Stjørdal Rotaryklubb. Fra 1961 til 2011

Stjørdal Rotaryklubb Fra 1961 til 2011 17.06.2011

Forord I rotaryåret 2008-2009 ble det besluttet at 50-årsjubileet for Stjørdal Rotaryklubb skulle markeres sommeren 2011. Det ble samtidig besluttet at det skulle utarbeides en jubileumsberetning. En gruppe bestående av Jon Eidsvik, Magne Kjerkreit, Torbjørn Kristensen, Bent Salberg og Knut Sletten har forsøkt å samle inn stoff, og på dette grunnlag er det valgt ut en del materiale som er samlet i denne beretningen. Det har ikke vært like enkelt å finne stoff fra alle 50 år. Hovedårsaken til dette er at det mangler flere protokoller. Vi har også erfart at det finnes veldig få bilder fra før 1990. Noe av forklaringen på dette kan være at klubben i løpet av de 50 årene har bodd på mange forskjellige steder: Stjørdal Hospits, Stjørdalsstua, Club Perdido, Spinneriet, Quality Hotel, Stjørdal Hotell, Stjørdalsstua, MA-kafeen og Gjensidigebygget. Det har vært mange flyttelass. Likevel mener vi at vi har greid å beskrive hovedtrekk i klubbens virksomhet, og hovedårsaken til dette er at første protokoll finnes. Vi betrakter også den som klart viktigere enn de andre protokollene, og vi har valgt å ta inn mye stoff fra den første tida i klubben. Vi takker Per Agnar Auran og Hilde Lingstad for deres bidrag til beretninga med en særlig takk til Per Agnar som på grunn av sitt lange medlemskap har gitt bidrag som supplerer det vi finner i protokollene på en utmerket måte. Vi takker også distriktsguvernør Torbjørn Akersveen for hilsen fra ham, og velger å starte beretninga med den.

3 Stjørdal rotaryklubb 50 år gratulerer! Distriktsguvernør Torbjørn Akersveen Rotary oppsto Chicago for over 105 år siden. Nå er vi blitt en internasjonal organisasjon med 1,2 millioner medlemmer fordelt på 32 000 klubber i mer enn 200 land. Vi finner klubber spredt utover både by og land, der hvor det er befolkningsgrunnlag og entusiasme sterk nok til å etablere en klubb som kan oppfylle organisasjonens motto Å gagne andre. For å gagne andre må man selv yte noe. Et jubileum kan være en anledning for det enkelte medlem til å stoppe opp og spørre seg selv hva er mitt bidra til å gagne andre gjennom klubbens aktiviteter? Årets president for Rotary International, Ray Klinginsmith ba oss guvernører i våre forberedelser til dette rotaryåret, om å stille spørsmålene why do we do this? og why do we do it this way? Ved et jubileum har vi kanskje lett for å se tilbake på alle de gode historier og klubbens suksess gjennom de første 50 år. Vi skal selvsagt glede oss over dem. Men et jubileum kan også være en anledning til å se fremover, tenke noen tanker om hvordan de neste årene i klubbens historie vil bli. Bør vi fortsette som vi har gjort eller skal vi i lys av vårt motto stille oss de 2 spørsmålene som Ray Klinginsmith oppfordret oss til å gjøre? Kanskje kan vi få noen svar som vil overraske oss, og som hvis vi tar konsekvensene av svarene, vil være med på å Fornye, Forynge og Forbedre omdømmet til Rotary. Stjørdal rotaryklubb er ved jubileet en klubb som har en god medlemsmasse og et tilfredsstillende oppmøte. Det er en god og stabil andel kvinner. Distriktet har hatt flere guvernører fra klubben og klubbens medlemmer har stilt opp for å bidra til distriktsorganisasjonen. Klubben har identifisert utfordringen med

medlemsutvikling og iverksatt tiltak. Klubben er engasjert i gode prosjekter for lokalsamfunnet og bidratt aktivt i internasjonale utvekslingsprogrammer. Det er grunn til å tro at klubben utgjør en forskjell for lokalsamfunnet. Det er slik det skal være. Jeg ønsker klubben mange nye gode år med gode rotarianere som bidrar til gode rotaryaktiviteter. Torbjørn Akersveen Guvernør Distrikt 2280

5 Starten Møteprotokollen for Stjørdal Rotaryklubb for perioden 28/2 1961 27/9 1967 er kilde for alt som er beskrevet i dette kapitlet. Noen få møter har vært veldige viktige i forbindelse med klubbens start og klubbens første tid. Referatene fra disse møtene er derfor valgt framfor andre, og deler av disse møtereferatene er sitert og skrevet i kursiv. Vi velger å starte med første side i protokollen: Etter initiativ og innkallelse av disponent H.P. Jenssen, Tangen Bruk, ble det tirsdag 28. februar 1961 holdt et orienterende møte hos H. P. Jenssen på Tangen, for å drøfte ev. start av en Rotaryklubb i Stjørdal. Til stede på møtet var disponent Mikal Eckhoff fra Trondhjem Rotaryklubb. For øvrig var innkalt og møtte: Direktør Ivar Høy Kopperå Ib. Wellendorf Stjørdal Distr.veterinær Tore Grue Distr.sjef Tor Norløff Oberstlt. Peder Lausund Tannlege Ragnvald Kvingedal Disponent H. P. Jenssen sen. Søren Folvik H. P. Jenssen ønsket vel møtt og uttalte at han lenge hadde syslet med tanken om å starte en klubb i Stjørdal. Han fortalte om sine inntrykk fra tidligere Rotaryår i Trondhjem Rotaryklubb, hvoretter han gav ordet til disponent Mikal Eckhoff.

Eckhoff redegjorde for Rotary s ide, og om de forhold og forutsetninger som burde være til stede for at en klubb kunne startes. Han mente at forholdene i Stjørdal lå godt til rette i så henseende. Etter en del samtale ble det besluttet å nedsette et arbeidsutvalg for å gjennomgå klassifikasjonene m.m. Utvalget ble bestående av: H. P. Jenssen, sen. Ragnvald Kvingedal Søren Folvik Konstituerende møte ble besluttet avholdt på Stjørdal Hospits, fredag den 17/3 1961 kl. 1900. Mikal Eckhoff lovte å være til stede også på dette møtet. Før møtet 17. mars hadde 16 menn gitt positiv beskjed om at de ønsket å delta som medlemmer, og 12 av disse deltok på møtet. De måtte imidlertid vente litt med sitt konstituerende møte. Etter ytterligere arbeid ble konstituerende møte gjennomført først tirsdag 2. mai på Stjørdal Hospits, og fra den dag viser protokollen at det har blitt gjennomført ukentlige møter. Før dette møtet hadde arbeidsutvalget registrert 20 medlemmer med 20 forskjellige klassifikasjoner. Grundig arbeid! I møte på Stjørdalstua tirsdag 9. mai ble det gjennomført valg, og fra møteprotokollen siteres: Valg på president, visepresident og sekretær med funksjonstid til 1/7 1962. Til President valgtes: H. P. Jenssen visepresident R. A. Kvingedal

7 sekretær Søren Folvik For øvrig i styret R. Øvstås - - Ib. Wellendorf Dermed kan det sies at organisasjonen Stjørdal Rotaryklubb var på plass. Dette møtereferatet avsluttes for øvrig med å fortelle om et oppmøte på 15 av 20 : 75 %. I senere referater finner vi at oppmøtet i stor grad er tatt med i referatene, men på ingen måte konsekvent. I møtereferat fra 30/5 1961 ser vi at klubben er tatt opp i det gode selskap i og med at den innkommende guvernøren har invitert Stjørdal Rotaryklubb til distriktskonferanse på Steinkjer 26. 28. juni. Sommeren 1961 protokolleres møtene i stor grad som selskapelige samvær, og med et oppmøte helt nede i 35 %. I møtet tirsdag 15/8-61 hadde klubben besøk av Past guvernør Thorvald Wiig og takket ham for hans bestrebelser for å få Stjørdal RK opptatt i RI på så rekordkort tid. Etter det gikk ordet til Thorvald Wiig som overleverte Lade Rotaryklubb sitt flagg. Presidenten takket for flagget og uttalte at dette var det første som var mottatt og ville således innta hædersplassen blant de flagg som klubben senere håpet på å få. Wiig uttrykte sin glede over å ha fått føye Stjørdal R.kl. til kretsen i sin funksjonstid og nevnte at han hadde klubbens Charter bevarende på sitt kontor som han glædet seg til å få overlevere på Charterfesten. Han definerte Rotary i ett ord: Vennskap. Vi er alle travle mennesker, sa han. Kanskje vi nettopp derfor er kommet i R. og nettopp derfor trenger vi den avkobling og det

vennskap, som R. kan gi. Prøv å praktisere idealet: Service above self. Den dag vi slutter med å prøve opphører vi å være gode. I dette møtet takket presidenten Oddmund Hegness for den talerstol som han hadde forarbeidet og forært klubb. Første rotaryår var godt i gang, og referatene forteller om møter med godt innhold. Lørdag 7. oktober var det Charterfest med 64 deltakere på Meråkerhotellet. Ved siden av guvernør Odd Bryhni fra Kristiansund Rotaryklubb var det gjester fra Rødøn RK, Trondhjem RK, Lade RK, Aalesund RK, Steinkjer RK og Levanger RK. Sittende fra venstre: R. Kvingedal, guvernør Odd Bryhni, H. P. Jenssen, ukjent gjest. Stående fra venstre: Harry Lisø, Egil Augestad, Aage Pettersen, J. A. Vikan, Asbj. Schefte, Otto Selnes, Søren Folvik, Kåre Forø, Oddm. Hegnes, T. Kristiansen, Tore Grue, Kåre Berg, Andr. Thyholt, Ib Wellendorf, Peder Lausund, Ragnar Øvstås, Dagf. Furunes og Ivar Høy.

9 Charteroverrekkelsen med tilhørende utdeling av Rotarynålen til klubbens medlemmer innledet arrangementet og det ble avsluttet med en festmiddag. Det var mange taler både ved charterarrangementet og ved middagen. Hvilke saker jobbet klubben med? Møtereferatene fra klubbens første år tyder på at innholdet var mye det samme som i dag, men det er ikke referert til arbeid med lokale prosjekt i regi av klubben. Samtidig er det tidlig nevnt at klubben deltar i flere typer humanitært arbeid. Fra klubbmøtet 19.12.61 refereres det at kr 700,- er samlet inn til julegaver for pasienter ved Høgtun i Hegra og de gamle ved Stjørdal aldersheim. Klubbens medlemmer fikk anledning til å fortelle om eget yrke gjennom Fagforedrag. Det kan virke som medlemmenes faglige bakgrunn var sentralt og at innholdet i disse foredragene avvek en god del fra det som nå kalles Egoforedrag. Fra klubbmøte 14.11.61 kan det for eksempel nevnes at Ib Wellendorf holdt et fagforedrag om plast. Mange referater tyder også på at klubben fulgte rådet fra guvernør Thorvald Wiig om å satse på vennskap. Allerede sommeren 1962 deltok klubben i internasjonalt arbeid med ungdomsutveskling. Dette foregikk i samarbeid med Levanger RK og Steinkjer RK, og i møtet 03.07.62 deltok unge gjester fra Nederland, Sverige, England og Vest-Tyskland.

Det er mye som tyder på at klubben jobber med omtrent de samme sakene nå etter 50 år, men tiden er en annen og prioriteringene er forandret. Medlemsutvikling, oppmøte og noe mer Medlemsutvikling synes å ha vært sentralt allerede fra klubbens start. Etter behandling i tre styremøter i februar/mars 1962 ble fem nye medlemmer ønsket velkommen i klubbmøte 20.03.62. Grundig arbeid, og det sluttet ikke der: Først i møte 08.05.62 ble de tatt opp som medlemmer og fikk sin Rotarynål. Klubbens fadder Mikal Eckhoff var invitert, holdt tale og festet knappen på de nye medlemmene. I mellomtiden var det en av de fem foreslåtte som takket nei til medlemskap. Allerede i klubbens første år uttrykker klubbens ledelse bekymring når det gjelder oppmøte. Fra klubbmøte 8/5-62 refereres presidenten bekymring med ordene : Klubbens møtestatistikk for mars og april måned står noe tilbake å ønske. Rundt charterfesten var oppmøtet nært 100 %, og det er ikke sikkert det skulle så mye til for å bli bekymret. Det har tydelig vært stor aktivitet når det gjelder kontakt med andre klubber, og fra det første år i klubben er det referert til mange klubber. 7 klubber var representert på charterfesten, og i tillegg finner en referert aktiviteter sammen med Namsos RK, Frøsøn RK og Mørsil RK. Det var ofte gjester fra andre rotaryklubber på møtene. Første årsmøte ble arrangert 7/2-62 da det ble gjennomført valg av president med styre for kommende rotaryår. Det tok klubben to år å komme fram til motiv på flagg eller vimpel som vi kaller det nå. I møte 12/3-63 ble det fattet vedtak om at motiv

11 Steinvikholm skulle brukes. Dette ble vedtatt med 13 mot 9 stemmer. De 9 stemte for motivet Værnes kirke, og stemmetallet forklarer muligens hvorfor denne saken tok så lang tid. Allerede i møte 18/7-61 hadde klubben besluttet at St. Margarita skulle være motiv for flagget, men på grunn av at Stjørdal kommune også benyttet dette måtte det avklares med kommunen. Kommunen var reservert til at flere brukte dette motivet, og det ble vanskelig å bli enige om annet motiv. Protokollering fra møtene varierer en god del fra år til år. Dette skyldes nok hovedsakelig at sekretærene har skiftet og ikke at klubbens profil har forandret seg. Det lengste referatet er på godt og vel 4 håndskrevne sider. Det var et møte som hadde mange innbudte gjester og hadde utvikling av Værnes flyplass som tema. Møtet fant sted 26.10.65. Noen referater er på noen få linjer. Det kan til slutt nevnes at Søren Folvik skrev protokollen fra alle møter i perioden 28/2-1961 til 26/6-1962. Det gjelder forberedende møter, chartermøte, klubbmøter og styremøter til sammen 74 møter. Alle pent ført og innholdsmessig lett tilgjengelig. Ganske imponerende.

Stjørdal Rotaryklubb slik to medlemmer har opplevd medlemskapet Vi har kontaktet to av klubbens medlemmer for å høre hvordan de opplever klubben hvordan er det å være medlem i Stjørdal Rotaryklubb? Per Agnar Auran har vært medlem i klubben siden 1971, og vi ba ham om å beskrive Stjørdal Rotaryklubb før og nå. Med lang fartstid og med erfaring fra mange roller har han gitt oss en omfattende beskrivelse. Vi har også benyttet stoff fra ham i andre deler av jubileumsberetninga. Hilde Lingstad har vært medlem i klubben siden 2005, og hører dermed til gruppen av relativt yngre medlemmer. Hun har allerede hatt mange roller i klubben. Hun har svart på konkrete spørsmål. Per har vært medlem lengst og følger på en måte naturlig opp det som er nevnt under kapittelet om Starten. Vi lar ham fortelle: Stjørdal Rotaryklubb før og nå Stjørdal Rotary har sin charterdato 14.06.1961, og kan følgelig feire sitt 50- årsjubileum sommeren 2011. I denne forbindelse kan det være naturlig med et tilbakeblikk på tradisjon og utvikling i og av klubben i disse 50 årene. Da klubben blant andre har medlemmer med medlemskap fra den første tid av 1970- åra, er det flere som har fulgt klubbens liv Per Agnar Auran

13 og utvikling over ca. 40 år. Vi har derfor gode lokale kilder om hvordan klubbens liv og utvikling har vært, og hvordan klubbmiljø og engasjement hat utviklet seg. Det faller naturlig å kommentere noe av dette ved bestemte emner som her får en punktvis oppsetning. Medlemskap. Vår erfaring fra vår første tid som medlemmer er at klubben var en lukket klubb. Medlemmene skulle inneha ledende stillinger i lokalmiljøet, og klubbens hovedmål var kameratskap med informasjon og ideutvekslinger. Dette ga grunnlag for et internt og godt klubbmiljø. For medlemskap var det altså RI`s regler vedrørende klassifikasjon med ett medlem fra hver generell, yrkesmessig spesifikasjon som var basis, og bare menn kunne bli medlemmer. Antall medlemmer fra starten av 1970-åra var noen tjue. Etter hvert meldte deg seg behov for å utvide klubbens medlemstall. Dette hadde bakgrunn både i medlemmenes tiltagende alder, og utgifter i forbindelse med RI`s voksende, internasjonale prosjekter. Det ble derfor arrangert mange møter der vi inviterte aktuelle personer, for slik å vekke interesse for medlemskap. I samråd med distriktets ledelse, ble det derfor aktuelt å se litt mer liberalt på de opprinnelige klassifikasjonsreglene. Poenget ble etter hvert mer å finne personen, og så kunne en tilpasse og bestemme klassifikasjonen etter vedkommendes yrkespraksis. Denne ordninga ga både et mer variert og interessant klubbmiljø, samt en bedring av klubbens økonomi og muligheter.

En annen følge av denne praksis var at rotaryklubben etter hvert ble en mer åpen klubb, da flere aktuelle personer fra lokalmiljøet ble medlemmer. Denne mer liberale praksis utviklet seg videre etter storsamfunnet utvikling og krav om kjønnsmessig likestilling. Det ble vedtatt på RI`s konvensjonen at også kvinner kunne bli medlemmer av de ordinære rotaryklubber. Kvinnene hadde tidligere hatt sin egen avdelingsorganisasjon innen Rotary, ved sin Inner Wheel- avdeling. Denne avdelinga innen Rotary er fortsatt i funksjon, selv om kvinner nå også kan bli opptatt som medlemmer. Og dette er viktig av flere grunner, bl.a. fordi Innen Wheel-avdelinger ikke ble opprettet alle steder med rotaryklubber. Den første kvinne som ble opptatt i Stjørdal Rotary var Brita Steig og hun ble opptatt som medlem i 1997. Når det gjelder medlemskap, er derfor vår klubb nå åpen for alle som med interesse tar de oppgaver og plikter som et medlemskap medfører. Dette er som nevnt på linje med storsamfunnets utvikling, og kjennetegner en moderne Brita Steig klubbordning. Men det var ikke alle av de tidligere medlemmer som ønsket at klubben skulle være åpen for begge kjønn. Dette medførte at noen sa opp sitt medlemskap. Men dette er medlemsmessig kompensert for lenge siden. Parallelt med dette kan det være av interesse å vise til en utvikling av organisasjonslivet i Stjørdal som foregikk på den tiden kvinnene fikk

15 adgang til Stjørdal Rotary. Utenom Rotary er det dannet fire forskjellige losjeenheter, der samtlige har adskilte, kjønnsmessige enheter. Aktiviteter Den mer faglige aktiviteten for Rotary som organisasjon har hele tida vært stor i klubben. I de første tider vi kjenner til, var aktiviteten imidlertid knyttet mest til oppgaver og prosjekter med initiativ fra RI sentralt og fra vår distriktsledelse.det var flere prosjekter av stor internasjonal og verdensomspennende karakter, slik som f.eks. Polio Plus, og det var oppgaver som vår distriktsledelse mente måtte utføres i vårt store rotarydistrikt. Distriktets størrelse var i mange av våre eldste medlemmers medlemstid fra og med Møreregionen til og med Finnmark. Dette medførte også at våre distriktskonferanser f.eks., kunne arrangeres fra Ålesund til Tromsø som møtesteder. Slik deltakelse var da en betydelig utgift for klubben vår, og bremset derfor litt på noens ønsker om mer lokale prosjekter. Men det var ikke bare økonomien som her spilte inn. Flertallet av medlemmene mente på den tida, at det ikke var aktuelt med lokale prosjekter for Stjørdal Rotaryklubb. Derfor nådde de som mente noe annet, ikke fram med

sine ønsker. Flertallet mente at med alle RI`s prosjekter, oppgaver fra vårt eget distrikt, ungdomssutveksling, GSE-team osv.,så hadde klubben nok å engasjere seg i. Stjørdal er som kjent en sentral plass, og slike internasjonale utvekslinger blir derfor lett koblet til vårt sted. Her bør det også nevnes at vår klubb i disse tidligere årene, selv sendte ut deltagere på GSE-team. På Stjørdal har det videre som kjent over tid vært stor ekspansjon innen vårt allsidige næringsliv. Dette gav grunnlag for mange og varierte bedriftsbesøk for våre møter. Derfor er det godt grunnlag for å si at klubben vår - selv uten mer lokala prosjekter - levde et variert og godt Rotaryliv. Men tidene skifter som kjent. Og med flere klubbmedlemmer, et mindre Rotarydistrikt, et økende behov for mer lokal synliggjøring av klubben osv., ble det ønskelig med et større engasjement i lokale prosjekter. Ved dette fikk Stjørdal Rotary muligheter til å gjøre en god innsats for forskjellige sider av vårt lokalmiljø, og dette ga igjen god pressedekning for vår organisasjon. Det er naturlig her å nevne klubbens tidlige engasjement i arbeid og bistand ved slottsoperaen på Steinvikholmen, Paviljongbygget i Prestegårdshagen, vårrydding i Prestegårdshagen osv. Det er ikke for mye sagt at slike lokale prosjekter både har styrket klubben internt, og økt klubbens anseelse i lokalmiljøet. Det har, og vil tjene klubben at vårt motto: Service above self, blir synliggjort på vår lokale arena.

17 Lov og vedtektsarbeid. En stor organisasjon trenger selvfølgelig både sin lov og sine vedtekter eller sitt reglement. I denne sammenheng er det mest nærliggende å omtale vedtektene eller reglementet, som utgjør en mer konkret realisering av tilhørende lov. RI`s hovedreglement - med sine anbefalte forslag - er både detaljert og langt og det skal fungere i alle verdens land med alle sine mer lokale kulturer. Fra vår første tid i Stjørdal Rotary vet vi at klubben ikke hadde utarbeidet noe eget, lokalt reglement. Klubbledelsen nyttet det som passet best her hos oss fra RI`s anbefalte hovedreglement. I prinsippet var klubbens president den første blant likemenn, og han fungerte sammen sekretæren som administrator av klubben. De to stod for det meste av klubbens drift. Det var også valgt fire medlemmer som var delansvarlige for klubbtjeneste, yrkestjeneste, samfunnstjeneste og internasjonal tjeneste. Ved større saker som skulle behandles, deltok disse fire i møter sammen med sekretæren og presidenten. Gruppen fungerte slik som et uformelt styre til forberedelse av saker som så ble lagt fram til avgjørelse på et medlemsmøte. På denne måten hadde presidenten ingen direkte styringsmakt, og sakene ble løst ved demokratisk medbestemmelse og engasjement blant medlemmene. Til vanlig skulle den som ble valgt til president, ha praktisert som sekretær. Det hendte nok at denne ordninga ble fraveket, og at sekretæren satt i flere år sammenhengende. Presidenten satt likevel bare ett år i vervet. Ut over dette hadde vi selvfølgelig medlemmer som var ansvarlige for møteprogrammene.

På det omskrevne området har det som kjent de senere årene skjedd forandringer. Dette ved f.eks. et formelt valg av et klubbstyre, forandringer av klubbens komitéstruktur og ansvarsområder. Alle medlemmer er tildelt bestemte ansvarsområder innen de enkelte komiteer osv. Etter de siste vedtak av vedtekter eller reglement for egen klubb, minner strukturen og ansvarstildelinga mer om hvordan det formelle apparat i en næringslivsorganisasjon fungerer. Presidenten myndighet har blitt mer direktiv på linje med en administrerende direktør, og klubbens valgte styre har fått mer utvidete oppgaver. Ved en større klubb kan det være viktig med en mer rasjonell ledelsesstruktur. Klubbens oppgaver har etter hvert blitt mange, og dette krever ordninger for å få sakene litt raskt behandlet. Det er likevel et spørsmål om de medlemmer som tidligere følte en medbestemmelse for klubbens ledelse, innhold og utvikling vil oppleve dette med de nye vedtektene. Guvernørbesøk og andre festligheter. Tidligere ble et guvernørbesøk i vår klubb arrangert som et festmøte. Guvernøren møtte tidligere på dagen og hadde først adskilte møter med president og sekretær, og så med de fire foran nevnte emneansvarlige. Til slutt var det så et møte der alle nevnte deltok. Her ble så klubbens såkalte Syftemål sluttvurdert. Syftemålet var et oppsett av klubbens målsetting og arbeid for det aktuelle rotaryåret. Tidlig kveld var det så duket for et festmåltid - en flerretters middag. Arrangementet kunne bli lagt til et hotell, eller om oppdisking og servering lot seg gjøre i eget klubblokale. Presidenten hadde sin kone

19 med, og de fleste av våre medlemmer stilte med tilsvarende følge. Under middagen holdt guvernøren sin rotarytale, og det var ordnet med egnede sanger osv. Et slikt møte var meget hyggelig, både med sitt Rotary-innhold og ellers av mer timelige årsaker. Mange av oss tenker med glede tilbake på flere av slike guvernørbesøk. Guvernøren med kone overnattet privat, vanligvis hos presidenten eller sekretæren. Hele opplegget hadde et umiddelbart og personlig preg, og dette ble satt pris på både av guvernørparet og de deltakende medlemmer. I vår klubb har det nå blitt praksis at guvernøren med sin kone, eller eventuelt en assisterende guvernør, besøker oss på et vanlig klubbmøte. Her holder guvernøren så sitt rotaryforedrag. Og innholdsmessige er dette en rasjonell måte, selv om festligheten mangler. Av andre festligheter, og festligheter som fortsatt holdes ved lag, kan nevnes klubbens nyttårsball og grillfestopplegget ved rotaryårets slutt. Grillfesten har vanligvis skjedd hos medlemmer med egnede arealer/lokaler, mens nyttårsballet har foregått i leide lokaler eller på et hotell. Her må det spesielt nevnes den glede vi hadde ved å få arrangere klubbens nyttårsball på Værnes hovedgård. Vi har alltid selv hatt ansvar for program og innhold på denne nyttårsfesten. Men lokalitetene på Værnes hovedgård var spesielt egnet for et intimt og stemningsfullt arrangement.

Mange av oss har gleden av å tenke tilbake på disse festene, da de på flere måter er et minne for livet. Det er bare beklagelig at dette stedet nå ikke lenger er tilgjengelig for slike fester. Fra venstre: Ambjørg Myrbekk, Bjarne Schiefloe, Knut Sletten bak Bjarne, Sylva Schiefloe, Per Ivar Tagseth bak Sylva, Astrid K. Dybwad, Elisabeth Sletten, Turid Tagseth, Signe Mølbach- Tellefsen, Einar Anton Fløttum bak Claus, Bjørg Svendsen og Rutt Rolfseng. Bak med gitar finner vi Øyvind Arntzen. Bildet er tatt i forbindelse med klubbens førjulsbesøk hos Åre RK på Millesgården i Åre i 1992.

21 Presidentsymbolet For å markere presidentens verdighet er det nå vanlig med en presidentkjede. Denne kjeden har bl.a. et Rotaryhjul i sin midte, og et ledd for hver president i klubben. størrelse med en 50-øring. Men et slikt presidentsymbol hadde vi ikke i de tidligere tider. Det gikk fram mot starten av 1990-åra før vår klubb fikk ordnet et slikt kjede. For å markere hvem som var president, skulle han bære et tommebredt, cyanidblått silkebånd, hvor det hang en liten gul skive nederst. Denne skiva var på Dette båndet hadde på distriktskonferanser, PETS-møter osv lett for å skape litt munterhet, spesielt mellom kjente presidenter. Dette var trolig en årsak til at det etter hvert ble forandringer.

Hvem er du Hilde? Jeg kommer opprinnelig fra Lillestrøm, er drøyt 40 år, gift og har to barn på 10 og 13 år. Familien flyttet til Hegra, der mannen min kommer fra, for 8 år siden. Av yrke er jeg økonom og har det meste av min yrkeskarriere jobbet som økonomisjef i norske eller internasjonale konsern. På fritiden er jeg aktivt med i lokalsamfunnet. I de siste årene har jeg bl.a. vært sekretær, president og past president i Stjørdal Rotary, sekretær og leder i Presidentforum Nord-Trøndelag, kasserer og leder i velforeningen der vi bor, leder for økonomigruppa i Hegra skolekorps, revisor i Hegra Idrettslag, vara i styret til Bygdekvinnelaget og medlem i kontrollkomiteen i Hegra Sparebank. Jeg liker å være der det skjer, og bidra der jeg kan. Du er med andre ord ganske aktiv. Hvordan og hvorfor ble du medlem i Stjørdal RK? Jeg ble invitert med i Stjørdal RK i 2005 etter å ha bodd i Hegra i nesten 2 år. For meg var et medlemskap i Rotary en flott mulighet til å bli kjent med lokalsamfunnet og å få ta del i et yrkesbasert nettverk. Jeg satte også pris på å bli sett på som en ressursperson for Stjørdal Rotary, og at de ønsket meg inn i sitt nettverk. Hvordan opplevde du å komme som fersk medlem i klubben og hvordan vil du karakterisere klubben?

23 Jeg ble invitert til å delta i noen møter før jeg bestemte meg for å takke ja til medlemskapet. Disse møtene hadde veldig interessante foredrag for en innflytter som ønsket å bli bedre kjent med nærmiljøet. De var også tidsriktige og gjerne litt i forkant av det som skjedde i Stjørdal på dette tidspunktet. Jeg ble også veldig godt mottatt og følte meg veldig velkommen i klubben. Da jeg startet i 2005 var det få kvinner og få på min alder i klubben. Dette har klubben vært bevisst på og det har blitt rekruttert flere yngre medlemmer og kvinner inn i Stjørdal Rotary siden 2005. Dette er selvfølgelig positivt, men like viktig er det for meg å være i en klubb hvor det er rom for mangfold og hvor det er endringsvilje. Om det var høy snittalder i klubben når jeg startet, synes jeg at det var mange interessante mennesker med interessante meninger og med historier å fortelle. Disse medlemmene skal klubben også ta vare på. Jeg er stolt av å være medlem i Stjørdal Rotaryklubb. Hva har Rotary gitt deg? Har det svart til forventningene? Rotary har gitt meg et nettverk og en innsikt i hva som foregår i Stjørdal som jeg nok ikke hadde klart å tilegne meg like fort på andre måter. I tillegg har jeg i tiden som sekretær, president og sekretær/leder i Presidentforum Nord Trønderlag møtt mange interessante mennesker og lært mye om mange interessante tema. At hver guvernør har et tema for sin periode gjør at man får fokus på områder og temaer som man kanskje ikke ellers ville fått innsikt i. For meg har medlemskapet i Rotary gitt mer enn det jeg forventet da jeg takket ja til å bli medlem. Selv om det kan være vanskelig å få tiden til å strekke til i en hektisk hverdag, er det å gå på Rotarymøtene noe jeg gleder meg til. I perioder må jeg prioritere jobb og familie, men da gleder jeg meg til tiden blir roligere og jeg igjen kan stille på møtene.

Rotary er veldig forskjellig i dag i forhold til for 50 år siden. Hvordan ønsker du at Rotary utvikler seg? Det er viktig for meg at vi jobber for å opprettholde et godt omdømme og at vi markedsfører oss i lokalsamfunnet, slik at det blir attraktivt å være med i Rotary. På en måte skal det være litt eksklusivt å være medlem, men samtidig må ikke terskelen bli så høy at vi blir en eliteklubb. Det er viktig å få inn flere ressurspersoner som kan bidra i Rotary og i lokalsamfunnet, men like viktig er det å holde på de medlemmene vi allerede har og utnytte alle de flotte ressurspersonene som allerede finnes i klubben. Jeg liker også at vi kan samarbeide med andre organisasjoner i nærmiljøet slik vi har gjort med Forsvarsforeningen, Røde Kors, Foreningen Norden og Frivillighetssentralen. Har du noen råd til Stjørdal RK? Jeg synes der er vanskelig å gi generelle råd til klubben. Vi kan bli litt bedre til å overføre kompetanse til de som tar over verv i klubben, og å ta mer ansvar for at klubben skal utvikle seg i den retningen vi velger å gå. Har ikke noe klart svar på hvordan jeg mener at dette skal gjøres, men tenker at jeg selv kunne vært flinkere til å overføre kompetanse til mine etterfølgere i de vervene jeg har hatt.

25 Prosjekter klubben husker er stolte av I de siste 20 årene har Stjørdal Rotaryklubb til enhver tid vært involvert i ett eller flere prosjekt. De fleste prosjektene er små, og gjerne av en slik art at de skjer årlig. Dette har ikke alltid vært slik, og fra Per Agnar Auran sin oppsummering fra sin tid i klubben gjentas: Den mer faglige aktiviteten for Rotary som organisasjon har hele tida vært stor i klubben. I de første tider vi kjenner til, var aktiviteten imidlertid knyttet mest til oppgaver og prosjekter med initiativ fra RI sentralt og fra vår distriktsledelse. Det var flere prosjekter av stor internasjonal og verdensomspennende karakter, slik som f.eks. Polio Plus, og det var oppgaver som vår distriktsledelse mente måtte utføres i vårt store rotarydistrikt. Flertallet av medlemmene mente at det ikke var aktuelt med lokale prosjekter for Stjørdal Rotaryklubb. Derfor nådde de som mente noe annet ikke fram med sine ønsker. Flertallet mente at med alle RI`s prosjekter, oppgaver fra vårt eget distrikt, ungdomsutveksling, GSEteam osv.,så hadde klubben nok å engasjere seg i. Men tidene skifter som kjent. Og med flere klubbmedlemmer, et midre Rotarydistrik og, et økende behov for mer lokal synliggjøring av klubbe, ble det ønskelig med et større engasjement i lokale prosjekter. Ved dette fikk Stjørdal Rotary muligheter til å gjøre en innsats for forskjellige sider av vårt lokalmiljø, og dette ga igjen god pressedekning for vår organisasjon. Det har, og vil tjene klubben, at vårt motto: Service above self, blir synliggjort på vår lokale arena. Som nevnt har aktiviteten med mer lokale prosjekter økt etter hvert som årene har gått, og vi velger å nevne noen prosjekter særskilt:

Paviljongen i Prestegårdshagen: Planlegging av og oppsetting av en paviljong i tilknytting til Stjørdal Museum var 100-årsgaven til Rotary International fra Stjørdal RK. Bjørn Sakshaug, Ivar Rolv Dybwad og Toralf Pedersen ser på byggdetaljer. Vi brukte litt tid i klubbmøter før vi ble enige om hvilket prosjekt vi skulle gå inn for, men da beslutningen var fattet virket det som alle arbeidet for dette prosjektet. Det ble besluttet i løpet av rotaryåret 2003/04, planlegging startet høsten 2004 og bygginga foregikk sommeren 2005. Paviljongen ble innviet i forbindelse med Distriktskonferansen 18. september 2005 og den er viet Kåre Berg sitt minne. Totale kostnader er hittil på kr 85.000,- pluss 350 dugnadstimer fordelt på 24 kvelder. Klubben har gitt et bidrag på kr Jørund Geving i aktivitet

27 20.000,- og 8 lokale bedrifter har bidratt med økonomisk tilskudd. Jon Jullum var prosjektleder og Jørund Geving dugnadssjef. Følgende ord fra Jon Jullum beskriver prosjektet med beslektede prosjekter nærmere: Paviljongen ble offisielt tatt i bruk etter en markering sommeren 2005, hvor bl.a. guvernøren var til stede. Det arbeides videre for å få lagt ei ferdigplen på noen kvadratmeter foran paviljongen til sommeren, hvor det har vært problemer med å få sådd grasfrø til å spire. Det står igjen kr.2.500,- på kontoen og plantinga kommer nok opp i kr. 20, så garantibeløpet på kr. 20 kommer nok til å gå med. Prosjekt Prestegårdshagen, hvor jeg er prosjektleder, har utspring fra organisasjonen Stjørdal Museums Venner. Rotary har i likhet med

mange bedrifter og organisasjoner mottatt et tilbud om kjøp av et tre til arboretet, som er en del av prosjektet. 7 frivillige organisasjoner, 6 privatpersoner og 5 bedrifter har fram til nå kjøpt tre, som vil bli planta på Jon Jullum forsommeren. Ungdomsutvekslinger Ungdomsutvekslinger er viktige pilarer i arbeidet til Rotary. Fra protokollene finner vi dokumentasjon på denne delen av aktiviteten fra klubbens første år, men senere er det mer variabel dokumentasjon. Vi vet imidlertid at det har vært ganske stor aktivitet i de siste tiårene, og velger å fokusere mest på dette. Stjørdal RK har flere ganger vært vertskap for Group Study Exchange (GSE). Flere team fra flere land har har besøkt distriktet. Siste gang vi var vertskap for GSE, var høsten 2010 med en gruppe fra India.

29 Fornøyde GSE-deltakere fra India på Trondheimsfjorden i september 2010 GSE-teamene består av 4-5 yngre yrkesaktive sammen med en eldre leder og det skal utarbeides et omfattende besøksprogram under deres besøk. De oppholder seg 3 5 uker i distriktet, og de besøker vanligvis 4 klubber. Innkvartering er stort sett privat, og mange av klubbens medlemmer har fått anledning til å være vertskap. En jobb med store forpliktelser - og muligheter. Slottsoperaen: Slottsoperaen på Steinvikholm er ett av de kulturelle fyrtårn i Stjørdal og Stjørdal RK bidrar årlig med å sette opp og ta ned et stort telt som brukes i forbindelse med arrangementet. Det kreves en mye innsats i denne sammenheng, og det hver gang deltar 15 20 medlemmer i 3 4 timer både når teltet settes opp og når det tas ned.

Summert i timeverk er det tale om ganske store tall. I tillegg virker det som det betyr mye for miljøet i klubben. Det å utføre arbeid sammen kan gi mye også på det personlige plan. Håvard Størseth og Hilde Lingstad arbeider med oppsett av telt Prestegårdshagen: Hvert år i månedsskiftet april/mai samles medlemmene i Prestegårdshagen for å rake løv. Det er mange store trær i hagen, så det er nok å ta av.

31 Fra dugnad i prestegårdshagen med god hjelp av våre GSE-gjester fra Storbritannia Distriktskonferanser: Stjørdal Rotaryklubb har hatt ansvaret for flere distriktskonferanser. Enten helt på egen hånd eller i samarbeid med andre klubber. Den første var i april i 1981 da Gunnar Groven var guvernør. Deretter holdt Rolf Midttømme fra Skogn sin konferanse her i mai 1991. I 1995 ble konferansen arrangert i mai med Hallvard Øye fra Melhus som guvernør. Selv om guvernørene kom fra andre klubber falt mye av arbeidet med forberedelsen på Stjørdal RK. Einar A Fløttum fra Stjørdal RK var guvernør da konferansen ble arrangert i

1999. Høsten 2005 var det Ole Myrbekk som var guvernør. Konferansene ble planlagt og gjennomført med betydelig innsats fra mange av klubbens medlemmer, og vi tror at flere enn oss mente at det var vellykkede konferanser. Skidag for innvandrere og Ut i naturen med innvandrere: I 2010 fikk 15 innvandrere sine første opplevelser på ski mens det i 2011 var godt over 20 som deltok. Mange av deltagerne ville gå på ski lengre enn den tiden som vart tilmålt, så lysten var tydeligvis til stede. Høsten 2010 ble det gjennomført en tilsvarende dag Ut i naturen for innvandrere. Fisking og bærplukking er hovedsakene i dette prosjektet. Felles bespising er viktige innslag begge dager. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Røde

33 Kors og Frivillighetssentralen i Stjørdal. Dette er prosjekter som vil fortsette og det er eksempler på prosjekter der klubben arbeider sammen med andre organisasjoner. Rotary Youth Leadership Award (RYLA) Stjørdal RK har flere ganger sendt deltagere til RYLA, og vi velger å bruke deltagelsen i 2009 som eksempel. I 2009 hadde Stjørdal Rotaryklubb 2 kandidater klare for deltakelse på RYLA. Stjørdal Rotaryklubb tok kontakt med arrangørene av RYLA på Møre, og fikk plass til våre to kandidater på samlingen i Ulsteinvik. Nina Storsul og Nikolai Drogseth var våre utvalgte, og de dro til Ulsteinvik i oktober. Begge ga uttrykk for at de hadde hatt Nina Storsul lærerike dager i regi av Rotary. Gjennom både foredrag og praktisk gruppearbeid ble aktuelle og spennende problemstillinger en leder kan møte, satt i fokus. Det ble satt spesielt stor pris på det faktum at de ulike foredragsholderne representerte et bredt spekter av ulike ledertyper, og man fikk god innsikt i hvordan ulike typer bedrifter/organisasjoner utnytter og til tider er helt avhengig av ulike typer ledere og ledergrupper. Typologilærdom er noe alle og en hver kan nyte godt av i både private og profesjonelle sammenhenger. Som Nina Storsul uttaler i etterkant: I ettertid har jeg blitt leder for en frivillig organisasjon som heter YATA Nikolai Drogseth

Trondheim og nyter stadig godt av de erfaringene om ledelse og teamarbeid jeg gjorde meg på i Ulsteinvik. Samtidig som at man gjennom RYLA fikk nyttig faglig påfyll, er det en god arena for å knytte kontakter og møte andre unge studenter eller arbeidsaktive." RYLA arrangeres årlig og Stjørdal Rotaryklubb har tradisjon for å sende deltakere til slike samlinger. Etter gjennomført RYLA, har deltakerne blitt invitert til klubbmøter for å orientere om sine erfaringer med opplegget. Alle prosjekter oppleves som overkommelige arbeidsoppgaver som stort sett går igjen fra år til år, og for de fleste av klubbens medlemmer virker det som det oppleves positivet å delta i gjennomføring av ett eller flere av dem. Hjertestarter Klubben satte i gang et prosjekt for innsamling av midler for anskaffelse av en hjertestarter i 2007/08. Dette gikk smertefritt og sammen med bidrag fra klubben, Norfo og Gjensidige Stjørdal Brannkasse, kunne vi overrekke en hjertestarter til Norsk Folkehjelp, avdeling Stjørdal.

35 Shelterbox I forbindelse med katastrofer som inntreffer rundt om i verden, har Rotary engasjert seg i prosjektet Shelterbox. Boksen inneholder det mest nødvendige utstyret man trenger for å få tak over hodet, og litt varme. Klubben har ved flere anledninger donert midler til anskaffelse av slike bokser. Det ble vedtatt donasjon både ved jordskjelvkatastrofen på Haiti og nå sist ved Tsunamien i Japan. Paul Harris Paul Harris Fellow er en æresbevisning som deles ut av en Rotaryklubb eller et distrikt. Prisen har sitt navn etter mannen som fikk ideen til Rotary Paul Harris, og prisen deles ut til rotarianere eller ikke-rotarianere for sitt virke i Rotary eller for sitt samfunnsgagnelige arbeid. Følgene medlemmer av Stjørdal RK har mottatt æresbevisningen: Kåre Berg (d) i 1982, Einar Anton Fløttum i 1999, Ole Myrbekk i 2006, Terje Lauten i 2006 og Dafinn Grøntvedt (d) i 2006.

I tillegg har følgende mottatt æresbevisningen: Olav Bakken i 1992, Solveig Furunes i 1998, Petter Green i 2002, Hans Olav Løkken i 2005 og Kaare Børstad i 2008. Kaare Børstad mottar sin Paul Harris fra Toralf Pedersen i 2008.

37 Rotaryfondet I Stjørdal Rotaryklubb er det stor enighet om at Rotaryfondet er noe av det viktigste i Rotary s virksomhet, og klubben bidrar årlig med beløp som plasserer oss på topp i vårt distrikt. Slik bidrar klubben til internasjonalt ungdomsarbeid og bekjempelse av Polio. Det som har gjort dette mulig er en godt styrt klubb med økonomi i god orden og vilje til å betale. I 2009 kunne for eksempel klubben bidra med omtrent 140 US Dollar pr. medlem. Dette var uvanlig høyt, men også året etter var bidraget ca 85 US Dollar pr medlem. Best i distriktet nok en gang! Dette skal medlemmene ha all ære av.

Etterord fra klubbens president Stjørdal Rotaryklubb er en vital 50 åring med 48 medlemmer i en god aldersspredning. Entusiasmen rundt klubbprosjektene våre er god, enten de er på internasjonalt, nasjonalt eller lokalt plan. Utfordringen vår er å drive aktiv rekruttering og skape en jevn og fin ettervekst i klubben. Carl Petter Sakshaug, President Stjørdal Rotaryklubb 2010-2011 Vi kommer til å vektlegge dette arbeidet i enda større grad fremover for det er givende å være medlem i Stjørdal Rotaryklubb.

39