Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016
Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken: 1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene 2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren 3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging (Prop. 1 S 2016-2017)
Gjennomgående utfordringer Mange pasienter/brukere har flere sykdommer samtidig og mer komplekse tilstander Tjenestene er fragmenterte og lite koordinerte, samhandlingen er fortsatt for dårlig Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet særlig i primærhelsetjenesten, men på noen områder vet vi det svikter Ledelsesutfordringene er store For dårlig tilgjengelighet og kapasitet på flere områder Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv Hvordan sikre en bærekraftig utvikling?
Utviklingstrekk På verdensbasis ser vi en økning i forekomst av ruslidelser (Whiteford, 2013), og det er grunn til å tro at også forekomsten i Norge har økt. Forbruket av alkohol og andre rusmidler er en viktig risikofaktor Siden tidlig på 1990-tallet har alkoholforbruket økt med cirka 40 prosent, og mest blant kvinner og eldre (Sirus, 2013). Menn drikker mer enn kvinner, med unntak av vin. I løpet av perioden 1997 2008 økte andelen eldre over 70 år med problematisk alkoholforbruk fra under 0,5 prosent til 4,5 prosent (Støver, 2012).
Gjennomgående løsningsstrategier - primærhelsetjenesten Samlokalisering og team Kompetanse Ledelse Etablering av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) IKT utnytte potensialet som ligger i digitalisering
Primærhelseteam En utvidet fastlegepraksis Kjernen i teamet er allmennlege, sykepleier og administrativt personell Utgjør befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten jf. fastlegenes rolle i dag Et tilbud til alle Kan bygges ut med flere personellgrupper, avhengig av praksisens størrelse
Oppfølgingsteam pasientens team Pasienter med store og sammensatte behov som trenger flere tjenester og (som regel) oppfølging i eget hjem Gruppen av personer som yter disse tjenestene utgjør pasientens oppfølgingsteam Behov for en fast kontaktperson/koordinator og vil ha rett på individuell plan Koordinator etablerer formalisert samarbeid med tjenesteyterne som yter de fleste tjenestene (oppfølgingsteamet) Fastlegen en viktig samarbeidspartner/del av teamet
Spesialisthelsetjenesten Videreføring av "den gylne regel" Ca. 32 000 personer mottok rusbehandling i 2015 (4,5% økning fra 2014) Fritt behandlingsvalg innen psykisk helsevern og TSB (2015) Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer (1. nov 2016) Kommende veileder fra Helsedirektoratet om Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige (2016) Innføring av kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare både for psykisk helsevern og TSB (2018) Innføring av pakkeforløp innen psykisk helsevern og TSB innen 2020
Opptrappingsplan for rusfeltet (2016-2020) Varslet i regjeringserklæringen i 2013 Vedtatt i Stortinget 28. april 2016. En helhetlig plan men med vekt på kommunene Planen har en ramme på 2,4 milliarder i perioden 2016-2020. Opptrappingsplanen skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på rusfeltet Planen har målsettinger på levekårsområder som: Arbeid, økonomi, bolig og sosiale forhold Skole og utdanning Barnevern Ernæring Helse- og omsorgsfeltet.
Innsatsområder Tidlig innsats Behandling Oppfølging
Fem hovedmål Reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte 1. løsninger. og sterkere brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. Personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer
Prioriterte tiltak/målsettinger i perioden Bidra til at flere rusavhengige får et egnet sted å bo (500 mill. kroner). Øke antall tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne med 500 plasser (75,5 mill. kroner). Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer (93 mill. kroner) Åpne mottakssentre i de største byene og sørge for økt utbygging av oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT-team, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet (100 mill. kroner) Økt kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer (100 mill. kroner).
2017 Annet år av planperioden Budsjettforslaget for 2017: 345 mill. kroner til en tverrdepartemental oppfølging av planen, herunder: 300 mill. kroner i kommunenes frie inntekter 12 mill. kroner til etablering av tre nye "Stifinnerenheter" 30 mill. kroner til permanent etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstolskontroll 10 mill. kroner til styrking av fengselshelsetjenesten 20 mill. kroner til å etablere økt kunnskap om effekt av tiltak og den behandling som tilbys personer med rusproblemer gjennom Forskningsrådets program Helsevel. 3 mill. kroner kompetanseutvikling på området rus og vold. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) beregnet til om lag 150 mill. kroner i 2017 samt videreføring av satsinger fra 2016 (og tidligere)
Resultatoppfølging For å følge innsatsen i kommunene og innhente informasjon vil Regjeringen bl.a. benytte: Helsedirektoratets skjema IS-24/8 om kommunenes ressursinnsats Brukerplan, Ungdata, Folkehelseprofilene mv. Norsk pasientregister og Samdata for informasjon om utviklingen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et evalueringsprogram og skal koordinere direktoratenes innsats Sektordepartementene har ansvar for å følge opp sine områder og tiltak i planen i samarbeid med respektive direktorater
Opptrappingsplanen for rusfeltet Må sees i sammenheng med s tilskuddsordninger og tiltak på psykisk helse og rusfeltet bl.a. Tilskudd til kommunalt rusarbeid (468,6 mill.) Rekruttering av psykologer i kommunene (forslått lovfestet i 2020) (165 mill.) Rask psykisk helsehjelp (18 mill.) Arbeid og psykisk helse (IPS, jobbmestrende oppfølging mv.) (60,2 mill.) Tilskudd til mennesker med langvarige og sammensatte tjeneste behov (225 mill.) Tilskudd til frivillige og ideelle (institusjoner, aktiviteter, organisasjoner) (407 mill.) Kompetanse og innovasjonstilskuddet (Kompetanseløftet 2020) (365,7 mill.) Tilskudd til kompetansesentre på rus- og psykisk helsefeltet (304,7) Budsjettforslag 2017
Helse- og omsorgsdepartementet