Del A: Kunst og formkultur 1. (Denotasjon) Katalogopplysninger Olympia (1865) av Èdouard Manet, Olje på lerret, 130,5 x 190 cm. Verket befinner seg på Musèe d'orsay i Paris. Beskrivelse Bildet viser to kvinner. Den ene kvinnen er naken å ligger på en seng. Hun har to store puter i ryggen som gjør at hun nesten sitter oppreist i sengen. Sengetøyet er hvitt, og under bena til kvinnen ligger det et lysegult silkeskjerf/ teppe med blomsterdekor i flere forskjellige farger. Den ene hånden beføler den ene enden på silketeppet, og den andre hånden (den som er lengst bort fra oss) ligger skrått over magen, mot låret og dekker underlivet. I håret har hun en rosa blomst, og hun har smykker rundt hals, håndledd og i ørene. På føttene har hun sandaler med høye heler. Ved fotenden av sangen står det en svart katt. det ser ut til at katten skyter rygg, og er redd for noe den ser. Kvinnen i sengen ser rett på oss, og det gjør katten også. Den andre kvinnen er mørkhudet, og står bak sengen med en stor blomsterbukett i hendene, som er pakket inn i hvitt silkepapir. Hun har på seg en hvit kjole, og håret er pakket inn i et tørkled. Den mørkhudede kvinnen ser på den nakne kvinnen i sengen, som om hun vil overlevere blomstene. I bakgrunden er det en rødbrun tapetsert vegg med ornamentalsk mønster. Veggen stoppes ved en kant av gull som deler bakrunden litt til venstre for bildets midtlinje. bakrunden på den høyre siden av gullstreken er deket i et grønt fjøyelsstoff, som vi også kan se er trekt tilbake på venstre side som et slags gardin. Formalanalyse Synsvinkel- Vi står omtrent rett forran sengen, midstilt i billedfalten. Tverraksen er også nokså normalt stilt inn, med horisontlinjen omtrent midt i billedfaletn, på nivå med buketten og den nakne kvinnens bryster. Vi står ganske nært sengen, kanskje med to meters avstand fra kvinnen. Belysning- Det ser nesten ut til at kvinnen, blomstene og sengetøyet lyser. ("lys gjennom") det er lite egenskygger, og kun litt slagskygger etter teppet og putene. Hvis lyset skulle komme fra en lyskilde utenfra bilderommet, måtte det kommet fra en kraftig lampe i taket. Man kan se på katten at den har en liten skygge under seg. Modelering og teknikk - Jeg kan se at mesteparetn av verket er malt taktil-linjært og utpenslet. I å med at det er et oljemaleri vil det si at det er glatt og blankt. Ut i fra det jeg har lest om verket vet jeg at blomsterbuketten er malt optisk-malerisk og at blomstene løser seg opp på nært hold, derfor har dette feldtet en mer guglet og ru overflate enn resten av bildet. (Rom) Dybdekjennetegn - Et av dybdekjennetegnene som Manet har brukt er overlapping. Sengen og den nakne kninnen skaper det fremste laget. Den mørkhudede kvinnen med blomstene skaper det andre laget, som blir overlappet av det første, og bakrunden skaper det tredje laget. Gardinet oppe i venstre hjørne lager også et lite ekstra lag mellom andre og tredje lag. Bruk av overlapping skaper en svak dybdevirkning. Et annet dybdekjennetegn er fargebruken. Vi ser at de lyse/lysende fargene kommer mot oss og at de brutte og mørke fargene trekker seg tilbake. Dette gjør at lag en og to kommer lengre frem og at bakgrunden trekker seg lengre tilbake. Flatekjennetegn - Det tydeligste flatekjennetegnet er modeleringen, eller fraværet at modelering. Det er store nesten ensfargede fargeflater, netsen helt uten bruk av skyggevirkninger. Rundt formene er det konturlinjer, dette flater formene ut betraktelig. Det at lag en og to går i nesten identiske farger
og ikke har noen tydelig skille mellom seg gjør at de nesten flyter sammen til å være i samme lag, og at skiktrommet mellom dem nesten forsvinner. Eksempel på dette, at lagene nesten flyter sammen fordi fargene i de ulike lagene er nesten identiske, kan vi også se på håret til den nakne damen, som har nesten samme farge som tapeten bak, og i ansiktet til den mørkhudede damen som nesten glir sammen med den brungrønne veggen og gardinene bak henne, og katten som omtrent forsvinner i gardinene. Bevegelse - Det er ikke så mye bevegelse i bildet. Kvinnen i sengen ser ut til å ligge musestille nesten forsteinet i sengen. det samme med katten. Den afrikanske kvinnen er mykere. hun har en bevegelse mot sengen og mot kvinnen i sengen. Blikket vårt tiltrekkes automatisk øynene og den nakne kroppen til kvinnen i sengen. Videre ser de på blomstene, kvinnen som holder dem, for så å gå tilbake til den nakne kroppen. katten legger vi nesten ikke merke til. Vi leser fra venstre derfor blir blikket vårt ført inn fra venstre side gjennom sengetøyet og opp til ansiktet via armen. Vi kan si at det er en sirkelkomposisjon mellom blikket, hånden over underlivet, buketten og den mørke kvinnen. Balanse - Jeg opplever bildet som å være i balanse. De store blomsterbuketten og kvinnen i den hvite kjolen veier opp for de store hvite putene og den nakne overkroppen. Miden av bildet er like til høyre for den gullaktige linjen som deler bakrunden. Det er nok gjort helt bevist at den ikke er satt i midten, da dette kan virke forstyrrende og skape uro og ubalanse i bildet. Hvis vi ser på "det gyldne snitt" ser vi at madrassen ligger i den nedre linjen, den mørke kvinnen står i den høyre linjen, den nakne overkroppen og ansiktet til denne kvinnen er i den venste linjen, og i krysspunktene finner vi det stirrende ansiktet, den nakne hoften, skoene og et sted mellom buketten og ansiktet til den mørke kvinnen. Dette viser at Manet har forsøkt å skape en behagelig komposisjon som er i balanse og som er god å se på. Fargebruk - I forgrunden er det brukt lyse/lysende farger i gulhvite toner, og i bakrunden er det brukt dempede mørke farger i brunt og grønt. Det er lagt inn elementer av rødt i blomstene i blomsterbukken, i teppet, i håret til den nakne kvinnen og i øredobbene og leppene til den mørkhudede kvinnen. (Konotasjon) Kunsthistorisk og samfunnshistorisk sammenheng Modernismens første isme var realismen som startet i 1855. Kunstnerne ville endre samfunnet med kunsten deres, ved å ta opp samfunnskritiske temaer som; fattigdom, sykdom, elendighet, uretferdighet og prostitusjon. De pyntet ikke på sannheten og de ville ikke idealiserer og forskjønne motivene. Myndighetene prøvde flere ganger å beslaglegge verk og stanse utstillinger, fordi de ikke ønsket at disse "hemmelighetene"/ tabutemaene skulle komme frem i lyset av populære og ettertraktede kunstnere, som ønsket å skape en sammfunnsdebatt. Eduard Manet malte flere ganger motiver med nakne kvinner. Både "Olympia" og "Frokost i det grønne" fikk sterk kritikk, da de mente kvinnene var prostituerte. I verket "Frokost i det grønne" er det en naken kvinne som sitter sammen med påkledde menn ute i en park. Verket ble forsøkt beslaglagt av politiet, men Manets venner å tilhengere klarte å stoppe dem. Også andre kunstnere har tatt opp temaet prostitusjon som et samfunskritisk tema. Den norske maleren Christian Krog malte "Albertine i politilegens værelse", etter at boken som omhandlet Albertine ble beslaglagt. I likhet med Eduard Manet er verket stort og menneskene i verket nesten like store som tilskuerene som står på utsiden av verket. Krog fremstiller Albertine sjenert, redd og ikke minst påkledd. Men likevell vekte dette verket like mye oppmerksomhet og kritikk hos landets borgere, fordi temaet og budskapet var klart. Skal vi se på verket med noen av de fire kunstteoriene er det nok imitasjonsteorien som blir mest riktig å bruke. Fra antikken skulle man fremstille virkeligheten med betsemte idealer. Menneskene skulle forskjønnes og skulle ikke ha personelige trekk. I perioden hvor bildet er malt skjedde det en oppløsing av dissse idealene, Med Courbet og steinhuggerne i spissen. Menneskene ble personifisert og det formale ble samtidig mere viktig. Kvinnen i Olympia er tydelig personifisert med et yrke og føleleser i ansiktet, og i blomsterbuketten er det testet ut mere formalestetiske virkemiddler, for å skape en kontrast til resten av bildet, og en oposisjon til den klassiske taktil-linjære og utpenslede måten det var blitt malt tidligere.
Tolkning Fodi verket til Manet er hele 130 cm høyt og 190 cm bredt, får den som besøker verket i Paris en følese av å være i rommet hvor den nakne kvinnen ligger, og å være den personen som hun ser på. Vi kan se for oss en situasjon hvor den nakne kvinnen er prostituert, personen som står forran (betrakteren) har nettop overlevert den store buketten han kom med til tjenestepiken hennes, og hun viser den vakkre buketten til den prostituerte kvinnen som ligger på sengekanten. kvinnen ser på mannen på utsiden av bildet med et fast og bestemt blikk, men likevell ser vi at blikket og utrykket i ansiktet viser en mere usikker og redd jente, som kanskje inderst inne ikke ønsker den situasjonen hun er i. Smykkene, sikeskjerfet og de pene skoene er nok gaver hun har fått fra andre elskere, som betaler for hennes tjenester med dyre gaver. Kvinnen blir materielt rik av yret hun har, men hun er verken fri eller lykkelig. Katten viser kanskje de indre følelsene til kvinnen. Den er redd og full av skrekk for den den ser og den den vet at skal skje. Del B: Fagdidaktikk 1. Det utviklingspedagogiske synet på barns tegneutvikling. - Naturlig tegneutvikling i mer eller mindre aldersinndelte stadier. Britch og Bull-Hansen Mente at barnetegningen kom fra det ekte og sanne i barnet. Det var kunn en ekte barnetegning dersom barnet tegnet etter fantasi og ikke etter iaktagelse eller kopierte andres tegninger. Hvis tegningen barnet tegnet ikke ble bra måtte det fysiske forholdet mellom barnet og objektet stimuleres for at barnet skulle kjenne objektet bedre før det kunne gjengi det bedre. eks. leke i skogen for å bli flinkere til å tegne trær. Britch og Bull-Hansen utviklet ulike krierier som barnet utviklet seg i. kriteriene var ikke aldersbestemt, men de mente at barnet altid ville utvikle seg paralelt i alle stadier. Og at det ikke ville utvikle seg videre i et stadie før det hadde kommet på likt nivå i et annet. Kriteriene var; lengde og utstrekkning, figur mot bakgrunn og frageforståelse. Helga Eng Mente at barnet ikke nødvendeighvis utviklet seg paralelt, og at det f.eks. kunne være flink i fargegjengivelse selv om det lå langt bak i forståelse av lengde og utstrekkelse. Victor Lowenfeldt Lowenfeldt var enig i mange av punktene til Britch og Bull-Hansen, men han ville sette den naturlige tegneutviklingen inn i aldersbestemte stadier. Det var viktig at ikke dette var en fasitt på alder og tegneutvikling, men at det var en mal, men at utviklingen skjedde med gradhvise overganger. Han mente også at et barn kunne ha tendenser fra flere stadier i et og samme bilde. Rablestadiet 2-4 år Motoriskaktivitet I første del tegner barnet ukontrollert med "svingrabbel", i andre del tegner barnet mere kontrollert "rundrabbel". Barnet begynner etterhvert å navngi rabbelt. Først etter ta tegningen er ferdig, men det kan fort endre seg til å skulle være noe helt annet. Så begynner barnet å navngi mens det tegner, fortsatt kan det endre mening underveis i prosessen. Til slutt navngir barnet før det skal begynne å tegne og tegningen skal fortsatt forestille det samme etter at tegningen er ferdig. Førskjemastadiet 4-7 år Barnet leter etter et skjema for de objektene det kjenner.
I starten er skjemaene vanskelige å tyde for andre, men barnet hår en fast måte å tegne en bestemt ting på. I tre til fem års alderen er barnet svært egosentrisk/ det egosentriske stadiet. Barnet ser på seg selv som midtpunktet, og tror alt annet dreier seg rundt dem. Dette gjenspeiles i deres tegninger, hvor de selv er i midten og tegnet stort, mens alt annet er mindre og er strødd rundt dem (støbilde). Det første skjemaet hos de fleste barn er menneske/ "hodefoting". En sirkel med armer og bein som streker rett ut fra hodet, kanskje med noen streker ut fra strekene (fingrer) med tilfeldig antall. En fem åring kan tegene slik at de fleste andre vil se hva det skal forestille f.eks. hus, menneske eller sol. En seksåring kan gjenta skjemaene sine flere ganger ganske detaljert. Barnet bruker verdiperspektivet ved å gjøre det som er viktig stort, og det som ikke er viktig blir utelatt fra bildet. Elementene har ikke enda fått en bestemt egenfarge, men fargene har kanskje heller en følelsesmessig forklaring. eks. glade farger eller triste farger. Skjemastadiet 7-9 år Barnet har nå faste skjemaer for de objektene det kjenner, og kan gjenta skjemaet. Tegngen utvikler seg nå fra å være strektegninger til å bruke mere geometriske former og ha mere volum i formene sine. De fleste barna tegner nå basislinje og himmellinje. Alle elementer som står på bakken står på basislinjen. men det trenger ikke være noen sammenheng mellom størrelse på ting og proposjoner. Verdiperspektivet blir fortsatt brukt. Alle elementene har luft rundt seg. eks. båten ligger et par cm over havet, men elementene har en tydelig sammenheng, og det er en tydelig historie i bildet. Barnet kan endre på skjemaene sine dersom det er noe viktig de vil vise frem. De bruker sitt skjema på menneske, men de kan sette på skjørt og langt hår på en jente og skjegg og hatt på en mann, eller legge til typiske trekk fra forskjellige yrker. Elementene har nå fått en betsemt egenfarge, men fargen pårikes ikke av belysning eller værforrhold. Gryende realisme 9-12 år Barnet begynner mot puberteten å bli mer knyttet til sine venner enn foreldre. De blir mer selvkritiske og optatt av resultatet av det de tegner. Mellomrommet mellom basislinjen og himmellinjen blir mindre og bindre og til slutt er det helt borte, og billedflaten er helt dekket. Verdiperspektivet blir fortsatt brukt, men nå ser vi at det som har størst verdi får mest detaljer. eks. klær, sko og hår er veldig detaljert men hunden ved siden av er raskt tegnet og lite naturalistisk. Barnet begynner å overlappe elemeneter, og skape en svak dybedvirkning, men ofte uten å ta hennsyn til gradering. Det pesudo-realistisk stadiet 12-15 år Det ferdige resultattet betyr nå alt. Og det er svært viktiog hva andre synes. Den visuelle og den haptiske eleven blir nå tydelig. Den visuelle eleven er opptatt av perspektiv, lys og skyggevirkninger og fargespill, mens den haptsike eleven holder fast ved flatebildet og det er følelser og symbolikk som bestemmer fargebruken. Det er nå viktig for en lærer å legge til rette for begge elevene ved varierte oppgaver, hvor man kan utrykke seg på forskjellige måter. Den sosiokulturelle måten å se på barns tegenutvikling. - Kulturpåvirkning og læring. På 1950 tallet begynte folk å stille seg kristiske til Lowenfelds tanker og naturlig tegneutvikling. Flere mente at også kultur og milgjø måtte spille kraftig inn i barns utvikling. June King Mc-Fee Mente ta den pysiske utviklingen (naturlig utvikling) sammen med psykisk og kulturell utvikling var
det som formet barnet. Barnet måtte være i stand til å ta til seg kunnskap, og å gjengi den kunnskapen det hadde tatt til seg, samtidig som at miljøet rundt det måtte tilrettelegge og motivere/støtte til at barnet skulle utfolde seg kreativt. Khøler og Pedersen Mente at kulturens bilder i stor grad formet barnets tegneutvikling. De var ening med Lowenfeldt i mye, men de mente at det naturlige utviklingen ikke kunne forklare utviklingen alene. Og at den naturlige utviklingen best forklarte små barns utvikling, og eventuelt barn som vokste opp uten stor inflytelse fra kultures billedspåk. Khøler og Pedersen delte også stadiene inn i aldersbestemt. De tok biologiske undersøkelser, og fulgte ei jente (marianne) gjennom hennens oppvekst. De så at ved økende alder, og spesielt i skolealder var det kulturens påvikring som styrte marannes tegninger i størts grad. Også andre eldre barn 4-6 år eldre viste seg å ha stor innflytelse. Maranne kopierte, iakttok og etterlignet anres tegninger og lærte av det. Det vedlagte bildet i bildet ser vi at barnet har kommet til et stadie hvor basislinje og himmelinje har gått helt sammen, og hele bildeflaten er dekket. Vi ser også tydelig bruk av egenfarger. Gresset er grønt, himmelen er blå..osv, men det er ikke noe fargespill eller skyggevirkninger. Vi kan se barnets verdiperspektiv. Den største hensten er tegnet mye mere detaljert og naturalistisk enn resten av elementene på bildet. Ser vi på Lowenfelds stadieinndeling kan vi med sikkerhet si at dette bilde tilhører det grynde realismen 9-12 år. Ser vi på forklaringen til bildet ser vi at tegningen er tegnet av ei jente i 6.klasse. det vil si at hun er ca. 11 år, og det setemmer også bra med lovenfeldts skjemainndeling. Det er et punkt hvor tegningen viser tegn fra den neste fasten det pesaudo- realistiske stadiet. Vi ser at det er tydelig bruk av gradering. Trærne er størst fremme i bildeflaten og blir mindre lengre bak, men fossen som kommer fra fjellene i bakrunden er ikke gradert. Også hestene blir mindre, og det er tydelig at den store hesten oppe på klippen er forgrunden og resten er bakgrunden. ser vi på bildet med sosiokulturelle øyne kan det se ut til at hun har lært å gradere av noen, og kanskje har hun sett/ kopiert denne enhjørningen fra et hesteplad? hun har hvertfall ikke sett den i skogen. Hun har nok eller aldri sett at solen har gått ned i fossen bak fjellene. Men dette kan hun ha lært å tegne av et større barn sammnen med refleksjonen fra sollyset i vannet.