Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Like dokumenter
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet

Grunnleggende om nervesystemet

Disposisjon. Noen fakta om hjernen KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Nervesystemet og sansene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD

Introduksjon til nevrotoksikologi

Membranpotensial og aksjonspotensial

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Samling 2 Nervesystemet

Samling 2 Nervesystemet

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Norsk Biologiolympiade

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).

Nervesystemet og sansene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet

Kan vi regne ut hvordan vi tenker?

Modellering av Diffusjon av Nevrotransmittere i den Ekstracellulære Væsken

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Grunnleggende cellebiologi

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Smerte. Arne Tjølsen

Emnenavn: Eksamenstid: Kl. 09:00 til 13:00. Faglærer: Eksamenskontoret: Hanne Holm

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Veileder «Tempolex bedre uttale» Teori og gjennomføring av treningsopplegg. Anvendelsesområder. Faser i øvingen

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Nynorsk

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

MED3: Cellulære funksjoner - 1 -membranpotensialet -aksjonspotensialet -synapsepotensialer. Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017)

Helsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS?

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl

Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

EKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)

Skjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Nyheter ved nevrolupus

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Kan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons sykdom? En stor bevegelse

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

PIH Gruppe O

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Grunnloven. Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven)

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

BIOS 2 Biologi

I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.

IBI213 1 Humanfysiologi

EKSAMEN I NAT. VIT 1. Kull 182 SENSORVEILEDNING

Universitetet i Stavanger,

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

BIOS 1 Biologi

Parkinsons sykdom og psykiatri

Reflekser. Naturfag Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.

NOEN FAKTA OM RØYKING

Perifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib. Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015)

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk.

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

Fysikkforeningen, Univ i Oslo,

Blod-hjerne-barrieren

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Enkel oversikt-smertefysiologi

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål

Naturfag for ungdomstrinnet

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger Petter Bogsti Manuellterapeut

Transkript:

Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103

Celler i nervesystemet Nerveceller (nevroner) danner og leder nerveimpulser består av cellekropp, dendritter og akson Dendritter: Mange og korte utløpere som tar imot impulser fra andre nerveceller eller sanseceller og fører impulsene mot cellekroppen. Akson: Lang utløper som grener seg opp i enden. Hver gren ender i en liten utposning som kalles en endeknapp (også kalt aksonterminal eller bouton). I endeknappene finnes små blærer (vesicler) med signalstoff som brukes til å overføre impulser til andre celler. Signalstoffene kalles med fellesnavn for transmittere (også kalt nevrotransmittere eller transmittersubstans). Aksonet leder nerveimpulser fra cellekroppen og mot en annen nervecelle, muskelcelle eller kjertelcelle. I nerveceller går nerveimpulsene bare i en retning; mot aksonets endeknapper. Nerveceller kan ha ulike fasonger og lengde (inntil 1 meter). De kan grupperes i sensoriske nerveceller (leder impuls fra sanseceller), motoriske nerveceller (leder impuls til muskelceller og kjertelceller) og internevroner (koblingsceller). Støtteceller (gliaceller) Støtteceller er flere typer celler med ulike funksjoner, og utgjør i antall over halvparten av cellene i nervesystemet. Schwannske celler er støtteceller som bare finnes i det perifere nervesystem (nervene). Schwannske celler er flate og fettholdige (fettstoffet myelin) og de ligger rullet rundt aksoner. De schwannske cellene ligger etter hverandre (med litt mellomrom mellom hver) og danner en myelinskjede (en strømpe ) utenpå aksonet. Myelinskjeden isolerer aksonet og gjør at nerveimpulsen går ca. 100 ganger raskere. STØTTECELLER I SENTRALNERVESYSTEMET: Astrocytter; bidrar til blod-hjerne barrieren. (Hindrer diffusjon av mange stoffer (giftstoffer og medisiner) fra blod til hjerneceller). Oligodendrocytter; danner myelinhylse rundt aksoner. (isolerer og øker impulshastighet) Mikroglia; driver med fagocytose og beskytter nervecellene. Ependymcellene; tapetserer de væskefylte rommene inni hjernen - noen steder danner disse cellene cerebrospinalvæske. 104 105

NERVECELLE MED MYELIN Endeknapp Dendritt Cellekropp Schwannsk celle med myelin Axon Synapser En synapse er et koblingspunkt der impulser overføres fra en nervecelle til en annen celle. I en synapse er det ikke fysisk kontakt mellom cellene, men disse er adskilt med en synapsespalte. Impulsoverføring skjer ved hjelp av transmittere som frisettes fra endeknappene og ut i synapsespalten. Her diffunderer transmittermolekylene over til mottakercellen og fester seg til reseptorer der. I en synapse i nervesystemet ligger vanligvis aksonets endeknapper (nervecellen som gir fra seg impuls) inntil dendritt eller cellekropp på nervecella som mottar impuls. En nervecelle kan overføre impulser til et stort antall andre nerveceller ved at aksonets forgreininger danner synapser med flere celler. I tillegg til koblinger mellom nerveceller, har vi også koblinger mellom sansecelle+nervecelle, nervecelle+muskelcelle og nervecelle+kjertelcelle. Presynaptisk celle: nervecellen som leder impuls til synapsen og gir fra seg impuls. Postsynaptisk celle: mottakercelle for impulsen. Synapsespalten: mellomrom mellom endeknapp på presynaptisk celle og cellemembran på postsynaptisk celle (altså ikke fysisk kontakt, men adskilt med en spalte). 106 107

SYNAPSE Presynaptisk celle Postsynaptisk celle Transmittere frisettes til synapsespalten ved exocytose. Dette utløses av Ca 2+ ioner som strømmer fra utsiden og inn i endeknappen når nerveimpulsen når frem dit. Den frisatte transmitteren binder seg til reseptorer på postsynaptisk celle og forandrer gjennom-trengelighet for bestemte ioner gjennom cellemembranen der. Stimulerende (eksitatorisk) synapse - en synapse der postsynaptisk celle blir stimulert til å danne aksjonspotensial (impuls). Transmittersubstansen reduserer membranpotensialet (øker sjansen for at impuls oppstår her). Se mer om dette under nerveimpulsen. Endeknapp Blære med transmitter Synapsespalte Hemmende (inhibierende) synapse - her blir postsynaptisk celle hindret i å danne nerveimpuls ved at cellemembranen blir hyperpolarisert (økt spenningsforskjell mellom utside og innside av cellemembran). Se mer under nerveimpulsen. Dendritt Det som avgjør om en nervecelle setter igang en nerveimpuls ved påvirkning fra andre celler, er hvor mye den påvirkes av stimulerende og hemmende synapser. 108 109

Så lenge transmitteren er bundet til postsynaptisk celle, vil den utøve sin virkning og påvirke postsynaptisk celle. For å stoppe en impulsoverføring er det derfor nødvendig med en mekanisme som kan fjerne transmitteren fra synapsen. En måte dette gjøres på, er ved enzymatisk nedbryting av transmitteren (skjer i synapser der acetylcholin brukes som transmitter). En annen måte transmittere fjernes på, er gjenopptak i presynaptisk celle (skjer i synapser med noradrenalin). Ved tilbakesuging av transmitteren kan den lagres for gjenbruk eller brytes ned av enzymer. 110