Karakterbruk i UH-sektoren 2014

Karakterbruk i UH-sektoren 2014 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 2 Karakterundersøkelse i kjønnsforskning 2014 2.1 Rapport 2.2 Analysegruppens merknader 3 Karakterundersøkelse i lærerutdanning 2014 3.1 Kort om lærerutdanningen 3.2 Opplegg for karakterundersøkelsen 3.3 Karakterundersøkelse i matematikk i grunnskolelærerutdanningene 3.3.1 Forslag til nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i grunnskolelærerutdanningene 3.3.2 Sensurarbeid 3.3.3 Karakteroversikt for 2013 3.3.4 Konklusjoner og anbefalinger fra arbeidsgruppen 3.4 Analysegruppens merknader 4 Karakterundersøkelse i økonomisk-administrative fag 2014 4.1 Bakgrunn og tidligere rapporter 4.2 Karakterundersøkelsen i 2014 4.2.1 Karakterpanelets drøftinger av karaktersettingen på mastergradsoppgaver 4.2.2 Karakterpanelets undersøkelse av karakterutviklingen over tid 4.3 Karakterpanelets konklusjoner 1

4.4 Analysegruppens merknader 5 Karakterbruk i UH-sektoren 2014. Generell rapport 5.1 Arbeid med koordinering og samordning 5.1.1 Karakterundersøkelsene 5.1.2 Informasjon om karaktersystemer i andre land 5.1.3 Oppfølging av karakterrapporten for 2013 5.2 Karakterfordelinger 5.2.1 Totalfordeling. Bokstavkarakterskalaen 5.2.2 Totalfordeling. Bestått/ikke bestått 5.2.3 Karakterfordeling på masterarbeid 2013 og 2014 5.3 Anbefalinger om videre arbeid 5.3.1 Viktige arbeidsoppgaver det neste året 5.3.2 Karakterundersøkelsene i 2015 og 2016 5.3.3 Oppfølging av karakterundersøkelsene for 2014 5.3.4 Informasjon om karaktersystemer i andre land Vedlegg 1 Karakterfordeling i prosent på masterarbeid i 2013 og 2014 ved de enkelte institusjonene 2

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det nåværende karaktersystemet i høyere utdanning ble innført i 2003. Gjennom UHR har det blitt arbeidet for å implementere dette på en god måte, med en felles forståelse av hvordan de nye karakterskalaene skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på forskjellige fagnivåer. Dette arbeidet har skjedd i regi av UHRs utdanningsutvalg og gjennom aktiv deltakelse fra nasjonale råd, nasjonale profesjonsråd, nasjonale fakultetsmøter og nasjonale fagråd. I 2005 opprettet utdanningsutvalget en arbeidsgruppe, heretter kalt analysegruppen, for å koordinere arbeidet med rapportering om hvordan karaktersystemet ble brukt, og for å gi en samlet analyse av rapportene. Analysegruppen har utarbeidet årlige rapporter om karaktersystemet i høyere utdanning. Dette er den tiende rapporten i rekken. Analysegruppens karakterrapporter har tatt utgangspunkt i rapporter fra karakterpaneler oppnevnt av UHRs rådsorganer, som har rapportert om bruken av karakterskalaen innenfor sine fagområder. I tillegg har man brukt data om den nasjonale karakterbruken fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), som inneholder data rapportert fra institusjonenes studieadministrative datasystemer. Fra og med 2012 ble det innført et nytt opplegg for karakterundersøkelser, med en syklus der det foretas grundigere undersøkelser innen de enkelte fagområdene hvert femte år. Undersøkelsen i 2014 omfatter kjønnsforskning, lærerutdanning og økonomisk-administrativ utdanning. Analysegruppen har i 2014 15 bestått av: Avdelingsdirektør Gunnar Bendheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag Professor Svein Gladsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Prorektor, amanuensis Grete Lysfjord, Universitetet i Nordland Førsteamanuensis Per Manne, Norges Handelshøyskole, leder Seniorkonsulent Kristi Margrethe Mortensen, Universitetet i Oslo Studentrepresentant Sondre Jahr Nygaard, Norges studentorganisasjon Seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy, UHR, har vært sekretær for analysegruppen frem til juni 2015, da seniorrådgiver Bente Ringlund Bunæs, UHR, tok over dette ansvaret. Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen, har vært tilknyttet gruppen som ekstern konsulent. 3

2 Karakterundersøkelse i kjønnsforskning 2014 2.1 Rapport I det følgende presenteres innholdet i rapporten fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning. Vi kommenterer også en del av fagrådets vurderinger underveis som en forberedelse til analysegruppens avsluttende merknader. Kjønnsstudier/kjønnsforskning er organisert noe ulikt ved de universitetene som tilbyr faget. UiOs Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) er lagt direkte under universitetsstyret. Ved UIB er Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) et tverrfaglig og interfakultært senter, men det er lokalisert ved HF-fakultetet. NTNUs Senter for kjønnsforskning (SKF) ligger under Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved HF-fakultetet. Ved UiTØ ligger et senter for kvinne- og kjønnsforskning under Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. UIB tilbyr bachelorutdanninger i kjønnsstudium ved UiB og UiO, og UiO tilbyr tverrfaglige kjønnsstudier som årsenhet og bachelor. NTNU tilbyr årsstudium og master i det som nå benevnes Likestilling og mangfold. Master tilbys altså bare ved NTNU og UiO. Opptakskravene til de to masterstudiene er forskjellige. Ved UiO kreves minst 30 studiepoeng i kjønnsstudier, mens ved NTNU kreves kun en bachelorgrad i humaniora eller samfunnsvitenskap. Fagrådet for kjønnsforskning valgte å se på karaktersetting av mastergradsoppgaver, med spesielt fokus på tverrfaglige mastergradsoppgaver. Rapporten fra Fagrådet for kjønnsforskning ligger på UHRs websider. 1 Fagrådet satte ned en ekstern kommisjon som utarbeidet et notat og ga en muntlig rapport til fagrådet, som deretter har utarbeidet karakterrapporten. Kommisjonen besto av to personer som ikke hadde forelest, veiledet eller sensurert ved de to masterutdanningene. En overgripende karakterstatistikk (kilde: DBH) viser følgende karakterfordeling for de studiene som faller inn under fagområdet: Tabell 2.1: Karakterfordeling i prosent, 2010 2013, alle emner % A B C D E F Antall Bacheloremner 12 23 37 18 6 4 690 Masteremner 20 28 32 11 7 3 152 Mastergradsoppgaver (antall i parentes) 24 (4) 35 (6) 35 (6) 6 (1) 0 0 17 Som en ser konsentreres karaktersettingen mer og mer rundt C-B-A (i den rekkefølge) når en beveger seg fra bacheloremner til mastergradsoppgave. C er likevel den karakteren som har en ganske stabil andel uavhengig av studienivå. Kommisjonen gikk gjennom åtte mastergradsoppgaver fra perioden 2010 2013, og var ikke kjent med opprinnelig karakter. Kommisjonen satte ny karakter på alle oppgavene. I tabell 2.2 er resultatene av ny sensur presentert. 1 http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_kjonnsforskning2014.pdf L 39012_.pdf 4

Tabell 2.2: Resultater av ny sensur av 8 mastergradsoppgaver i tverrfaglig kjønnsforskning Opprinnelig karakter Ny karakter Oppgave 1 A C Oppgave 2 B D og B 2 Oppgave 3 A C Oppgave 4 B C Oppgave 5 C C Oppgave 6 B B 3 Oppgave 7 C C Oppgave 8 C C Utvalget og fordelingen av oppgaver levert til karakterpanelet er godt i samsvar med fordelingen av mastergradsoppgaver over karakterspennet A-C i tabell 2.1 ovenfor. Karakterspredning var tilstrebet fra fagrådets side. Fagrådet legger vekt på flere forhold ved den konkrete karaktersettingen i sin drøfting, hvorav følgende er de viktigste: - Det var stort avvik mellom opprinnelig og ny karakter for tre oppgaver (1, 3 og 4). Alle oppgaver som fikk endret karakter ble vurdert som svakere enn opprinnelig karakter. I de seks oppgavene der kommisjonsmedlemmene var enige i sin vurdering ble karakteren C. Gjennomgående fant kommisjonen at det var svakheter i den empiriske analysen i disse oppgavene (og forholdet mellom teori og empiri), som kommisjonen har vektlagt sterkere enn sensorene hadde gjort. - Kommisjonen falt ned på C som karakter for samtlige av de besvarelsene de var enige om, noe fagrådet bruker en del plass på å diskutere, ut fra en antagelse om at «det sannsynligvis er en spredning i kvaliteten på oppgaver [som] bør gi seg utslag i karakterene» (side 5). Disse to punktene trekkes inn i en bredere diskusjon over følgende fem punkter som fagrådet i utgangspunktet ønsket å diskutere: a) Hvordan er karakterskalaen brukt? b) Synes bedømmingen riktig og rettferdig? c) Hvordan fungerer karakterbeskrivelsene? d) Hvilke spesielle utfordringer er knyttet til tverrfaglighet? e) Hvordan er forholdet mellom sofistikert teori og analytisk kompetanse? A Bruken av karakterskalaen Fagrådet arbeider altså ut fra en antagelse om at en ikke burde ha havnet på C for 6 av 8 oppgaver, og ønsker å forklare dette ut fra momenter som at tverrfaglighet er krevende, at kvalitetskriteriene er uklare, at studentgrunnlaget er svakt eller at ambisjonsnivået har vært for lavt. Ingen av disse momentene er egentlig godt underbygget. I utgangspunktet mener analysegruppen at den nye karaktersettingen kan leses som uttrykk for det «absolutte» og kriteriebasert regimet som en forventer å se, og dermed ikke noe som trenger mye problematisering. Dette slår i så fall tilbake på prosessen rundt opprinnelig sensur, hvor en logisk nok må etterspørre den aktive bruken av 2 De to sensorene ble ikke enig om felles karakter. 3 Bare vurdert av en sensor, da den andre vurderte seg som ikke kompetent 5

kriteriene. Kommisjonen begrunner sin karaktersetting med at oppgavene har svakheter i den empiriske analysen. Om dette er resultat av at studiene vektlegger dette for lite, bør det angripes som en utfordring ved undervisningen (og det gjøres delvis i fagrådets avsluttende kommentarer) men det kan også være rene tilfeldigheter knyttet til de utvalgte oppgavene. Uansett synes dette å være noe som hefter ved de innleverte oppgavene, og om det finnes gode kriterier som stiller krav til den empiriske analysen vil slike resultater måtte aksepteres. Nå stiller fagrådet imidlertid selv spørsmålstegn ved om karakterbeskrivelser og følgebrev til sensorer er gode nok. Fagrådet skriver at «kvalitetskriteriene er uklare [vår kursivering]» (side 5), et poeng som følges opp i punkt C. B Rettferdig bedømmelse Dette punktet er egentlig en forlengelse av forrige, med utgangspunkt i det store spriket mellom opprinnelig og ny karaktersetting. Fagrådets drøfting handler primært om valget av sensorer, og behovet for å utvikle standarder gjennom kollektive prosesser og å velge riktige sensorer til oppgaver. Som ledd i en mulig tenkning rundt felles vurderingsstandarder og en felles fagkultur er dette et gode poenger. C Karakterbeskrivelsene/sensurkriterier Her tas igjen tråden opp fra punkt A, og her identifiseres «følgebrev til sensorene SKF» (dvs. følgebrev til sensorer ved NTNU-masteren) som et dokument som i for liten grad forholder seg til det vedtatte kvalifikasjonsrammeverket for tverrfaglige kjønnsstudier. Analysegruppen har ikke hatt følgebrevet og det fagspesifikke rammeverket til gjennomsyn, men her påpeker fagrådet noe som må følges opp (og som de har på toppen av sin oppfølgingsliste). Det er åpenbart ut fra fagrådets drøfting at det her dreier seg om manglende differensiering mellom ulike oppgavetyper (i veiledning og vurdering). Fagrådet bruker betegnelser som «tekstlig øvingsoppgave» og «praktisk øvelse i å gjennomføre et forskningsarbeid» for å karakterisere en oppgavetype som en da kan anta har fått for «snille» vurderinger, mens oppgaver som «bidrar med [ ] ny kunnskap» (side 6) muligens ikke, relativt sett, får sin rettmessige uttelling. Oppgaver med «anvendte ambisjoner» fanges etter fagrådets mening heller ikke opp av kriteriene på en god måte. Det synes åpenbart at fagrådet her peker på forhold i fagmiljøets vurderingspraksis som må gjennomgås, sannsynligvis også opp mot masterstudienes profilering og læringsmål. D Tverrfaglighetens utfordringer Sett i forhold til det forrige punktets selvkritikk rundt divergerende vurderingskriterier, er fagrådet forbausende lite bekymret for forholdet mellom tverrfaglighet og disiplinforankring. Ulike fagkulturer oppleves ikke som problematisk, i det minste ikke når det gjelder sensurarbeidet, noe som kan sies å love godt for løsning av de utfordringene som er skissert ovenfor. E Forholdet mellom teori og analyse Også dette punktet handler om oppgavetyper og faglig innretning. Flere steder i fagrådets rapport påpekes det at tverrfaglige kjønnsstudier er kjennetegnet av «sofistikerte teoridannelser», noe som synes å innebære et mulig vurderingskriterium i seg selv. Fagrådet spør om en ikke skal «justere ned krav og forventninger til avansert teori» (side 7), noe som nødvendigvis må inngå i en eventuell gjennomgang av vurderingskriterier. Oppsummerende har fagrådet identifisert følgende utfordringer som det bør jobbes videre med: 6

Sensurkriterier bør i større grad reflektere fagspesifikke kompetansekrav, samt vektlegge analytisk kompetanse i tillegg til generisk kompetanse. For å sikre mest mulig rettferdig og riktig vurdering bør valg av sensorer gjenspeile oppgavens fag og analysetradisjon i tillegg til tema. Tverrfaglighetens utfordringer gjør at det er nødvendig å diskutere betydningen av kjønnsforskning som tverrfaglig disiplin versus som dobbelt-disiplinært fagfelt. 2.2 Analysegruppens merknader Analysegruppen registrerer at karakterundersøkelsene medfører viktige diskusjoner i fagmiljøet knyttet til karaktersetting og vurderingskriterier. Omfang av masterarbeidet framkommer ikke i rapporten. Det kommer heller ikke frem om veileder har vært med i sensurkommisjonen i ordinær vurdering. Det ville nok styrket grunnlaget for ny sensur dersom den nye sensurkommisjonen hadde bestått av flere enn to vitenskapelig ansatte. Analysegruppen deler uansett ikke fagrådets bekymring over en sterk samling rundt C i den nye vurderingen (over et så lite antall oppgaver) om dette reflekterer en aktiv bruk av omforente kriterier for vurdering. Nå tyder fagrådets egen drøfting på at nettopp regimet av styrende dokumenter i vurderingsarbeidet bør gjennomgås og ses i sammenheng med oppgavetyper, læringsmål og fagprofiler. Det er noe uklart hvilke styrende dokumenter som finnes i fagmiljøet, og hvem som omfattes av hva. Det er f.eks. litt uklart hva som menes med «kvalifikasjonsrammeverk utviklet for tverrfaglig kjønnsforskning» slik det er nevnt i rapporten. Dersom det er også er utarbeidet fagspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i kjønnsforskning er dette ikke kjent for analysegruppen, men analysegruppen vil anbefale at dette blir gjort på bakgrunn av det store spriket i karakterfastsettelse mellom de to sensorgruppene. Dette kan eventuelt også følges opp med sensurveiledninger som legger føringer for vektingen av forskjellige aspekter av oppgavene. 7

3 Karakterundersøkelse i lærerutdanning 2014 3.1 Kort om lærerutdanningen Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) vedtok våren 2013 at karakterundersøkelsen i lærerutdanningen i 2014 skal ta utgangspunkt i matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen (GLU). Vi gir innledningsvis en kort omtale av den nåværende strukturen i lærerutdanningen. Fra 2010 ble den tidligere allmennlærerutdanningen lagt ned til fordel for linjedelt grunnskolelærerutdanning (GLU). Med linjedelt menes at studentene helt fra starten må spesialisere seg mot undervisning for skolens 1. til 7 trinn, eller 5. til 10. trinn. Det er ikke overgangsmuligheter mellom spesialiseringene underveis. GLU reguleres av forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning fra 2010 (FOR-2010-03-01-295) 4. Forskriften angir læringsutbyttebeskrivelser (LUB) for fullført utdanning (32 LUB for hver retning), sammensetting av emner i hver av spesialiseringene og hjemler etablering av nasjonale retningslinjer. Det er etablert omfattende nasjonale retningslinjer for GLU 5. Disse inneholder bl.a. detaljerte LUB for hvert enkelte emne i GLU. I retningslinjene selv angis det at disse er førende for institusjonenes fastsetting av programplaner 6, men det kan være noe usikkert hva som legges i begrepet «førende». Retningslinjene gir begrensede føringer for undervisnings- og vurderingsformer, ut over at de skal være varierte. Matematikk er et obligatorisk emne (matematikk 1 30 studiepoeng) for GLU 1-7, mens det er et valgfritt emne for GLU 5-10. I de nasjonale retningslinjene er det gitt føringer for to matematikkemner for hver av spesialiseringene (matematikk 1 og matematikk 2, hver på 30 studiepoeng). 3.2 Opplegg for karakterundersøkelsen Som nevnt innledningsvis, vedtok NRLU våren 2013 at karakterundersøkelsen i lærerutdanningen i 2014 skal ta utgangspunkt i matematikkfaget i GLU. En forberedende arbeidsgruppe på fire personer ble nedsatt for å lage en skisse til opplegg for karakterundersøkelsen og for utarbeidelse av retningslinjer for karaktersetting. Den forberedende arbeidsgruppen leverte sitt forslag i oktober 2013. Arbeidsgruppen mente at oppgaven med å utarbeide nasjonale retningslinjer for karaktersetting er en for krevende og stor oppgave for en karakterundersøkelse i matematikk, og anbefalte at NRLU nedsetter en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utarbeide nasjonale retningslinjer. Den forberedende arbeidsgruppen foreslo videre et opplegg som omfattet: 4 https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-03-01-295 5 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rundskriv/2010/retningslinjer_grunnskolelaererutdanni ngen_1_7_trinn.pdf 6 Lov om universiteter og høgskoler 3-3 (3) angir at styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene. 8

En bred innsamling av data om eksamener i løpet av studieåret 2013 2014 i matematikk i lærerutdanningene (karakterstatistikk, oppgavetekst, sensorveiledning, emneplan, arbeidskrav, herunder praksisoppdrag i tilknytning til emnet, m.v.). Et nasjonalt seminar våren 2014 om vurderingsformer i matematikk. En nasjonal konferanse høsten 2014 om vurdering og karaktersetting i matematikk, hvor grensen mellom karakterene E og F blir et hovedtema. Hver institusjon sender inn tre besvarelser som er vurdert til E eller F, som arbeidsgruppen vurderer. NRLU nedsatte en arbeidsgruppe på tre personer, hvorav to kom fra den forberedende arbeidsgruppen, med ansvar for å gjennomføre karakterundersøkelsen i samsvar med opplegget skissert ovenfor. Dette har arbeidsgruppen gjort, og den har utarbeidet en omfattende rapport om vurdering i matematikk og utarbeidet forslag til nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk. 3.3 Karakterundersøkelse i matematikk i grunnskolelærerutdanningene 3.3.1 Forslag til nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i grunnskolelærerutdanningene Arbeidsgruppen har lagt ned betydelig arbeid i å fremme et forslag om nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk. Som del av arbeidet har gruppen gitt en inngående beskrivelse av matematikkfaget i skolen, og hva undervisning i matematikk går ut på, basert på forskning i faget og på de nasjonale retningslinjene for matematikkfaget i GLU. Med dette som grunnlag har gruppen pekt på 5 områder som strukturerer forslaget til retningslinjer for karaktersetting: Matematisk språk og kommunikasjon Bruke representasjoner Argumentere, begrunne og bevise Oppfatte og tolke elevers uttrykk for matematisk forståelse Legge til rette for undervisningsaktiviteter som fremmer elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk Disse områdene presenteres med bruk av flere eksempler. Arbeidsgruppen presenterer et forslag til retningslinjer for karaktersetting, hvor prestasjoner innenfor hvert av de ovennevnte områdene gis en kvalitativ beskrivelse for hvert karaktertrinn. Vi gjengir her forslaget til beskrivelse av karakteren A. Beskrivelsene av de øvrige karakterene har samme struktur. Forslag til beskrivelse av karakteren A (Fremragende): Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. - Kandidaten kan bruke matematisk språk på en svært presis måte. - Kandidaten har svært god kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, kan tolke, velge, lage og bruke representasjoner ut fra hensikten i en gitt 9

situasjon, og utnytte potensialet i ulike representasjoner. Kandidaten ser klart hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer. - Kandidaten kan korrekt argumentere for, begrunne og eventuelt bevise matematiske utsagn på en måte som er forståelig for grunnskoleelever. - Kandidaten kan på en overbevisende måte oppfatte og tolke uttrykk for elevers matematiske forståelse, og kan bruke dette til å drøfte undervisningsepisoder på en svært god måte. - Kandidaten kan på en svært god måte legge til rette for undervisningsaktiviteter som fremmer elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Kandidaten kan på en svært god måte forankre sine opplegg og synspunkter i relevant matematisk kunnskap og matematikkdidaktisk forskning. Arbeidsgruppen peker på noen punkter i de nasjonale retningslinjene for matematikkfaget i GLU hvor de angitte læringsutbytteformuleringene ikke er prestasjonsnøytrale. Det fins utbytteformuleringer hvor det angis prestasjonsforventning som «..solid og reflektert forståelse..», «..inngående undervisningskunnskap..» og «..har gode praktiske ferdigheter..». Disse formuleringene kan skape utfordringer for praktiseringen av retningslinjene hva gjelder de svakere karakterene. 3.3.2 Sensurarbeid Som del av arbeidet ble det i september 2014 gjennomført en karakterkonferanse. I denne konferansen ble det uttrykt ønske både om gjeninnføring av krav om ekstern sensor ved alle eksamener og om å ha tilsynssensorer knyttet til institusjonene. 3.3.3 Karakteroversikt for 2013 Arbeidsgruppen har samlet inn og vurdert karakterdata for 2013 for det grunnleggende emnet Matematikk 1 (30 studiepoeng) for både GLU 1-7 og GLU 5-10. Matematikk 1 i GLU 1-7 I GLU 1-7 har arbeidsgruppen karakterdata fra 17 institusjoner. Antall studenter varierer betydelig mellom institusjonene, fra under 20 til over 200, men flertallet ligger i intervallet 30 50. Andelen A varierer fra 0 % (UiN) til 24 % (HiVe) med et gjennomsnitt på 7%, og andelen F varierer fra 0 % (HiNe og HiVe) til 24 % (HVo) med et gjennomsnitt på 17 %. Gjennomsnittskarakteren 7 varierer fra 1,64 (D) ved UiN til 3,58 (B) ved HiVe, med en gjennomsnittskarakter på 2,31 (D) for alle institusjonene. Arbeidsgruppen konkluderer med at forskjellene er statistisk signifikant, men har ikke data for å kunne si noe om årsakssammenhengen. Arbeidsgruppen har også gjennomgått organiseringen av matematikkemnet ved de ulike institusjonene med hensyn til oppdeling i delemner, oppdeling/detaljering av læringsutbytter, pensum, plassering i tid, arbeidskrav og vurderingsformer. Gjennomgangen viser at det er klare forskjeller mellom institusjonene selv, om man er underlagt samme forskrift og samme nasjonale retningslinjer. 7 Gjennomsnittskarakter er beregnet ved å benytte A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0. 10

Matematikk 1 i GLU 5-10 I GLU 5-10 har arbeidsgruppen karakterdata fra 16 institusjoner. Også her varierer antall studenter betydelig mellom institusjonene, fra under 20 til over 150, men flertallet ligger i intervallet 20 40. Andelen A varierer fra 0 % ved tre institusjoner til 17 % (UiT) med et gjennomsnitt på 7 %, og andelen F varierer fra 0 % (UiS) til 35 % (HiBu) med et gjennomsnitt på 14 %. Gjennomsnittskarakteren 8 varierer fra 1,78 (D) ved HiBu til 3,09 (B) ved HiOA, med en gjennomsnittskarakter på 2,51 (C) for alle institusjonene. Også her konkluderer arbeidsgruppen med statistisk signifikante forskjeller, uten å kunne si noe om årsakssammenhengene. Arbeidsgruppen har også vurdert eksamensoppgavene som har ligget til grunn, og ser at disse til dels er meget ulike. Ulikheten kan forklares med institusjonenes ulike vektlegging av deler av pensum og fagdidaktiske emner. Arbeidsgruppen mener likevel at fagmiljøet bør tilstrebe en større enighet om hva man tester til eksamen. Arbeidsgruppen har en drøfting av ulike vurderingsformer og valg av slike sett opp mot læringsutbyttebeskrivelser. Gruppen påpeker at det ikke har vært mulig å dokumentere muntlige eksamensoppgaver og hvilke læringsutbyttebeskrivelser som prøves ved muntlige eksamener. 3.3.4 Konklusjoner og anbefalinger fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen opplever at fagmiljøet i matematikk i GLU ønsker et tettere samarbeid om eksamen og vurdering. Gruppen ønsker at karakterundersøkelsen skal være et steg mot å etablere et felles språk for drøftelser av innholdet i eksamensoppgaver og i forbindelse med karaktersetting av eksamensbesvarelser. Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i grunnskolelærerutdanningene. Den anbefaler at forslaget med begrunnelser sendes ut på høring i fagmiljøet. Arbeidsgruppen anbefaler at institusjonene innfører en ordning med tilsynssensorer som bidrar med samordning. Arbeidsgruppen ønsker at arbeidet med kvalitetssikring av eksamensoppgaver og bruk av retningslinjer blir gjenstand for kontinuerlig drøfting innad i fagmiljøet, for eksempel i forbindelse med den årlige etterutdanningskonferansen for lærerutdannere i matematikk. Arbeidsgruppen mener at mye av arbeidet med karakterundersøkelsen kan tilpasses andre fag i GLU. Dette gjelder også utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer for karaktersetting basert på fem kjerneområder. 3.4 Analysegruppens merknader Analysegruppen noterer seg det omfattende arbeidet som er lagt ned i etablering av det arbeidsgruppen har benevnt som nasjonale retningslinjer for karaktersetting. Forslaget har klare paralleller i tilsvarende utdypende generelle karakterbeskrivelser innenfor flere fagområder. Analysegruppen anbefaler at man også innen lærerutdanningen benytter terminologien «generelle 8 Gjennomsnittskarakter er beregnet ved å benytte A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0. 11

karakterbeskrivelser for», da dette er mer i tråd med den terminologien som ellers benyttes i UHsektoren. Analysegruppen støtter at forslaget sendes på høring og anbefaler at høringsuttalelsene bearbeides videre til et forslag som kan vedtas som retningsgivende i NRLU. NRLU bør vurdere å nedsette en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utrede hvorvidt tilsvarende karakterbeskrivelser kan utvikles og innføres på en enhetlig måte innenfor andre fagområder i lærerutdanningen. Arbeidsgruppen har pekt på noen klare utfordringer i grensesnittet mellom læringsutbyttebeskrivelser og generelle karakterbeskrivelser. Analysegruppen mener dette er en viktig påpekning som bør følges opp videre i aktuelle organer og prosesser for revisjon av nasjonale retningslinjer. Analysegruppen mener fagmiljøene bør vurdere økt bruk av ekstern sensor og av tilsynssensor for å fremme en felles forståelse av karaktersystemet. 12

4 Karakterundersøkelse i økonomisk-administrativ utdanning 2014 4.1 Bakgrunn og tidligere rapporter Økonomisk-administrative utdanninger fins i 2014 ved 24 statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Det var i alt 44 782 registrerte studenter i økonomisk-administrative utdanninger i 2014, og 3005 studenter fullførte mastergrad i økonomisk-administrative utdanninger dette året (NSD). Det store flertallet av kandidatene går til stillinger i det private næringsliv, men mange kandidater tilsettes også i offentlig sektor. Tidligere karakterrapporter fra UHR og fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) har vist at bokstavkarakterskalaen benyttes ulikt på mastergradsoppgaver og på øvrige eksamener, og at dette gjelder i større grad innenfor økonomisk-administrative fag og juridiske fag. Tematikken har blitt belyst på flere karaktersamlinger. Den kom også frem i SØF-rapport 03/13, og ble omtalt av KD i sitt brev 14.12.2011 til institusjonene om retningslinjer for det nasjonale karaktersystemet. Tidligere undersøkelser og tiltak har ikke ført til vesentlig endret praksis i karaktersettingen på mastergradsoppgaver innenfor dette fagområdet. På denne bakgrunn nedsatte NRØA i 2013 en ad hoc-arbeidsgruppe som blant annet fikk i oppdrag å utarbeide generiske karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i økonomi og administrasjon. Denne arbeidsgruppen leverte sin innstilling i desember 2013, og innstillingen ble behandlet i NRØA i januar 2014. NRØA anbefalte at alle institusjoner tar i bruk de nye karakterbeskrivelsene i masterstudier med sidetittel siviløkonom fra og med 2015. Arbeidsgruppen hadde i tillegg til karakterbeskrivelsene kartlagt karaktersettingen på mastergradsoppgaver for perioden 2006-2013 og kommet til samme konklusjon som UHRs analysegruppe. Over tid har 80 90 % av mastergradsstudentene i økonomisk-administrative fag fått A eller B på mastergradsoppgaven. Som et ledd i prosessen med karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver, utarbeidet og vedtok NRØA i 2014 også karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i økonomi og administrasjon. 4.2 Karakterundersøkelsen i 2014 For å gjennomføre karakterundersøkelsen i økonomi og administrasjon, oppnevnte NRØA i 2014 et karakterpanel på fire personer fra hhv. HiST, BI, UiN og NMBU. Karakterpanelet fikk i oppdrag å utarbeide en karakterrapport om bruken av bokstavkarakterskalaen på mastergradsoppgaver i perioden 2006-2012, jamfør resultatene fra arbeidsgruppen nevnt tidligere. Også her avgrenset man seg til masterstudier med sidetittel siviløkonom. I tillegg ble karakterpanelet bedt om å undersøke karaktergivingen på omlag 10 mastergradsoppgaver som var innlevert og sensurert i studieåret 2013. I forbindelse med karaktersettingen av mastergradsoppgavene ble karakterpanelet utvidet med tre personer fra hhv. NMBU, NHH og UiS. Karakterpanelet samlet inn 23 besvarelser som hadde fått enten karakteren A eller B, og 12 av disse ble valgt tilfeldig. Hver besvarelse ble sensurert av to medlemmer, slik at hvert medlem sensurerte 3 5 oppgaver, der ingen sensurerte oppgaver fra egen institusjon. Det er også forsøkt unngått at noen sensurerte fra institusjon hvor man har bistilling. Det ble skrevet karakterbegrunnelse for hver enkelt sensurert oppgave. 13

Oppgavene var anonymisert med hensyn på navn på student og veileder, men det lot seg ikke gjøre å anonymisere besvarelsene med hensyn på institusjon. Sensuren ble gjennomført som en ordinær «blindsensur», der karakterpanelet ikke fikk oppgitt opprinnelig karakter. Ved sensuren brukte man de nye karakterbeskrivelsene utarbeidet av arbeidsgruppen nevnt ovenfor. Tabell 4.1 Opprinnelig og ny karakter på økonomisk-administrative mastergradsoppgaver fordelt på institusjon og studieretning i studieåret 2013/2014 Institusjon og studieretning Opprinnelig karakter Ny karakter NHH (finansiell økonomi) A B+ NHH (finansiell økonomi) A A/B UiT (finans og investering/regnskap) B B- BI (finans) B B BI (finans) A B BI (Tax and Accounting) A A/B NMBU (Corporate Social Responsibility) A A NMBU (strategi/organisasjon) B C- UiA (økonomisk analyse) A D/C UiA (Financial Economics) A B/C UiN (finans og investering) B B(-) HVB (markedsføring) A A De utvalgte mastergradsoppgavene besto bare av oppgaver som hadde fått karakteren A (8 besvarelser) og B (4 besvarelser). Ingen av de 12 mastergradsoppgavene fikk bedre karakter ved ny sensur, mens 5 fikk lavere karakter. Av de åtte besvarelsene som opprinnelig fikk A, fikk fire besvarelser A eller A/B ved ny sensur, og fire besvarelser fikk B+ eller dårligere karakter ved ny sensur. I praktisk sensurarbeid hvor også veileder er med i sensurarbeidet, vil ofte A/B bli forhøyet til karakter A. En besvarelse gikk ned med 2 eller 3 karakterer ved ny sensur. Det kan skyldes at ulike fagområder har ulik standard på hva som er en god besvarelse. Det kan også skyldes at veiledere nominerer eksterne sensorer, og derfor vil ha en tendens til å velge sensorer som har det samme faglige utgangspunktet Av de fire besvarelsene som fikk B ved opprinnelig sensur, fikk tre besvarelser B eller B- ved ny sensur, mens en besvarelse fikk C- ved ny sensur. Det er relativt stor forskjell mellom opprinnelige og nye karakterer. Karakterpanelet oppgir at differansen i snittkarakter går ned med 0,77 9 når alle observasjoner er med, og 0,52 hvis man fjerner observasjon 9 som hadde et svært stort avvik. Forskjellene er statistisk signifikante på nivå 5 %. Når man avrunder til hele karakterer, får likevel 7 av 12 besvarelser samme karakter som ved opprinnelig sensur. 9 Det er ikke helt klart hvordan snittkarakter er beregnet når man ikke har brukt hele karakterer ved ny sensur. 14

4.2.1 Karakterpanelets drøftinger av karaktersettingen på mastergradsoppgaver Karakterpanelet drøfter hvordan sensurprosessen kan påvirke karaktersettingen, og mener at dersom ekstern sensor bare sensurerer en eller to besvarelser så har man ikke et veldig godt vurderingsgrunnlag. Dette kan motvirkes ved sentral samordning av sensur på institusjonsnivå. Karakterpanelet går inn i rollen til veileder, og mener at det ofte kan bli gitt bedre karakterer når veileder deltar i sensuren. Dette kan skje enten fordi veileder har et sterkere engasjement på studentens vegne, eller hvis veileder velger en sensor som har samme syn på metode og teorigrunnlag. I karakterpanelets arbeid har veileder ikke vært til stede, og det kan bidra til at karakterene ble svakere ved ny sensur enn opprinnelig sensur. I andre fagområder er det ikke uvanlig at veileder ikke kan være intern sensor på mastergradsoppgaven, men bare informerer om veiledningsprosessen. Innen økonomi og administrasjon er det bare en institusjon (UiT) som praktiserer dette. Karakterpanelet er åpen for å vurdere dette som en generell ordning. Det er også andre grunner som kan bidra til å forklare forskjellen mellom opprinnelig og ny karakter. Ved opprinnelig sensur benyttet man gamle og lite detaljerte karakterbeskrivelser, mens karakterpanelet benyttet nye og mer detaljerte karakterbeskrivelser. 4.2.2 Karakterpanelets undersøkelse av karakterutviklingen på mastergradsoppgaver over tid Karakterpanelet har tatt med et omfattende statistisk materiale om karakterfordelinger over tid og mellom ulike institusjoner. Tabell 4.2. Karakterfordeling på mastergradsoppgaver. Siviløkonomer. % A B C D E F Antall Snitt 2006 45,2 37,9 13,3 2,7 0,0 0,9 549 4,23 (B) 2007 43,5 39,7 13,9 2,4 0,0 0,5 657 4,23 (B) 2008 45,3 40,8 12,1 1,3 0,4 0,3 800 4,29 (B) 2009 44,8 42,9 11,0 1,2 0,1 0,0 905 4,31 (B) 2010 41,9 44,2 10,7 2,1 1,0 0,2 1154 4,24 (B) 2011 41,4 41,3 14,5 2,2 0,3 0,3 1255 4,20 (B) 2012 39,4 44,6 12,6 2,1 0,5 0,9 1257 4,18 (B) 2013 39,5 45,8 10,5 2,7 0,1 1,5 1234 4.18 (B) Snitt 42,1 42,7 12,2 2,1 0,3 0,6 Tabell 4.2 viser den skjeve karakterfordelingen på mastergradsoppgaver i økonomi og administrasjon, som ble nevnt innledningsvis i kapitlet. Karakterene A og B dominerer, karakterer svakere enn C er sjeldne, og gjennomsnittskarakteren ligger rundt 4,2 (B). Når datamaterialet blir delt opp etter institusjon, finner man at det er betydelig variasjon i gjennomsnittskarakter. NHH og BI ligger høyest i perioden 2006 2013, med gjennomsnittskarakter henholdsvis 4,35 (B) og 4,30 (B), mens UiN og UiT begge har gjennomsnittskarakter 3,87 i samme periode. De øvrige fem institusjonene ligger fordelt mellom disse verdiene. 15

Karakterpanelet viser forskjellene mellom institusjonene i flere forskjellige figurer, og gjennomfører statistiske tester for å finne hvilke forskjeller som er statistisk signifikante (nivå 5 %). For eksempel finner man signifikant forskjell mellom karakterfordelingen til NHH og BI. Dette skyldes imidlertid ikke andelen A, men at NHH gir flere B og færre C og D enn BI. Derimot finner man ingen signifikant forskjell mellom karakterfordelingen til UiN og UiT, når det gjelder mastergradsoppgaver i økonomi og administrasjon (siviløkonom) i perioden 2006 2013. For øvrige tester viser vi til karakterpanelets undersøkelse. Karakterpanelet mener at de observerte funnene kan forklares «eller bortforklares». For eksempel har ulike institusjoner forskjellige opptakskrav, og dette kan bidra til forskjellige snitt ved ulike institusjoner. Karakterpanelet trekker også frem at mastergradsoppgaven er veiledet, og det kan bidra til at man ikke ofte ser svært svake oppgaver veileder vil gripe inn i prosessen før det skjer. Problemet med den skjeve karakterfordelingen, slik karakterpanelet ser det, er at de aller beste besvarelsene ikke får skille seg ut, slik de fortjener. Den generelle karakterbeskrivelsen for A, «Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet», er trolig ikke dekkende for nær halvparten av mastergradsoppgavene i økonomi og administrasjon. Beskrivelsene av karakterene B og C er også positivt ladet, og bør fremdeles være dekkende på flertallet av besvarelser. 4.3 Karakterpanelets anbefalinger Karakterpanelet anbefaler sentral samordning av sensur, slik at hver ekstern sensor vurderer flere besvarelser. Dersom veileder er intern sensor, så vil dette også gjør ekstern sensor mer uavhengig i forhold til veileder. Karakterpanelet anbefaler aktiv bruk av de nye karakterbeskrivelsene fra og med 2015, og at man bruker et standardisert sensurskjema som gjør det nødvendig å dokumentere bedre grunnlaget for den karakter som gis. Karakterpanelet anbefaler at hver institusjon som gir master i økonomi og administrasjon anvender samme prosedyre for involvering av veileder. Dersom tiltakene ovenfor ikke har noen effekt anbefaler karakterpanelet at man vurderer å ta veileder ut av kommisjonen. 4.4 Analysegruppens merknader Det er utført et solid arbeid med å utarbeide forslag til nye karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver, og analysegruppen støtter innføringen av disse ved alle institusjoner som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning. Et mest mulig likt rammeverk i sensurarbeidet er etter vår mening med på å sikre en felles forståelse av bruken av karakterskalaen, og at hele karakterskalaen benyttes slik intensjonen med bokstavkarakterskalaen er. Analysegruppens karakterundersøkelse for 2012 gjaldt samfunnsvitenskapelige fag. Vi ønsker å gjenta vår anbefaling fra den gang: 16

Fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag og Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning vurderer om det er mulig å samordne karakterbeskrivelsene for mastergradsoppgaver, eventuelt også bachelorarbeider, på tvers av de to fagområdene. Analysegruppen støtter karakterpanelet når det gjelder samordning av sensur. Hvis ekstern sensor vurderer flere besvarelser så blir vurderingsgrunnlaget bedre, og man får en mer rettferdig sensur. Analysegruppen mener at veileder ikke bør foreslå eller velge ekstern sensor, men at det bør skje av en undervisningsansvarlig eller lignende, slik at ekstern sensor kan opptre mer uavhengig i sensurarbeidet. Analysegruppen er også av den oppfatning at veileder ikke bør være en del av sensorkommisjonen og at dette bør være en felles regel innenfor hele NRØA-området (og sektoren for øvrig). Innenfor økonomisk-administrative fag er antallet studenter svært høyt. Analysegruppen anbefaler at man tar opp spørsmålet om ordninger for opplæring av nye veiledere og sensorer for å sikre god kvalitet og likeverdige forhold i både veiledningsarbeidet og sensurarbeidet. Karakterpanelet argumenterer (s. 11-12) for at ulike tiltak bør prøves sekvensielt, og at man evaluerer et tiltak før man forsøker et nytt. For eksempel vil man evaluere bruk av de nye karakterbeskrivelsene før man vurderer om man ta i bruk standardisert sensurskjema. Dette er nok god forskningsmetodikk, men vanskelig og tidkrevende å gjennomføre i praksis. Når det gjelder selve rapporten fra karakterpanelet finner analysegruppen det uheldig at karakterpanelet ikke har blitt enige om en karakter på hver besvarelse, men har benyttet seg av plusser og minuser mm. Beregning av gjennomsnittskarakter på bakgrunn av disse «halve» karaktertrinnene blir uklart, og vi henstiller derfor til fremtidige karakterpanel om bare å benytte hele karakterer. I utvalgskriteriene for valget av mastergradsoppgaver ble institusjonene bedt om å opplyse hvorvidt oppgavene var levert av en eller to studenter. Vi kan i det foreliggende materialet ikke se at denne faktoren er tatt hensyn til, og er derfor usikre på om det har hatt noe å si for karaktersettingen og hvorvidt det har noe å si for sammenligningen av opprinnelig karakter og karakteren karakterpanelet kom frem til. 17

5 Karakterbruk i UH-sektoren 2014. Generell rapport 5.1 Arbeid med koordinering og samordning Nedenfor følger en kort oversikt over oppfølgingen av anbefalingene i karakterrapporten for 2013 og fra karaktersamlingen i 2014 om arbeidet med koordinering og samordning av karakterbruken innen sektoren. 5.1.1 Karakterundersøkelsene Opplegget for større karakterundersøkelser innen ulike fagområder følger en 5-årig syklus, som begynte i 2012 med en undersøkelse av samfunnsvitenskapelige fag. Undersøkelsen i 2013 gjaldt helse- og sosialfaglige utdanninger. Det er også foretatt en karakterundersøkelse innen designutdanning. Undersøkelsene er innarbeidet i karakterrapporten for 2013 og ble presentert på karaktersamlingen i oktober 2014. Fra analysegruppens anbefalinger til helse- og sosialfag: Det anbefales en større grad av harmonisering i bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått mellom institusjoner som tilbyr samme utdanning. Det er behov for å klargjøre hva som kreves for bestått karakter. Analysegruppen mener kravet ikke bør formuleres som et trinn i bokstavkarakterskalaen, men at det bør utarbeides et opplegg for hvordan kravet til bestått kan defineres og innarbeides i emnebeskrivelsene. UHR bør oppnevne en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til slike retningslinjer. Man bør vurdere å innføre karakterkrav for å få autorisasjon som helsepersonell. Fagspesifikke karakterbeskrivelser for bachelor- og mastergradsoppgaver anbefales. Variasjonen i beskrivelser av læringsutbytte, arbeidskrav og vurderingsform bør ikke være så stor at det blir vanskelig å sammenligne og vurdere karaktersettingen. UHR bør vurdere behovet for utvidet bruk av ekstern sensur. Sensorsamlinger bør vurderes innenfor de enkelte utdanningene eller utdanningsområdene. Institusjonene bør ta opp sensorordninger i forbindelse med sine studiekvalitetssystemer. Fra analysegruppens anbefalinger til designutdanning: Fagrådet anbefales regelmessig å gå gjennom karakterstatistikk ved de ulike institusjonene for å avdekke eventuelle karakterforskjeller. Analysegruppen slutter seg til anbefalingen fra karakterpanelet om en samordning av kravet til karakteren bestått. I 2014 omfatter undersøkelsen kjønnsforskning, lærerutdanning og økonomisk-administrativ utdanning. I 2015 omfatter undersøkelsen juridiske fag, realfag og teknologi. Arbeidet med å forberede disse undersøkelsene startet opp i 2013 2014. 5.1.2 Informasjon om karaktersystemer i andre land På karaktersamlingen høsten 2014 ble det gitt informasjon om karaktersystemer i England. Det engelske systemet på bachelornivå har fire ståkarakterer (tre på masternivå), men brukes sammen med en prosentskår (0 100). Bokstavkarakterene er foretrukket når man sammenligner mellom 18

ulike fag, mens prosentangivelser er godt egnet for sammenligninger innen ett fag. Systemet er godt egnet for god og presis veiledning, men det får kritikk for å skille for dårlig mellom prestasjoner så lenge prosentskåren ikke er en obligatorisk del av endelig vitnemål. Karakterinflasjon og sammenlignbarhet er også viktige temaer i engelsk karakterdebatt. Innlegget ligger på UHRs nettsider. På karaktersamlingen høsten 2015 vil det bli gitt informasjon om det tyske karaktersystemet sammenlignet med det norske. 5.1.3 Oppfølging av karakterrapporten for 2013 Analysegruppen anbefalte i karakterrapporten for 2013 at UHR oppnevnte en arbeidsgruppe for å vurdere retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått. Utdanningsutvalget oppnevnte en slik arbeidsgruppe våren 2015 med følgende mandat: å utarbeide oversikt over bruken av skalaen bestått ikke bestått sammenholdt med bokstavkarakterskalaen å vurdere om det bør utarbeides anbefalte retningslinjer for i hvilke deler av utdanningene de to karakterskalaene bør benyttes og eventuelt foreslå slike retningslinjer å vurdere om det bør utarbeides generelle karakterbeskrivelser for skalaen bestått/ikke bestått med utgangspunkt i beskrivelser av læringsutbytte og eventuelt utarbeide forslag til slike å utarbeide forslag til retningslinjer for hvordan kravet til bestått bør defineres og innarbeides i emnebeskrivelsene Arbeidsgruppen vil levere sin rapport i november 2015. Analysegruppen har arbeidet med et informasjonsopplegg om karaktersystemet med referanse til SØF-rapporten 03/13, Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning, som kan brukes som grunnlag for arbeidet ved institusjonene. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt høsten 2015. 5.2 Karakterfordelinger Med utgangspunkt i rapporter hentet fra DBH 10 presenterer vi her oversikter over karakterfordelinger for alle fagområder for perioden 2004 2014. 5.2.1 Totalfordeling. Bokstavkarakterskalaen Tabell 5.1 viser totalfordelingen for karakterer på eksamener bedømt etter bokstavkarakterskalaen og rapportert til DBH 11, alle institusjoner og studienivåer, i utvalgte år i perioden 2004 2014. 10 Database for statistikk om høyere utdanning. 11 Fra august 2015 er karakterrapportene i DBH endret slik at etterrapporterte data tas med i årganger f.o.m. 2011. 19

Tabell 5.1. Karakterfordeling i prosent. Bokstavkarakterer % A B C D E F Antall Snitt 12 2004 10,7 26,4 28,4 15,1 9,4 10,0 601 466 2,84 (C) 2007 10,8 25,8 30,7 15,1 8,9 8,8 666 695 2,88 (C) 2010 11,3 26,2 30,9 15,9 7,7 8,1 750 005 2,94 (C) 2013 11,7 26,0 30,2 15,8 7,6 8,7 842 520 2,92 (C) 2014 11,9 26,2 30,0 15,7 7,6 8,6 861 495 2,93 (C) Det er små endringer fra 2004 til 2014. Prosentandelen A har økt med 1,2 prosentpoeng, og økningen har vært jevn gjennom hele perioden. Prosentandelen C har økt med 1,6 prosentpoeng, mens prosentandelene for E og F har gått ned med henholdsvis 1,8 og 1,4 prosentpoeng. Her har størstedelen av endringene vært i begynnelsen av perioden, og endringene de siste årene har vært små. Gjennomsnittskarakteren viser en svak økning. Det var relativt sterk nedgang i andelen F fra 2004 til 2007. Dette kan ha sammenheng med at større eksamener ble delt opp i mindre i forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen, noe som erfaringsvis fører til nedgang i strykprosent. Fra 2008 til 2012 har andelen F vært om lag uendret, men det har vært en svak økning de to siste årene. En grunn til at andelen A øker i totalmaterialet er at det gradvis er en større andel av studentene som er på mastergradsnivå, og karakterene er noe høyere på dette nivået enn på lavere grad. Tabell 5.2. Karakterfordeling i prosent 2004 2014. Lavere grad og mastergrad % A B C D E F Antall Snitt 2004 LG 9,7 25,3 28,9 15,5 10,0 10,7 464 620 2,77 (C) 2014 LG 10,4 24,1 30,2 16,8 8,5 10,0 608 325 2,81 (C) 2004 MG 14,8 29,7 25,3 13,8 8,1 8,3 86 790 3,04 (C) 2014 MG 15,5 30,6 29,1 13,4 5,9 5,5 198 308 3,20 (C) Andelen A øker med 0,7 prosentpoeng på begge studienivåene, men økningen er mindre enn for alle nivå samlet. Andelen besvarelser på mastergrad har økt fra 15,7 prosent til 24,6 prosent, og det trekker opp andelen A og beregnet gjennomsnittskarakter. 5.2.2 Totalfordeling. Bestått/ikke bestått Skalaen bestått/ikke bestått er en likestilt skala med bokstavkarakterskalaen. Skalaen blir brukt særlig i praksisstudier, men i noen utdanninger brukes den i et flertall av eksamenene. Tabell 5.3 viser totalfordelingen for karakterer på eksamener bedømt etter skalaen bestått/ikke bestått i utvalgte år for alle institusjoner og studienivåer. Tabell 5.3. Karakterfordeling i prosent 2004 2014. Bestått/ikke bestått 12 A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0 20

% Bestått Ikke bestått Antall 2004 87,6 12,4 153 311 2007 89,7 10,3 180 218 2010 94,3 5,7 166 445 2013 94,9 5,1 180 510 2014 94,4 5,6 180 897 Andelen ikke bestått har gått ned med om lag 7 prosentpoeng i perioden. Andelen var uendret fra 2011 til 2013, men har økt i 2014. En del av nedgangen fra 2004 skyldes endringer i rapporteringen 13. Fra 2010 er tallene mer sammenlignbare. Når vi ser på hvor stor andel skalaen b/ib har av totaltallet vurdert etter de to skalaene, ser vi at andelen går en del ned. I 2010 var 18,2 prosent vurdert etter skalaen b/ib, mens det var 1,4 prosent i 2014. 5.2.3 Karakterfordeling på masterarbeid 2013 og 2014 Som i tidligere rapporter har vi gjennomført særskilte analyser av karakterfordelingene på masterarbeider. Innen MNT-området er det innført felles karakterbeskrivelser og sensorveiledninger for masterarbeid. En eventuell effekt av disse kunne forventes i 2014, og vi vil se særskilt på dette fagområdet. I økonomisk-administrativ utdanning er det innført nye retningslinjer for sensurering og karaktersetting fra og med vårsemesteret 2015. Her vil vi presentere foreløpige data for å se på eventuell effekt. Oversiktene over karakterfordelingen på masterarbeider er videreført med grunnlag i data fra NSD kvalitetssikret ved institusjonene 14. I tabell 5.4 presenteres data for utvalgte år i 2006-2014, og det vises endring i prosentpoeng i hele perioden samt siste år. Tabell 5.4. Karakterfordeling i prosent på masterarbeider 2006 2014. Alle institusjoner % A B C D E F Antall Snitt 2006 26,5 44,0 21,9 5,5 1,3 0,7 6 498 3,87 (B) 2008 26,4 40,8 24,1 6,4 1,2 1,0 8 101 3,82 (B) 2011 25,9 42,1 23,6 6,1 1,3 1,0 10 272 3,82 (B) 2013 26,8 41,1 23,0 6,0 1,6 1,5 11 042 3,81 (B) 2014 24,8 40,3 24,6 7,3 1,7 1,3 12 520 3,75 (B) Endring 06-14 -1,7-3,7 2,7 1,8 0,4 0,6 6 022-0,12 Endring 13-14 -2,0-0,8 1,6 1,3 0,1-0,2 1 478-0,06 13 En delvis forklaring på nedgangen i ikke bestått er at det er blitt endringer i rapporteringen til DBH etter overgang fra studentsystemet MSTAS til FS ved en del høgskoler. 14 Fra og med 2012 er det ved rapporteringen av eksamensdata i FS og DBH markert om et emne er masterarbeid. Disse dataene kan imidlertid ikke hentes direkte fra DBH, og NSD lager spesielle rapporter. Tallene for NTNU er økt ved kvalitetssikringen og vi har fått nye data fra NSD som er om lag 400 høyere i 2013 og 370 høyere i 2014 enn de opprinnelige tallene. Karakterfordelingen i 2013 og 2014 blir imidlertid ikke endret i særlig grad. Totaltallene for tidligere år kan være en del for lave. 21

Det er små endringer når det gjelder andelen A fram til og med 2013, mens det er en betydelig endring fra 2013 til 2014. Den største endringen siden 2006 er at andelen B har gått ned med 3,7 prosentpoeng og andelen C har økt med 2,7 prosentpoeng. Tabell 5.5. Karakterfordeling i prosent på masterarbeider 2013 2014. Universiteter % A B C D E F Antall Snitt 2013 25,2 41,5 24,1 6,3 1,6 1,3 8 243 3,78 (B) 2014 23,3 40,5 26,1 7,2 1,7 1,2 9 273 3,73 (B) Endring 13-14 -1,9-1,0 2,0 0,9 0,1-0,1 1 030-0,05 Universitetene har om lag 75 prosent av masterarbeidene og tendensen ved universitetene er nær sammenfallende med tendensen for alle institusjoner. Summen av A og B er litt lavere enn i totalmaterialet. Tabell 5.6. Karakterfordeling i prosent på masterarbeider 2013 2014. Statlige høgskoler % A B C D E F Antall Snitt 2013 20,2 39,9 27,6 7,4 2,1 2,8 1 353 3,60 (B) 2014 18,5 37,8 27,5 11,7 1,8 2,2 1 591 3,51 (B) Endring 13-14 -1,7-1,3-0,1 4,3-0,3-0,6 238-0,09 Ved de statlige høgskolene er det om lag samme tendens som ved universitetene når det gjelder karakterene A og B, men her er det også nedgang i andelen C. Beregnet gjennomsnitt går betydelig ned. Tabell 5.7. Karakterfordeling i prosent på masterarbeider 2013 2014. Statlige vitenskapelige høgskoler % A B C D E F Antall Snitt 2013 42,1 41,6 11,5 3,3 0,8 0,7 757 4,19 (B) 2014 36,7 44,5 13,6 4,0 0,9 0,2 948 4,11 (B) Endring 13-14 -5,4 2,9 2,1 0,7 0,1-0,5 191-0,08 Andelen A går markert ned, mens det er økning i andelen B, Co og D. Beregnet gjennomsnitt går klart ned. Den sterke nedgangen skyldes i hovedsak en sterk nedgang ved NHH på 7,5 prosentpoeng. NHH har likevel høy andel A (43 prosent) i 2014, og et beregnet gjennomsnitt på 4,30. Tabell 5.8. Karakterfordeling i prosent på masterarbeider 2013 2014. Private institusjoner % A B C D E F Antall Snitt 2013 42,2 38,3 14,2 2,8 0,9 1,6 689 4,13 (B) 2014 42,0 38,1 13,2 3,1 1,3 2,3 703 4,10 (B) Endring 13-14 -0,2-0,2-1,0 0,3 0,4 0,7 14-0,03 22