Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn
Hovedfunn 172 frivillige organisasjoner i Karmøy kommune har svart på undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt til totalt 465 organisasjoner, noe som gir en svarprosent på 37 %. Det er lokalmiljø- og bostedsforeningene som utgjør den største andelen av respondentene på 21 %. Kulturorganisasjonene utgjør 18 %, rekreasjons- og de sosiale foreningene utgjør 16 %; idrettsforeningene 15 %. Videre utgjør tros- eller livssynsorganisasjonene 9 % av respondentene; internasjonale organisasjoner utgjør 7 %; politiske- eller interesseorganisasjoner utgjør 4 %, mens organisasjonene innen helse og sosiale tjenester, utdanning eller forskning, yrkes- bransje eller fagforeninger, natur- eller dyrevernsorganisasjoner utgjør 2 % hver. Det er stor variasjon på antall samlede timer de ulike lagene legger ned i det frivillige arbeidet i året. 13 % jobber mer enn 5000 timer frivillig i løpet av et år, mens 17 % jobber mellom 1000 og 5000 timer. Ytterligere 17 %jobber mellom 500 og 1000 timer. Mange av foreningene engasjerer seg i utbedring av kommunen som å hjelpe til med å lage turstier, strandpromenader og lekeplasser, og universell utforming i det offentlige rom. Mange av foreningene finner rekruttering utfordrende, noe som har sammenheng med at det er mange mindre bygder i kommunen, der mange enkeltpersoner er aktive i flere foreninger. Høyt aktivitetsnivå er med andre ord både ressurskrevende og samtidig noe problematisk flere skriver at medlemmene opplever mye tidsklemme. Likevel rapporterer de fleste foreningene om vekst i medlemstall over de siste årene, og mange har konkrete strategier for å holde på medlemmene sine og for å rekruttere nye medlemmer. Dette innebærer utprøving av sosiale medier og andre plattformer for å formidle informasjon om aktiviteten i god tid og satsing på møteplasser. På dugnader stiller både styremedlemmer og ordinære medlemmer i stor grad opp, og det later til at mange av de frivillige i Karmøy gjør en stor innsats for både en og flere foreninger. Dette er imidlertid også en bekymring for mange av respondentene: De arrangerer mange dugnader for å få til det de ønsker, men er også redd for å skyve medlemmer ut ved å legge for mye press på dem. Viktige inntektskilder for flertallet foreningene er medlemskontingenten, kommunal støtte og sponsing fra næringslivet. Mange av foreningene ønsker seg imidlertid særlig mer driftsstøtte, og støtte slik at de kan planlegge mer langsiktig fremover. 47 % mener at mulighetene for finansiering av nye aktiviteter er tilfredsstillende; 32 % mener de er dårlige. Flere av organisasjonene i kommunen låner og leier lokaler av kommunen. Noen av foreningene mener at leie av kommunen burde være rimeligere, og flere skriver at det har vært en utfordring for dem de siste årene med økt husleie. Videre er det flere som eier egne lokaler og har høye vedlikeholdsutgifter. Flere av foreningene ønsker seg bedre utforming av sine lokaler av hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne mange holder til i gamle lokaler.
Bygg og anlegg er blant de største utgiftene samlet sett for foreningene i kommunen (dette har nok også sammenheng med at mange av dem er velforeninger). Dernest kommer arrangementsutfgifter. Mange av foreningene samarbeider med hverandre, med næringsliv og med kommune, og ønsker å samarbeide mer. 67 % av foreningene samarbeider med andre frivillige lag. De går sammen om utgifter til arrangement, og om å nå felles mål. De lærer av hverandre og utveksler erfaringer og får større synlighet, og kun 30 % opplever konkurranse fra andre lag i kommunen. 40 % samarbeider med næringslivet, og mener at dette er vellykket mange ønsker å samarbeide mer. Dette gjelder særlig sponsorsamarbeid. 63 % av foreningene har samarbeid med kommunen i dag, og hele 93 % ønsker å samarbeide med kommunen i fremtiden eller å fortsette samarbeidet de har nå. Foreningene ønsker å samarbeide med kommunen om sine utfordringer, ha god dialog med kommunen, at kommunen er med på å synliggjøre frivilligheten, samarbeider om prosjekter og arrangerer kurs om styrearbeid, støtteordninger med mer. 74 % av respondentene ønsker at kommunen skal legge til rette for møteplasser for hele frivilligheten og kommunen. De har en rekke forslag til hvordan dette kan utformes og innspill til hvordan det kan gjøres og hvor ofte. Mange mener dette kan skje et par ganger i året i form av erfaringsutveksling, at kommunen kaller inn til møte, at frivilligheten får synliggjort seg selv og sine aktiviteter her, og at de får vite mer om hva som foregår i kommunen. Konklusjon Denne kartleggingen har undersøkt forholdene til et bredt spekter av frivillige lag og organisasjoner i Karmøy kommune. Det fremgår av rapporten at frivilligheten i Karmøy er svært selvdreven. Foreningene som har deltatt i denne undersøkelsen arrangerer tilsynelatende svært mange dugnader, har mange medlemmer i alle aldersgrupper og ønsker å bidra til at Karmøy er et godt sted å være og bo. Mange av respondentene er velforeninger. De bygger lekeplasser, strandpromenader, ønsker å være en positiv kraft i nærmiljøet, og er opptatte av å få ting gjort. De er også skeptiske til kommunalt byråkrati, som nevnes som en utfordring for samarbeid og til dels også som motivasjon for foreningens eksistens de gjør en jobb de selv mener at kommunen burde ha gjort. Like fullt har de fleste foreningene en positiv relasjon til kommunen, og de fleste nesten alle ønsker å samarbeid mer med kommunen. De ønsker seg også bedre lokaler, bedre ordninger for utleie av lokale, bedre (mer) økonomisk støtte, gjerne i form av en støtteordning som gir rom for å tenke langsiktig. Foreningene ønsker at tilbudet deres skal være lavterskeltilbud, og noen er bekymret for at de har for høy medlemskontingent.
Frivilligheten i Karmøy har et godt forhold til det offentlige, og skriver at de opplever samarbeidet med kommunen som overordnet veldig positivt de roser kommunens ansatte som engasjerte og positive. Like fullt viser også undersøkelsen at det fins noe forbedringspotensial innen noen kommunale avdelinger. Anbefalinger til videre arbeid Undersøkelsen har avdekket flere forhold knyttet til utfordringer og ressurser blant frivillige organisasjoner i Karmøy. Kartleggingen kan dermed både brukes som et verktøy i videreutvikling av den konkrete frivillighetspolitikken og, i et større perspektiv, som en del av den generelle samfunnsplanleggingen i kommunen. Anbefalingene under er ment å være innspill på et strukturelt nivå innenfor områder som allerede er i positiv bevegelse. For konkrete problemstillinger vises det til hovedfunnene i undersøkelsen foran i rapporten. Ta vare på, og styrk frivilligheten i kommunen Det fremgår av undersøkelsen at foreningene i Karmøy er engasjerte i kommunen og i sitt nærmiljø. Mange organisasjoner samarbeider allerede med kommunen, med hverandre og noen også med næringslivet. Dette bør kommunen ivareta og styrke. Etablering av et frivillighetsforum Ved etablering av en frivillighetspolitikk må hele frivilligheten med. Hele organisasjonsspekteret bør ha muligheten til å inngå dialog og samarbeid med kommunen dersom de ønsker det. Ved siden av de lovpålagte rådene, der blant annet frivillige organisasjoner er representert, bør også andre typer lag og foreninger få muligheten til å styrke sin kontakt med kommunen. Et sterkt flertall (74 %) av foreningene i undersøkelsen ønsker å etablere en møteplass for frivillige i kommunen, og har flere forslag til hvordan dette skal organiseres. Dersom kommunen bestemmer seg for å danne slike møteplasser, anbefales det at den lytter nøye til kommunens innspill til hvordan dette organiseres, og gjør dette på frivillighetens premisser. Frivillighet Norge mener at kontaktpunkter for hele frivilligheten og bør være en forutsetning for utvikling av en kommunal frivillighetspolitikk. Et viktig poeng med en slik plattform, vil også være at de frivillige skal kunne lære av hverandre og utveksle erfaringer seg imellom. Etabler en helhetlig frivillighetspolitikk Foreningene ønsker å vokse, å rekruttere flere medlemmer, å tilby til et godt oppvekstmiljø for de unge og en god kommune å bo i for innbyggerne i Karmøy. Frivillighet Norge anbefaler kommunen å tilrettelegge for dialog med frivilligheten om hva de ønsker å gjøre og støtte opp om dette engasjementet på frivillighetens premisser. Intensjonen med å lage en frivillighetspolitikk, bør være å sette den i system gjennom en plan eller erklæring for å skape vekst og utvikling i frivilligheten, og som frivilligheten kan forholde seg til i sitt arbeid. En frivillighetspolitikk bør avklare hvordan samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor skal fungere; det bør oppleves som en ressurs for frivilligheten. Tid er en viktig ressurs for foreningene, og kan dessuten påvirke rekrutteringsarbeidet.
Viktige nøkkelord for kommunens rolle i samarbeid med frivilligheten er ledelse, partnere, kommunikasjon, struktur, roller og økonomi. Få organisasjoner i Karmøy har faste ansatte. Kommunen må ta høyde for at administrasjonsarbeid legger press på foreningene, spesielt foreningenes styremedlemmer. Dette kan tappe foreningene for tid og kapasitet. Kommunen bør utvikle et enkelt regelverk som skaper forutsigbarhet og mulighet til å tenke langsiktig for alle typer foreninger. Frivillighet Norge anbefaler at kommunen iverksetter følgende tiltak: 1) Tilby opplæring for økonomiansvarlige og styreverv i frivillige foreninger, og 2) letter søknadsprosessen ved å a) samle relevant informasjon om hvor og hvordan foreningene kan søke om støtte; b) gir forutsigbare avtaler om driftsstøtte til foreningene som gjør at de kan planlegge aktivitetene sine og c) undersøker nærmere hva som kan gjøres for å lette foreningenes utfordringer knyttet til lokaler. Opplæring av ansatte i kommunen Undersøkelsen viser at samarbeidet med kommunen oppleves som vellykket for respondentene, og at foreningene samarbeider med mange ulike avdelinger i kommunen. Imidlertid spriker også opplevelsen av hvor vellykket samarbeidet med de ulike etatene. Årsakene til dette fremgår ikke av svarene, men det anbefales at kommunen tar merknad av dette og at avdelingene kommuniserer med hverandre, utveksler erfaringer og lærer av hvordan de ulike avdelingene samarbeider. Kommunen bør bygge opp kompetanse i å samarbeide med frivilligheten på tvers av de ulike kommunale sektorene slik at samarbeidet med frivilligheten blir en naturlig del av hverdagen for alle aktuelle kommunalt ansatte. Frivillighetens egne tilbakemeldinger om sine utfordringer bør anerkjennes av de kommunalt ansatte og tas høyde for i samarbeidet. For å gjøre det enkelt å være frivillig i Karmøy bør det også legges til rette for a foreninge e har "én dør inn" i kontakten med kommunen for å få bistand om søknader, leieavtaler og støtte til å tilrettelegge for sine aktiviteter, og i spørsmål om samarbeid med en offentlig instans. frivillig.no Frivillighet Norge har nylig lansert rekrutteringsportalen frivillig.no. Her kan organisasjonene legge ut oppdrag de trenger frivillige til og på denne måten også øke sin synlighet i kommunen. Vi anbefaler kommunen å informere organisasjonslivet i Karmøy om denne muligheten. Det er også mulig å lenke direkte til oppdragene på frivillig.no De ti frivillighetspolitiske bud På Frivillighet Norges årsmøte 2015 vedtok en samlet frivillighet ti frivillighetspolitiske bud for samarbeid mellom frivillig sektor og kommune. Vi anbefaler at kommunene bruker disse i utvikling av sin frivillighetspolitikk. Disse er lagt ved under.