Vesle-Mikkel s. 8 Dugnad s. 14

Organ for Hugulia v elforening ÅRGANG 37 - VINTEREN 2014 Vesle-Mikkel s. 8 Dugnad s. 14 Første drømmejul på Hugulia s. 18

REDAKTØRENS hjørne Det var mange som trodde det ikke skulle bli vinter i år. Regnet øste ned og i lavlandet på Østlandet ble det en grønn og våt jul. De som hadde reist til fjells fikk heldigvis snø og nykjørte løyper. Selv var vi på Hugulia i romjula og fikk noen fine skiturer som nesten kunne måle seg med fjorårets påsketurer. Vi måtte dessverre ned i lavlandet igjen til nyttår. Der var det vått og mørkt. Kanskje ser vi en ny stjerne fra Hugulia i neste vinterolympiade. Hvem vet. Mange av de som tøyde juleferien til helgen 3.-5. januar fikk med seg hundeløpet Mush Synnfjell 2014 som også i år gikk over Elgsmyra. Deltakelsen var stor og det var en flott opplevelse for alle som hadde møtt opp på Elgsmyra. Det er sporty gjort at så mange av hyttefolket på Hugulia stiller som heiagjeng i kulde og mørke. Heldigvis hadde de fleste hodelykter, så alle kom trygt hjem. Les mer om dette inne i bladet. Som de fleste har fått med seg er generalforsamlingen i år flyttet til 22. februar. På grunn av dette ble det besluttet å endre utgivelsestidspunktet for Hugustubben. Juleog påskenummeret er slått sammen til dette februarnummeret. Det medfører at det blir to nummer i året og at høstnummeret kommer i slutten av september. Dette kan kanskje kalles en forsiktig nedtrapping av utgivelsen av Hugustubben. Med egen hjemmeside og en egen Facebookside for Hugulia, vil behovet for Hugustubben bli borte i en ikke alt for Forsidefoto: Einar Solvoll Ward. Einar har også laget en reportasje om Mikkel og hans familie som slo alle i å gå til Høgkampvann og skrive i gjesteboka. Det burde være en inspirasjon for flere ivrige fjellgeiter om å legge turen om Høgkampvann og skrive i gjesteboka. Da kan det bli heder og ære på dem og. I Hugulia er ordet glede aldri langt unna. Glede over nymåkt vei, nykjørte løyper, gode naboer, godt vær eller en fin tur i fjellet. For Mathias, som var på besøk hos mormor og morfar på hytte 515 var gleden stor over å få sitte på med Ivar Pladsen da han skulle kjøre løyper med den fine, røde løypeleggeren en fin dag i fjor vinter. Det ble en time i selskap med Ivar over Elgsmyra som han sent vil glemme. Dette har mormor skrevet om og tatt noen fine bilder av. Snøen som har lavet ned på Hugulia nesten siden nyttår har medført at mange har hatt behov for å fjerne den fra hyttetaket. Hos noen har det vært over to meter snø, og da blir vekten betydelig. Kanskje det er lurt å leie noen til å ta av hyttetaket. Det er mange som Siden nyttårsaften har snøen lavet ned på Hugulia, og det ser ut som om vi skal få en tradisjonell vinter med mye snø. Det er jo fjern fremtid. Det betyr også at informasjon har ødelagt ryggen og det som verre er på å det vanligste, selv om det har vært noen få om påskearrangementene vil komme på Stoff kan sendes skuffe til: eller spa snø. Vi synes vi er så spreke, unntaksår. Løypeleggeren er kjørt mange hjemmesiden. Arne R. Bjørnstad, www.huguliavel.no Kløftaveien 51, 1352 Kolsås så eller vi vil e-postadresse: helst gjøre alt selv. arnerb@broadpark.no Men, det jo timer allerede og skigleden blir ikke mindre Fjorårets fotokonkurranse ga mersmak, så hyggelig at ryggen og hjertet holder resten av å ha så fine løyper som på Hugulia. Jeg dere vil kunne lese om neste års fotokonkurranse av vinteren. Vi har ingen gode hyttenaboer å har sett at det er flere og flere unge som går i dette nummeret av Hugustubben. miste. Mange gode vinteropplevelser ønskes på Ulsaker skøyteski. Det hadde ikke vært mulig og hvis Einar Nilsen Solvoll har også laget et intervju dagligvarer med dere alle. vi bare hadde hatt scooteroppkjørte løyper. vinneren av fjorårets fotokonkurranse, Eva Vi ønsker velkommen til en hyggelig handel Vi fører dagligvarer Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller. Bensin og propan i butikkens åpningstider. Hvis du vil komme til varm hytte kan vi reise opp og sette på ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil du at vi skal ta med varene du trenger, er det bare å ringe og bestille så kan vi legge dem i kjøleskapet og fryseren. Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene for å nå oss før vi stenger. BARE RING! Vi bringer varer etter avtale! Ulsaker og Nilsen dagligvarer Alf Ivar og Marit Nilsen 2880 Nord-Torpa Telefon: 61 11 85 40 Telefaks: 61 11 85 10 www.ulsakerognilsen.no E-post: joker.ulsaker@ngbutikk.net ÅPNINGSTIDER: Mandag-Torsdag: kl.10.00-17.00 Fredag: kl. 10.00-19.00 Lørdag: kl. 10.00-14.30 Søndag: Stengt Vi bringer varer etter avtale! DAGLIGVARER - TIPPING - POST - TOLLPOST - BENSIN - DIESEL - PARAFIN - PROPAN - KAFFEKROK HOS NØRSTELIEN DAGLIGVARE man-tors 10:00-17:00 fre: 10:00-19:00 lør: 10:00-15:00 Nord-torpvegen 1375-61 11 85 40 2

Møt fram på generalforsamlingen 22. februar! Det er tid for å gjøre opp status for perioden fra 1. august og fram til nyttår i velforeningen. Dette blir jo en litt spesiell generalforsamling siden vi bare skal behandle regnskap og beretning for et snaut halvår. Det blir spennende å se på fremmøte når møte er på en helt annen tid av året, enn det som har vært vanlig gjennom hele velforeningens historie. Beretning, regnskap, budsjett og valgkomitéens forslag følger vedlagt. Vi kan bare gjenta at dugnadsånden lever godt i Hugulia. Dette er en viktig faktor for at vi skal ha et godt miljø og et trivelig rekreasjonsområde. Og mange bidrar - det får vi bekreftet hver gang styret eller andre legger opp til en innsats for fellesskapet. Høstens dugnad var ikke noe unntak, over 40 deltok, kaffe og kaker kom på bordet fra flittige bakstefolk. I tillegg er det mange som bidrar med smådugnader og enkeltjobber gjennom hele året. Driftsutvalg, friluftsutvalg og sti/løypegjengen utfører stadig noen oppdrag til beste for alle medlemmene. Valgkomite på kassererjakt! Valgkomiteen er i skrivende stund på febrilsk jakt etter en ny kasserer. Kunne du tenke deg å bidra med den jobben i styret blir Valgkomiteens leder tlf. 905 60 820 (og alle andre) veldig glade! Påskefestival som vanlig Ved å flytte generalforsamlingen var det naturlig å vri litt på utgivelsene til Hugustubben. Vi tar sikte på to nummer i året, et nå i forbindelse med generalforsamlingen, og et nummer over sommeren. Opplysninger om påskefestivalen legger vi ut på hjemmesiden vår, Facebook og til de kontaktadressene vi har når tiden nærmer seg. Ønsker du å registrere deg slik at du mottar informasjon på mail, send mailadressen din til: la-lie@online.no Skogsdrift i området Etter at det i fjor vinter og sommer ble tatt ut nokså mye tømmer i området vårt, er det LEDEREN nå bestemt at det kun skal tas ut tømmer i hovedsak langs veiene til sommeren. I følge Post.kom er det stort behov for å rydde i skogen mange plasser for at trærne ikke skal råtne på rot, så i årene som kommer vil det nok tas ut tømmer for skjøtte skogen best mulig. Pumpehusene I løpet av høsten har vi redusert våre strømabonnementer med ett ved å koble pumpehusene på 7-feltet sammen. I tillegg var kvaliteten på vannet i pumpehuset i bakken etter bommen på 1-feltet så dårlig at de som har hytte i nærheten, var enige i at dette huset kan legges ned. Til sommeren tar vi sikte på å fjerne hele pumpehuset. Måleren fra pumpehuset er sammenkoblet med to andre pumpehus og garasjeanlegget, den er nå fornyet og flyttet ned til garasjen. Dermed kan vi lage en bedre møteplass midt i bakken. Driften av et pumpehus med strømmåler koster minst kr 7 500,- per år. Søppel i naturen Vi blir stadig overrasket hver gang vi finner søppel i naturen. Det må da være greit når en har båret med seg ting ut på tur, å ta med seg emballasje og annet rask hjem igjen? Det er selvfølgelig en målsetting for Huguliaområdet, at vi skal ha en søppelfri natur! Tømming av søppelcontainerne Noen dager i sommer har søppelcontainerne ved bommen vært overfylte på grunn av manglende tømming. Nordre Land kommune forteller at avtalen de har med renovasjonsfirmaet innebærer at containeren skal tømmes hver mandag hele året. En flott snøvinter - når snøen først kom Vi har kjørt løyper fra midt i desember. Den nye løypeleggeren som kom på plass før påske, gjør at vi nå kommer fram nesten uansett snømengde eller hvor bratt mot-bakken er. På grunn av det store snøfallet har det vært en utfordring og komme igjennom med løypemaskinen på grunn av snøfylte trær har lagt seg inn i løypene. Vi henstiller til alle om å ta med en liten sag eller greinsaks i sekken når de skal ut på tur og bidrar med litt ryddeinnsats der det er behov. Som vi minner om til det kjedsommelige, er vi avhengige av at folk støtter opp om løypekjøringen. Grasrotandelen gir et godt bidrag. Det er veldig positivt at 179 personer nå har registrert spillekortet sitt i Norsk Tipping og dermed blitt Grasrotbidragsytere til løypekjøringen vår. 5 % av spilleinnsatsen til de som registrerer seg, går inn på løypeleggerens konto. Dette innbrakte kr 47 000,- i fjor. I tillegg bidrar enkeltpersoner med over 30 000 kroner ved å sende noen kroner til løypeleggerens bankkonto 1594 07 040573. Vi har økonomiske forpliktelser som gjør at vi må jobbe videre for å få flere inntekter og best mulig økonomisk drift. Hvis noen kjenner noen som ønsker reklameplass på garasjen eller løypeleggeren så ta kontakt. Hele inntekten av dette går til drift av løypeleggeren. Vi er selvfølgelig også interessert i andre forslag som kan gi penger i kassa! Momsrefusjon og støtte til Gapahuken Like før jul kom det en gledelig melding når det gjelder momsrefusjon. Frivillige organisasjoner kan søke om å få refundert den momsen de betaler inn, og vi fikk refundert ca. 60 % av innbetalt moms. Løypeleggeren fikk kr 223 100,- og velforeningen kr 62 703,- og det er klart det er utrolig positivt. Vi søkte Grendeutviklingsprogrammet i Nordre Land kommune om støtte til Gapahuken og mottok kr 20 000,-. Takk! En stor takk til alle som har bidratt med sin innsats for velforeningen. Håper vi sees på: Generalforsamlingen på Dal grendehus kl. 16.00 22. februar. 3

Tekst og foto: Arne R. Bjørnstad Generalforsamling på Dal Etter dugnaden var det klart for generalforsamling på Dal. Det har blitt vårt stamsted, og det er et godt valg. Der blir vi ønsket velkommen med kaffe og kaker. Som vanlig var det fullt og Lars ledet generalforsamlingen med stø hånd. Han begynte med Styrets beretning og gikk igjennom sak for sak uten noen høyrøstede tilrop fra salen. Regnskapet, budsjett og valg ble heller ikke gjenstand for håndgemeng, og selv ikke da spørsmålet om vedtektsendring for å endre regnskapsåret og flytte generalforsamlingen til slutten av februar ble styret truet på livet. Valget gikk også i fredelige former uten kampvotering av noe slag. Mulig vi er blitt snillere med årene, eller så ledes velforeningen på en slik måte at konflikter ikke er nødvendige. Selv er jeg tilbøyelig til å tro det. Som avslutning på kvelden orienterte Kjell Vidar om arbeidet i grunneierlaget og om vinterens tømmerhogst. Den viktigste opplysningen var kanskje at Postkom ikke ble en del av et større forbund. Kanskje hvorfor være stor når man er lykkelig som liten kommer oss til gode. Vi vet hva vi har men ikke hva vi får. Det er ikke noe nytt om godkjenning av Postkoms prosjekterte tomter. Det drøyer med den nye kommuneplanen, og før den foreligger kan de ikke foreta seg noe som helst. Så ble møtet hevet, og vi takker igjen for at vi fikk holde generalforsamlingen på Dal Grendehus. 4

Hundene i friskt driv over Elgsmyra Fotos fra starten ved Spåtind Hotell: Gunnar Støten Fotos fra Elgsmyra: Tor Christian Hansen Resultater 1. Ola Brennodden, 20 t. 56 min 2. Kjell Brennodden + 21 min 3. Birgitte Næss Wærner + 35 min 4. Ketil Reitan + 44 min 5. Lars Monsen + 47 min Trine Rein har alt under kontroll før Lars starter Lars Monsen får gode råd av naboen Gunnar Støten Mush synnfjell 3.01 5.01. 2014 Hundeløpet Mush Synnfjell gikk av stabelen med stor deltakelse og stor entusiasme. Start og målgang var Spåtind Høyfjellshotell. Bildene illustrerer godt hvordan det ser ut ved start før skuddet går. Løypa gikk over Elgsmyra, og det kunne virke som om alle som ikke hadde reist hjem fra hyttene på Hugulia etter juleferien hadde tatt skiene fatt for å få et glimt av deltakerne. Det var ingen pingler som passerte i friskt driv forbi det heiende publikum. For de som kanskje tror dette er dyreplageri vil jeg tilbakevise det her og nå. De viste en iver og vinnervilje som er helt utrolige. Dette er robuste hunder som er vant til strabaser og uteliv. Det var heldigvis kommet snø i fjellet i romjula, så deltakerne slapp å kjøre rett på lyngen. Løpet gikk uten uhell og far Brennodden kunne gå i mål med sønnen hakk i hæl søndag morgen. Heiagjengen på Elgsmyra kom seg også trygt hjem til hyttene etter den fine opplevelsen. Hodelykt er nok tingen når man skal Alt er klappet og klart før start ut på ski i mørke. Stemningsbilder fra Elgsmyra 5

NYTT Tekst: Hans-Jacob Anonsen Fotos: Else Lie FRA FRILUFTSUTVALGET 2. Vi mener også at det vil bli særdeles pent om vi setter opp en skigard i området inntil bygget. Vi ser for oss at vi starter skigarden helt inntil vannkanten ca 5 m øst for gapahuken. Deretter går vi ca 7 meter fra vannkanten og opp i skråningen, hvoretter vi følger bakkanten av bygget til der hvor veien opp til kjøreveien starter. Der blir det satt opp ei grind. Det er to årsaker til dette. Først og fremst for å holde sauene vekk fra området. Det er ikke så morsomt å gå ned dit for å bade og sole seg, og så tråkker både barn og voksne i sauemøkk både her og der. De har også en tendens til å legge seg i lè av slike bygninger mens de drøvtygger. Dette vil medføre vond lukt og skitne til bygget. I tillegg mener vi at dette vil bli både dekorativt og pent ved oppsett av en skigard som en innramming av gapahuken og brygga. Det alle må ta del i og huske på er å lukke porten når vi skal til og fra. Vi arbeider for tiden med innhenting av anbud og pris på skigarden. Dette vil være klart til årsmøtet. LIEHUKEN Da har vi kommet godt i gang med 2014. Hva vil dette året bringe av glede og opplevelser i Hugulia hyttegrend? Friluftsutvalget har heldigvis noe ansvar for at det skal kunne legges til rette for at de enkelte brukere av friluftsarealene vi disponerer skal være tilgjengelige og interessante. Kanskje til og med stimulere til å øke de fysiske aktivitetene og den generelle trivselen i vårt nærområde. Først et lite tilbakeblikk. Det er ikke mulig å komme utenom oppsettingen av gapahuken. Vi har fått utallige positive henvendelser angående dette bygget. Det var til og med et styremedlem som fortalte meg at vedkommende var imot dette prosjektet helt fra starten av. Etter å ha sett bygget ferdig på denne fine plassen og senere har observert Fiskeforskerne Hans-Jacob, Rolf og Lars i arbeid den hyppige bruken og engasjementet rundt gapahuken, så har vedkommende nå en helt motsatt oppfatning og fullroser prosjektet. Dette vitner om at prosjektet hadde sin berettigelse og det sier også noe om personen som er stor nok til å innrømme at man kan ta feil og gi ros til noe man i utgangspunktet syntes var negativt. Det som gjenstår av arbeid på og ved gapahuken er følgende: 1. Beise ferdig det som skal ha beis og farge. Deretter legge et godt underlag som skal ligge på toppen av den steinmassen/pukken som er lagt der. Kanskje kunstgress kan være det rette, eventuelt bark. Det skal også hogges litt ved som skal plasseres i vedboden til tørk for bruk i bålpannen. Til slutt rydde og gjøre det pent i nærområdet til Liehuken. 6 Når det gjelder øvrig bruk av gapahuken er den helt åpen for alle og enhver. Det eneste vi ber om er at det ryddes opp etter bruk og stoler, bålpanne og andre fellesgjenstander settes tilbake på plass. Håper alle forstår at bruk av bålpannen skal skje utenfor gapahuken og ikke under tak. FISK Som kjent arbeider vi fortsatt med kultivering av de ørretvann vi disponerer. Dette gjør vi i samarbeid med NINA, (Norsk Institutt for Naturforvaltning), som har distriktskontor på Lillehammer. Dette for å skape bedre vekst- og miljøvilkår for den fisken vi setter ut og ikke minst den som selvproduseres i våre vann. I høst var det noen av oss som fisket med garn i Høgkampvann. Vi fikk låne fem spesialgarn av NINA til dette formålet og vi fanget 11 ørreter. Hodet og magesekk på Fin fangst

Rolf, Hans-Jacob og Lars setter garn hver fisk ble behørig merket og lagt i separate poser. Disse ble lagt i fryseren og overlevert til NINA på Lillehammer nå i julen. NINA vil på bakgrunn av dette finne alder og sammenholde dette med vekt, lengde og mageinnhold og deretter kunne gi oss en statusrapport om vekst og næringsinnhold i vannet. De vil også kunne gi råd om det maksimale antall fisker som bør være til stede i dette vannet. Resultatet av dette er lovet ferdig til generalforsamlingen. Når det gjelder Smørbukktjern så er vi svært usikre på forholdene der. Vi skal derfor foreta en dybdemåling og levere inn en vannprøve. I tillegg så har vi blitt lovet at den forskeren vi har kontakt med skal bli med opp til tjernet for å se på de totale forholden som råder. Vi kommer derfor tilbake med rapport herfra senere i år. Lars i uvanlig farkost på Høgkampvann Hugulitjern - der vil vi fortsatt sette ut fisk, selv om dette i stor grad vil kunne være selvproduserende, dog ikke i de mengder som vi fisker opp. Vi mener at her skal vi fortsatt opprettholde et attraktivt antall fisk med varierende størrelse, som medfører at sannsynligheten for å få fisk er stor, både for små og store fiskere. Dog vil jeg gjerne presisere at det ikke er ment for matauke, men for trivsel og hygge. Vi har tidligere orientert om at utsatt fisk fra og med 2013 har fått fjernet den bakerste ryggfinnen. Dette vil vi selvfølgelig fortsette med. Årsaken er at vi med dette lett skal kunne se om fisken som fanges er produsert i tjernet/vannet eller om den er en oppdrettsfisk. Vi prøvde oss i fjor med å legge ut noen registreringsskjema på forskjellige steder, men vi fikk svært liten oppfølging på dette. Men i dette arbeidet er vi helt og holdent avhengig av tilbakemeldinger fra dere. Det vil derfor bli lagt ut registreringsskjema i postkassene både i gapahuken og den som henger på veggen på gjeterbua ved Høgkampvann. Vennligst (egentlig mener jeg vær så snill) fyll ut disse skjema så fort dere er ferdig med å fiske, under forutsetning av at dere har fått fisk, og legg de i egen konvolutt i postkassene. Eventuelt kan dere legge de i tilsvarende postkasse på hytte nr 1103. Det er kun dette som kan gi oss svar på hvordan tjernet og vannene våre forvaltes. Helt til sist. Det gjelder bekken inn i Hugulitjern og det lille innsiget/bekken inn i Høgkampvann. Ved brua over bekken inn i Hugulitjern er det noen som stadig bygger opp demninger og tetter til bekken. Tilsvarende ved Høgkampvann. Sannsynligvis er det barn eller ungdom som synes dette er litt artig. Det kan det også sikkert være, MEN det er bare det at dersom bekken/innsiget blir sperret, kommer ikke ørreten opp og gyter. Flere ganger i fjor høst måtte vi rydde vekk steiner og grus på begge steder. Vennligst la disse stedene ligge urørt slik at vi sikrer en så stor mulighet for gyting som mulig. Med dette håper Friluftsutvalget på at Liehuken blir flittig brukt av alle - og rett og slett Skitt Fiske!! Hans-Jacob Anonsen Leder av Friluftsutvalget Hytte 1103 7

Høgkamp-travere forteller om sine turer gjennom et helt år: Tekst: Einar Solvoll Vesle-Mikkel (1 år) tok siste stikk Turglade Høgkamp-travere har nå skrevet seg inn i historien fra det første året med Hytte- og Turbok i egen postkasse på veggen til Høgkamphytta. 256 mennesker har fortalt om sine turer. Siste stikk tok vesle Mikkel (1) fra hytte 213, og får et Gavekort på 500 kr fra Hugulia Velforening. Mikkel fra Pattaya til Høgkamphytta Fire ganger ble Mikkel båret over fjellet av mor og far før han selv lærte å gå. To ganger har han spunnet av gårde i mors bæremeis sommerstid, og to ganger i pulken til far på ski over Høgkampfjellet. Verdensborgeren Mikkel er nå blitt to år, og er sammen med hele familien blitt klimaflyktninger til en fiskerlandsby tre mil sør for Pattaya i Thailand. Storebror har mye eksemplager hjemme i Heggedal vinterstid, så familien på fem tok en drastisk beslutning i september i fjor og reiste et halvt år til Thailand. Mor Lena (41) tok et halvt års permisjon som legesekretær, og far Jørgen (42) som jobber som arealplanlegger og veiutbygging i et firma i Sandvika kan gjørejobben like enkelt og greit fra Pattaya som fra Heggedal, eller fra hytta på Hugulia. I fire generasjoner Det var i 1977 Mikkels oldeforeldre Aase og Kaare Steensen kjøpte den den gang 37 kvm. store hytta nr. 213 på Hugulia, som i 2002 ble påbygget til 91 kvm. I alle år siden fikk både foreldre og barn i flere generasjoner lære å bli fjellgeiter, og oppleve fjellet, hytteliv, utelek, fugletitting og brettspilling. I slutten av mars i år kommer familien til Lena Steensen Tjelle og Jørgen Tjelle tilbake til Norge, og påsken skal Mikkel igjen til på Hugulia sammen med søsken, tante, onkel og besteforeldre, forteller mor Lena. De gleder seg til aking skjærtorsdag, påskeskirenn påskeaften og helt sikkert nok en tur til opp til Høgkamphytta. Det er snart to år siden Hugulia Velforenings Friluftsutvalg bestemte åsette opp en postkasse på Høgkamphytta, med både Tur- og Hyttebok som forbipasserende som tar en overnatting eller pust i bakken inne i hytta kan skrive og fortelle om turen. Når Mikkels familie kommer opp til Hugulia i påsken, skal lederen i Friluftsutvalget, Hans-Jacob Anonsen høytidelig overrekke gavesjekken fra Velforeningen på 500 kroner til Mikkel Lenasønn Tjelle, som i hvert fall ifølge bøkene antagelig er den som er blitt skrevet inn flest ganger, og i hvert fall i forhold til alderen har slått dem alle sammen. 8 Standsmessig ankomst, Mikkel (8 mnd) på far, Jørgens (42) arm, har nådd målet; Høgkamphytta Mest langveisfarende For til sammen 256 personer har skrevet seg inn i historien fra det første året med Hytte- og Gjestebok på Høgkamphytta. Utrolig nok er det nesten ingen med hytte på Hugulia som har vært ivrigst til å skrive og fortelle. Sannsynligvis fordi de har vært her før mange ganger. Nei, det er fjellfanter som overraskende er kommet inn i den furet og

Snart 1,5 år siden disse to protokollene ble lagt ut i egen postkasse på Høgkamphytta værbitte gjeterhytta som har vist størst begeistring og blitt overrasket over å finne et slikt sted midt i øde Synnfjell. Mange har vært på vei til eller fra Spåtindtoppen 1.414 m.o.h. Vi leser hilsner fra folk som har tatt turen til Høgkampen fra steder som Gjøvik, Bergen, Sarpsborg, Asker, Trondheim, Biri, Askim, Dokka, Fagernes, Tønsberg, Stokke, Stabekk, Jessheim, Dal, Oppegård og Sandnes. Navn på folk vi ikke kjenner igjen som hytteeiere eller ansikter fra dugnader og generalforsamlinger. Mange er gjester til folk på hyttene våre. Noen har forsøkt fiskelykken i Høgkampvannet, men ingen forteller I mors Lenas (41) bæremeis, og storebror Sigurd (12) opp de bratte fjellsidene om noen videre fangst visstnok null ørret i Høgkampvannet gjennom ett helt år. Fra nysnø til badeliv Hytteboka i Gjeterhytta starter med da postkassen kom opp den 5. oktober 2012 med hilsen fra 7 barn: Flott dag i fjellet tur til Spåtind! Allerede fire dager senere kom snøen: - Nysnø, litt vind, strålende sol. Vi kom fra Bergen i går, snur her!, skriver Benedikte, Karoline, Jakob, Geir og Bente. Og samme uke, 12. oktober: Møtte vinteren i dag på Høgkampen, forteller Anne og Leif. Dagen etter: - En cm snø, pipa er tett! forteller noen fra Jessheim og Lørenskog. Første skitur opp fikk Geir og Anne Katrine Svingheim den 28. oktober det året. Så veksler værlagene fra nydelig skiføre, perfekt dag og herlige forhold til uvær. Et stykke ut i februar forteller Peter fra hytte 306 om en flott morgentur opp i bare solskinn og vindstille, bare kos for helse og sjel og: Hørte på radio at Petter Northug tok gull på 5-mila klokken 12:00. Røde Kors-hytta Fem dager senere kommer det første diktet, fra Ingeborg, Karin, Gjertrud, Lydia og Sunniva: Fem spreke jenter, vet hva som venter, på Spåtinds topp, skal vi opp... Og først 5. Juli i fjor: Første skikkelige 9 Postkassen skimtes t.v. for døren. Her med to jakthunder, Yatzy og Ludo, som ikke har skrevet seg inn i gjestebøkene... FOTO: TOR CHRISTIAN HANSEN sommerdag, tur i shorts og bar overkropp, forteller Unni og Magnar Linnerud fra Biri. I dagene fremover blir det mange som kaster seg ut i Høgkampvannet. Slik er årstidene på Høgkampen. Neste gang DU overnatter, telter eller kommer forbi, så sett deg gjerne ned i hytta og fortell hva DU har opplevet på turen innom Gjeterhytta ved Høgkampvannet. Eller Røde Kors- Hytta som mange påsketurister gjerne heller kaller den... med så mange minner fra påskevaktene der som har solgt brus og sjokolade under åpen himmel.

Tekst og foto: Reidun Berg Steinbakk Dette er historien om Mathias som var så heldig å få kjøre tur i fjellet med den nye løypemaskina Mathias var på besøk på hytta hos mormor og morfar i påsken 2013. Han er 7 ½ år denne påsken og han er sammen med mamma, pappa og lillesøster Kathinka. Mathias har en muskelsykdom som gjør at han sitter i rullestol og er avhengig av andres hjelp for å kunne være med på ting som andre tar som en selvfølge. Han har heldigvis en sterk pappa som kan trekke ham i pulk vinterstid, og sist påske klarte pappa å dra 2 unger samtidig, Mathias i pulk og Kathinka på akebrett. Begge jublet av fryd da de suste nedover bakkene på vei hjem igjen. På den måten kan Mathias komme seg litt ut i naturen. Via familie og bekjente fikk vi nyss om at det var mulig å sitte på en tur i fjellet med den nye flotte løypemaskina. Det hørtes veldig spennende ut, og Mathias ville gjerne bli med dersom også pappa kunne være med. Tidspunkt ble avtalt og dagen kom med flott vær. Det viste seg at det var så trangt i førersetet at det ikke var plass for pappa, men sjåfør Ivar mente at det ville gå bra likevel, og Mathias ville gjerne prøve. Han fikk på seg sikkerhetsseler og løypemaskina tok veien oppover løypa. Vi som stod igjen ved start så bare et lite hode som smilte veldig inni den store maskina. Familien ventet spent, og etter litt over 1 time var de tilbake. Mathias og sjåføren hadde hatt en flott tur opp mot Elgsmyra og tilbake rundt i løypene. Tror både sjåfør og passasjer var storfornøyd med en helt spesiell opplevelse. I alle fall var Mathias full av inntrykk og han og familien takker så mye for turen. 10

Bruk bygdesaga Vi lagerfører standard trelast til meget gode priser. Listverk Villmarkspanel gran og furu Åser Søyler Spesialdimensjoner på bestilling Bark Velkommen til TORPA SAG Tlf.: 61 11 97 14 Barket hon til gjerde Skruer og spiker Den lokale byggmester Utfører alt innen nybygg-tilbygg-restaurering 11

2 Velkommen til ny og spennende butikk på 1100 m i Bergfoss-senteret Nye muligheter med Jøtul stålpipe Drømmer du om peis, men mangler pipe? Jøtul stålpipe kan installeres i alle hytter og hus og passer alle Jøtuls ovner og peiser. steder på samme pipe modeller Autorisert montør! Per Håvard Kolsrud Vi har det meste til hus og hytte! Lampeavd. Gulvavd. Maleavd. Hytteavd. Utleie av: The Power of of Dreams Nordsjö SETTER TERFARGE EPÅ ÅNORGE

Din lokale elektriker i Synnfjell 20 % fast rabatt på materiell for alle i Hugulia! Ta kontakt dersom du trenger en elektriker! 13

Tekst og foto: Arne R. Bjørnstad. Dugnad 14. september 2013

Det er ikke ofte, men dugnadsdagen opprant med duskregn og et slør av tåke. Ikke av det slaget som gjør det vanskelig å se skotuppene, men allikevel. Vi er ikke vant til dårlig vær på dugnadene i Hugulia. Allikevel stilte det over 40 personer med stor innsatsvilje. Det var som vanlig mye som skulle gjøres, og den viktigste jobben var nok å fjerne alle kvistene etter tømmerhogsten ved Hugulitjern. Det er det friområdet de fleste bruker. Det ligger fremdeles kvister og små trær rundt omkring i skogen, men det skal ligge som gjødsel for nyplantet skog. Kvistemaskinen som ble brukt var utrolig effektiv og spiste kvister nesten fortere enn den ble matet. Treflis ble kastet ut i andre enden og inn på en henger. Flisa skal brukes som underlag i skiløypene. Det var fremdeles mange kvister igjen da lørdagens dugnad var over, så flisegjengen bestemte seg for å gjenoppta arbeidet på søndag. Det gjorde de og i et forferdelig vær. Det regnet, blåste og tåka lå tjukk. Det hindret ikke arbeidslaget i deres arbeid, og jammen ble de ikke ferdig langt utpå dagen. Imponerende. Arbeidslagene ble fordelt på de respektive stasjonene og i tillegg til rydding ved Hugulitjern skulle det settes opp nye løypemerker. Et lag skulle demontere to broer som har blitt ødelagt i vinter. Disse ble gjort klare for ny montering neste vår. Selv om gapahuken både er satt opp og beiset var det fremdeles noen detaljer som skulle på plass. Veiene er et evighetsprosjekt som må fikses på både vår og høst. Men, vi har et trofast veilag som vet hva de skal gjøre. Det ble også lagt ut steiner i bekken som yngelen kan gjemme seg bak for å ikke bli spist av sine eldre familiemedlemmer. Da dugnaden var over ble det servert kaffe og bakervarer ved og i gapahuken. Vårt trofaste kaffe- og bakerlag stiller heldigvis opp for den sultne dugnadsgjengen. Selv om været ikke var helt på vår side, var det ingen sure fjes å se. Selv om det ville være fristende å fortelle hvem som deltok på dugnaden, skal jeg avstå fra det. Sjansen for å glemme et navn er for stor til det. Men, igjen er det bare å takke og bukke for alle de innsatsvillige menneskene i Hugulia. Jeg har sagt det før og sier det igjen, det finnes ikke maken noe sted!!!

Se vårt tilbudstorg BESØK VÅR BUTIKK PÅ DOKKA Storgata 53, Dokka Tlf.: 61 11 10 69 Breskebakken 32, Hov. Tlf.: 61 12 27 72 16

Tekst og foto: Arne R. Bjørnstad Pusterom i fjellet ger Vømmøl Spelemannslag og det gjelder i aller høyeste grad alt som er gjort på talløse dugnader og annet frivillig arbeid som knapt nok synes for oss andre. Men, hvis ingen gjør de usynlige tingene blir manglene veldig synlige. Det er viktig å tenke på det. Men, tilbake til benkene som er plassert på to nøye utvalgte utsiktspunkt. Der kan man sitte og la tankene fly mens 17 En fottur til fjells byr på gode naturopplevelser, og det er vel litt av årsaken til at vi har hytte på fjellet. Det er godt å sitte foran peisen med en god bok og noe godt i glasset, men for de fleste av oss er ikke det nok. Vi vil gjerne røre litt på oss, pakker litt mat og drikke i sekken, tar på de gamle fjellstøvlene og legger i vei oppover. Alltid oppover. Noen gir seg ikke før de har nådd den høyeste toppen, mens andre er fornøyd med selve fjellturen uten å ha noe bestemt mål. Felles for alle er at man gjerne vil ta seg en pust i bakken underveis. Det er når den følelsen melder seg, man ser benkene og skiltene som en luftspeiling i det fjerne. Einars plass og Eriks plass. Vi sender noen gode tanker til personene bak disse navnene og som har gjort det mulig for oss andre å ta oss en pust i bakken på de nevnte benkene. Einar som har laget disse og alle de andre benkene som er spredt over et stort område i Hugulia og Erik, som med noen av sine gode hyttenaboer har plassert dem ut i terrenget og fått laget skiltene. Det er it no som kjem ta seg sjøl, synman nyter utsikten over store deler av Oppland med høye fjell med snø på toppene og dype daler, delvis skjult i varmedis. Der kan man sitte og drømme seg bort uten å tenke på hverdagens oppgaver før man, uthvilte og fornøyde, går videre mot dagens turmål. Det blir kanskje enda bedre å hvile en sliten kropp på vei hjem. Da blir den siste etappen lett å gå.

Tekst og foto: Einar Solvoll Første drømmejul på Hugulia Julaften på hytte nr. 105 fra venstre ser vi Eva, Victoria og Colin Edward Tradisjonen tro var det fullt opplyste vinduer i 3-4 hytter på Julaften denne vinteren. I hytte nr. 105 var forberedelsene i full gang da vi avla dem en førjulsvisitt i Advokathytta deres. Her traff vi Eva (64) og Colin (66) Ward, og datteren Victoria (39), som kunne glede seg over 50 cm nysnø siste uka på Hugulia. Resten av lavlands-norge regnet bort med masse uvær og grønn jul. Her skulle det ikke bare bli ekte norsk jul, med ribbe og surkål på selve julaften. Men dagen etter var bordet dekket med kalkun og flambert plumpudding på tradisjonelt engelsk vis. For selv om Eva (Thorsen) er født og oppvokst på Jar i Bærum, kommer mannen hennes, Colin Edward fra Midt-England, i nærheten av der fotballklubben Stoke hører hjemme. Eller Newcastle under Lyme, som byen heter, og ikke må forveksles med Newcastle upon Tyne, som er vennskapsby for Norge, bare med Nordsjøen imellom. Eva Ward vinner av Hugustubbens Fotokonkurranse 2013. FOTO: ARNE R. BJØRNSTAD Vant Fotokonkurransen Hvorfor vi forstyrret julefreden i hytta? Jo, Eva vant Hugustubbens Fotokonkurranse 2013 med et gavekort på 500 kr. og diplom på siste generalforsamling, med bildet hun tok av barnebarna Benjamin (7) og Max (5) tatt på flytebrygga på Hugulitjernet sommeren 2011, det året familien kom til Hugulia. Bildet er stemningsfullt, og viser hvordan selv småbarn blir trollbundet og sprekkeferdige av nysgjerrighet over å kunne ligge helt stille og studere livet i vannet, som er 18 bare en av hundrevis av opplevelser hyttefolket på Hugulia kan kose seg med året rundt. Barnebarna var ikke med og feiret jul på Hugulia nå, for denne gang var det fars tur i Sverige til å være sammen med dem. Eva er å finne på Facebook også, på Hugulia-sidene, med kjappe stemningsbilder hun har fanget med mobiltelefonen når hun og Colin, eller med barn og bar-

Eldste datter Victoria (39) pyntet det vesle juletreet på hytta nebarn, farter omkring i vårt eventyrrike. Møtte ryggsekk-turist Det sto ikke skrevet noe sted at Eva og Colin skulle kjøpe hytte på Norges Tak, etter å ha kjent hverandre i 40 år. De møtte hverandre på en 17 mai-fest i Norge i 1969. - Colin var da backpack-turist på vei til Australia. Vi var begge i 20-årene, og ante ikke at det skulle bli oss to resten av livet, forteller Eva. Men skjebnen førte Eva til England, og der ble begge barna deres født, først Victoria og så Karl to år senere. Colin har siden 1985 jobbet i Aker Solutions som pipingingeniør innen oljeindustrien; Eva har de siste 21 årene vært sekretær for til sammen fem teatersjefer ved Oslo Nye Teater. Datteren Victoria jobber på Veritas på Høvik med personsertifisering, og sistemann Karl har emigrert til Thailand med sitt verdensomspennende yrke som web-designer. Han jobber like godt med datamaskinen fra verandaen på hytta på Hugulia når han er på Norges-besøk, som når han arbeider hjemmefra i Phuket. Utsikten veide tyngst - Hugulia hadde ingen av oss hørt om før, forteller Colin Edward. - Og særlig meg, som er fra England, hvor det nesten ikke er vintersport, hadde aldri hatt ski på bena før jeg kom til Norge. Men så modnet drømmen om en liten hytte for oss selv, kanskje i Telemark? I hvert fall ikke for langt fra Røa i Oslo, hvor vi bor. Vi flyttet for noen år siden fra et hus med hage på Gjettum i Bærum til leilighet midt i Røa sentrum, og det var da tanken om hytte dukket opp, forteller han. Så dro de ut på langtur flere helger for å gå på visninger, og havnet til slutt på Hugulia. - Det var tidlig på høsten for 3 år siden, og vi funderte veldig på om dette var hytta for oss, forteller Eva. Hytta var kanskje litt under 50 kvadratmeter, av enkleste standard siden 1972 da den ble bygget. Men det var den praktfulle utsikten som gjorde utslaget, forteller Eva med stjerner i blikket. De første hyttene Hytte 105 er den første til høyre du kommer til når du har kjørt opp den bratte bakken fra bommen nede ved hovedveien. Her ble de første seks Blefjellhyttene bygget da Postforbundet utparsellerte tomter, og vi var også blant de første som flyttet inn. I advokathytta nr. 105 bodde Trygve Bruland i mange år. Han var jurist i Postverket, men også svært hjelpsom overfor andre postfolk som etablerte seg med egen hytte på Hugulia, forteller Hans Hide som inntil for få år siden var kasserer i Hugulia Velforening, og selv bor i nr. 108. En annen som var med fra tidligste tider på Hugulia var Rolf Rollheim på 6-feltet i dag. Han forteller om mang en gang han satt i styret for velforeningen sammen med legendariske advokat Trygve Bruland. - Han eide den i mange år, til den ble 19 solgt til en annen familie fra Oslo. Jeg kjente ham meget godt, forteller Rolf Rollheim med minner fra en svunnen tid som likevel ble opprinnelsen til tilnavnet advokathytta. Mye større tilbygg Colin Edward er handyman. Og nå til jul kunne de ikke bare feire overgangen til et nytt år, men også innvielse til en ny hytte som de har bygget på slik at den er dobbelt så stor i dag. En lokal snekker har stått for selve tilbygget, men Colin har mange jobber han skal gjøre selv, både inn- og utvendig. Tenk, større stue, to nye soverom, ny hems med gjesterom og flere sengeplasser, nytt bad og vaskerom, toalett inne og hele tilbygget nybeiset. For ikke å snakke om stort nok soverom med plass til en dobbeltseng, og fra vinduet her den vakreste utsikten utover Torpadalen. - Vi kjøpte hytta for at jeg skulle ha noe å gjøre når jeg ble pensjonist, spøker Colin som i hvert fall ønsker å jobbe i enda to år til. I fremtiden ser han for seg hytta som fristed, men også som arbeidsstue for både Eva og ham selv. Og nå blir det også plass til alt verktøyet han trenger som snekker og altmuligmann. Internasjonale gjester Og Ward-hytta i dag har ikke bare hatt besøk av familiens tre generasjoner de siste tre årene. Nei, ettersom så og si alle i familien har internasjonale bånd både i jobb- og familiesammenheng, er det kommet gjester til dem like fra USA, Australia, England, Frankrike og folk fra enda flere land som har fått oppleve nordmenn med sine spesielle hyttetradisjoner langt uti Hutti Heita...Hugulia. Og alle som en blir de begeistret for Hugulia. Eva og Colin Edward fant sitt fristed høyt til fjells på Hugulia

NY FOTO KONKURRANSE Årets fotokonkurranse er over og vinneren var Eva Ward. Vi fikk mange fine bilder, og noen av de beste har vi gjengitt i de to siste numrene av Hugustubben. Jeg vet det er flere gode fotografer der ute, så vi trår til med utlysing av ny konkurranse. Det skal gjelde for perioden mars til begynnelsen av august. Da bør vi få inn mange vinter-, vår-, og sommerbilder. Selv om vi fikk inn mange fine bilder til fjorårets konkurranse, savner jeg flere bilder tatt med ekte kamera. Vi fikk mange mobiltelefonbilder, naturlig nok. Det er jo ikke alltid vi har med det ekte kameraet på tur. Det er enklere med mobilen. Kvaliteten er også blitt utrolig bra med mobilkameraet, men fremdeles er den generelt bedre oppløsning med ekte kamera. Vi kommer ikke til å dele bildene inn i to kategorier da det ikke er mulig å si på forhånd at premiebildene vi venter på nødvendigvis er tatt med et Canon eller Nikon. I vår moderne verden står ofte gamle sannheter for fall, så vi vil gjerne overraskes og forbløffes. Uansett, send oss mange bilder! Tekst og foto: Arne R. Bjørnstad Utsnitt av vinnerfotoet til Eva Ward 20