Rapport. Gjennomføring av Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk

Rapport Gjennomføring av Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk 2007 2010 Fra Genressursutvalg for planter v/norsk genressurssenter Norsk genressurssenter 24.01.2011 1

Generelt Handlingsplanen har ligget til grunn for arbeidet på plantesektoren ved Norsk genressurssenter i perioden 2007 2010 og gjennomføring av planen har utgjort Nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Til grunn for handlingsplanen og denne rapporten ligger en arbeidsdeling mellom NordGen og Norsk genressurssenter, som bl.a. medfører at arbeid utført av NordGen knyttet til bevaring av frøformerte arter ikke omtales her. Genressursutvalg for planter har fungert som et rådgivende organ for programmet. Utvalget har i perioden bestått av: Eli Reistad, Norges Bondelag (utvalgsleder) Anne Kjersti Uhlen, Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Stein Harald Hjeltnes, Graminor Njøs / Njøs næringsutvikling Torgun M. Johnsen, Mattilsynet (permisjon nov. 2007 til des. 2008) Torstein Skjolden, Mattilsynet (nov. 2007 des. 2008) Petter Marum, Graminor AS Gustav Redalen, Det norske hageselskap Liv Birkeland, Bioforsk (til des. 2008) Ragnar Eltun (fra jan. 2009) Per Arvid Åsen, Agder Naturmuseum og botaniske hage Gunn Paulsen, Direktoratet for Naturforvaltning (til okt. 2007) Akse Østebrøt, Direktoratet for Naturforvaltning (fra nov. 2007) Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken Utvalget har hatt 10 møter og behandlet 69 saker og ellers mellom møtene drøftet saker via e-post. Medlemmer av utvalget har også bistått Genressurssenteret enkeltvis i faglige spørsmål, bidratt i oppfølging av pågående prosjekter, deltatt på møter og representert Genressurssenteret i ulike sammenhenger. Det nasjonale programmet har bestått av prosjekter utført av ulike samarbeidspartnere med tilskudd fra Genressurssenteret og av tiltak som er utført i regi av Senteret. En liste med informasjon om prosjekter som Senteret har støttet økonomisk følger som vedlegg til rapporten. Handlingsplanen er utformet med både generelle tiltak og spesielle tiltak rettet mot bevaring og bruk av det aktuelle plantematerialet. I rapporten er tiltak og planer som er nevnt i handlingsplanen sammenholdt med utført arbeid og kommentert i forhold til oppnådde resultater. Gjennomføring av strategi for bevaring i klonarkiv Handlingsplanen har hatt følgende målsettinger for plantesamlingene i perioden: a) Materialet i samlingene skal være tilgjengelig for ulike typer bruk og materiale skal distribueres så langt det er mulig på en effektiv og lite byråkratisk måte. b) Innsatsen for å undersøke og dokumentere egenskaper hos materialet i plantesamlingene skal økes. c) Tilgjengelig informasjon om materialet i samlingene skal gjøres kjent på Genressurssenterets nettsider og via andre kanaler etter vurderinger av kostnader og hensiktsmessighet. 2

d) Alle sorter o.l. som Genressurssenteret har ansvar for å bevare (mandatsorter) skal finnes minst to steder, på et nærmere angitt primærsted og med en sikkerhetskopi i en annen samling. Etter hvert skal beregning av støtte til samlingene justeres ihht hvor mange mandatsorter den enkelte samling har ansvar for. e) Det skal gjøres tiltak for å rasjonalisere samlingene. Eksempler på tiltak er å fjerne dubletter, plassere frø av frøformerte arter i genbank og samarbeide med øvrige nordiske land om bevaring. f) Muligheter for å bruke Cryo-bevaring som metode for bevaring av vegetativt plantemateriale skal utredes og undersøkes nærmere g) I gjennomføringen av strategien skal det fortløpende gjøres en evaluering av strategiens hovedkonsept med mange desentraliserte samlinger. Spesielt skal det gjøres en vurdering av faglige og økonomiske fordeler og ulemper av den valgte strategien sammenlignet med færre sentrale samlinger. Ved utgangen av 2010 er 22 institusjoner definert som bevaringssteder for plantesamlinger med genressurser. Det er inngått skriftlige avtaler om bevaring og bruk av plantene med institusjonene som er ansvarlige for samlingene. Målsetting a) er oppfylt, dog med den begrensning at det finnes lite materiale av mange av plantene i samlingene. Det er av den grunn ikke mulig å etterkomme alle forespørsler om plantemateriale umiddelbart. Genressurssenteret har formidlet en del frøbestillinger til NordGen, hvor de blir effektuert svært raskt. Dokumentasjon av egenskaper i bevart materiale (pkt. b) skjer i prosjekter som får støtte fra Genressurssenteret. Dette er som oftest kostbare og ressurskrevende prosjekter og omfanget av denne virksomheten er derfor mindre enn den burde. Informasjon om materialet (pkt c) gjøres tilgjengelig på Genressurssenterets nettsider. Nettsiden www.plantearven.no oppdateres fortløpende med nye PLANTEARVEN -planter og i 2009 ble en sortsdatabase med informasjon om bevarte mandatsorter av frukt opprettet på www.genressurser.no. For øvrig finnes oversikter kun som sorts-/plantelister på disse nettstedene. Web-applikasjonen for frukt kan imidlertid utvides til å omfatte flere plantegrupper, noe det er planer om. For materiale bevart hos NordGen henvises til SESTO. Det har vært samtaler med NordGen om mer publikumsvennlig informasjon om norsk materiale fra SESTO, men foreløpig er det ikke skjedd noe konkret med dette. Når det gjelder sikkerhetskopier av bevarte sorter (pkt. d), så er det en svært omfattende oppgave å få dette til for alle planteslag. En må regne med å renonsere på dette for noen planteslag, spesielt for prydplantene. Når det gjelder frukt så er målet nådd for eple. For øvrige fruktslag er en langt på vei til å nå målet i og med at samlingene på Njøs ble inkludert i bevaringsprogrammet fra 2008. Ellers er mange sorter og genotyper av grønnsaker, potet og bær, samt arter og genotyper av prydplanter (stauder og roser) fra bevaringssamlingene sendt til medlemmer i planteklubbene, noe som dokumenteres og er et ledd i sikkerhetsbevaringen. Det er i perioden gjort lite for å rasjonalisere samlingene, noe som har flere årsaker. For Genressurssenteret vil det være ubetydelige innsparinger å hente ved å ha færre planter i samlingene. Samlingene tjener flere formål der de er plassert hos vertsinstitusjonene og samarbeidet fungerer ikke slik at årlig tilskudd kan kuttes proporsjonalt med en eventuell reduksjon i antall bevarte planter. 3

Undersøkelser for å konstatere hvorvidt bevarte kloner / planter er lik eller har samme egenskaper som andre bevarte planter er også svært kostbare. Noe forenklet kan man si at dagens metoder for DNA-analyser bare kan bevise at planter er forskjellige, ikke at de er like, noe som i mange tilfelle vil være nødvendig for at planter kan tas u t v samlingene og kasseres. Så lenge bevaringssystemet er organisert som i dag har en derfor kommet til at det har liten hensikt å legge mye innsats i dette. Dette vil imidlertid kunne endre seg dersom bevaringsinstitusjonene vil kreve full kostnadsdekning for bevaringen eller dersom det blir aktuelt å etablere et fullfinansiert og sentralisert opplegg for bevaring. Ut fra tanken om nordisk ansvarsfordeling har en imidlertid sluttet å etterlyse norske mandatsorter av frukt, og i noen grad bær, dersom de finnes bevart i samlinger i andre nordiske land, og anser dem for tilstrekkelig sikret der. Det er i perioden gjennomført et par nordiske møter om cryo-bevaring (pkt. f), og det er enighet om at dette kan være aktuelt for bevaring i noen av våre planteslag. Sagaplant (tidl. Eliteplantestasjonen på Sauherad) har planer for å etablere utstyr og rutiner for Cryobevaring. Det vil være aktuelt for Genressurssenteret å samarbeide med Sagaplant om dette. Cryo-bevaring er foreløpig ikke etablert i Norge. Når det gjelder Handlingsplanens formulering om at strategien med desentraliserte plantesamlinger skal vurderes fortløpende (pkt f), så har Genressursutvalget diskutert saken ved et par anledninger og konkludert med at dagens struktur er hensiktsmessig slik situasjonen er nå. I dag mener Genressurssenteret at det er liten grunn til å endre strukturen. Kontakten med vertsinstitusjonene, inkl. møter om klonarkiver i frukt og med vertene for prydplantesamlingene bekrefter at deres engasjement er sterkt og at det foreløpig heller ikke er noen forventning om økte tilskudd. Tilskuddene til de klonarkivene i frukt som har mange mandatsorter og som har hatt relativt lavt tilskudd ble økt litt i 2008, jfr. pkt d) ovenfor. Informasjonstiltak Tiltak vedrørende utadrettet informasjon som er nevnt i handlingsplanen er fulgt opp slik: Genressurssenterets nettsider benyttes meget aktivt til å informere om tiltak, prosjekter, resultater, arrangementer og diverse hendelser av relevans for genressursarbeidet. Det produseres i gjennomsnitt vel en nyhet i uka. Siden starten i 2007 er det lagt ut ca 190 nyheter fra Genressurssenteret og ca 105 av disse har handlet om kulturplanter. Mange av disse er sitert videre i aviser og andre medier, og de har generert mange radiointervjuer og noen TV-innslag. Samlet sett har dette gitt Genressurssenteret mye publisitet. Spesielt har etterlysninger etter spesielle planter ført til stor publikumsrespons. Samlet sett har stor publisitet ført til mange henvendelser på e-post eller telefon. Omfanget av dette er økende og henvendelsene gjelder både tips om verdifulle planter, forespørsler om spesielle plantesorter eller også spørsmål som er nokså perifere i forhold til Genressurssenterets arbeid. En bestreber seg på at alle henvendelser skal besvares. Dette legger beslag på en del tid, men det vurderes å være vel anvendt tid som bidrar til å øke oppmerksomheten om bevaring i opinionen og økt bruk av genetisk mangfold. En samlebrosjyre fra Genressurssenteret om genressursarbeidet i Norge er utgitt som planlagt. En veileder om frøavl av ulike grønnsakslag er utarbeidet og publisert, foreløpig kun 4

elektronisk. En planlagt brosjyre om fruktsorter, klonarkivene og om hvordan publikum kan få tilgang til gamle sorter er utsatt. I anledning FAO s Potetår 2008 ble det utarbeidet en plakatserie og en brosjyre om potet, inkludert om sorter og genressurser. Plakatserien ble vist og brosjyren utdelt ca 200 steder. 10-15 steder ble det også dyrket og vist fram poteter av gamle og nye potetsorter. Graminor stilte virusfrie settepoteter til disposisjon. I Kulturminneåret 2009 ble det fokusert på planter som levende kulturminner, med plakatserie og brosjyre (sammen med husdyr og skogtrær). Plakater ble vist og brosjyrer utdelt ved ca 120 steder. På nettsidene skrev 52 gjesteskribenter om en plante som Ukas kulturminneplante. På den måten økte også tilfanget av informasjon om bevart plantemateriale på Senterets nettsider. I Naturmangfoldåret 2010 ble det fokusert på PLANTEARVEN ved en del anledninger, bla. hadde Planteprogrammet ved Genressurssenteret en godt besøkt stand på Hagemessa på Lillestrøm 9.-11. april. Det er i perioden arrangert et eget åpent seminar i regi av planteprogrammet; Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. 13. juni 2007 i Kristiansand. Omfanget av seminarvirksomhet i Senterets regi er mindre enn det som var ambisjonen da Handlingsplanen ble vedtatt. Til gjengjeld har Genressurssenterets personale deltatt på mange seminarer o.l. som er arrangert av andre og det er arrangert mange møter med inviterte deltagere om spesielle tema. Genressurssenterets nett av klonarkiv og plantesamlinger er i økende grad benyttet som utstillingsvinduer for genetisk mangfold og genressursbevaring. Det er satt opp informasjon ved fruktsamlingene og ved noen av prydplantesamlingene, og vertsinstitusjonene har bidratt til å distribuere annet informasjonsmateriell. Det har hittil vært fem utdelinger av PLANTEARVEN-prisen, og til sammen har 10 personer og en organisasjon fått prisen. Utdelingene har vært lagt til større arrangementer hos samarbeidspartnere, og de har hatt et stort publikum. Tatt i betraktning det store antall ulike priser som deles ut hvert år har PLANTEARVEN-prisen fått mye oppmerksomhet og bidratt til fokus på genressursarbeidet. Dokumentasjonssystemer Foreløpig finnes ikke noen samlet database for alle informasjoner knyttet til kartlegging, innsamling og bevaring av planter i samlinger. Som nevnt ovenfor finnes informasjonen spredt og i ulike format på våre to nettsteder, og det er planer om å forbedre dette i et samarbeid med NordGen. I Handlingsplanen var det planlagt å forsøke å tilpasse et system for lagring av inventeringsdata som er utviklet i Program för odlad mångfald (POM) i Sverige. Etter å ha vurdert dette nærmere vil Genressurssenteret gå inn for å slå seg til ro med at inventeringsdata kun befinner seg i rapportform, og at det fokuseres på at materialet som er bevart i samlinger skal være godt dokumentert og tilgjengelig i elektronisk form. Dette vil bli søkt løst i samarbeid med NordGen. 5

Næringsutvikling og videre utvikling av PLANTEARVEN Økt bruk av det bevarte plantematerialet har vært høyt prioritert i Handlingsplanen. I perioden er det på ulike måter arbeidet med planens tre hovedtiltak for næringsutvikling; a) generell informasjon om bevart plantemateriale, om egenskaper og om hvordan det kan skaffes til veie, b) ordninger for enkel distribusjon og c) undersøkelser av materialets egenskaper. Mengden tilgjengelig informasjon om bevart plantemateriale har gradvis økt i perioden og informasjon om tilgjengelighet og muligheter for bruk er gjort kjent. I de aller fleste tilfelle har forespørsler om materiale til næringsmessig bruk blitt imøtekommet. Antallet produsenter av PLANTEARVEN -planter har økt og den direkte kontakten med disse er utvidet. Antall planter, i hovedsak flerårige prydplanter / stauder som er godkjent og som produseres under varemerket er mer enn fordoblet i perioden. Ved utgangen av 2010 er ca 110 PLANTEARVEN -stauder registrert, mormateriale er levert fra bevaringssamlingene og planter er i produksjon. Produksjon av PLANTEARVEN-planter startet med stauder, men er i løpet av perioden utvidet til å gjelde frukttrær av gamle sorter, i hovedsak de norske mandatsortene. Fra 2009 gjennomføres i samarbeid med Hageselskapet et prosjekt for å velge ut de best egnede av de innsamlede historiske rosene for produksjon under varemerket. Mormateriale av noen av de mest aktuelle rosene er sendt til et rosegartneri som er i gang med oppformering. Foreløpig har bare et gartneri meldt interesse for å produsere historiske roser for salg, mot ca ti for staudene. Som nevnt ovenfor er det arbeidet med å undersøke materialets egenskaper som henger mest etter. Det er sannsynlig at bedre dokumentasjon av egenskaper i bevart materiale hadde gitt økte muligheter for bruk og næringsutvikling. Tiltak for økt forskning innen genressurser Genressurssenteret har gjennomført en prosess for å få økt fokus på genressursspørsmål i Forskningsrådet. Forskningsinstitusjoner som Genressurssenteret har kontakt og samarbeid med har kommet med innspill til forskningsprosjekter og -tema som kan støtte genressursarbeidet og samtidig signalisert interesse for å arbeide med slike spørsmål. Denne prosessen resulterte i at ca 20 forskere og tilhørende institusjoner meldte konkret interesse, prosjektforslag og skisser til prosjekter. Etter denne prosessen har Genressurssenteret gjennomført et møte med Forskningsrådet og deres ansvarlige for aktuelle programmer der både aktuelle tema, begrunnelser og spesielle forhold vedrørende forskning på genressursområdet ble lagt fram og diskutert. Møtet ble gjennomført i samarbeid med representanter for Bioforsk, UMB / Plantenettverket og Graminor. Kontakten som ble opprettet via dette initiativet vil bli fulgt opp videre. Senteret bidrar til økt forskningsinnsats ved at det ytes noe prosjektstøtte til noen prosjekter som også har finansiering fra Forskningsrådet eller andre kilder. Aktivitet i planteklubber Planteklubber innen henholdsvis stauder, roser, bær, stueplanter og grønnsaker, potet & urter er opprettet. Formålet med klubbene er økt bruk av og oppmerksomhet omkring de gamle plantene, og at aktiv bruk blant spesielt interesserte privatpersoner skal bidra til bevaring av plantene. 6

Klubben for grønnsaker, poteter og urter har vært svært aktiv i perioden. Det skyldes både en svært aktiv klubbkoordinator og at både frø og annet formeringsmateriale har vært lett tilgjengelig fra NordGen og fra Senterets samlinger. Planteklubben for stueplanter er liten og mindre aktiv, men medlemmer har fått noen få planter utsendt fra Arboretet på Milde, som er formelt bevaringssted. I 2009 fikk medlemmer av staudeklubben for første gang materiale da det ble sendt ut knoller av gamle georginer til 31 medlemmer. Første distribusjon av andre arter stauder ble gjort i 2010. Materiale av innsamlet viltvoksende rips ble sendt til medlemmer av bærklubben i 2009, og sorter av jordbær i 2010. De første forsendelsene av historiske roser ble sendt til medlemmer av roseklubben i 2010. Samlet sett har plassering av bevaringsverdige planter hos medlemmer i planteklubbene gått saktere enn en hadde håpet. Dette skyldes i hovedsak at det ikke har vært plantemateriale tilgjengelig, men også at det har blitt prioritert å sende tilgjengelig materiale til produsenter av PLANTEARVEN-planter framfor til klubbmedlemmer. Nå mot slutten av programperioden er aktivitetene i planteklubbene kommet relativt godt i gang, og de fungerer etter hensikten, både som en del av bevaringssystemet, og som en del av nettverket som sørger for at PLANTEARVEN og genressursarbeidet gjøres kjent. Regelverk for distribusjon av plantemateriale Genressurssenteret har arbeidet med tilpasninger til gjeldende regelverk når det gjelder distribusjon av plantemateriale. Den viktigste saken her har vært arbeidet med endringer i forskrift om såvarer, forskrift om settepoteter og i forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter. Nye forskrifter fra 30. april 2010 har blant annet åpnet for lovlig ikke kommersiell utveksling / omsetning av såfrø og for godkjenning av bevaringssorter på nasjonal sortsliste. I siste halvdel av 2010 er det arbeidet med å få inn et antall aktuelle sorter av korn, rotvekster, grønnsaker og potet som bevaringssorter på den norske sortslista. Plantehygiene For å sikre at formeringsmateriale ikke sprer plantesykdommer har Mattilsynet gjennomført hygienekontroll i fruktsortssamlingene i 2009 og 2010. Etter denne kontrollen kan podekvist og rotskudd av sortsmateriale fra bevaringssamlingene tas ut og brukes i tråd med gjeldende retningslinjer og regelverk. En vurdering av om tilsvarende kontrolltiltak er nødvendig for stauder og roser, som også distribueres til produksjon og til bruk, er foreløpig ikke gjort. Dog blir denne produksjonen gjennomført i henhold til Norsk standard, hvor det også er bestemmelser om plantehygiene. I Handlingsplanen var det anført at det i løpet av perioden burde bli gjennomført en utredning for å identifisere de planteslagene som krever spesielle forholdsregler hva angår hygiene og at det burde utarbeides retningslinjer for tiltak og rutiner. Dette er ikke gjort og en mener i dag at dette kan stilles noe i bero til en ser om det skulle oppstå problemer i enkelte planteslag. Dette er stort sett robuste og friske planter, de er allerede samlet og det har ikke oppstått problemer med plantesykdommer som tilsier behov for tiltak spesielle mot plantesykdommer i forbindelse med samlingene. 7

Prioriterte tiltak i plantematerialet Siste del av denne rapporten referer til Handlingsplanens gjennomførte tiltak og resultater innen de ulike plantegruppene. Engvekster De viktigste resultatene innen bevaring av engvekster har skjedd innen rammen av det såkalte Arvesølv-prosjektet. Formålet med dette har vært å oppnå bevaring av viktige fôrplanter in-situ / on-farm ved fortsatt drift etter tradisjonelle metoder av et antall enger spredd over hele landet. Arvesølv-konseptet går ut på at engarealer som har dokumenterte kulturlandskaps- og biomangfoldverdier og mer eller mindre er i kontinuerlig drift uten pløying får utarbeidet en skjøtselplan for videre drift, at grunneier får tilskudd til denne driften og at det skjer en oppfølging, både av at planen følges og av at plantesammensetningen i arealet ikke endrer seg vesentlig. Dette sikrer bevaring av genotyper av plantene som finnes på engene, både fôrplanter og andre nytteplanter. Bevaring in situ som dette sikrer også en kontinuerlig tilpasning og genetisk utvikling av plantene I årene 2007-2008 var Arvesølv-prosjektet et Agder-prosjekt med samarbeid med og finansiering fra miljøvern- og landbruksavdelingene i Agder-fylkene, og mellom 10 og 20 arealer i disse fylkene er innlemmet i konseptet. Fra 2009 ble prosjektet utvidet til tre nye fylker; Telemark, Hordaland og Rogaland. Direktoratet for naturforvaltning (DN) arbeider med bevaring og skjøtsel av gamle kulturmarker i samarbeid med landbruket, og i 2009 lanserte DN en Handlingsplan for slåttemark. Det har vært et samarbeid mellom DN og Arvesølv-prosjektet, og Handlingsplanen benytter Arvesølv-konseptet for dokumentasjon, plan, tilskudd og oppfølging, og den stadfester at arealer som skjøttes i henhold til planen fungerer som in situ lokaliteter for biologisk og genetisk mangfold. Slåttemark (inkludert lauveng og slåttemyr) er foreslått som utvalgt naturtype i Naturmangfoldloven. Det langsiktige prosjektet for bevaring av genressurser gjennom aktiv bruk og utvikling av landsorter i engvekstene timotei, engsvingel og rødkløver er ført videre etter planen i perioden. Prosjektet følger tidligere tiders metoder for utvikling av landsorter, og det omfatter såkalt On-farm bevaring, noe som er et internasjonalt prioritert arbeidsområde. Aktualiteten av dette prosjektet er ikke blitt mindre siden det ble igangsatt, og plantematerialet som utvikles kan vise seg å være verdifullt, ikke bare ved at nye sorter blir utviklet, men også ved at materialet som utvikles er aktuelt i forskning på klimaendringer o.l. Et nordisk prosjekt for å undersøke bevart materiale av timotei og muligheter for å bruke dette i foredling er gjennomført etter planen med støtte fra Genressurssenteret. I perioden er det gjennomført en innsamling av kvitkløver fra Nord-Norge til NordGen. Korn og potet Prosjektet Bevaring og bruk av gamle kornsorter er gjennomført av Norsk landbruksrådgivning Østafjells i samarbeid med bonde Johan Swärd og Norsk økologisk kornforening i perioden 2007 til 2010. I prosjektet undersøkes egenskaper og mulige bruksområder for gamle kornsorter, blant annet innen baking. Aktiviteten omfatter også oppbygging av en såkalt bruksgenbank som sørger for distribuering av såkorn i mengder som er så store at dyrking hos andre bønder kan komme i gang raskt. 8

Fra 2009 støttes prosjektet Økt bruk av tilgjengelige genetiske ressurser for varig resistens mot mjøldogg i norsk hvete som gjennomføres ved UMB. Dette gjennomføres parallelt med Graminors hveteforedling. I prosjektet benyttes molekylære markører for å finne gener hos ulike typer hvetemateriale som kan brukes for å få fram resistente sorter i hveteforedlingsprogrammet. NordGen har kontakt med Vavilov instituttet i St. Petersburg om å få tilgang til nordiske sorter av korn og grønnsaker. Dette er et prosjekt som går sakte på grunn av et omfattende byråkrati, og det er foreløpig ikke hentet hjem frø av gamle norske sorter. Handlingsplanen nevner spesielt behovet for å vurdere bevaring av flere norske potetsorter enn dem som NordGen tar vare på. Mange gamle potetsorter, som enten er norske eller som har ært dyrket i Norge i svært lang tid, er hittil bevart av private plantesamlere. En del sorter tas også vare på av Bioforsk i forbindelse med Graminors foredling av potet. Genressursutvalget har konkludert med at det av flere grunner er behov for å opprette en bevaringssamling av potet i Norge. Det er nødvendig å bevare flere norske sorter enn de som NordGen tar vare på, og NordGens sorter er ikke tilgjengelige i Norge slik de er i andre nordiske land. Det vil også være betydelige fordeler når det gjelder plantehygiene ved å opprette en offentlig ordning for distribusjon av sykdomskontrollert settepotet av etterspurte sorter. Slik settepotet omsettes i dag ulovlig mellom hobby- og småskaladyrkere med fare for spredning av alvorlige plantesykdommer også til kommersiell potetproduksjon. Grønnsaker Handlingsplanens tiltak innen grønnsaker er fulgt opp slik: I prosjektet vedr. kartlegging og innsamling av eldre typer av dyrket asparges er det registrert og kartlagt ca 20 aksesjoner. Om lag ti planter er delt og sendt til bevaringssamling ved Bioforsk Landvik. Det er vanskelig å formere asparges vegetativt og flere av plantene har ikke etablert seg i feltgenbanken. Nye forsøk vil bli gjort når morplantene tåler ny deling Samme prosjekt har også kartlagt og samlet inn materiale av ulike spiselige løkarter (Allium), mest fra kultur, men også noe forvillet materiale. Det er samlet inn 75 sorter/ genotyper med dokumentert historie av 14 ulike løkarter. Plantene er tatt vare på midlertidig. Innsamlet materiale har interesse i pågående forskningsprosjekter hvor spesielle helseeffekter av løk undersøkes. Søk etter norske / nordiske grønnsaksorter i samlingene ved Vavilov Instituttet i St. Petersburg er i gang i regi av NordGen. Angående nordisk samarbeid for å rasjonalisere samlinger av vegetativt formerte grønnsaker i klonarkiv er det gjort noen DNA-undersøkselser i rabarbra og pepperrot, men det har foreløpig ikke ført til at antall planter i samlingene er redusert. På grunn av mangelfull teknologi for å identifisere like genotyper og fordi kostnadene ved å ha planter i feltgenbank er lave er denne oppgaven ikke prioritert. Det er heller ikke etablert noe system for gjensidig bevaring av sikkerhetskopier av aksesjoner landene imellom. Utover Allium er det ikke samlet inn såkalte crop wild relatives (CWR), dvs. slektninger til grønnsakartene eller spiselige ville planter i denne perioden. Supplerende innsamlinger av vegetativt formerte grønnsaker er ikke gjennomført (rabarbra, pepperrot og sjalottløk var nevnt i planen), men noen få aksesjoner av sjalottløk er tilført samlingene via Allium-prosjektet og via tips fra publikum. Handlingsplanen har spesielt nevnt distribusjon av grønnsakmateriale under PLANTEARVEN. Dette er ikke fulgt opp, i hovedsak fordi dette vil være et arbeidskrevende prosjekt som nok bør vente til andre deler av PLANTEARVEN-konseptet er bedre etablert. 9

Det har heller ikke meldt seg kommersielle aktører for omsetning av disse planteslagene, slik det er for prydplanter. Frukt og bær I henhold til Handlingsplanen er kontakten og samarbeidet til 13 klonarkiv for bevaring av fruktsorter styrket og konsolidert i perioden, blant annet gjennom fornyede 10-årige avtaler fra 2010 med vertsinstitusjonene. Prioriterte tiltak i frukt er fulgt opp slik: Innholdet i fruktsamlingene er gjennomgått og vurdert. Et par nye samlinger er tatt inn i nettverket av bevaringssteder, deriblant de store samlingene på Njøs. Manglende mandatsorter er etterlyst og en del nyankomne sorter er tatt inn i samlingene. De fleste sorter finnes nå også på minst to steder. Inventering av rotekte plommer er gjennomført og en samling er etablert på Njøs for videre undersøkelser og bevaring. NordGen og deres arbeidsgruppe for frukt og bær arbeider med et system for felles nordisk dokumentasjon og samordning av bevaring av nordiske sorter. Skilting av samlingene / oppsetting av informasjonstavler er gjennomført. Produksjon og montering av PLANTEARVEN-etiketter med sortsnavn til de enkelte trærne i samlingene er påbegynt. Et opplegg for å imøtekomme etterspørsel etter podekvist og trær av gamle sorter er etablert slik at personer og institusjoner nå både kan få laget nye trær av egne gamle sorter og få bestilt trær av sorter som er bevart i klonarkivene. Trærne selges som PLANTEARVEN frukttrær. Etterspørselen er ikke svært stor, men såpass stor at tilbudet er et viktig tiltak og sammen med øvrig aktivitet innen frukt gir det mye oppmerksomhet. En sortsdatabase for mandatsortene er opprettet på Genressurssenterets nettsider med bevaringsstatus og tilgjengelighet, og for en del sorter også bilder og tekstomtale. Prioriterte tiltak i bær er fulgt opp slik: Samlinger av mandatsorter av jordbær er under etablering hos Sagaplant på Sauherad og ved Njøs næringsutvikling. Av de 24 mandatsortene er 21 bevart i en eller begge samlingene. To av de manglende sortene (utenlandske), finnes ved Pometet i København og vil ikke bli forsøkt tatt inn til Norge uten at spesielle behov oppstår. Innsamling av mandatsorter av bringebær og Ribes-artene er gjennomført i regi av Njøs næringsutvikling, og plantene er bevart der med tanke på å etablere en permanent bevaringssamling. En samling av rips innsamlet fra ville populasjoner i Oppland og Sogn & Fjordane er flyttet fra UMB til Bioforsk Landvik i Grimstad. Når det gjelder tiltak for plantehygiene er jordbærsortene hos Sagaplant renset og testet og bevares som sykdomskontrollerte kjerneplanter. Tilsvarende tiltak er ikke gjennomført for de andre artene, men vil bli vurdert for bringebær. Samlingen av sjeldne og truede arter av bjørnebær på Landvik er ikke komplettert siden den ble etablert. En er avhengig av spesiell kompetanse til dette, noe en ikke har fått ordnet med i perioden. NordGens arbeidsgruppe for frukt og bær har arbeidet med å utnytte mulighetene for nordisk samarbeid om bevaring av bærsorter. Stauder Staudeaksjonens første fase med aktiv og regionvis kartlegging og innsamling er på det nærmeste sluttført. I perioden er bevaringssamlinger på Ringve og på Tøyen etablert og åpnet slik at det nå finnes fem etablerte hovedsamlinger, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo, i tillegg til flere lokale samlinger. I tillegg til disse er det inngått 10

langsiktige avtaler om bevaring med Gamle Hvam museum, Lier Bygdetun og 6 historiske hager i Lofoten (i ett samordnet prosjekt). Bevaringsarbeidets andre fase er innledet der fagpersonene knyttet til samlingene følger opp tips og ny informasjon og supplerer samlingene når det er hensiktsmessig. Denne funksjonen er også reflektert i nye avtaler med vertsinstitusjonene. Handlingsplanens øvrige prioriterte tiltak for stauder er fulgt opp slik: Stauder er den viktigste plantegruppen når det gjelder omsetning av planter under varemerket PLANTEARVEN. Det er ovenfor redegjort for distribusjon av plantemateriale fra samlingene til produksjon av historiske stauder under varemerket og for distribusjon av materiale til planteklubb for stauder Foreløpig er det satt opp informasjonstavle om PLANTEARVEN og genressursarbeidet på Ringve og ved Lofothagene. Skilt / tavler tilpasset stedets øvrige skiltdesign til de øvrige samlingene er under arbeid. For øvrig arrangeres et mangfold av omvisninger, åpne dager etc. i samlingene, noe som gir genressursarbeidet god publisitet. Nettsiden www.plantearven.no er utvidet med informasjon om flere gamle stauder, i hovedsak de som produseres under varemerket. Det er ikke gjort noen vurdering av muligheter for rasjonalisering av samlingene ved at frø av sortene lagres hos NordGen. Dette synes mindre aktuelt fordi det neppe er aktuelt for vertsinstitusjonene å ta planter som kan lagres som frø ut av samlingene sine. Imidlertid bør frø av arter/sorter som kan frøformeres plasseres i genbank som en sikkerhet. Roser Kartlegging og innsamling av historiske roser er i perioden gjennomført for det meste av landet, via Roseforeningens roseaksjon og ved feltarbeid utført av personer fra Agder naturmuseum og Arboretet på Milde. Et stort antall roser er tatt inn til samlingene i Kristiansand og Bergen og til en nyetablert samling ved UMB på Ås. Den aktive kartleggingen ble avsluttet i 2010. Handlingsplanens øvrige prioriterte tiltak er fulgt opp slik: Handlingsplanens påpekte behov for å vurdere behov for samlinger av roser i andre landsdeler er ikke vurdert spesielt, men roser fra innsamlinger i Nord-Norge er samlet inn for bevaring i Bergen og Kristiansand. Informasjon om historiske hageroser er foreløpig ikke lagt inn på www.plantearven.no. Vurderingen nå er at web-løsningen som er benyttet til sortsdatabasen for frukt egner seg bedre for presentasjon av rosematerialet enn PLANTEARVEN-sidene Et flerårig prosjekt i regi av Hageselskapet for å etablere produksjon av historiske hageroser under varemerket PLANTEARVEN har som nevnt startet i 2009. Veksthusplanter Aktiviteten innenfor stueplanter har vært liten i perioden. Samlingen av sorter vedlikeholdes ved Det norske arboret på Milde, og et mindre antall planter er sendt ut til medlemmer i planteklubben for stueplanter. Seks sorter av Begonia x tuberhybrida fra bevaringssamlingen har hatt praktisk og økonomisk nytte som referanseplanter i en undersøkelse av sortsrenhet i regi av bedriften G3 Ungplanter. Informasjon om samlingen og de enkelte plantene finnes på PLANTEARVENs nettsider. Skaugum-begonia har vært etterlyst og er tatt inn i samlingen i 2010. Utover dette er det ikke gjort spesielle tiltak for å etterlyse manglende sorter eller utvide samlingen. Det har heller ikke åpnet seg noen muligheter for å introdusere PLANTEARVEN produksjon av disse sortene. Utover at en del av plantene finnes hos medlemmer i planteklubben er det ikke noe 11

system for sikkerhetskopiering. Diskusjoner om plantesykdommer har utover optimalt stell av samlingen, ikke ført til spesielle tiltak. Grøntanleggsplanter Grøntanleggsplanter har ikke vært noen høyt prioritert plantegruppe i programmet så langt. Programmet for skogtrær støtter prosjektet Planter for norsk klima som undersøker om norske og utenlandske genotyper kan egne seg for det norske markedet for grøntanleggsplanter. I 2006 kom UMB-rapporten Norske utvalg og foredlinger av busker og trær som redegjør for materiale som tidligere har vært undersøkt og dokumentert. Handlingsplanen påpekte at neste skritt burde være å vurdere behovet for bevaringstiltak for planter med veldokumenterte egenskaper. Dette er foreløpig ikke gjort. Utover at nevnte rapport er tilgjengelig er det heller ikke gjort noe spesielt for å formidle informasjon om materialet. Krydder- og medisinvekster Samlinger av genotyper av rosenrot, bergmynte, reinfann og humle fantes allerede ved inngang til denne planperioden. I perioden er det etablert nye samlinger av karve og ramsløk. Det er gjort noen undersøkelser i materialet. Alle samlingene er for øvrig flyttet fra Kise til Bioforsk Øst Apelsvoll i denne perioden. Frø fra bergmynte og karve er produsert og vil bli sendt NordGen. Samlingene av levende planter av disse to artene vil deretter bli destruert. Fra 2009 er et nordisk prosjekt om undersøkelser i kvann og et europeisk prosjekt om undersøkelser i bergmynte startet. Prosjektene omfatter DNA-analyser og analyser av kjemiske innholdsstoffer. Handlingsplanen markerte ønske om å initiere in-situ bevaring av krydder- og medisinvekster i verneområder. Det har vært drøftinger med Direktoratet for naturforvaltning om dette, men det er foreløpig ikke satt i gang noen konkrete tiltak. Når det gjelder Handlingsplanens formulering om å vurdere tiltak for rødlistede arter av krydder- og medisinvekster, så gjelder ikke dette mange arter. Det mest kjente eksemplet er solblom (Arnica montana). Det er en art som finnes i slåtteenger og den får spesiell oppfølging i flere av in situ - engene som har fått skjøtselsplan i Arvesølv-prosjektet og i DNs handlingsplan for slåttemark. I regi av DN arbeides det også med en egen handlingsplan for solblom. Internasjonale oppgaver Genressurssenteret har i perioden etter behov bistått Landbruks- og matdepartementet i saker av internasjonal karakter, bl.a. forberedelser til møter i internasjonale organ. Når det gjelder Den internasjonale plantetraktaten (ITPGRFA) har Senteret gjennom kontakt med vertsinstitusjoner for klonarkiv forberedt innføring av standardavtalen for utveksling av plantemateriale (Standard Material Transfer Agreement) i Norge. Ellers koordinerer NordGen en utvikling av felles nordiske rutiner for praktisk håndtering av dette. Genressurssenteret har foreløpig medvirket i to nasjonale møter, spesielt myntet på parter som er berørt av traktatens bestemmelser. Det har foreløpig ikke oppstått situasjoner der det har vært aktuelt å bruke smta ved utsending av materiale fra nasjonale plantesamlinger som Genressurssenteret har ansvaret for. 12

Genressurssenteret har utarbeidet rapporten State of Plant Genetic Resources for Food and Agriculture in Norway til FAO s kommisjon for genressurser (CGRFA) som den norske rapporteringen til Second Report on the State of the Worlds Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (SoW2). Genressurssenteret har fulgt opp vervet som norsk deltager i Steering Committee (SC) for ECPGR (The European Cooperative Programme for Crop Genetic Resources). I løpet av perioden har en fått til en nordisk koordinering av deltagelse i ECPGRs arbeidsgrupper. De nordiske land har bidratt til at det i 2010 er gjennomført en evaluering av ECPGR. Foreliggende evalueringsrapport har mange anbefalinger som ble drøftet i et ekstraordinært møte i SC i desember 2010. I perioden 2007 til 2010 har det vært norske deltagere på arbeidsgruppemøter i korn (havre + et samlet møte for alle kornslagene), fôrvekster, grønnsaker (Allium), frukt (Malus/Pyrus og Prunus) og krydder- og medisinvekster, in situ og on farm-bevaring og dessuten på nettverksmøter, som er overordnede organ for arbeidsgruppene, innen fôrvekster og frukt. Norge har også vært representert i et nettverksmøte for informasjon og i et møte om koordinering mellom nettverkene. Norsk genressurssenter, Ås 24.januar 2011 13