dette i sammenheng med kalkingen. Den største endringen etter kalking er en betydelig reduksjon i fangst av sjøørret og i tettheten av ungfisk av ørret. Denne reduksjonen i tetthet inntreffer selv om sjøørreten har vært fredet de siste to år. Tellingene av gytefisk viste også at antallet sjøørret var lavt i forhold til vassdragets størrelse i 28, men en dobling av antallet i 29 kan bety økt tetthet av + ørret i 21. 5.1.3 Bunndyr I Rødneelva ble effektkontrollen av bunndyrsamfunnene startet i 27, ti år etter oppstart av kalkingen. Det ble registrert skader på de to øverste stasjonene i hovedelva i 29. Indeks 1 var lik,6 og 1, henholdsvis vår og høst. En sammenligning med data fra overvåking av vassdraget før det ble kalket viser at faunaen i vassdraget nå bærer mindre preg av å være skadet. Artsmangfoldet, målt som antall arter innen gruppene døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT), har imidlertid ikke endret seg i nevneverdig grad og var lavere enn forventet. 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten på den anadrome strekningen kan være noe ustabil. I 29 var vannkvaliteten stort sett tilfredsstillende, men var i en kort periode på våren under vannkvalitetsmålet. I forbindelse med eta blering av et elvekraftverk i Rødneelva i 26 ble inntaket til kalkdosereren flyttet. Det er ikke meldt om større driftsproblemer ved kalkingsanlegget i 29. Det ble registrert skader på bunndyr i hovedelva våren 29, noe som indikerer at vannkjemien ikke var helt optimal. Ved forrige bunndyrundersøkelse (27) ble det også registrert subletale 12
effekter på bunndyr. Det har vært en generell nedgang i tettheten av ungfisk av både ørret og laks de siste fire årene. Det er usikkert om dette kan ha sammenheng med reguleringen av vassdraget, og de endringene som ble gjort på kalkingsanlegget. Inntil videre vurderes det ikke som aktuelt å gjennomføre noen større endringer i kalkingsstrategien i Rødneelva. 6 Referanser DNMI 21. Nedbørhøyder for 28 fra meteorologisk stasjon Hundseid, samt normalperioden 1961-199. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Fjellheim, A. 28. Overvåking av bunndyr i Rødneelva. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 27. DN-Notat 28-2, 15 s. Fjellheim, A. 29. Overvåking av bunndyr i Vikedalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat 29-2, s. 11-21. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1988. Regionale evertebratundersøkelser. I: Statlig Program for forurensingsovervåking. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport 1987. Statens Forurensingstilsyn, Oslo. Rapport 333/88. Fjellheim, A: & Raddum, G. G. (199). Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, 57-66. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Soil Pollution 85: 931-936. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1997. Regionale evertebratundersø kelser. I: Statlig Program for Forurensingsovervåking. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 1996. Statens Forurensingstilsyn, Oslo. Rapport 71/97. Fjellheim, A. and Raddum, G. G. 21. Acidification and liming of River Vikedal, western Norway. A 2 year study of responses in the benthic invertebrate fauna. - Water Air & Soil Pollution 13: 1379-1384. Helgøy, S., Larsen, B.M. & Elnan, S.D. 22. Rødneelva. Fisk. Fylkesmannen i Rogaland/NINA. Upublisert rapport 9 s. Jensen, A.J. and Johnsen, B.O. 1988. The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. - Verh. Internat.Verein. Limnol. 23: 1724-1729. Larsen, B.M. 1997. Rødneelva. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1: 218-219. Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Saksgård, R. 26. Rødneelva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: 2-25. Nøst, T. 2. Rødneelva vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av store prosjekter 1999. DN-notat 2-2. Saksgård, R & Schartau A.K.L. 27. Rødneelva vannkjemi. I Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter i 26. DN-notat 2-27. Saksgård, R & Schartau A.K.L. 29. Rødneelva vannkjemi. I Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 28. DN-notat 2-29. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H. og Smedstad. F. 27. Rødneelva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. I DN-notat 2-27: 4s. SFT. 1996. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 1995. SFT Rapport 671/96, 193 s. Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1, 28 s. 13
Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 29 Rødneelva 29. Stasjon R1/71 Neset oppstrøms (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Rødneelva 29. Stasjon R72 Helgavoll (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l 5-1-9 3,6 5,9 1,6 19-1-9 4,3 5,8,68 2-2-9 2,9 6,1,9 16-2-9 2,6 6,17,97 23-2-9 2,5 5,39,5 2-3-9 2,7 5,65,64 9-3-9 2,6 5,7,74 16-3-9 2,4 5,38,57 23-3-9 2,5 5,79,67 3-3-9 2,9 6,3 1,32 6-4-9 2, 5,83,52 13-4-9 2,2 5,99,8 2-4-9 3, 6,29 1,34 27-4-9 3,3 6,43 1,6 4-5-9 3,1 6,37 1,51 11-5-9 2,3 5,63,66 18-5-9 3,3 6,44 1,6 25-5-9 2,9 6,29 1,28 1-6-9 2,9 6,54 1,51 15-6-9 2,1 6,32,88 29-6-9 1,9 6,36,73 13-7-9 1,9 6,52 1,2 1-8-9 2,4 6,18 1,2 8 24-8-9 2,2 5,82,87 7-9-9 2,2 6,3 1,24 21-9-9 2,5 6,18 1,27 5-1-9 1,4 5,56,62 19-1-9 1,4 6,2,86 2-11-9 2,2 6,16,89 16-11-9 2,3 5,65,89 3-11-9 2,4 5,86 1,7 14-12-9 1,8 6,12,9 Snitt 2,52 5,91,98 St.dev.,61,32,33 Median 2,45 6,11,9 Min. 1,4 5,38,5 Max. 4,3 6,54 1,6 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l 5-1-9 4,7 6,4 2,82 19-1-9 3,9 6,2,96 2-2-9 4,2 6,4 2,51 16-2-9 4,5 6,5 3,27 23-2-9 2,8 5,9,75 2-3-9 2,8 6,1 1,1 9-3-9 3,2 6,27 1,61 16-3-9 2,7 6,34 1,29 23-3-9 2,8 6,3 1,36 3-3-9 3,3 6,52 2,15 6-4-9 2,2 6,41 1,2 15-4-9 2,1 6,69 1,5 2-4-9 2,7 6,73 2,24 27-4-9 2,6 6,88 2,39 4-5-9 2,7 6,68 2,34 11-5-9 2,5 6,53 1,58 18-5-9 3,2 6,9 3,7 25-5-9 2,9 6,75 2,53 1-6-9 2,9 6,99 2,86 15-6-9 3,7 6,54 3,16 29-6-9 3,3 6,56 2,98 13-7-9 3,6 6,72 3,82 1-8-9 2,2 6,32 1,4 24-8-9 1,8 6,12 1,16 7-9-9 1,8 6,19 1,33 21-9-9 2,2 6,42 1,45 5-1-9 1,6 6,1,96 19-1-9 2,3 6,34 1,82 2-11-9 2,9 6,4 1,63 16-11-9 2,2 6,15 1,16 3-11-9 1,9 6,18 1,2 14-12-9 2,7 6,23 1,92 Snitt 2,84 6,36 1,92 St.dev.,77,26,82 Median 2,75 6,4 1,62 Min. 1,6 5,9,75 Max. 4,7 6,99 3,82 14
Rødneelva 29. Stasjon R3 v/sandeid (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Dato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N ms/m µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l 5-1-9 5, 6,54 88 2,85,71 4,78,37 2,72 8,33 36 33 15 12 3 18 1,7 136 1,3 42 2-2-9 4,5 6,62 88 2,76,66 4,9,41 2,57 7,17 4 28 13 7 6 15 1,4 13 1,1 43 16-2-9 4,8 6,73 136 3,47,66 3,73,47 2,6 6,35 46 22 1 6 4 12 1,2 17 1,9 51 2-3-9 3, 6,16 3 1,22,4 3,22,33 1,73 5,26 27 79 27 23 4 52 3,1 61 2,3 35 23-3-9 3, 6,44 52 1,32,38 3,7,32 1,55 5,3 14 71 27 23 4 44 3,2 75 2,2 27 13-4-9 2,3 6,62 57 1,46,24 2,14,19 1,14 3,14 28 54 21 18 3 33 3,1 73 1,3 22 2-4-9 2,7 6,77 9 2,9,31 2,19,22 1,32 3,59 13 5 18 14 4 32 2,1 11 1,2 21 27-4-9 2,7 6,89 16 2,4,32 2,1,1 1,29 3,34 12 46 15 11 4 31 3, 123 1,2 19 4-5-9 3, 6,84 15 2,4,34 2,47,3 1,41 3,74 13 59 19 15 4 4 2,5 137 1,8 3 11-5-9 2,6 6,53 55 1,58,32 2,47,16 1,35 4,26 86 7 24 2 4 46 2,5 8 1,7 19 18-5-9 3,5 6,95 135 3,2,36 2,29,21 1,5 4,13 14 36 15 1 5 21 1,6 147 2,1 2 25-5-9 3,1 6,87 16 2,6,36 2,37,18 1,32 3,99 11 56 2 14 6 36 2,8 136 1,9 2 2-6-9 3,2 7,2 121 2,93,4 2,62,21 1,5 4,45 11 46 16 11 5 3 2,6 154 1,8 22 6-7-9 5,1 6,89 27 4,92,67 3,68,52 2,99 5,37 41 11 <6 <6 <6 6 2,3 271 1,7 59 7-9-9 2,2 6,41 5 1,29,34 2,26,19 1,32 3,17 23 13 31 27 4 72 4,4 8 4,3 32 5-1-9 2,1 6,16 24,93,31 2,2,24 1,23 3,54 62 81 34 3 4 47 3,5 6 1,8 18 19-1-9 2,9 6,7 77 1,9,44 2,55,3 1,85 4,33 19 47 18 15 3 29 2,5 1 1,2 27 2-11-9 2,7 6,43 58 1,55,42 2,61,26 1,73 3,84 14 54 2 17 3 34 3,2 11 1,4 24 16-11-9 2,2 6,13 35 1,12,33 2,19,19 1,55 3,21 12 92 34 28 6 58 3,8 72 1,9 25 7-12-9 2,9 6,35 44 1,44,44 2,99,39 1,85 4,81 22 57 2 15 5 37 2,5 83 1,9 4 Snitt 3,2 6,52 83 2,16,42 2,8,28 1,73 4,55 25 55 2 16 4 35 2,7 115 1,8 298 St.dev.,9,16 45,99,14,75,11,55 1,39 119 23 8 7 1 16,8 5,7 117 Median 3, 6,62 83 2,,37 2,51,25 1,52 4,2 14 54 2 15 4 34 2,6 15 1,8 26 Min. 2,1 6,13 24,93,24 2,1,1 1,14 3,14 62 11 <6 <6 <6 6 1,2 6 1,1 18 Max. 5,1 7,2 27 4,92,71 4,78,52 2,99 8,33 46 13 34 3 6 72 4,4 271 4,3 59 15
Vedlegg C. Primærdata Bunndyr Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Rødneelva 4.5.29. Stasjon 1 2 3 4 5 Oligochaeta 4 6 Acari 9 6 1 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 22 1 2 2 8 Plecoptera Amphinemura borealis 13 4 11 32 1 Amphinemura sulcicollis 1 2 1 1 Amphinemura sp. 1 Leuctra hippopus 2 1 3 3 Leuctra nigra 1 Leuctra sp. 1 22 1 4 2 Brachyptera risi 43 2 13 56 33 Siphonoperla burmeisteri 8 2 2 Protonemura meyeri 1 1 Nemoura cinerea 1 ** Perlodidae indet. 1 2 Trichoptera Rhyacophila nubila 5 12 2 Polycentropus flavomaculatus 1 Chironomidae 93 37 65 42 78 Ceratopogonidae 1 Simuliidae 15 2 6 5 3 Tipuloidea Dicranota sp. 4 2 4 Diptera Empididae indet. 5 1 1 2 Coleoptera Elmis aenea 4 2 Limnius volckmari 1 Elodes sp. 4 Collembola 1 Crustacea Cyclopoida 1 3 Sum 247 94 115 173 143 Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2,78,53,57,52,67 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 16
Vedlegg C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Rødneelva 6.9.29. Stasjon 1 2 3 4 5 Nematoda 1 Oligochaeta 5 13 2 9 1 Acari 7 9 2 4 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 31 4 16 56 4 *** Baetis fuscatus/scambus 1 1 3 2 Plecoptera Amphinemura borealis 66 31 34 28 Amphinemura sulcicollis 23 9 5 1 Leuctra hippopus 3 3 8 Leuctra fusca 2 4 1 Leuctra sp. 7 4 Brachyptera risi 7 2 1 15 4 Siphonoperla burmeisteri 4 1 1 Protonemura meyeri 23 4 8 Taeniopteryx nebulosa 5 1 Nemouridae indet. 11 ** Diura nanseni 1 3 ** Perlodidae indet. 4 1 2 1 Trichoptera Rhyacophila nubila 14 3 2 15 7 Oxyethira sp. 1 Polycentropus flavomaculatus 6 1 Polycentropus irroratus Limnephilidae indet. 1 ** Wormaldia sp. 1 ** Hydropsyche sp. 1 3 Chironomidae 124 82 154 131 115 Ceratopogonidae 1 Simuliidae 5 4 8 5 Tipuloidea Dicranota sp. 7 1 16 5 Diptera Empididae indet. 2 5 2 Coleoptera Elmis aenea 4 1 1 Limnius volckmari 1 Crustacea Chydoridae indet. 2 Ostracoda 1 Sum 329 179 233 324 193 Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2,74,63,85 1,29,64 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 17