BOB EIENDOMSUTVIKLING AS RIAKU Liaparken, Bergen OPPDRAGSNUMMER 15625001 VURDERING AV EKSTERNSTØY SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK KIRSTI KVANES-LARSEN MARITA SØRBØ Sweco
Endringsliste. DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR. AV UTARB. AV 00 18.5.16 Første versjon Marita Sørbø 01 19.5.16 Oppdatert illustrasjonsplan inkludert Marita Sørbø Kirsti Kvanes- Larsen Kirsti Kvanes- Larsen Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Telefonnummer +47 55 27 50 00 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Kirsti Kvanes-Larsen Mobil +47 922 98 692 kirsti.kvanes-larsen@sweco.no
Sammendrag Sweco Norge AS har på oppdrag fra Bob Eiendomsutvikling AS utført en støyvurdering av foreslått detaljregulering for boliger på gnr. 207, bnr. 59 m. fl, Liavegen, Bergen kommune. Boligområdet er utsatt for støy fra to sider, Liavegen i vest og Flaktveitvegen i øst. Det vil være behov for relativt omfattende støyskjermingstiltak for å sikre at private og felles uteoppholdsareal får støynivå som tilfredsstiller bestemmelser i Bergen kommunes arealplan. Mot Liavegen anlegges støyvoller og støyskjerm, mot Flaktveitvegen anlegges støyskjerm. Tiltakene utformes slik at felles uteoppholdsareal på bakkenivå sikres tilfredsstillende støynivå. Bygg 1 (lengst nord) ligger mest utsatt til for støy. Uten skjerming ligger støynivået over grenseverdien Lden 55 db på flere balkonger/terrasser. Privat uteoppholdsareal må i de mest utsatte etasjene skjermes med et 1,5 m tett rekkverk. Dersom utearealet er overbygd, må det monteres absorbenter i taket. Bygg 2 (i sørøst) ligger mindre utsatt til for veitrafikkstøy, og her er støynivået tilfredsstillende på privat uteoppholdsareal uten skjermingstiltak. Minst halvparten og minimum ett av soverommene må enten legges med vindu mot en fasade med tilfredsstillende støynivå, mot en atriumshage, eller de må legges bak en støyskjermet balkong. På denne måten kan bestemmelsene i Bergen kommunes arealplan tilfredsstilles for prosjektet. Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Telefonnummer +47 55 27 50 00 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Kirsti Kvanes-Larsen Mobil +47 922 98 692 kirsti.kvanes-larsen@sweco.no
Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Lyduttrykk 1 3 Grenser for støy 2 3.1 Kommuneplanens arealdel, 2010, Bergen kommune 2 3.2 TEK 10 3 4 Metode og forutsetninger 3 4.1 Situasjon 3 4.2 Støykilder 5 4.3 Metode for beregning av utendørs støynivå 5 4.4 Trafikkmengde 5 5 Resultat 6 5.1 Felles uteområder 6 5.1.1 Støyskjerm mot Flaktveitvegen 6 5.1.2 Støyskjerm og støyvoll mot Liavegen 8 5.1.3 Vurdering av utendørs støynivå på bakkenivå 9 5.2 Fasadenivå 11 5.2.1 Støynivå ved fasade mot Liavegen 11 5.2.2 Støynivå ved fasade mot Flaktveitvegen 13 5.3 Vurdering av støynivå på privat uteoppholdsareal 14 5.3.1 Bygg 1 14 5.3.2 Bygg 2 14 5.4 Planløsning 14 6 Konklusjon 14 7 Referanser 16
1 Innledning Sweco Norge AS har på oppdrag fra Bob Eiendomsutvikling AS foretatt en støyvurdering av foreslått detaljregulering for boligområde på gnr. 207, bnr. 59 m fl. mellom Liavegen og Flaktveitvegen, Bergen kommune. Plassering av boligområdet er markert i Figur 1. Området ligger like øst for Liavatnet. Boligområde N Figur 1. Oversiktskart (fra finn.no). 2 Lyduttrykk I rapporten benyttes følgende uttrykk for støy: Døgnmidlet lydnivå Lp,A,24t er et A-vektet tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn. Dag-kveld-natt lydnivå Lden er et lydtrykknivå for et helt døgn der støybidraget i kveldsperioden (19-23) blir gitt et tillegg på 5 db, og støybidraget i nattperioden (23-07) blir gitt et tillegg på 10 db. Statistisk maksimalt lydnivå L5AF er det A-veide lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. 1 (16)
3 Grenser for støy Maksimalt lydnivå LAFmax er det A-veide maksimale lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast». 3.1 Kommuneplanens arealdel, 2010, Bergen kommune Bergen kommune har vedtatt egne bestemmelser for støy som er gitt i «Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010» revidert etter vedtak i Miljøverndepartementet 24.4.2013 [1]. Grenseverdier angående støy fra utendørs støykilder er i kommuneplanens bestemmelse gjort rettslig bindende. Støyretningslinjene i kommuneplanen bygger på Miljøverndepartementets retningslinje T- 1442 [2], og gul og rød støysone er definert i samsvar med støysonene i T-1442. Kriteriene for støysonene er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Vei Lden = 55 db L5AF = 70 db Lden = 65 db L5AF = 85 db Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser. Bestemmelsene i kommuneplanen kan kort oppsummeres slik: Utendørs oppholdsareal for bolig, i henhold til pkt. 10 i kommuneplanbestemmelsene, skal ikke ha støynivå over Lden = 55 db. I gul støysone skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere utendørs støynivå enn Lden = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side, skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. I rød støysone kan det ikke bygges boliger uten at området samtidig blir skjermet slik at utendørs støynivå kommer under Lden = 65 db. Unntak: I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til Lden = 70 db og i øvrig sentrumsformål til Lden = 73 db for støy fra veg og bane. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige 2 (16)
utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. Planlagte boliger ligger ikke i et lokalsentra eller sentrumsområde. 3.2 TEK 10 Plan- og bygningsloven med TEK10 [3] er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard [4] (NS 8175) som gir ulike støygrenser for boliger, kontor osv. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy, er samordnet med Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442. Lydklasse C i NS 8175:2012 er preakseptert av TEK10. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Grenseverdier for høyeste tillatte innendørs lydnivå i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder. Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24t (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) natt (kl. 23 07) 45 Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser over grenseverdien. 4 Metode og forutsetninger 4.1 Situasjon På området planlegges det blokker med leiligheter i opp til sju etasjer over parkeringskjeller. Illustrasjonsplan for området er vist i Figur 2. Et utsnitt av 3D-modell av bygningsmassen er vist i Figur 3. Den nordlige delen av bygningsmassen er navngitt Bygg 1, mens den sørlige delen av bygningsmassen er navngitt Bygg 2, se Figur 3. Boligområdet ligger plassert mellom Liavegen og Flaktveitvegen. Felles uteområder som lekeplass, er plassert på bakkenivå både på vestsiden av bygningsmassen mot Liavegen og på østsiden av bygningsmassen mot Flaktveitvegen. I tillegg vil det også være felles uteareal på takterrasser. Private uteareal er hovedsakelig terrasser og balkonger plassert på vestsiden, sørsiden og nordsiden av bygningsmassen. Enkelte boenheter har også privat uteareal i atriumshager «midt i bygningsmassen» eller som eget adskilt område på takterrassene. 3 (16)
Felles uteareal i øst Felles uteareal i sørvest Figur 2. Illustrasjonsplan for boligfeltet, datert 19.5.2016. Felles uteareal på bakkenivå er vist med skravert lysegrønn farge. 4 (16)
Bygg 1 Bygg 2 Figur 3. Utsnitt av 3D-modell av bygningsmassen, datert 18.5.2016. 4.2 Støykilder Området er utsatt for veitrafikkstøy. I tillegg grenser det mot industrivirksomhet i nord. Ved en befaring i området (mai 2016) ble det ikke observert andre støykilder fra industrivirksomheten enn varetransport og personbiltransport. Dette er underordnet støyen fra generell veitrafikk i området. 4.3 Metode for beregning av utendørs støynivå Utendørs støynivå er beregnet ved hjelp av regneverktøyet CadnaA v.4.6.155 etter gjeldende nordiske metode for veitrafikkstøy [5]. Støynivå på felles uteområder samt støy ved fasade er beregnet 1,5 m over gulvnivå. Som underlag er det benyttet digitalt kart for området samt mottatt illustrasjonsplan fra MAD arkitekter. Terrenget for uteområder er modifisert i tråd med høydekoter gitt i illustrasjonsplanen og terrengmodell, datert 18.5.2016. Dersom terrenget endres vesentlig fra dette, må det foretas nye beregninger. 4.4 Trafikkmengde Dagens trafikkmengde på veistrekningene i nærheten er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) [6]. Trafikkmengden er prognosert til år 2036 ihht. støyretningslinjen T-1442. Vegdirektoratet antar (basert på statistikk) for Hordaland at ÅDT vil øke med 1,5 % pr. år i gjennomsnitt i perioden 2014-2036. Denne generelle prognosen er benyttet her. Trafikkdata for de ulike veiparsellene er gitt i Figur 4. For alle veiparsellene er det lagt til grunn en døgnfordeling typisk for byveier (dag 84 %, kveld 10 % og natt 6 %). 5 (16)
5500/50/5 6100/50/8 Figur 4. Trafikkdata for prognoseår 2036, vist som ÅDT/fartsgrense/andel tungtrafikk. 5 Resultat 5.1 Felles uteområder Utearealene ligger utsatt til for støy fra Liavegen i vest og Flaktveitvegen i øst. Utearealet i sørvest skjermes med støyvoller og støyskjerm mot Liavegen. Utearealet i øst skjermes med støyskjerm mot Flaktveitvegen. 5.1.1 Støyskjerm mot Flaktveitvegen Støyskjermen langs Flaktveitvegen må anlegges med høyde 2,5 m relativt senterlinje vei i den nordøstlige delen av området (ved Bygg 1), dette er markert med grønn farge i Figur 5. Skjermen bør anlegges i utkant av fortauet som går langs planområdet. 6 (16) I området nord for Bygg 2 hvor det er planlagt lekeplass, stiger terrenget fra Flaktveitvegen og sørover. Støyskjermen må i dette området følge terrenget ved
lekeplass, og den må minimum ha høyde 2,5 m relativt terreng. Støyskjermen her er vist med lilla farge i Figur 5. Skjermhøyde 1,8 m relativt trapp Skjermhøyde 2,5 m relativt senterlinje vei Skjermhøyde 2,5 m relativt terreng Skjerm høyde 1,8 m relativt trapp Kotehøyde skjerm + 91,3 Kotehøyde skjerm + 94,5 Figur 5. Utstrekning av støyskjermer er vist med grønn og lilla farge. Høyder på skjerm er angitt i figuren. Høyder på støyvoll er angitt i figur 6. 7 (16)
5.1.2 Støyskjerm og støyvoll mot Liavegen Mot Liavegen anlegges det både støyskjerm og støyvoller. Topphøyde til støyvoller mot Liavegen er vist i Figur 6. Det er forutsatt at uteområdene øst og nord for støyvollene anlegges på kotehøyde + 89,5. Støyvollene må ha høyde 1,5-1,8 m relativt dette. Det anlegges en fylling inntil parkeringskjelleren hvor topp fylling er på nivå med taket av parkeringskjelleren. Støyskjerm anlegges på toppen av fyllingen. Boligbyggene trekkes lenger bak enn fyllingen og parkeringskjelleren som begge dermed danner en gulvflate til gangareal foran boligene, Arealet ligger på nivå med gulvet i etasje 1, og skjermen må ha høyde 1,5 m relativt til dette. Skjermen følger trappene i sør og nord, dette er illustrert i Figur 7. Den har høyde 1,8 m relativt trappen i nord og sør. Det legges inn en sluse i skjermen ved gangveien mellom boligområdet og Liavegen. I slusen har skjermen topphøyde lik støyvollen rett sør, dvs. +91,3, se Figur 6. Fylling Skjerm Trapp Skjerm + 91,3 + 89,5 + 91,3 Støyvoller + 91,3 + 91,3 + 91,0 + 91,0 Figur 6. Kotehøyde til toppen av støyvollene er vist i figuren. Uteoppholdsareal nærmest støyvollene anlegges på kotehøyde + 89.5. Fylling er vist med grå farge, mens trapp er vist med hvit farge. Støyskjermer er vist med svart strek. 8 (16)
Figur 7. Illustrasjon av støyskjermer og støyvoll mot Liavegen. 5.1.3 Vurdering av utendørs støynivå på bakkenivå Støynivå i 1,5 m beregningshøyde med støyskjerming er vist i Figur 8. Høyden er representativ for personer på uteområder. Med skjermingstiltakene som er angitt, er støynivå på bakkenivå under eller lik grenseverdi Lden = 55 db på store deler av uteområdene. Felles uteområder og lek må anlegges der støynivå er Lden < 55 db. Dersom hele arealet på kollen like sør for Flaktveitvegen skal benyttes som lekeareal, må høyden på støyskjermen økes til 2,8 m langs hele kollen og 5 m øst og vest for kollen. 9 (16)
Figur 8. Støynivå Lden i 1,5 m beregningshøyde. Støynivå som overskrider grenseverdien Lden 55 db, er vist med gul og rød farge. Støyskjerm er vist med grønn og lilla farge, se Figur 5 for høyder. 10 (16)
5.2 Fasadenivå 5.2.1 Støynivå ved fasade mot Liavegen I figuren under er støynivå ved fasadene mot Liavegen vist. Gule og oransje kuler viser støynivå over grenseverdien Lden 55 db, mens grå kuler viser støynivå lavere enn grenseverdien. Blokken lengst sør (Bygg 2) har støynivå Lden < 55 db ved alle fasader. Høyeste støynivå ved fasade for Bygg 1, mot Liavegen, er Lden 63 db. Figur 9. Støynivå ved fasade er vist med farger. Gule, oransje og røde kuler viser støynivå over grenseverdien Lden 55 db, mens grå kuler viser støynivå lavere enn grenseverdien. Situasjonen er vist med støyskjerming på bakkenivå, men uten annen støyskjerming. Støyskjermen på fyllingen vest for Bygg 1 reduserer støynivået til Lden < 55 db for omtrent hele plan 1. Ved sørligste og nordligste boenhet på plan 1 anlegges det i tillegg 1,5 m høyt rekkverk rundt privat uteareal. Dette gjør at støynivået ved hele vestfasaden reduseres til Lden < 55 db, se Figur 10. For å skjerme den vestlige fasaden til enhetene på plan 2 og 3 anlegges det en 1,5 m tett skjerm på dekket over plan 1 og 2. Resulterende støynivå er vist i figurene under. 11 (16)
Figur 10. Støynivå på fasade er vist med farger. Gule og oransje kuler viser støynivå over grenseverdien Lden 55 db, mens grå kuler viser støynivå lavere enn grenseverdien. Situasjonen er vist med støyskjerming. Figur 11. Støynivå ved fasade er vist med farger. Gule og oransje kuler viser støynivå over grenseverdien Lden 55 db, mens grå kuler viser støynivå lavere enn grenseverdien. Situasjonen er vist med støyskjerming.. 12 (16)
5.2.2 Støynivå ved fasade mot Flaktveitvegen I figuren under er støynivå ved fasadene mot Flaktveitvegen vist. Gule og oransje kuler viser støynivå over grenseverdien Lden 55 db, mens grå kuler viser støynivå lavere enn grenseverdien. Blokken lengst sør (Bygg 2) har støynivå Lden < 55 db ved hele fasaden mot Flaktveitvegen, og nivået her er ikke vist. Høyeste støynivå for Bygg 1 ved fasade mot Flaktveitvegen er Lden 64 db. Figur 12. Støynivå ved fasade er vist med farger. Gule, oransje og røde kuler viser støynivå over grenseverdien Lden 55 db, mens grå kuler viser støynivå lavere enn grenseverdien. 13 (16)
5.3 Vurdering av støynivå på privat uteoppholdsareal 5.3.1 Bygg 1 Boenhetene har sine private uteareal enten på balkonger/terrasser mot vest, sør eller nord, i atriumshager mellom bygningene eller på parsell på takterrasser. På plan 1 og 2 vil de fleste boenhetene ha terrasse mot vest som er skjermet av den 1,5 m skjermen på toppen av fyllingen/taket til parkeringskjelleren. Her er støynivået tilfredsstillende. Denne skjermen dekker imidlertid ikke alle boenheter, som vist i Figur 10 og Figur 11. De enhetene som skjermen ikke dekker, vil ha sine private uteoppholdsareal øst for bygningsmassen enten i atriumshager eller på takterrasser som skjermes. Det samme gjelder noen boenheter på plan 3. Generelt må alle balkonger som anlegges på fasader med nivå Lden 55-60 db, skjermes med et 1,5 m tett rekkverk, disse er markert med gule kuler i Figur 10 og Figur 11. Det må også være absorbenter i tak dersom balkongene er overbygd, for å hindre refleksjoner. Støynivå på (overbygde) balkonger som anlegges der Lden på fasade uskjermet er over 60 db (markert med oransje kuler i Figur 10 og Figur 11), vil med normale skjermingstiltak ikke kunne reduseres tilstrekkelig til at de kan telle med som privat uteareal. Disse balkongene må i så tilfelle komme i tillegg til andre private uteareal til leilighetene. 5.3.2 Bygg 2 Bygg 2 ligger vesentlig mindre utsatt for støy enn Bygg 1. Høyeste nivå på privat uteareal er Lden 55 db. Det er ikke behov for støyskjerming av privat uteareal. 5.4 Planløsning Minst halvparten og minimum ett av alle soverom i hver leilighet må ha vindu mot stille side der støynivået er Lden < 55 db jf. krav i kommuneplanens arealdel. For Bygg 1 vil det da stilles krav til utforming av de fleste leiligheter, da de enten er utsatt for støy fra Liavegen eller Flaktveitvegen. Minst halvparten av soveromsvinduene må enten legges mot en fasade som har tilfredsstillende støynivå, eller de må legges bak en støyskjermet balkong eller mot atriumshage. Bygg 2 ligger mindre utsatt til for støy, og alle fasader tilfredsstiller kriteriet til en stille side. Det stilles derfor ingen spesielle krav til utforming av leilighetene. 6 Konklusjon 14 (16) Boligområdet er utsatt for støy fra to sider, Liavegen i vest og Flaktveitvegen i øst. Det vil være behov for skjermingstiltak for å sikre at private og felles uteoppholdsareal har støynivå som tilfredsstiller bestemmelser i Bergen kommunes arealplan. Mot Liavegen vil det anlegges støyvoller og støyskjerm, mot Flaktveitvegen anlegges støyskjerm. Tiltakene utformes slik at felles uteoppholdsareal på bakkenivå sikres tilfredsstillende støynivå.
Bygg 1 (lengst nord) ligger utsatt til for støy. Uten skjerming ligger støynivået over grenseverdien Lden 55 db på flere balkonger/terrasser. Privat uteoppholdsareal må i de mest utsatte etasjene skjermes med et 1,5 m tett rekkverk og absorbenter i tak for balkonger som er overbygde. Bygg 2 (i sørøst) ligger mindre utsatt til for veitrafikkstøy, og her er støynivået tilfredsstillende på privat uteoppholdsareal uten skjermingstiltak. Minst halvparten og minimum ett av soveromsvinduene må enten legges mot en fasade med tilfredsstillende støynivå, ut mot atriumshage eller ut på støyskjermet balkong. På denne måten kan Bergen kommunes støyretningslinjer tilfredsstilles for prosjektet. Romplanene for prosjektet er ikke klar ved d.d. og hver enkelt boenheter er derfor ikke vurdert om tilfredsstiller bestemmelsene. 15 (16)
7 Referanser [1] Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune, 60910000, Apr. 2013. [2] T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Klima- og miljødepartementet, Jan. 2012. [3] TEK10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), Kommunal- og moderniseringsdepartementet, FOR-2010-03-26-489, Jan. 2010. [4] NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper, Standard Norge, 2012. [5] Hans Jonasson and Hygo Lyse Nielsen, Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. TemaNord, 1996. [6] Nasjonal Vegdatabank (NVDB). www.vegkart.no. Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. 16 (16)