Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Like dokumenter
RAPPORT Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Klimatiltak mot Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter

Tiltak mot vedfyring lønner seg. Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge

Foreløpig Sektorrapport

NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN

Ytterligere reduksjon av svart karbon og metan

Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak

Tiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21.

Veitrafikk og luftforurensning

Globale utslipp av klimagasser

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Biogass det faglige grunnlaget

Sot og klimaendringer i Arktis

Utslipp fra veitrafikk

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Grenseverdier og nasjonale mål

Nittedal kommune

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Produksjon på Norne Endring av krav til lasting av råolje

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 og 2020

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Biogass det faglige grunnlaget

Klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Klimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Innskjerping av grenseverdier for svevestøv. Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Grenseverdier og nasjonale mål

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag

OD -seminar. Klimakur 2020

Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder. Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 2013

Mandat for Transnova

Bedre klima med driftsbygninger av tre

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av fluorerte klimagasser

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Skog som biomasseressurs

KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet

Klima- og energiplan Akershus

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Busser, klimapolitikk og utslipp

Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet

Tiltaksutredning vedrørende utslipp av svevestøv fra vedfyring

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Kommunal klimagasstatistikk

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

Klimapolitikken og biogass

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Produksjon av bioenergi i Telemark

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Transkript:

Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere Foto: istockphoto, Scanpix, Bjarne Bekkeheien Aase/Nationen, bildearkiv Miljødirektoratet #kortlevde Frokostseminar Miljødirektoratet Oslo kontor Fredag 6.desember

Bakgrunn

Kortlevde klimadrivere er komponenter som har kort levetid i atmosfæren og er oppvarmende Svart karbon (BC), metan, troposfærisk ozon, HFKer Bidrar også til luftforurensning, med skadelige effekter på menneskers helse, jordbruk og økosystemer Foto: istockphoto

Kilder til kortlevde klimadrivere Svart karbon (BC) Metan HFK-er Foto: istockphoto Foto: istockphoto Ozon Foto Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen NOx CO nmvoc Foto: bildearkiv Miljødirektoratet Foto:Teknisk ukeblad

Reduksjon i utslipp av kortlevde klimadrivere kan gi rask klimarespons, spare liv og unngå avlingstap Foto: istockphoto

Tiltak på kortlevde klimadrivere og CO 2 kan bidra til å bremse oppvarmingen og holde togradersmålet

Mandat for forslag til handlingsplan

Mandat for forslag til handlingsplan Helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter av norske utslipp av kortlevde klimadrivere Gi oversikt over norske utslipp av kortlevde klimadrivere og kildefordeling Oversikt over overvåkingsdata og identifisere fremtidige overvåkingsbehov Foreslå tiltak og virkemidler for å redusere slike effekter innen 2030 Reduksjoner av kortlevde klimadrivere skal komme i tillegg til, ikke i stedet for, CO 2 -reduksjoner

Presiseringer av mandatet Svart karbon (BC), metan, ozonforløpere, HFKer, organisk karbon (OC), svoveldioksid ( SO 2 ) Levetid: mindre enn 15 år i atmosfæren Klima global oppvarming eller avkjøling av atmosfæren Helse påvirkning på befolkningen Miljø påvirkning på avling og skog Vurdere samlet klimaeffekt

Organisering av arbeidet Miljødirektoratet er ene ansvarlig for analysen Intern tverrfaglig prosjektorganisasjon Utslippregnskapet: Statistisk sentralbyrå, SINTEF Energi, Carbon Limits og Statens Landbruksforvaltning Klimaeffekt: Cicero Senter for klimaforskning Overvåkning: Norsk institutt for luftforskning Helseeffekter: Nasjonalt folkehelseinstitutt Foto: istockphoto Tiltaksanalysen: Konsulentbistand fra: Hans T. Haukås AS, Norconsult, Norsk Energi, SINTEF Energi og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Dialog med Avinor, Direktoratet for Byggkvalitet, Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Vegdirektoratet

Utfordringer

Nybrottsarbeid Første handlingsplan for kortlevde klimadrivere i sitt slag Kunnskapsgrunnlaget er umodent og har utviklet seg parallelt med arbeidet med handlingsplanen Utarbeidet metodikk Manglende internasjonale definisjoner og rapporteringsretningslinjer for BC og OC Utarbeide utslippsregnskap for BC og OC Foto: istockphoto Foto: istockphoto

Første utslippsregnskap for BC/OC Utslipp av svart karbon 2011 Utslipp av organisk karbon 2011 Oppvarmende Avkjølende

Klimaeffekten av de kortlevde klimadriverne uttrykkes i CO 2 ekvivalenter Foto: istockphoto Klimaeffekt beregnes ved å multiplisere utslipp i tonn med en vektfaktor

Men hvilken vektfaktor? Ingen internasjonal enighet for kortlevde klimadrivere Må vurdere analysens formål, samt: 1. Beregningsmetodikk (typisk GWP eller GTP) 2. Tidsperioden klimaeffekten skal vurderes for 3. Regionalitet: hvor utslippene skjer

Vi har valgt CO 2e (GTP10, Norge) Kalkulering basert på GTP: Gir øyeblikksbilde Tidshorisont 10 år: Vektlegger den korte levetiden til kortlevde klimadriverne Regionalitet Norge: Reflekterer at utslippene finner sted i Norge Global klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Sentrale funn for klima, helse og miljøeffekt

Klimaeffekten av norske utslipp i CO 2e (GTP10, Norge) Utslipp Klimaeffekt

Klimaeffekt på kort sikt av norske utslipp

Klimaeffekt av kortlevde klimadrivere, SO 2 og OC i 2011 Vesentlig klimaeffekt av metan og BC på kort sikt

Klimaeffekt på kort sikt av kortlevde klimadrivere, OC og SO 2 og CO 2 2011 Viktig å redusere både kortlevde klimadrivere og CO 2 på kort sikt

Foto: V. Vestreng

Nærhet til Arktis har betydning BC Foto: V. Vestreng

Helseeffekter av kortlevde klimadrivere Helseeffekter ved dagens nivåer av fine partikler, NO 2 og ozon i mange norske byer Reduksjon av 1 µg partikler/m 3 i Oslo kan gi minst 250 færre tapte leveår (DALYs) Helsegevinst på 1,6 milliarder kroner/år av utredede tiltak Foto: Linn Bryhn Jacobsen

Tiltaks og virkemiddelanalyse

Overordnete rammer for analysen Foto: istockphoto Helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter Reduksjoner innen 2030, men ingen definerte mål Utslipp i det norske utslippsregnskapet En rekke "CO 2 -tiltak" vil redusere utslipp av kortlevde klimadrivere, men er ikke utredet her Tillegg til de reduksjonene som følger av CO 2 -tiltak Foto: istockphoto Foto: istockphoto

Hva slags type tillegg er dette? Valgt tiltak med vesentlig reduksjonspotensial i forhold til forventet utvikling Foto: istockphoto Vurdert alle kilder i det norske utslippskilder Flest tiltak på BC og metan Foto: istockphoto Ingen «NO x -tiltak» fordi dette ikke gir klimagevinst på kort sikt Foto: Bjarne Bekkeheiene Aase, Nationen

Begrensninger for analysen Mål har vært å identifisere alle tiltak med vesentlig reduksjonspotensial Tilgjengelig data- og kunnskapsgrunnlag har vært en begrensning Illustrerer et mulighetsrom Gir ikke fullstendig oversikt over reduksjonspotensialet Kan finnes flere og bedre tiltak Foto: istockphoto

Vi har utredet tiltak i seks sektorer som stod for 83 % av klimaeffekten i 2011

18 ikke overlappende tiltak i seks sektorer Jordbruk Overgang fra rødt til hvitt kjøtt Redusert spill av mat Foto: Bjarne Bekkeheiene Aase, Nationen Foto: istockphoto Energieffektivisering i deler av industrien Ombygging til Freiland-prosessen i silisiumkarbidindustrien Industri Foto: istockphoto Økt gjenvinning av nmvoc og metan ved råoljelasting offshore Ettermontering og innfasing av partikkelfilter på mobile rigger Petroleum

18 ikke overlappende tiltak i seks sektorer Foto: istockphoto Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK-er HFK-er i produkter Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK-er med lavere klimaeffekt Foto: istockphoto Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer Oppvarming i husholdninger Foto: istockphoto Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold Ettermontering dieselpartikkelfilter (DPF) på: lette kjøretøy, tunge kjøretøy, anleggsmaskiner, traktorer Innfasing og ettermontering DPF: kystfartøy og fiskebåter Transport Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall eller husdyrgjødsel

Størst reduksjoner av BC og metan Og hva koster så dette?

Beregning av kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet = Gjennomsnittlig tiltakskostnad i levetiden opp til 2030 Gjennomsnittlig årlig klimaeffekt i levetiden opp til 2030 Kostnader Tiltakskostnader (investering, drift, etc.) minus kroneverdi av helsegevinst Helsegevinster er verdsatt for NO x - og PM10-reduksjoner PM10 er brukt som estimat for BC fordi verdsettingsfaktorer for BC ikke finnes Ikke mulig å verdsette miljøgevinst, men antas i liten grad å påvirke analysens konklusjoner

Beregning av kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet = Gjennomsnittlig tiltakskostnad i levetiden opp til 2030 Gjennomsnittlig årlig klimaeffekt i levetiden opp til 2030 Utslippsreduksjoner Samlet klimaeffekt av utslippsreduksjonene gitt i CO 2e(GTP10, Norge) Følsomhetsanalyser med andre vektfaktorer

14 av 18 tiltak koster under kr 600 per tonn CO 2e(GTP10, Norge) 600

Åtte tiltak har helseeffekt og er vesentlig dyrere når helse ikke inkluderes 600

Hvilke tiltak skal man velge?

Noen utvelgelseskriterier Tiltak Kostnadseffektivitet Klimaeffekt Helseffekt Styringseffektivitet 1 Høy Lav Høy Medium 2 Lav Middels Lav Høy 3 Middels Middels Middels Høy Kostnadseffektivitet, klimaeffekt og helseeffekt er innbyrdes rangert Styringseffektivitet er skjønnsmessig vurdert

1000 0 Utvalg 1: Kostnadseffektivitet 4 11 12 13 14 10 6 7 8 9 5-1000 3-2000 -3000 Kostnadseffektivitet (kr/tonn) 2 Klimaeffekt Helseeffekt -4000-5000 1 Styringseffektivitet lav middels høy

1000 0 Utvalg 2 Kostnadseffektivitet + styringseffektivitet 11 12 13 14 10 6 7 8 9 5-1000 3-2000 -3000 Kostnadseffektivitet (kr/tonn) 2 Klimaeffekt Helseeffekt -4000-5000 Styringseffektivitet lav middels høy

1000 0 Utvalg 3: Kostnads- og styringseffektivitet + klimaeffekt (> 200 ) Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFKer 11 Partikkelfilter anleggsmaskiner Partikkelfilter lette kjøretøy 7 14 9 Partikkelfilter kystskip -1000-2000 -3000 Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt -4000-5000 Styringseffektivitet lav middels høy

1000 0 Utvalg 4: Kostnads- og styringseffektivitet + helseeffekt (> 50) Partikkelfilter anleggsmaskiner 5 Partikkelfilter lette kjøretøy 7 14 Bedre fyringsteknikk Og vedlikehold -1000 Energieffektivisering i deler av industrien 3-2000 -3000 Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt -4000-5000 Styringseffektivitet lav middels høy

1000 0 Utvalg 5: Kostnads- og styringseffektivitet + klimaeffekt (> 200) og helseeffekt (> 50) Partikkelfilter anleggsmaskiner Partikkelfilter lette kjøretøy 7 14-1000 -2000-3000 Kostnadseffektivitet (kr/tonn) Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer 2 Klimaeffekt Helseeffekt -4000-5000 Styringseffektivitet lav middels høy

Resultater av ulike utvalg Tiltaksgruppe i millioner tonn CO 2e(GTP10,Norg e)/år Reduksjon i forhold til de kortlevde klimadriverne i referansebanen Reduksjon i forhold til hele Reduksjonspotensial referansebanen Helsegevinst i milliard er NOK/år 1 Kostnadseffektive tiltak 3,7 12 % 5 % 1,4 2 Kostnads- og styringseffektive tiltak 3 Kostnads- og styringseffektive tiltak med middels/høy klimaeffekt 4 Kostnads- og styringseffektive tiltak med middels/høy helseeffekt 5 Kostnads- og styringseffektive tiltak med både middels/høy klimaeffekt og middels/høy helseeffekt 6 Regulert under Kyotoprotokollen 2,6 8 % 3 % 1,4 1,7 5 % 2 % 1,1 1,1 4 % 1 % 1,4 0,9 3 % 1 % 1,2 1,7 5 % 2 % 0

Nye momenter i helhetlig analyse Klima-, helse- og miljøeffekt Synliggjør win-win og loss-win Klimaeffekt på kort sikt Vektfaktor og følsomhetsanalyser Samlet klimaeffekt Nytt utslippsregnskap Ny referansebane Tiltak i tillegg til CO 2 -tiltak Foto: istockphoto Bedre beslutningsgrunnlag, men fortsatt kunnskapshull

Spørsmål og diskusjon

Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere Foto: istockphoto, Scanpix, Bjarne Bekkeheien Aase/Nationen, bildearkiv Miljødirektoratet #kortlevde Frokostseminar Miljødirektoratet Oslo kontor Fredag 6.desember

For mer informasjon http://miljodirektoratet.no/no/tema/klima/ kortlevde-klimadrivere