Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2010 Vår referanse: 2009/343 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5 2010 Dato: 9. desember 2010 Sted: Hotel Gabelshus, Oslo SRY-sak 19-05-2010 Oppfølging av oppdragsbrev om kartlegging av kryssløp Dokument Til behandling Innstilling SRY slutter seg til Utdanningsdirektoratets plan for oppfølging av oppdragsbrev 38-10 kartlegging av kryssløp med svarfrist 01.03.2010. Vedlegg: 1. Oversikt over eksisterende kryssløp 2. Antall kryssløpelever 3. Øvrig antall elever på gjeldende - programområde Oppdragsbrev 38-10 Sammendrag Utdanningsdirektoratet mottok i 19. oktober 2010 et oppdragsbrev om kartlegging av kryssløp fra Kunnskapsdepartementet (KD) (Oppdragsbrev 38-10. Kartlegging av kryssløp). Bakgrunnen var at SRY hadde bedt om en rapport om kryssløp, i SRY-sak 2-1- 2010 Bruk av kryssløp, med tilhørende saksfremlegg. Følgende vedtak ble fattet: SRY ser behovet for mer kunnskap om bruk av kryssløp og ber KD om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. SRY anbefaler at Kunnskapsdepartementet utsetter godkjenning av nye kryssløp til rapporten foreligger. I oppdragsbrevet foreligger føringer for hvordan oppdraget skal utføres. Partene i arbeidslivet, fylkekommunene og lærer- og elevorganisasjoner skal gis anledning til å foreslå relevante problemstillinger som bør inngå i en slik rapport. Utdanningsdirektoratet har mottatt innspill til aktuelle problemstillinger som bør inngå i rapporten om kryssløp. Innspillene kom fra de tre faglige rådene restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Utdanningsdirektoratet skal be NIFU STEP vurdere mulighetene for at bestillingen i dette oppdraget kan koples på forskningsprosjektet Evaluering av Kunnskapsløftet: Struktur, gjennomføring og karriereveiledning. Direktoratet vil anmode NIFU STEP om å ta initiativ til et møte med de øvrig nevnte aktører hvis de aksepterer oppdraget om å utarbeide rapporten.
Saksfremlegg Utdanningsdirektoratet mottok i 19. oktober 2010 et oppdragsbrev om kartlegging av kryssløp fra Kunnskapsdepartementet (KD) (Oppdragsbrev 38-10. Kartlegging av kryssløp). Bakgrunnen var at SRY hadde bedt om en rapport om kryssløp ved SRY-sak 2-1-2010 Bruk av kryssløp med tilhørende saksfremlegg og følgende vedtak: SRY ser behovet for mer kunnskap om bruk av kryssløp og ber KD om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. SRY anbefaler at Kunnskapsdepartementet utsetter godkjenning av nye kryssløp til rapporten foreligger. Med bakgrunn i denne SRY-saken ber KD i dette oppdragsbrevet om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. SRY har bedt om å få saken til ny behandling når direktoratet har en første skisse klar til hvilke problemstillinger som bør inngå i rapporten. Vedtaket som ble fattet ved siste møte 28. oktober 2010 var følgende: SRY tar saken til foreløpig etterretning og ber om å få komme med innspill til neste SRYmøte 9. desember. Formålet med rapporten er å belyse aktuelle prinsipielle og faglige problemstillinger, herunder hvilke erfaringer man har med kryssløp når det gjelder: Rekruttering Faglig fordypning Gjennomføring Om de som velger kryssløp får læreplass i like stor grad som andre elever Rapporten skal belyse problemstillingene fra elev-, skole-, skoleeierarbeidsgiverperspektiv. På bakgrunn av rapportens konklusjoner skal det vurderes behov for nye og/eller reviderte kriterier for godkjenning av kryssløp (jf. Kategori 2: Anmodning om kryssløp i anbefalte prosedyrer for endring i tilbudsstrukturen) og eventuelt utforme et utkast til slike kriterier. Utdanningsdirektoratet skal be NIFU STEP vurdere mulighetene for at bestillingen i dette oppdraget kan koples på forskningsprosjektet Evaluering av Kunnskapsløftet: Struktur, gjennomføring og karriereveiledning. Ordningen med kryssløp, og hvordan den fungerer, vurderes som en naturlig del av evalueringen av implementering og effekter av den nye tilbudsstrukturen i videregående opplæring. I oppdragsbrevet foreligger føringer for hvordan oppdraget skal utføres. Partene i arbeidslivet, fylkekommunene og lærer- og elevorganisasjoner skal gis anledning til å foreslå relevante problemstillinger som bør inngå i en slik rapport. Per 25. november 2010 har Utdanningsdirektoratet tatt kontakt med partene i arbeidslivet, herunder SRY og de faglige rådene. Direktoratet vil anmode NIFU STEP om 2
å ta initiativ til et møte med de øvrig nevnte aktører hvis de aksepterer oppdraget om å utarbeide rapporten. 1. Innledende om kryssløp Et nasjonalt definert kryssløp innebærer at en elev kan tas inn på et programområde som ikke bygger på det utdanningsprogrammet (Vg1) eleven har gjennomført. Forutsetningen for nasjonale kryssløp er at det må være så mange felleskomponenter mellom læreplanene på Vg1-nivå at elevene har de nødvendige forutsetninger for å følge et programfag på -nivå. Videre må det være gode grunner for ikke å slå sammen utdanningsprogrammene. Fylkeskommunen har med bakgrunn i enkeltvedtak anledning til å ta inn elever til alle programfag på. I slike tilfeller må fylkeskommunen legge til rette for en eventuell faglig innhenting. Som et utgangspunkt for en rapport om kryssløp har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en oversikt (se vedlegg 1) over omfanget av elever som følger et kryssløp, og herunder hvilke programområder dette gjelder. Oversikten over de tre siste årene etter Kunnskapsløftet (skoleåret 2007/2008, 2008/2009 og 2009/2010) (se vedlegg 2) viser at andelen som tar et kryssløp totalt er stabil på rundt 10 prosent. Tallene viser at det er noen programområder som har en større andel som tar kryssløp i de årene som her er kartlagt: - automatiseringsfaget - transport og logistikk - barne- og ungdomsarbeiderfaget - IKT-servicefag (særlig med rekruttering fra bygg- og anlegg, studiespesialisering, restaurant- og matfag, teknikk og industriell ) - kjøretøy - maritime fag - industriteknologi - båtbyggerfaget 1 Disse -programområdene har størst andel av elevtallet totalt av de som går på det aktuelle programområdet som følger et kryssløp. Det er videre ikke slik at det er en nødvendig sammenheng mellom de største programområdene og kryssløp i den betydning at store fag har mange som følger et kryssløp (et eksempel er programområdet industriteknologi). I en vurdering av omfanget av kryssløpelever må det tas forbehold om at det er elever som går på -programområdet som det her er kartlagt kryssløp for, som ikke gikk på utdanningsprogrammet (Vg1) det kan rekrutteres fra året før (se vedlegg 3). Det er ikke utarbeidet tallmateriale som viser hva disse elevene gikk på tidligere år, og det er dermed per i dag ikke mulig å vite om disse har en bakgrunn for å velge kryssløp. 1 Gjelder i skoleåret 2008/2009 og 2009/2010. 3
2. Flere kryssløpmuligheter ute på høring Fra 6. april 2010 foreligger det et høringsbrev fra Utdanningsdirektoratet med forslag til enkelte endringer i tilbudstrukturen for videregående opplæring, herunder yrkesfaglige utdanningsprogram, blant annet kryssløp. Følgende forslag til nye kryssløp er sendt på høring: - kryssløp fra Vg1 teknikk- og industriell til ur- og instrumentmaker - kryssløp fra Vg1 elektrofag til ur- og instrumentmaker - kryssløp fra Vg1 elektrofag til særløp låsesmed - kryssløp fra Vg1 elektrofag til arbeidsmaskiner Høringsinstansene er bedt om å uttale seg om hvorvidt de ønsker at det etableres kryssløp innen de nevnte fagene. Høringsinstansene er også spesielt bedt om å uttale seg om elevenes faglige forutsetninger ved kryssløp fra Vg1 til. 3. Innspill fra faglige råd til aktuelle problemstillinger i rapporten Som nevnt anmodes det i oppdragsbrevet om å innhente innspill på problemstillinger rapporten bør inneholde fra relevante aktører. Per 25. november 2010 har Utdanningsdirektoratet mottatt innspill til aktuelle problemstillinger som bør inngå i rapporten om kryssløp fra de tre faglige rådene restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Arbeidsutvalget til Faglig råd service og samferdsel gjorde 18. november 2010 følgende vedtak: - Evaluere eller se på dagens kryssløp for IKT-servicefag. Fungerer denne godt uavhengig av hvor de rekrutteres fra, eller fungerer det bedre fra bestemte programområder. Rådet har tidligere fått muntlig innspill om at elever fra elektro og service og samferdsel er de som klarer seg best på IKT-servicefag. - Det samme med kryssløp med transportfag fra TIP. Hvordan brukes det, og hvordan er det med informasjon på skolene om mulige kryssløp. - Er det slik at kryssløp fungerer bedre der elevene ikke trenger å bytte skole vs. hvor en må bytte skole? Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk gjorde 4. november 2010 følgende vedtak: 1.Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk har ikke anbefalt kryssløp innen utdanningsprogrammet. Rådet mener at opplæringen fram til fag/svennebrev er omfattende. Dette henger særlig sammen med at vg1 bygg- og anleggsteknikk er blitt alt for bredt, og at det ikke er lagt til rette for tilstrekkelig fordypning på vg2 (og i læretida). Rådet viser også til at det er en logisk progresjon fra læreplanen i bygg- og anleggsteknikk vg1, til de ulike vg2-læreplaner for utdanningsprogrammet. At denne progresjonen følges er en forutsetning for at undervisningen skal fungere godt. 2.Det faglige rådet mener derfor at lærere i vg2 må kunne forholde seg til en klasse med et felles kunnskapsgrunnlag i byggteknikk fra vg1. Skal lærerne måtte forholde seg til elever fra ulike vg1, blir det mye å ta igjen for enkelte elever, og verdifull undervisningstid kan gå tapt. 3.Det faglige rådet mener imidlertid at fylkeskommunen selv (i enkelte tilfeller) bør kunne legge til rette for kryssløp til vg2. Men da må fylkeskommunen selv sørge 4
for supplerende opplæring, slik at alle elevene har et felles kunnskapsgrunnlag i bygg- og anleggsteknikk på vg1-nivå. Dette kan bl a innebære at prosjekt til fordypning må rettes mot bygg- og anleggsteknisk fag, det kan være behov for supplerende undervisning i bygningsfysikk mv under vg1 eller det kan være aktuelt med kurs i sommerferien før vg2. Kryssløp bør også føre til forlenget læretid. 4.Når det gjelder kryssløp fra vg2 til vg3, mener rådet at de ordinære godskrivingsreglene ivaretar behovet. Dette betyr f eks at elever gjerne kan starte som lærling i trevare- og bygginnredningsfaget etter fullført vg2 i annet utdanningsprogram, eks vg2 design og trearbeid på DH. Lærlingen vil få godkjent deler av læretida på fire år, men må avlegge yrkesteoretisk eksamen i programfag for vg2 trevare- og bygginnredningsfaget, eller yrkesteoretisk eksamen for praksiskandidater, før svenneprøve avlegges. Det faglige rådet ber om at de problemstillinger som framgår av rådets argumentasjon blir kartlagt i Utdanningsdirektoratets arbeid med oppdragsbrev 38-10. Kartlegging av kryssløp. Rådet ønsker også at det kartlegges hvordan kryssløpsproblematikken vil påvirkes dersom det faglige rådets innspill og BNL sine forslag til endringer i tilbudsstrukturen blir fulgt opp.(jf referat fra BA-møte 18.08.2010 og SRY-sak 13-04-2010) Det faglige rådet ønsker å bidra i det videre arbeidet i direktoratet med oppdragsbrevet. I e-post sendt Utdanningsdirektoratet 25. november 2010 ga Faglig råd for design og håndverk følgende innspill: KRYSSLØP FRA VGI PROGRAMMENE Fagråd for design og håndverk går for kryssløp fra vg1 programfagene, design og håndverk, bygg og anleggsteknikk og teknikk og industriell dette begrunner vi med at: Elever med ulike vg1 har ulik kompetanse, men likefullt relevant kompetanse for å starte på vg2 design og trearbeid el. treteknikk. Ved oppstart av skoleåret går det fint for lærer å differensiere undervisningen i programfag slik at dette tilpasses det elevene kan fra før. Både kompetansen fra DH og fra BA er relevant, dog på noe ulik måte. I tillegg kommer de ulike mulighetene som ligger i Prosjekt til fordypning. Hvis elevene har jobbet med snekkerfagene (møbelsnekker, trevare og bygginnredningssnekker og/eller industrisnekkerfaget) i fordypning så har de et utgangspunkt for vg2 design og tre eller treteknikk. Erfaringen tilsier at det er noe ulike elevgrupper som søker seg til vg1 BA og DH (tilsvarende også til TIP). Kryssløpmuligheten gjør at rekrutteringen blir breiere, og gir etter vg2 flere kandidater til lærebedriftene. Det ser ut til at hvilket vg1 kurs elevene har hatt har liten betydning for å få lærlingkontrakt. (Noe over halvparten av elevene fortsetter som lærling) Av erfaring ser vi at de fleste guttene som søker Design og håndverk ønsker å bli møbelog innredningssnekkere. Vi tror det beste for snekkerfagene hadde vært kryssløp "i alle retninger". * Bredere rekruttering * Større muligheter for å faktisk ha elevgrunnlag for å opprettholde snekkerfag 5
* Det er mange veldig små trearbeidsfag. Alle disse må også tas vare på, selv om de er veldig små. * hvert fall i Østlandsområdet er det større rekruttering til snekkerfagene via DH enn fra BA. Men hver av inngangene er ikke større enn at det bør være felles interesse å utnytte bredden. Det viktige er å beholde og rekruttere elever til de skolene som i dag har verksteder med maskiner og utstyr som trengs for å utføre arbeid som møbel- trevare og bygginnredningssnekker. For Programområde design og håndverk er det viktig å beholde trefagene, slik at ikke smed, børsmaker og andre fag blir helt alene og borte. Vi må ta ansvaret for å opprettholde en håndverksutdanning som tar vare på de småfagene også. Da er det viktigere å sette søkelyset på innholdet og undervisningen som blir gitt på de ulike skoler i forhold til trefagene. 6
Vedlegg 1 Oversikt over vedtatte kryssløpmuligheter Det er i alt 18 programområder på og 2 programområder på Vg3 som gir kryssløpmuligheter (Kilde: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/rundskriv/2010/udir-08-2010-tilbudsstrukturen.pdf.) Vg1 Rekrutteringsmulighet fra Vg1 Børsemaker Design og håndverk Båtbyggerfag Design og håndverk Design og duodjii Design og håndverk Design og gullsmedhåndverk Design og håndverk Design og trearbeid Design og håndverk Bygg og anleggsfag Design og trearbeid Design og håndverk Automatisering Elektrofag Tavlemontør Automatisering () Elenergi Vikler- og transformatormontørfaget Automatisering () Elenergi Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helse- og sosialfag Design og håndverk Anleggs- og idrettsanleggsfaget Naturbruk Bygg og anleggsfag Fiske og fangst Naturbruk Restaurant- og matfag Transport og logistikk Service og samferdsel IKT-servicefag Service og samferdsel Design og håndverk IKT-servicefag Service og samferdsel Bygg og anleggsfag IKT-servicefag Service og samferdsel Helse- og sosialfag IKT-servicefag Service og samferdsel Studiespesialisering IKT-servicefag Service og samferdsel Restaurant- og matfag IKT-servicefag Service og samferdsel Musikk, dans og drama IKT-servicefag Service og samferdsel Idrettsfag IKT-servicefag Service og samferdsel Service og samferdsel IKT-servicefag Service og samferdsel Medier og kommunikasjon IKT-servicefag Service og samferdsel Naturbruk IKT-servicefag Service og samferdsel Industriell møbel Design og håndverk Industriell møbel Bygg og anleggsfag Industritekstil og design Design og håndverk Brønnteknikk Elektrofag Kjøretøy Elektrofag Laboratoriefag Studiespesialisering
Maritime fag Industriteknologi Kulde- og varmepumpeteknikk Elektrofag Elektrofag Elektrofag 2
Vedlegg 2 Omfanget av kryssløpelever skoleåret 2009/2010 Alle elever på Kryssløpelever Andel i prosent Børsemaker 0 7 0,0 Båtbyggerfag 4 8 50,0 Design og duodjii 0 6 0,0 Design og gullsmedhåndverk 1 55 1,8 Design og trearbeid 10 91 11,0 Design og trearbeid 0 Automatisering 80 620 12,9 Tavlemontør 10 78 12,8 Vikler- og transformatormontørfaget 3 9 33,3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 288 2713 10,6 Anleggs- og idrettsanleggsfaget 0 0 Fiske og fangst 2 105 1,9 Transport og logistikk 246 593 41,5 IKT-servicefag 22 1095 2,0 IKT-servicefag 44 4,0 IKT-servicefag 31 2,8 IKT-servicefag 16 1,5 IKT-servicefag 103 9,4 Industriell møbel 10 16 62,5 Industriell møbel 0 Industritekstil og design 0 0 Brønnteknikk 23 151 15,2 Kjøretøy 86 1556 5,5 Laboratoriefag 0 45 0,0 Maritime fag 95 737 12,9 Industriteknologi 49 1947 2,5 Kulde- og varmepumpeteknikk 27 88 30,7 Totalt 1150 9920 Andel totalt av aktuelt programområde 11,6 Omfanget av kryssløpelever skoleåret 2008/2009 Alle elever på Kryssløpelever Andel i prosent Børsemaker 1 5 20,0 Båtbyggerfag 7 13 53,8 Design og duodjii 0 10 0,0 Design og gullsmedhåndverk 0 54 0,0 Design og trearbeid 8 74 10,8 Design og trearbeid 2 74 2,7
Automatisering 86 567 15,2 Tavlemontør 10 29 34,5 Vikler- og transformatormontørfaget 3 4 75,0 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 267 2778 9,6 Anleggs- og idrettsanleggsfaget 0 0 Fiske og fangst 0 100 0,0 Transport og logistikk 238 572 41,6 IKT-servicefag 27 1049 2,6 IKT-servicefag 48 4,6 IKT-servicefag 64 6,1 IKT-servicefag 20 1,9 IKT-servicefag 83 7,9 Industriell møbel 5 18 27,8 Industriell møbel 1 Industritekstil og design 0 0 Brønnteknikk 10 171 5,8 Kjøretøy 53 1476 3,6 Laboratoriefag 4 47 8,5 Maritime fag 66 631 10,5 Industriteknologi 40 1776 2,3 Kulde- og varmepumpeteknikk 27 80 33,8 Totalt 1070 9528 Andel totalt av aktuelt programområde 11,2 Omfanget av kryssløpelever skoleåret 2007/2008 Alle elever på Kryssløpelever Andel i prosent Børsemaker 0 7 0,0 Båtbyggerfag 0 0 Design og duodjii 0 0 Design og gullsmedhåndverk 0 52 0,0 Design og trearbeid 2 113 1,8 Design og trearbeid 4 113 3,5 Automatisering 62 507 12,2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 203 2703 7,5 Anleggs- og idrettsanleggsfaget 0 0 Fiske og fangst 2 112 1,8 Transport og logistikk 214 504 42,5 IKT-servicefag 19 960 2 2,0 IKT-servicefag 30 3,1 IKT-servicefag 45 4,7 IKT-servicefag 25 2,6 2 IKT-servicefag som i utgangspunktet tilhører utdanningsprogrammet service og samferdsel på Vg1, gir mulighet for kryssløp fra alle utdanningsprogrammene. Andelene er dermed regnet ut fra totalt antall elever på IKT-servicefag. 2
IKT-servicefag 57 5,9 Industriell møbel 5 20 25,0 Industriell møbel 0 Industritekstil og design 0 0 Brønnteknikk 9 136 6,6 Kjøretøy 58 1457 4,0 Laboratoriefag 2 56 3,6 Maritime fag 57 563 10,1 Industriteknologi 42 1753 2,4 Kulde- og varmepumpeteknikk 25 79 31,6 Totalt 861 10095 Andel totalt av aktuelt programområde 8,5. 3
Vedlegg 3 Omfanget av elever på aktuelt som ikke hadde treff på aktuelt Vg1 skoleåret 2007/2008 Alle elever på Antall på uten løp på Vg1 Børsemaker 7 0 Båtbyggerfag 0 0 Design og duodjii 0 0 Design og gullsmedhåndverk 52 27 Design og trearbeid 113 22 Automatisering 507 30 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 2703 2500 Anleggs- og idrettsanleggsfaget 0 0 Fiske og fangst 112 99 Transport og logistikk 504 329 IKT-servicefag 960 591 Industriell møbel 20 3 Industritekstil og design 0 0 Brønnteknikk 136 7 Kjøretøy 1457 179 Laboratoriefag 56 10 Maritime fag 563 65 Industriteknologi 1753 187 Totalt 9056 4049 Andel totalt av aktuelt programområde 44,7 Omfanget av elever på aktuelt som ikke hadde treff på aktuelt Vg1 skoleåret 2008/2009 Alle elever på Antall på vg2 uten løp på vg1 Andel i prosent
Side 2 av 14 Børsemaker 5 2 40,0 Båtbyggerfag 13 2 15,4 Design og duodjii 10 0 0,0 Design og gullsmedhåndverk 54 28 51,9 Design og trearbeid 74 17 23,0 Automatisering 567 28 4,9 Tavlemontør 29 13 44,8 Vikler- og transformatormontørfaget 4 1 25,0 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 2778 2489 89,6 Anleggs- og idrettsanleggsfaget 0 0 0,0 Fiske og fangst 100 99 99,0 Transport og logistikk 572 285 49,8 IKT-servicefag 1049 582 55,5 Industriell møbel 18 5 27,8 Industritekstil og design 0 0 0,0 Brønnteknikk 171 10 5,8 Kjøretøy 1476 209 14,2 Laboratoriefag 47 10 21,3 Maritime fag 631 90 14,3 Industriteknologi 1776 210 11,8 Totalt 9361 4078 Andel totalt av aktuelt programområde 43,6 Omfanget av kryssløpelever skoleåret 2009/2010 Alle elever på Antall på uten løp på vg1 Andel i prosent Børsemaker 7 5 71,4 Båtbyggerfag 8 3 37,5 Design og duodjii 6 2 33,3 Design og gullsmedhåndverk 55 24 43,6 Design og trearbeid 91 29 31,9 Automatisering 620 49 7,9 Tavlemontør 78 61 78,2 Vikler- og transformatormontørfaget 9 6 66,7
Side 3 av 14 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 2713 2406 88,7 Anleggs- og idrettsanleggsfaget 0 0 0,0 Fiske og fangst 105 98 93,3 Transport og logistikk 593 342 57,7 IKT-servicefag 1095 623 56,9 Industriell møbel 16 1 6,3 Industritekstil og design 0 0 0,0 Brønnteknikk 151 9 6,0 Kjøretøy 1556 224 14,4 Laboratoriefag 45 8 17,8 Maritime fag 737 64 8,7 Industriteknologi 1947 272 14,0 Totalt 9824 4223 Andel totalt av aktuelt programområde 43,0