Bildekvalitet i Røntgendiagnostikk. Bjørn Helge Østerås Medisinsk Fysiker Bilde og Intervensjonsklinikken Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Like dokumenter
Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF

For å få opp bildene benyttes ImageJ. Vær vennlig å se egen bruksanvisning for dette programmet.

Momenter. Dosimetri og bildekvalitetsparametre. Støy

Automatisk dosemodulering CT

Statuskontroll av Leverandør X, 16 snitts CT skanner, Sykehus X

Hvordan påvirker valg av glattingsfilter PET-avbdildning av små svulster? Eksperimenter og simuleringer

L Kan lage ringartefakter J Bedre kollimering av spredt

CT-teknikk. CTbilder Historikk. ViCT Kristin Jensen Kompetansesenter for diagnostisk fysikk. Toshiba

Karakterisering av CT rekonstruksjonsfiltre ved måling av halvverdibreddeog

CT Computertomografi. Optimalisering av protokoller fra radiologs synsvinkel. Radiologiske modaliteter

Innledning. Innledning. Skantid,, matrise, bildekvalitet. Skantid. Pixel og Voxel. En enkel sinuskurve. Faseforskyvning

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

IMR Erfaringer med en ny iterativ rekonstruksjonsmetode for CT

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar

Innledning. Skantid, matrise, bildekvalitet. Pixel og Voxel. Innledning. En enkel sinuskurve. Faseforskyvning

Prosjekt 3 - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger

BRUK AV DUAL ENERGY CT VED HUS

UNIVERSITETET I OSLO

NFTR Protokoll CT Thorax rutine. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

INF februar 2017 Ukens temaer (Kap 3.3 i DIP)

Repetisjon av histogrammer

Gråtonehistogrammer. Histogrammer. Hvordan endre kontrasten i et bilde? INF Hovedsakelig fra kap. 6.3 til 6.6

NFTR Protokoll CT Thorax rutine. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk

TMA4320 Prosjekt Biofysikk og Medisinsk Teknologi: Tomografi. Tomografi. Pål Erik Goa, Jon Andreas Støvneng Peder Galteland, Grunde Wesenberg

Lyshastighet=30 cm per milliardels sekund

Generell utredning og kontroll av abdominale tilstander der mer organspesifikk prosedyre ikke er indisert.

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Laboppgave i FYS3710 høsten 2017 Stråleterapi Medisinsk fysikk

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Indikasjoner. Generelt. CT nevroendokrin tumor. Parameter Teknikk Kommentar. Nevroendokrin tumor.

NFTR Protokoll 3: HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

SENSORVEILEDNING. Oppgave 1 eller 2 besvares

Spatial Filtere. Lars Vidar Magnusson. February 6, Delkapittel 3.5 Smoothing Spatial Filters Delkapittel 3.6 Sharpening Spatial Filters

Repetisjon av histogrammer. Repetisjon av histogrammer II. Repetisjon av gråtonetransform. Tommelfingerløsning

UNIVERSITETET I OSLO

Optimalisering av CT lungeundersøkelser på Toshiba Aquillion One og GE Lightspeed VCT

Utvikling av en realistisk gelmodell for kontroll av nøyaktigheten til en ny algoritme for automatisk bestemmelse av svulstoverflate fra PET bilder

SKREVET AV // POUL SIERSBÆK. Lær teknikken bak ISO. 10 sekunder 5 sekunder 2,5 sekunder 1,25 sekunder 1/2 sekund 1/4 sekund.

SENSORVEILEDNING. Oppgave 1 eller 2 besvares

Bildebehandling med Python og EzGraphics

Kapittel 3. Basisbånd demodulering/deteksjon. Avsnitt

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5

NFTR Protokoll 1: CT Thorax rutine. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

TMA Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 3 Versjon 1.2

Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

Bruk av «Nøtthellen»-metoden for å sammenlikne bildekvalitet og dose til pasient fra røntgen thorax på stueapparater med trådløse digitale detektorer

QosmioEngine Video for viderekomne

Sampling av bilder. Romlig oppløsning, eksempler. INF Ukens temaer. Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov Jan Frede Unhjem

Temaer i dag. Mer om romlig oppløsning. Optisk avbildning. INF 2310 Digital bildebehandling

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Dental Cone Beam CT. Gerald Torgersen. Kvalitetskontrollarbeid (QA) - optimalisering og dosereduksjon

Midtveiseksamen Løsningsforslag

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi /4 13

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF

Radiografstudenter Hilde og Christine CDRAD bilder

Temaer i dag. Repetisjon av histogrammer II. Repetisjon av histogrammer I. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 5.

UNIVERSITETET I OSLO

Hvordan avgjøre om man skal bruke raster eller ikke?

Pustestyrt strålebehandling ved St. Olavs Hospital. Medfys 2016 Jomar Frengen

Røntgenfysikk Kristin Jensen Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Oslo universitetssykehus, Ullevål

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2

Algoritmer i doseplanlegging

En enkel database over utstyr og målinger ved HUS. Helge Pettersen, Helse Bergen Helge Pettersen 1

UNIVERSITETET I OSLO

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus

Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I

UNIVERSITETET I OSLO

Flater, kanter og linjer INF Fritz Albregtsen

Sprettende ball. Introduksjon: Steg 1: Vindu. Sjekkliste. Skrevet av: Sigmund Hansen

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

QosmioEngine: Video for viderekomne

Konvensjonell røntgen - vanlige røntgenbilder -

Bildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø.

Kvalitetskontroll MR

Ioniserende stråling. 10. November 2006

INF Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I

Hovedsakelig fra kap. 3.3 i DIP

Bruksanvisning Infrarødt termometer

Kanter, kanter, mange mangekanter. Introduksjon: Steg 1: Enkle firkanter. Sjekkliste. Skrevet av: Sigmund Hansen

Høgskoleni østfold EKSAMEN. ITD33506 Bildebehandling og monstergjenkjenning. Dato: Eksamenstid: kl 9.00 til kl 12.00

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

DIGITALISERING Et bilde er en reell funksjon av to (eller flere) reelle variable. IN 106, V-2001 BILDE-DANNING. SAMPLING og KVANTISERING

INF januar 2017 Ukens temaer (Kap med drypp fra kap. 4. i DIP)

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk

Transkript:

Bildekvalitet i Røntgendiagnostikk Bjørn Helge Østerås Medisinsk Fysiker Bilde og Intervensjonsklinikken Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Innhold Emner Kontrast. Støy. Kontrast/støyforhold. Detaljoppløsning (Blurring). Lavkontrastoppløsning. Høykontrastoppløsning. MTF

Diagnostisk bildeinformasjon Bilder i radiologi har som mål å gi oss informasjon om vevet til pasienten. Hva slags informasjon dette er kommer an på modaliteten som bildet tas med. Ved eksponeringslabber eller gjennomlysningslabber er gjengir bildet informasjon om strålingens dempning mellom den aktuelle pikselen og fokus. Her er bildeinformasjonen en pikselintensitet. Ved CT er bildet rekonstruert på en slik måte at bildeinformasjonen er strålens dempning innenfor en liten voksel i pasienten. Detektor signal.

Kontrast www.sprawls.org

Kontrast Kontrast er forskjellen mellom bilde intensiteten i objetet man ser etter og intensiteten til bakgrunnen. For CT blir kontrasten: Kontrast CT tall 1 CT tall 2 CT-tall 1 CT-tall 2 For eksponering og gjennomlysning blir kontrasten: Kontrast I 1 I 2 I 1 I 2

Detektor Årsaken til kontrast i bildet Stråling treffer vev (atomer) gjennom fotoelektrisk effekt og comptonspredning. Fotoelektrisk effekt: Foton Elektron Sprawls.org Comptonspredning: Foton Elektron Spredt foton

Årsaken til kontrast Om og når strålingen treffer et atom er en tilfeldig prosess. Man kan ikke si at det bestemte fotonet skal treffe det bestemte atomet. Men man kan si at det bestemte fotonet har en viss sannsynlighet for å treffe det bestemte atomet.

Årsaken til kontrast Hvert atom er en blink: Hva skjer om tettheten til vevet dobbles?

Årsaken til kontrast i bildet Detektorsignal Fokus

Effekt av atomnummeret Hva skjer når man sprøyter inn kontrastvæske i blodårene. Blod er mye H1, C12 og O16. Jod er I

Årsaken til kontrast i bildet Fokus Detektorsignal

CT i forhold til eksponering Fokus Detektorsignal CT-tall profil gjennom senter

Årsaken til kontrast oppsummering. Oppsummering av årsaken til kontrast: Den kommer av at forkjellig vev har forskjellig sannsynlighet for å vekselvirke med strålingen. Jo høyere tetthet, jo flere atomer kan strålingen treffe, og jo lavere blir detektorsignalet. Jo høyere atomnummer atomene har, jo større blir atomene strålingen kan treffe, og jo lavere blir detektorsignalet. Lavere energi på strålingsspekteret vil gjøre effekten av atomnummeret sterkere.

Bildekontrast oppsummering. Forskjellen i detektorsignal går via bilderekonstruksjon og blir til forskjellig CT-tall i bildet. Som er kontrasten i bildet. www.sprawls.org

Innhold www.sprawls.org

Pikselverdier fra et perfekt bilde. Om det ikke fantes bildestøy og opptaksteknikken hadde vært perfekt ville et bilde av vann sett slik ut. Signalet fra objektet gir da CT-tall 0 i alle piksler. Om det var et homogent fantom tatt med en eksponeringslab, ville man fått samme tall i hver piksel. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Bildesignal som ikke inneholder relevant informasjon til det man skanner. Støy CT-tallet til objektet er ca. 138

Støy Trukket fra CT-tallet til objektet

Årsaker til støy Det finnes 2 hovedgrunner til støy i bildet. 1. Strålingen interagerer med materiale på vei mellom rør og detektor ved tilfeldige prosesser 2. Elektronikken i utstyret har en viss støy i seg.

Spredt stråling Strålingen attenueres (dempes) gjennom vev. Dette skjer hovedsakelig ved: Fotoelektrisk effekt. Foton Elektron Comptonspredning. Foton Elektron Spredt foton

Eksempel på to eksponeringer Strålingen dempes på en tilfeldig måte, slik at to eksponeringer aldri vil bli like. Men jo flere fotoner som kommer inn, jo mer vil de tilfeldige forskjellene jevne seg ut. Fantom Detektor

Spredt stråling og kvantestøy Foton Elektron Spredt foton Det spredte fotonet kan nå fram, og avsette dose og dermed signal i detektoren (støy). Om man øker antall fotoner (ma) som kommer inn mot pasienten, vil signalet fra støyen øke saktere enn signal fra objekter. Slik at støyen blir mindre ved høyere ma.

Støy Dette fantomet er homogent, så det er ekstremt lite sannsynlig at støy skal føre til lavt CT-tall eller detektorsignal på samme sted to ganger på rad. Men hvis det er et reelt objekt der så vil CT-tallet konsekvent lavere fra gang til gang. Hvis man vil halvere støyen i bildet må man øke ma med 4 ganger.

Støy fra elektronikk Er uavhengig av hvor mye stråling som treffer detektoren. Støysignalet fra elektronikken vil drukne i signalet fra strålingen om man ikke kjører med svært lav ma. Kun relevant ved ekstremt lavdose protokoller.

CT-tall (intensitets) målinger CT-tall målinger må gjøres over ett gjennomsnitt av mange piksler for å få en brukbar verdi. Da brukes en ROI (Region of Interest) 136,7

Støymålinger Støy måles ved å se på variasjonen av CT-tallene i pikslene. Variasjonen beskrives av standardavviket av pikselverdien.

Standardavvik Wikipedia Gjennomsnittet av pikselverdien (μ), ligger i midten. Standardavviket er slik at av 68,2 % av pikslene ligger innenfor ett standardavvik fra gjennomsnittet. 95,4 % ligger innenfor 2 standardavvik, osv.

Standardavvik, CT eksempel Dette er et vannfantom. Med midlere CT-tall lik 0. CT-tallene til de forskjellige pikslene passer til normalfordelingskurven. (den som standardavviket går ut fra). www.impactscan.org

Støy og standard avvik Jo mer støy i bildet jo høyere standardavvik, fordi CT-tallene blir mer spredt. www.impactscan.org

Støymålinger CT-tall og støy måles ofte samtidig vha et verktøy i bildevisningsprogrammet. CT-tall og standardavvik i lungen i et lungefantom:

Støy i noen deler av bilde. Her blir det såpass mye vev mellom rør og detektor i lateral retning av støyen blir mer dominerende i den retningen Courtesy of Toshiba

Oppsummering støy. Støy kommer hovedsakelig fra spredt stråling (comptonspredte fotoner) fra pasienten som når detektoren. Støy lager lokale variasjoner i CT-tall eller bildeintensiteter. Måles ved å se på standard avviket i CT-tallene eller bildeintensitene. For å redusere støyen til halvparten må ma firedobbles.

Kontrast/støyforhold (CNR) Synligheten til et objekt i et digitalt bilde bestemmes av objektets forhold mellom kontrast i bildet og støyen i bildet. Fordi vi selv bestemmer hvordan vi vil presentere et digitalt bilde vha. window width og window level.

Effekt av kontrast og støy Contrast +100% Noise 0% Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +90 % Noise 10 % Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +80 % Noise 20 % Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +70 % Noise 30 % Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +60 % Noise 40 % Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +50 % Noise 50 % Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +40 % Noise 60 % Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +30 % Noise 70 % Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +20 % Noise 80 % Courtesy of Toshiba

Effekt av kontrast og støy Contrast +10 % Noise 90 % Courtesy of Toshiba

Window Width og Window Level Window Level er CT-tallet eller intensiteten vi bestemmer at den midterste gråtonen skal ligge på. Window Width rekkevidden av CT-tall eller bildeintensiteter som skal gå fra helt hvitt til helt svart. Alt over blir også hvitt, og alt under blir helt svart. wl -400, ww 1200

Window Width og Window Level Smalt vindu gir mye støy i bildet, men man kan skille ting med liten kontrast. wl -900, ww 300 wl 100, ww 300

Window Width og Window Level Et bredere vindu gir mindre visuell støy i bildet, men ødelegger den visuelle kontrasten. wl -200, ww 1600 Velger man et bredt vindu så ser bilde mindre støyfullt ut, men subtile detaljer blir borte.

Effekt av støy Her forsvinner subtile detaljer i leveren pga. for mye støy i bildet. www.impactscan.org

Oppsummering CNR Kontrast støyforholdet et forholdet mellom CTtall eller bildeintensitet mellom objektet og bakgrunnen, og støyen i bildet. Kontrast støyforholdet avgjør synligheten av et objekt om window width og window level er stilt inn optimalt. Ved for dårlig kontrast støyforhold drukner objektet man ser etter i støyen.

Bildekvalitet i røntgendiagnostikk Del II

Emner Detaljoppløsning ( Blurring ) Høykontrastoppløsning MTF Strukuren på støyen. Bildet Matrise og Display Field of View Avanserte teknikker Innhold

Detaljoppløsning ( Blurring ) www.sprawls.org Mengden utsmørning eller detaljoppløsningen sier noe om hvor mye objekter blir smurt ut i bildet.

Blurring som følge av fokusstørrelsen Bildet av et punkt vil ikke være et punkt på detektoren fordi fokuset har en utstrekning. Fokus

Blur som følge av avstand fra detektor På CT er lesjonen midt mellom rør og detektor, dette gir mye blurring. Mye mer enn på flatrøntgen. Om pasienten plasseres et stykke unna detektoren blir blurring mer synlig på flatrøntgen. www.sprawls.org

Detaljoppløsning ( Blurring ) Slik ser blurring ut på bildet. Detaljer blir borte.

Blurring fra rekonstruksjon på CT Signalet fra en projeksjon smøres utover hele bildet. Om man ikke filtrerer tilbakeprojeksjonen så vil kantene av objektet smøres ut veldig. Denne utsmøringen kompenseres for i forskjellige filtere. (eks. A, B, std. smooth, lung, etc.)

Forskjellige rekonstruksjoner. Std. Filter HR CT, Detail Filter

Forskjellige bildefiltere på flatrøntgen Med kantforsterkning Uten kantforsterkning www.upstate.edu/radiology/rsna www.upstate.edu/radiology/rsna

Blurring fra pasientbevegelse Når pasienten beveger seg så vil ikke alle projeksjonene tatt opp ved en omdreining rundt pasienten beskrive pasienten i samme posisjon. Resultatbilde blir et bilde der pasienten blir utsmørt der pasienten har beveget seg.

Effekter av blur Store objekter Blur vil redusere kontrasten i kantene til store objekter og smøre dem ut. Sentrum midten av objektene vil ikke se annerledes ut. Små objekter Blur vil redusere kontrasten over hele objektet og kunne gjøre de svært vanskelige å se. www.sprawls.org

Synlighet av kontrast, støy og blur www.sprawls.org

Høykontrast objekter Er objekter med stor forskjell i CT-tall fra bakgrunnen. Disse objektene tåler derfor mye støy ettersom kontrast støyforholdet blir stort selv om støyen er stor. Høykontrast lesjon www.medscape.com

Linjepar pr. cm Målet på høykontrast er lp/cm. En linje og ett mellomrom er ett linjepar. Høykontrasten blir da, hvor mange linjepar kan man se på en cm, før de går inn i hverandre.

Måling av høykontrast Den vanligste måten å måle høykontrast på et å telle linjer med et linjeraster i et fantom.

Høykontrast og detektorstørrelse Jo mindre detektor man har, jo skarpere lokalisering på signalet får man. Ulempen med små detektorer er at man får lite signal i hvert detektorelement, noe som gir mer støy i bildet.

Høykontrast og MTF Det er slik at ikke all den reelle kontrasten som objektet har overføres til bildet. Og jo tettere objektene ligger, jo mindre av kontrasten overføres.

Høykontrast og MTF En mer presis og avansert måte å beskrive høykontrasten på er å si at man kan se x antall lp/cm ved en viss MTF. F.eks 4 lp/cm ved 10 % MTF. Dette betyr at når man har et objekt som er ca. 4 lp/cm stort. f.eks en sprekk på 1,2 mm, så overføres 10 % av kontrasten den lesjonen egentlig har til bildet.

Eksempel Et brudd der beinbitene ligger 1,2 mm fra hverandre og vi har 10 % MTF ved 4 lp/cm. Vanligvis er CT-tall til bein er ca. 400 og CT-tallet til blod er ca. 35. Kontrasten er 365. 10 % av kontrasten overføres Dvs. ca. 37. Beinkantens CT-tall blir nærmere 237. Blodets CT-tall blir nærmere 200.

Støy struktur, eksempel fra CT CT bildet går igjennom en rekonstruksjonsprosess mellom opptak av signal og bilde. Dette gjør at støyen i CT ikke blir helt som støy i andre bilder. Denne støyen har en struktur, slik at støyen klumper seg.

Støy struktur Dette gjør at små støyklumper kan se ut som små lavkontrast lesjoner. Dette gjør også test av lavkontrastoppløsning på CT utfordrende.

Spørsmål?

Lunch!