Re-Co NYHETSBREV FØRSTE RESULTATER FRA PILOTPROSJEKT. Utgave nr 2 Februar 2013 I DENNE UTGAVEN:

Like dokumenter
Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense.

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

Re-Co EN MÅTE Å STARTE PÅ. Re-Commissioning. Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid

Begynn å spare, velg eco!

Fleksible løsninger for EPC

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

Miljøbygg i verdensklasse

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

Total Concept metoden

ENSAMB. Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Hva driver forbrukerne?

Energy Performance Contracting

Energibesparende takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering

Norske Rørgrossisters Forening

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019

SmartRegions AMS, energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim 7. mars 2013

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Vegkontoret Steinkjer STEG 3 MÅLINGER OG OPPFØLGING

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet. Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november Jørgen Hals

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Merverdi for både eiere og brukere ja takk, begge deler! Paul Haaland, Utviklingssjef Byggautomasjon & Integrasjon, Caverion Norge, 10.

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

ENØK og ENERGILEDELSE

AF Energi av Europas største kompetansemiljø. på rett energibruk

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED.

Morgendagens eiendomsmarked 2005

Eiendomsskatt. Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars Deloitte Advokatfirma AS

Energieffektivisering i Europa

Velkommen til Rezidor

Faktahefte. Make the most of your energy!

28/10/2011 IVL Swedish Environmental Research Institute Utdrag oversatt til norsk NorthPassTool et demonstrasjonsverktøy

Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016

SeaWalk No 1 i Skjolden

Forbruk & Finansiering

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

EPC, For godt til å være sant? Hva kan Enova bidra med?

Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

En oppdatering på global og norsk økonomi

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

FORANDRE KJØPESENTER TIL FYRTÅRN INNEN ENERGIEFFEKTIVISERING!

Se vedlagte skisse som viser hvordan det er tenkt. Dette har også grunneier bekreftet til oss vil være ok.

Information search for the research protocol in IIC/IID

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Fra ildsjel til energiledelse

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

EU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Lokal energiutredning

CREATIV. Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering. Enova Industrikonferanse 2009

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket Thor Arne Hallesen

EPC: For godt til å være sant?

Transkript:

Re-Co NYHETSBREV Utgave nr 2 Februar 2013 I DENNE UTGAVEN: Første resultater fra Re-Co prosjektet 1 Re-Co tilnærmingen er ikke godt kjent 2 Energieffektivitet i universitetets bibliotek 4 Motivasjon av energibrukere er avgjørende! 5 Trippelkonsept for å sette i gang brukermedvirkning 5 Re-Co prosjektpartnere 6 FØRSTE RESULTATER FRA PILOTPROSJEKT REINHARD UNGERBÖCK, GEA, AUSTRIA BARBARA PETELIN VISOČNIK, JSI, SLOVENIA Kjære lesere, Hovedmålet med Re-Co prosjektet er å redusere energiforbruk og kostnader gjennom optimalisering av eksisterende bygningsteknologi og brukervaner. Det er igangsatt 15 pilotprosjekter i sykehus, universitet og offentlige bygg. Disse har som mål å oppnå 10% energibesparelse ved gjennomføring av lavkostnads energisparetiltak. I dette nyhetsbrevet presenterer vi de første resultatene fra pilotprosjektet ved Universitetsbiblioteket i Braunschweig, hvor prosjektpartner edb først har konsentrert seg om gjennomføring av tekniske lavkostnadstiltak, mens GEA i Østerrike har prioritert motivasjonstiltak for de ansatte i det Geriatriske helsesenteret i Graz. Mer informasjon om pilotprosjektene kan også finnes på http://reco.synavision.de. Besøk oss på: http://www.re-co.eu/ Re-Co prosjektet Reduser energikostnader gjennom optimalisering av eksisterende bygningsteknologi og brukervaner I eksisterende næringsbygg, spesielt I helsesektoren, universitet og kontorbygg. Prosjektperiode: 01. september 2011 til 31. mai 2014 Du kan lese om de indentifiserte sparepotensialene I et ventilasjonssystem i sykehuset i Ludwigshafen i neste utgave av Re-Co s nyhetsbrev våren 2013. I dette nyhetsbrevet presenterer vi også resultatene av en enkel markedsundersøkelse. Undersøkelsen har vist at Re-Co-konseptet er lite kjent og at de største forventningene og barrierene forbundet med prosjektgjennomføring er like for Re-Co prosjekter som for andre energisparingsprosjekter. I tillegg kan du få innblikk i «trippel-c-konseptet» - et konsept for å skape forpliktelse til å endre vaner i en mer energiriktig retning (Creating Commitment to Change). Vi minner også om at det kommer et nytt nyhetsbrev våren 2013. Smart energy savings

Smart energy savings Januar 2013, side 2 RE-COMMISSIONING KONSEPTET ER IKKE GODT KJENT BARBARA PETELIN VISOČNIK, JSI, SLOVENIA For å utvikle Re-Co som produkt som er best mulig tilpasset kundene bled et gjennomført en enkel markedsundersøkelse våren 2012. Hoveddelen av de 176 intervjuede kommer fra helsesektoren (35%), fulgt av utdanning (18% og privat sektor (15%). For helse- og utdanningssektoren er det også gjort separate analyser, som ikke viste avvik av betydning fra de generelle resultatene. 2,3% 2,3% 1,7% Health sector 4,5% Education 9,1% 5,7% 15,3% Andel intervjuede pr økonomisk sektor ENERGIEFFEKTIVITET GENERELT Organisasjoner involvert I undersøkelse oppfatter energieffektivitet som svært viktig. 77% av alle organisasjoner svarer at energieffektivitet er veldig eller svært viktig og bare 4% svarer at det er lite viktig. Nesten to tredjedeler av organisasjonene har allerede satt mål for energieffektivisering og halvparten har allerede gjennomført mer enn 5 energieffektiviseringsprosjekter. 10% av organisasjonene har ikke gjort noe på området energieffektivisering. De viktigste forventningene til energieffektiviserings prosjekter er generelt reduksjon i energiutgifter og forbruk. De viktigste barrierene er mangel på finansieringsmidler og tid hos teknisk personell. RE-COMMISSIONING 18,2% 34,7% Private services Industry Other public services Municipality Public administration Energy company Transport Research Fordi 69% av de intervjuede aldri har hørt om Re- Commissioning kan vi konkludere med at det er lite kjent. Etter å ha lest en kort forklaring fant 88% av alle intervjuede konseptet enkelt å forstå. Men siden 39% av de spurte mener at bygningskroppen hvor energibesparende tiltak vanligvis er forbundet med store investeringer som et viktig område for Re-Co er det likevel tvilsomt om de virkelig forstår konseptet. Andre områder som de intervjuede anser har stort sparepotensiale er brukervaner (54%), oppvarming (50%), kjøling (43%) og ventilasjon (40%). Det klart viktigste området Re-Co bør fokusere på et reduksjon av energikostnader og forbruk (87%), fulgt av energibrukeres vaner (39%) og optimalisering av eksisterende bygningsteknologi (36%). Fokusområdene er de samme hos de som har svart fra undervisningssektoren, mens de fra helsesektoren setter gjennomføring av lavkostnadstiltak og forbedret energiledelsessystem høyere enn optimalisering av eksisterende teknologi. Hovedbudskap fra Re-Co markedsundersøkelse Re-Co konseptet er ikke godt kjent i markedet. Noen organisasjoner hevder likevel at de er involvert i lignende prosjekter. Toppledelse er generelt de som tar avgjørelsene i slike prosjekter. De viktigste faktorene som påvirker vedtak om gjennomføring av Re-Co prosjekter er forventet reduksjon i energiforbruk og kostnader samt prosjektets pris. Hovedbarrierene for gjennomføring av Re-Co prosjekter er mangel på finansielle midler, mangel på tid hos teknisk personell og motvilje mot å endre vaner hos energibrukere. Re-Co bør konsentrere seg om brukervaner, oppvarming/kjøling, ventilasjon og bygning tiltak. Re-Co lav investering for høye besparelser kan sees på som en måte å stimulere gjennomføring av energisparepotensialet i organisasjonen. Avgjørelsen om å gjennomføre et Re-Co prosjekt ligger hos 43% av organisasjonene hos daglig leder, fulgt av teknisk leder (14%). Rollene til daglig leder og teknisk leder fremheves andre mer i helsesektoren (56%, 20%). Og hva er de viktigste faktorene som påvirker avgjørelsen? Forventet energi- og kostnadsreduksjon og prosjektets kostnad fremheves som de to største.

Januar 2013, side 3 Smart energy savings There are no financials means for the implementations of energy efficiency measures Technical staff doesn't have time to perform additional tasks Energy users are reluctant to behavioural changes The knowledge for the implementation of low-or-no-cost energy efficiency measures is low We don't know the concept of the Re-Commissioning well enought Not enought energy data are available for the implementation of the project Top management is not interested in energy efficiency There is no motivation for the implementation of energy efficiency measures Other 20,5% 21,3% 17,6% 14,8% 15,6% 15,9% 13,1% 15,6% 10,8% 14,8% 3,1% 10,2% 8,2% 6,8% 6,6% 36,9% 39,3% 37,5% 55,7% 48,9% 49,2% 5 70,5% 68,8% 0% 20% 40% 60% 80% Barrierer relater til gjennomføring av Re-Co prosjekter Overall results Health sector Education Selv om 10% reduksjon av energiforbruk og 10% reduksjon av energikostnader er de viktigste målene et Re-Co prosjekt må nå for 69% av de intervjuede, er den viktigste barrieren mangel på finansielle midler. For helse- og utdanningssektoren er denne faktoren enda viktigere enn generelt, antagelig på grunn av høyere andel offentlig eide organisasjoner i disse to målgruppene. 2,6% 2,6% 3,8% 2,6% 6,4% 3,8% 3,8% 7,7% 7,7% 9,0% 50,0% Energy consumption or/and cost reduction Longterm importance In accordance with organisation's targets Already running similar projects Outside view of energy systems Interesting concept Environmental importance Continuous process Professional approach Optimization of energy systems Others På grunn av flere faktorer i hovedsak reduksjon av energikostnader og forbruk, viktighet på lang sikt og oppnåelse av organisasjonens mål vil 79% av de intervjuede anbefale gjennomføring av et Re-Co prosjekt til sin overordnede. Av disse ville 63% gjennomført prosjektet i samarbeid med eksterne konsulenter og 12% ville sette ut hele jobben. Det er interessant å se at noen organisasjoner ikke vil delta i Re-Co prosjekter fordi de gjennomfører lignende prosjekter selv, mens andre sier at de likevel er interessert i en utaforståendes syn på energisystemet. V vil rette en stor takk til alle de som svarte på undersøkelsen! En rapport med hele analysen av markedsundersøkelsen er tilgjengelig på www.reco.eu/. Grunner ti å anbefale et Re-Co prosjekt

Smart energy savings Januar 2013, side 4 ENERGIEFFEKTIVITET I UNIVERSITETETS BIBLIOTEK ADRIAN GÖRTGENS, edb, GERMANY Prosjektpartneren energydesign Braunschweig (edb) i Tyskland gjennomfører et Re-Co prosjekt på det Tekniske universitetet i Braunschweig (TUBS). Av ca 50 bygg som er koblet til et sentralt driftskontroll system ble 3 med høyt energisparepotensial valgt til et pilotprosjekt. Ideen er å videreføre Re-Co til TUBS bygningsmasse i større skala. Data for pilotprosjektet Antall bygg 3 Netto gulvareal 21.810 m 2 Forbruk varme 2.000 MWh/år Forbruk elektrisitet 2.460 MWh/år Universitetets bibliotek er et av de 3 byggene i pilotprosjektet. Det ble bygget i 1971 og har et netto gulvareal på 14 409 m 2 og årlig forbruk på 1 750 MWh elektrisitet og 513 MWh til oppvarming (2011). En energianalyse har vist at gjennomføring av riktige lavkostnads energieffektiviseringstiltak kan føre til hele 22% besparelse i tilført energi. 25% reduksjon av elektrisitetsforbruk på tilluftsvifter på grunn av en ny lydemper. Det sist gjennomførte tiltaket var oppgradering av lyddemper i det sentrale luftsystemet, som ikke oppfylte de beregnede krav. Denne flaskehalsen skapte betydelig trykktap og som et resultat brukte tilluftsviften ekstra strøm. I driftstiden gikk viften vanligvis på 100% kapasitet og noen ganger kunne den ikke en gang tilføre nødvendig luftstrøm. Installasjon av en større lyddemper reduserte trykktapet og viftehastigheten slik at luftstrømmen økte. Nødvendig elektrisk effekt ble redusert fra 12.5 kw til 9,5 kw. Tiltaket viste seg å være enda bedre enn beregnet. Gjennomføringskostnadene var lavere og besparelsene høyere enn forventet! Gjennomføringen av tiltaket tok bare tre dager. Gjennomføring av energibefaring Noen av energitiltakene har allerede blitt gjennomført og noen er fortsatt på planleggingsstadiet. For eksempel er driften av transportbeltet før bøker optimalisert, driftstimer for belysning i utstillingsområder i glass har blitt redusert, tradisjonelle lysrør i første etasje er erstattet med LED rør, ventilasjonssystemet er rengjort og temperaturen i transformatorrom justert. Element Beregnet Målt Investering 3 500 3 000 Elektrisitet spart 15,5 MWh/år 16,6 MWh/år Kostnadsbesparelse 2 500 /år 2 650 /år Nedbetalingstid 1,4 år 1,1 år Beregnet og malt resultat av et Re-Co tiltak Prosjektpartnerens planer for nærmeste fremtid er å optimalisere kunstig belysning under hylletak i biblioteket, samt å styre ventilasjon etter CO 2 - målere og å installere bevegelsessensorer i kjelleretasjen. Videre detaljer om energitiltak finnes på http://reco.synavision.de.

MOTIVASJON AV ENERGIBRUKERE ER AVGJØRENDE! KATHRIN KAURAN, GEA, AUSTRIA En integrert del av Re-Commissioning er det som kalles brukermotivasjon. For å øke sparepotensialet på brukersiden, som ligger mellom 10 og 15% må det planlegges og gjennomføres et omfattende konsept for brukermotivasjon. I dette tilfellet er følgende tilnærming fulgt: basis for brukermotivasjon er menneskene i bygget og deres behov. Tiltak er utviklet og gjennomført med støtte av ledelse og i en prosess med rettferdig kommunikasjon basert på samarbeid. Utvikling av tiltak med energy-coacher i Graz. Reinhard Ungerböck fra Graz Energy Agency sier Vi bruker en ekstern energirådgiver som tar rollen som prosessleder og bidrar aktivt med sin kunnskap i utviklingen av tiltak. Fokus er felles utvikling av tiltak som endrer adferd. Dette kan være å kutte ut kjøleskap som ikke er i bruk, å slå av skjermer i pauser Denne tilnærmingen brukes nå i sykehus som Güssing og Graz geriatriske Helsesenter. Tiltakene utvikles på workshops med såkaldte energi-coacher og gjøres tilgjengelig for alle ved hjelp av plakater. Energi-coachen fungerer som en kommunikasjonshjelper mellom sine kolleger og prøver å gjennomføre energisparetiltakene løpende i det daglige arbeidslivet. Målet med motivasjon av energibrukere er å skape et energieffektivt daglig arbeidsliv ved langsiktige endring av vaner og omtanke ved bruk av motivasjon og eksempler. Ønsket tilleggseffekt er at brukerne viser økt forståelse for energitiltak knyttet til bygningens utstyr og systemer pluss at de kan bruke kunnskapen i sitt privatliv. TRIPPEL-C KONSEPTET FOR Å INITIERE BRUKERFORPLIKTELSE STEFAN PLESSER, EDB, GERMANY Trippel-C konseptet (Creating Commitment to Change) er en veiledningsrapport som har som mål å hjelpe Re- Co tilbydere å skape bærekraftige bygg ved å lede endringsprosjekter og skape brukerforpliktelser. Første del av dokumentet ( Skape energieffektive bygg ) forklarer de tekniske egenskapene for energikilder i bygg og beskriver hvilke parter som faktisk kan påvirke energibruk. Andre og tredje del forklarer hvordan endringsprosjekter bør ledes fra både makro og mikronivå perspektiv. Mens makroperspektivet beskriver modeller for endringsledelse og prinsipper for analyse av interessegrupper fokuserer mikronivået på kommunikasjonsferdigheter som endringsagenter trenger for å starte forpliktelse til endringsprosjekter hos brukere og interessegrupper. Fullstendig rapport om organisatoriske og psykologiske aspekter med videre informasjon om hvordan et Re-Co prosjekt kan startes og bli vellykket kan finnes på http://www.re-co.eu/. Smart energy savings

Smart energy savings Januar 2013, side 6 Prosjektkoordinator Grazer ENERGIEAgentur Kaiserfeldgasse 13/I 8010 Graz Østerrike Re-Co PROSJEKTPARTNERE I Re-Co prosjektet deltar 10 prosjektparnere fra 8 Europeiske land. Boris Papousek Telefon: +43-316-811848-12 E-postl: papousek@grazer-ea.at Nasjonalt kontaktpunkt: Norsk Enøk og Energi AS Postboks 4101 Gulskogen 3005 Drammen Thea Marie Mørk Tlf: +932 57 234 E-mail: tmm@nee.no Redaktør nyhetsbrev: Barbara Petelin Visočnik Jožef Stefan Institute Energy Efficiency Centre Jamova cesta 39 1000 Ljubljana Slovenia Tlf: +386-1-5885-394 E-mail: barbara.visocnik@ijs.si The authors are solely responsible for this publication. It does not represent the opinion of the European Community and the European Community is not responsible for any use that might be made of data appearing therein. Access to and use of the contents in this publication is at the user s own risk. Damage and warranty claims arising from missing or incorrect data are excluded. The authors bear no responsibility or liability for damage of any kind, also for indirect or consequential damages resulting from access to or use of this publication. IEE/10/328/SI2.589423 Re-Co Prosjektkoordinator