PROGRAMBESKRIVELSE KOMPETANSEPROGRAM ARENAUTVIKLING FOR VISUELL KUNST I NORDLAND 1
INNHOLD 1. INNLEDNING 2. INTENSJON OG FORMÅL 3. MÅLGRUPPE 4. ARBEIDS- OG LÆRINGSFORM 5. PROSJEKT- OG PROSESSLEDELSE 6. ARRANGØR- OG FORMIDLINGSKOMPETANSE 7. UTVIKLING AV PROGRAMKONSEPTET VEDLEGG KURSBESKRIVELSE: STUDIE I PROSJEKT- OG PROSESSLEDELSE, UTVIKLINGSKOMPETANSE as 1. Innledning 2. Mål med studiet 3. Målgruppe 4. Studiets arbeidsform 5. Prosessplan som en praktisk oppgave 6. Kursinnhold 7. Veiledning på prosessplan 8. Kursbevis og høgskoleeksamen 9. Evaluering 10. Utvikling av konseptet 11. Fagansvarlig 12. Pensum og litteraturlister 2
KOMPETANSEPROGRAM FOR ARENAUTVIKLING FOR VISUELL KUNST I NORDLAND 1. INNLEDNING Pilotprosjektet Kompetanseprogram for arenautvikling for visuell kunst i Nordland er en oppfølging av resultatene fra kartleggingen gjennomført i SKINNs arrangørnettverk i forprosjektet NAVIGATOR i 2012-2013. Kartleggingen viser en rekke utfordringer hos flere kunstarenaer i Nord-Norge, bl.a. kompetanseutvikling på områder som galleridrift, utstillingsproduksjon, kuratorkompetanse, formidlingsog publikumsutvikling. Prosjektet vektlegger også behovet for økt prosjekt- og prosesskompetanse i de lokale kunstarenaene. Det meste av arbeidene i kunstarenaen er prosjektbasert og krever en form for samfinansiering og kobling av ressurser. Det er en ny tid og vi er opptatt av å se på endringsmodeller som kan bidra til innovasjon og nytenkning i lokalt arrangør- og formidlingsarbeid. Dersom den visuelle kunsten skal blomstre i Nordland og Nord- Norge og tiltrekke seg flere kunstnere og kreative aktører, må forholdene legges til rette for profesjonelle visnings- og produksjonsmuligheter. Det må skapes rom for et breddeperspektiv - fra den tradisjonelle til avant-garde kunsten. Kompetanseprogrammet er satt sammen som et samlingsbasert program med totalt fire samlinger. Programmet består av to fagelementer: seminar/fagdager med fokus på kurator-, arrangør- og formidlings-kompetanse i regi av Se Kunst i Nord-Norge og et kurs i prosjekt- og prosessledelse i regi av Utviklingskompetanse as i samarbeid med Høgskulen i Volda. I tillegg til de to nevnte fagelementene skal deltakerne utvikle en praktisk del hvor de skal utarbeide en lokalt produsert kunstproduksjon hvor kunstner som profesjonell innholdslevrandør/selvstendig næringsdrivende inviteres inn for å gjøre et arbeide. Kompetanseprogrammet skal slik gi praktisk og teoretisk grunnlag for skapende produsentpraksis hvor visningsstedene er involvert i den fysiske presentasjonen av kunsten og bidrar til å skape en god kunstopplevelse og samtidig fremme kunstens samfunnsmessige betydning ved å sette samtiden i perspektiv. 2. INTENSJON OG FORMÅL Programmet skal resultere i bærekraftig infrastruktur i regionens arenanettverk gjennom lokalt forankret kunstproduksjon og dermed oppdrag til kunstnere og føre til nye kulturarbeidsplasser. Målet er å få større grad av profesjonalitet og relevans i forholdet mellom kunstproduksjon og presentasjonsform, og generere en aktiv holdning for møtet mellom kunst og publikum. 3
Deltakerne i programmet skal styrke sin arrangør- og formidlingskompetanse og få økt metodekunnskap i å planlegge og lede kunstrelaterte prosjekter. Programmet har som hensikt å utvikle profesjonalitet og styrke ressurstilgangen til lokale visningsarenaer ved å utvikle infrastrukturen med rådgivning og kompetanse, og legge til rette for lokale produksjonsoppdrag til kunstnere. Ved utgangen av pilotprosjektet skal det være utarbeidet en modell for kompetansestyrking som skal resultere i kulturnæringsarbeidsplasser og næringsoppdrag for kunstnere, med konkrete resultater i form av profesjonelle utstillingsproduksjoner 3. MÅLGRUPPE Målgruppen er nøkkelpersoner som har en sentral rolle i utvikling av lokale kunstarenaer for visuell kunst. De lokale kunstarenaer omfatter både frivillige og offentlige aktører, med deltakere fra blandt annet kunstforeninger, kulturhus, museum og ansatte innen kultursektoren i kommunene. Deltakerene jobber med kunst på forskjellige nivå, arenaer og målgrupper, men har til felles at de ønsker å styrke organisasjon, fremgang og kvalitet på egne produkt og prosjekt. For å legge til rette for utvikling av gode team/prosjektgrupper med nøkkelroller i de ulike kunstarenaene er det prosjektvis deltakelse, med 3-5 deltakere fra hver institusjon. 4. ARBEIDS- OG LÆRINGSFORM Det faglige programmet er satt sammen av fagdager og kurssamlinger der planlegging, utvikling og kritisk refleksjon står sentralt. I tillegg skal deltakerne utvikle en praktisk del hvor de skal utarbeide en lokalt produsert kunstproduksjon hvor kunstner som profesjonell innholdsleverandør inviteres inn for å gjøre et arbeide. Pilotenes egen praksis og individuelt prosjektarbeid støttes gjennom individuell veiledning, gruppeveiledning. Igjennom gjennomføring av utstillingen Mitt Landskap får visningsstedene et verktøy i utøving av egen praksis i de formidlingsrelaterte fagområdene. Fase 1 - faglig program: I løpet av programmet skal visningsstedene utarbeide en prosjektplan som skal ligge til grunn for det egendefinerte utviklingsarbeidet. Det er også dette dokumentet som leveres inn ved eksamen på bachelornivå, og for de som velger å ta eksamen på mastergradnivå blir det i tillegg lagt vekt på evne til å reflektere over eget og andre sine arbeid. Les mer om eksamen i vedlegg om kursbeskrivelse. Deltakerne vil få veiledninger gjennom og mellom samlingene, samt veiledning på prosessplan i etterkant. SKINN bistår med rådgivning i forhold til egen produksjon. Programmets rammeverk sammensatt av to enheter: Prosjekt- og prosessledelse Arrangør- og formidlingskompetanse 4
Fase 2 - utvikling av egen utstillingsproduksjon: Deltakerne i kompetanseprogrammet skal utvikle en lokalt basert kunstproduksjon hvor kunstner som profesjonell innholdsleverandør/selvstendig næringsdrivende inviteres inn for å gjøre et arbeide. Produksjonen utviklies i fase én og realiseres i fase to. Produksjonen skal være et selvstendig kunstprosjekt hvor galleriet skal utarbeide hele prosessen fra planlegging og gjennomføring til formidling. Det vil si at visningsstedet skal jobbe med både finansiering, kunstneriske, tekniske, administrative og praktiske oppgaver. 5. PROSJEKT- OG PROSESSLEDELSE Se vedlegg - kursbeskrivelse. 6. ARRANGØR OG FORMIDLINGSKOMPETANSE Deltakerne inviteres til en rekke seminarer som konsentreres om galleridrift, utstillingproduksjon, kuratorkompetanse og formidlings- og publikumutvikling. Tema er basert på tilbakemelding gjennom undersøkelsen NAVIGATOR og deltakende piloter. I tillegg vil det på denne delen av programmet være rom for individuell rådgivning og veiledning gitt av interne og eksterne ressurser. EKSEMPEL PÅ TEMA: Programmering og utstillingsprofil Prosessen fra idé til ferdig utstilling Produksjonens mange valg og muligheter Ulike utstillingsmodeller og samarbeidsformer, dialog med kunstnere og publikumsrettet arbeid Inntekter: salg eller annet? Blandingsfinasiering: offentlig og privat - fond & stiftelser Kunst og kulturpolitikk Nettverk og relasjonsbygging Intern kommunikasjon Hvordan nå ut til publikum? Utstillingsdesign Økt verdiskaping i formidling av kunst Utvikling av formindlingsopplegg og program FORSLAG TIL WORKSHOPS Å planlegge et utstillingsprogram Utstillingsdesign hva og hvordan? Ressurser for markedsføring: sosiale medier, nyhetsbrev, webside, presse, trykksaker Grafisk profil 5
7. PILOTPROSJEKTET KOMPETANSEPROGRAM FOR ARENAUTVIKLING FOR VISUELL KUNST I NORDLAND SKINN fikk våren 2016 tildeling fra DA-midlene i Nordland fylke til å utvikle et kompetanseprogram som i 2016/2017 skal utprøves i fem ulike arenamiljøer i Nordland med ulik kompetanse, driftsgrunnlag og potensiale. Programmet avgrenses til pilotene Bodø Kunstforening, Stormen bibliotek/kulturavdelingen i Bodø kommune, Rana kunstforening/rana museum, Alstadhaug Kunstforening/Kulturbadet, og Sortland kunstforening/kulturfabrikken. Det er engasjert en prosjektleder for prosjektperioden som jobber med koordinering av programmet og oppfølging av de ulike kunstarenaene. SKINN er prosjekteier av kompetanseprogrammet. Fagenhet om arrangør- og formidlingskompetanse arrageres i regi ad SKINN, og fagenhet om prosjekt- og prosessledelse arrangeres i regi av Utviklingskompetanse as. Det er satt opp en ressursgruppe som igjennom året skal være med på å gi innspill på faglig innhold og være med å ta prosjektadministrative beslutninger inkludert planlegging og fremdriftsplaner, og prosjektfaglige beslutninger knyttet til innhold og kvalitet. Ressursgruppen består av bestående av daglig leder, SKINN, daglig leder Utviklingskompetanse as as, prosjektleder og tre representanter fra pilotarenaene. Sekretær for gruppen er prosjektleder. Intensjonen med pilotprogrammet er at det skal utvikles en modell som videre skal tilbys aktører andre steder i Nord-Norge. Gjennomført pilotprogram skal evalueres og legge grunnlag for et videre program. Erfaring fra gjennomføring og utvikling i de ulike galleriene vil presenteres gjennom et fagseminar i 2017. Pilotdeltakerne vil også underveis ha mulighet til å komme med tilbakemeldinger og forslag til endringer i kompetanseprogrammet som helhet, samt å delta i oppsummering og evaluering i etterkant. 6
VEDLEGG KURSBESKRIVELSE STUDIE I PROSJEKT - OG PROSESSLEDELSE ARENAUTVIKLING FOR VISUELL KUNST I NORDLAND 7
KURSBESKRIVELSE: KURS I PROSJEKT- OG PROSESSLEDELSE, UTVIKLINGSKOMPETANSE as 1. Innledning 2. Mål med studiet 3. Målgruppe 4. Studiets arbeidsform 5. Prosessplan som en praktisk oppgave 6. Kursinnhold 7. Veiledning på prosessplan 8. Kursbevis og høgskoleeksamen 9. Evaluering 10. Utvikling av konseptet 11. Fagansvarlig 12. Pensum og litteraturlister 8
1. INNLEDNING Kurset Prosjekt- og prosesslelelse inngår som en av to fagenheter i kompetanseprogrammet «Arenautvikling for visuell kunst i Nordland» og gjennomføres i et samarbeid mellom Se Kunst i Nord-Norge og Utviklingskompetanse as/høgskulen i Volda. Deltakerne får utdelt egne kurspermer og tilgang til et skreddersydd nettbasert prosessverktøy hvor de får drahjelp i å utarbeide prosessplaner for egne prosjekter. Studiet gir mulighet til eksamen på bachelor- eller mastergradsnivå ved Høgskulen i Volda (15 studiepoeng), hvor prosjektplanen er en del av hjemmeeksamen. 2. MÅL MED STUDIET Det er et mål at studiet skal: Tilegne deltakerne utviklingskompetanse og utviklingsevne for sine respektive kunstarenaer. Gi deltakerne et tilpasset verktøy for å planlegge og lede egne utviklingsoppgaver relatert til sine kunstarenaer og med sikte å definere virksomheten som kulturnæring og utvikle bærekraftig drift. Gjøre deltakerne i stand til å arbeide strukturert og målrettet med eget prosjekt-, plan- og utviklingsarbeid på en slik måte at mål og strategier settes ut i praksis. 3. MÅLGRUPPE Målgruppen er nøkkelpersoner som har en sentral rolle i utvikling av lokale kunstarenaer for visuell kunst. Dette kan være deltakere fra kunstforeninger, kunstnere og ansatte innen kultursektoren i kommunen. Det er ønskelig med prosjektvis påmelding med 3-5 deltakere fra hver institusjon. 4. STUDIETS ARBEIDSFORM Deltakerne får gjennom studiet faglige påfyll og ny kunnskap om dialogbaserte utviklingsprosesser vekt på kreativitet, nyskapning, kommunikasjon, forankring og samhandling i kobling med prosjektarbeidsarbeidsformen med vekt på organisering og strukturering av arbeidet med utvikling av lokale kunstarenaer for visuell kunst. Kursdelen i programmet vil gå over syv dager fordelt på tre samlinger (2+3+2 dager). I tillegg til dialogbaserte forelesninger og innføring i teori, vil det bli lagt stor vekt på praktiske øvelser, erfaringsutveksling og praktisk prosessveikledning med utgangspunkt i deltakernes egne utviklingsarbeider relatert til utvikling av lokale kunstarenaer for visuell kunst. Gjennom programmet får deltakerne både faglig påfyll av relevant kunnskap og veiledning i hvordan utviklingsarbeidet kan løses. 9
5. PROSESSPLAN SOM EN PRAKTISK OPPGAVE Deltakerne skal som en obligatorisk del av studiet, utarbeide en prosessplan for et utviklingsarbeid med utgangspunkt i lokale kunstarenaer. Her skal mål, formål, organisering/rolleavklaring, faseinndeling og milepælplan o.l. utarbeides. Hvem som skal involveres i utviklingsprosessen og arbeidsmetoder for å få til medvirkning og samarbeid, skal også defineres. Som en hjelp i denne arbeidsoppgaven får deltagerne tilgang til et prosessverktøy som inngår i kurspakken og veiledning i løpet av kurset, samt veiledning både på kurssamlingene og gjennom en veiledning etter siste kurssamling. Arbeidet med prosessplan foregår både på kurssamlingene og som praktisk arbeid på hjemmebane med vekt på forankring hos nøkkelaktører på politisk/administrativt nivå. Prosessplan kan brukes som grunnlag for søknad om ekstern finansiering og/eller som beslutningsgrunnlag for etablering og gjennomføring av konkrete prosjekter relatert til utvikling av de lokale kunstarenaene. 6. KURSINNHOLD Følgende tema vil bli presentert: SAMLING I: Dialogbasert utviklingsarbeid Prosjektorganisering og prosessplanlegging SAMLING II: Idé- og prosessutvikling i samarbeidsprosesser Metodene interessentanalyse og Prosessdesign på tidslinje SAMLING III Prosjektorganisering, styring og ledelse med vekt på samarbeid og medvirkning. Deltakerne utarbeider prosessplan for et strategi og utviklingsprosjekt relatert til sin kunstarena. Prosessverktøy inngår i kurspakken. Veiledning på arbeidsplassen/ skype Valgfri eksamen på bachelor eller mastergradsnivå ved Høgskulen i Volda DES. 2016 JAN. 2017 MARS 2017 1. juli eller 1. des I tilknytning til hvert tema, er det satt av tid til øvinger og gruppearbeid som er relaterte til deltakernes prosessplaner. Etter siste kurssamling er én dag satt av til individuell veiledning, der alle får veiledning i forhold til egne prosjekter. 10
SAMLING I INNFØRING I DIALOGBASERT UTVIKLINGSARBEID OG PROSJEKTPLANLEGGING Hovedtema for samlinga er å gi deltakerne kunnskap om dialogbasert (kommunikativ) plan- og utviklingsteori, samt innføring i planlegging av utviklingsprosesser. Det vil bli satt av tid til at deltakerne kan arbeide med prosessplaner for egne utviklingsprosjekter på denne samlingen. Læringsmål: I tillegg til forståelse av dialogbasert tilnærming som arbeidsform, skal denne samlingen gi deltakerne kjennskap til prosjekt som arbeidsform. Deltakerne skal ha innsikt i prosjektarbeid og hva en prosessplan er og hvordan og hvorfor utviklingsprosesser bør planlegges og tilpasses utfordringene i eget utviklingsarbeid. Deltakerne skal gjennom øvinger og refleksjoner ha kjennskap til interesseanalyse og bruken av dette i eget arbeid. Tema: Introduksjon av kurset, undervisning og arbeidsform og kort om prosjektoppgaven, kursbevis og eksamen. Kreativitet,, samhandling og konflikthåndtering Utviklingsarbeid i skjæringsfeltet mellom offentlig og privat sektor, organisasjon og frivillig sektor. Dialogbasert utviklingsarbeid relatert til kunst- og kulturarenaen i Nord-Norge med vekt på mobilisering, forankring og samarbeidsprosesser. Planlegging av plan og utviklingsarbeid begrepsavklaring. Gruppearbeid relatert til deltakernes eget utviklingsarbeid 11
SAMLING II KREATIVITET OG KREATIV PROBLEMLØSNING I SAMARBEIDSPROSESSER OG ARBEIDSMETODENE INTERESSENTANALYSE OG PROSESSDESIGN PÅ TIDSLINJE. Hovedtema for de to første dagene av denne samlingen er introduksjon av kreativ problemløsning som arbeidsmetode for å få til medvirkning, nytenkning og fokus på muligheter i lokalt utviklingsarbeid. Undervisningen vil bli lagt opp vekselvis mellom teori og øvinger med utgangspunkt i problemstillinger relatert til egne prosjekter relatert til arenautvikling. Siste dag vil bli viet til arbeidsmetoder for å kartlegge interessentene i utviklingsarbeid og til å planlegge utviklingsprosesser i dialog med nøkkelaktører. Læringsmål: Deltakerne skal ha kjennskap til grunntrinnene i Kreativ Problemløsning (KPL) og ha innføring i hvordan dette kan brukes i utviklingsarbeid for å skape medvirkning, forankring, nytenking, fokus på muligheter og nye ideer. Deltakerne skal gjennom øvinger, relatert til egne prosjekt- og utviklingsarbeid, ha kjennskap til arbeidsmetoder som interessentanalyser og prosessdesign på tidslinje. Tema: Bruk av verksted og idédugnader som arenaer for nytenkning, involvering og forankring i prosjekt- og utviklingsarbeid. Arbeid med å planlegge/designe prosessene i egen case (prosessplan). Læringen på denne samlingen foregår gjennom teoridrypp, øvinger, grupper og erfaringsutveksling i plenum, med utgangspunkt i deltakernes egne problem-stillinger og egne prosjekter. Organisatorisk kompetanseutfordring. Faglig integritet. 12
SAMLING III LEDELSE AV UTVIKLINGSARBEID, ENDRING OG OMSTILLING I ET MELLOMMENNESKELIG PERSPEKTIV Hovedtema på samlingen er ledelse av plan- og utviklingsarbeid for prosjekter i skjæringsfeltet mellom offentlig og privat sektor. Det settes spesielt fokus på organisering, styring og ledelse av prosjekter som arbeidsform. Kommunikasjon, utviklingsledelse, konflikt og konflikthåndtering er også tema på samlingen. Læringsmål: Deltakerne skal gjennom denne samlingen ha fått kunnskap om prosjekt- /prosessledelse i et mellommenneskelig perspektiv. Målet er at denne innsikten skal kunne brukes til å egenevaluering og forbedring av arbeidsutkast til egen prosessplan og at kunnskapen kunne skal styrke deltakernes evne til å planlegge, lede og gjennomføre utviklingsarbeid relatert til utvikling av egen kunstarena for visuell kunst. Tema: Organisatoriske betingelser for utviklingsarbeid Prosjekt som arbeidsform i utviklingsarbeid. Mål som verktøy for utviklingsarbeid Prosjektlederskap 13
7. VEILEDNING PÅ PROSESSPLAN Umiddelbart etter siste samling sendes prosessplanene inn til Utviklingskompetanse as, som grunnlag for prosessveilening. Det settes av ca en times veieldningsprat for hver prosjektgruppe. Veiledningen vil i utgangspunktet foregå pr skype eller telefon. I veiledningspraten er det mulig å trekke inn nøkkelpersoner fra de lokale kunstarenaene. Veiledere fra Utviklingskompetanse as og SKINN vil stå for veiledningen. 8. KURSBEVIS OG HØGSKOLEEKSAMEN Samtlige deltakere som deltar på minst to samlinger og deltar i gruppe for utarbeiding av prosessplan får tildelt kursbevis utstedt av Se Kunst i Nord-Norge og Utviklingskompetanse as. Kursdeltakerne kan velge hvor mye arbeid de legger ned i kurset/utviklingsprogrammet ut fra tre alternativer: 1) Som et etterutdanningstilbud uten eksamen. Kursbevis blir utstedt. 2) Med valgfri eksamen på bachelornivå 15 studiepoeng. 3) Med valgfri eksamen på mastergradsnivå - 15 studiepoeng. Eksamen tilbys av Høgskulen i Volda, gjennom fagemnet «Prosessleiing i samfunn og organisasjoner» og gjennomføres som desentralisert hjemmeeksamen. Frist for innlevering av eksamen er alternativ 01. juli 2017 eller desember 2017. Både på bachelornivå og mastergradsnivå består eksamen av: a) Prosessplan/prosessdesign utarbeidet i gruppe. b) Drøftingsdel hvor prosessplanen drøftes opp mot teori. Pensum og krav til besvarelse er ulik på bachelornivå og mastregradsnivå. Opptakskrav til eksamen ved Høgskuen i Volda For å ta kompetansegivende eksamen på høgskolenivå, settes det krav om formell studiekompetanse. For deltakere over 25 år, vil erfaring fra relevante arbeidsområder også kunne erstatte kravet til teoretisk kompetanse. Ved eksamen på mastergradsnivå kreves bachelorgrad eller tilsvarende før opptak. 9. EVALUERING Det vil bli gjennomført intern evaluering etter hver samling og av hele studiet. Formålet er å gi grunnlag for løpende forbedring av konseptet. Det skal også bidra til å engasjere og ansvarliggjøre kursdeltakerne med hensyn til egen læring. 14
10. UTVIKLING AV KONSEPTET Kurset prosjekt- og prosessledelse er i samarbeid mellom Utviklingskompetanse as, Høgskulen i Volda og Se Kunst i Nord-Norge tilpasset til prosjektet Arenautvikling for visuell kunst i Nordland med utgangspunkt i basiskonseptet Prosessledelse i organisasjon og samfunn som Utviklingskompetanse as i samarbeid med Høgskulen i Volda har hatt fagansvaret for siden 2002. En ressursgruppe som representerer de 5 pilotene som deltar, har vært trukket inn i dette arbeidet. 11. FAGANSVARLIG Utviklingskompetanse as v/ daglig leder Tor J. Skogstad, er fagansvarlig for gjennomføring av studiet i samarbeid med professor Roar Amdam, Høgskulen i Volda. 12. PENSUM OG LITTERATURLISTER Pensum- og litteraturlisten er utarbeidet av Høgskulen i Volda i samarbeid med Utviklingskompetanse as. Prosjekt- og prosessledelse har et fellespensum for master- og bachelornivå og et tilleggspensum for masternivå. For masternivå er pensumet på om lag 1500 sider, der om lag 1000 sider er oppgitt pensum og om lag 500 sider selvvalgt fordypning med relevans til prosjektnotatet. I det oppgitte pensumet er det tre bøker der størsteparten er pensum, og et kompendium med utvalgte rapporter, artikler og utdrag av bøker. For masterstudenter kommer i tillegg et pensum på engelsk som studentene får tilgang til elektronisk. I tillegg skal studentene selv velge ut et pensum på 500 sider, nedenfor har vi oppgitt mulig fordypningslitteratur, men listen er selvsagt ikke fullstendig. Pensum som inngår i utviklingsprogrammet og som er felles for bachelor og mastergradeksamen (ca. 700 sider): Andersen, E.S. (2016). Prosjektledelse. Dette må alle ledere vite. Oslo: NKI-Forlaget. 163s Amdam, R. (2011). Planlegging og prosessleiing. Oslo: Samlaget. 220s. Farner, A. (2008). Verksted som verktøy - Å planlegge og lede workshops. Oslo: Kommuneforlaget. 217s. Eget kompendium for kurset sammensatt av relevante artikler og utdrag av bøker (ca. 100 sider) (Blir utdelt) Tilleggspensum bare for masternivå- artikler og utdrag av bøker samlet i kompendium (273 sider): Amabile, T. mfl. (1996). Assessing the work Environment for Creativity. Academy of Management Journal 39 (5): 1154-1184. 30s Forester, J. (1980). Critical theory and planning practice. Journal of the American Planning Association. July 1980: 275 286. 11s. Forester, J. (2006). Making participation work when interests conflict. Journal of the American Planning Association. 72 (4): 447 456. 11s. Friedmann, J. (1992). Empowerment. The Politics of Alternative Development. Blackwell publishers. Cambridge MA & Oxford UK. Kapittel 1 og 2. 36s. Granovetter, M. S. (1973). The strength of weak ties. American Journal of Sociology. 78 (6): 1360-1380. 20s. Gulbrandsen, A. (2001). Prosessledelse å bidra til læring. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 9 og 10 (Oppstart og utvikling av skapende miljø, og Organisering av møtedeler). 1-36. 36s. 15
Hauger, B. mfl. (2008). Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry. Oslo: Kommuneforlaget. Side. 47-60. 13s. Healey, P. (2003). Creativity and governance. Paper for Nordic Symposium, Lillehammer 14-16 August 2003. 21s Isaksen S.G. mfl. (2001). Perceptions of the Best and Worst Climates for Creativity. Creativity Research Journal. 13(2): 171-184. 13s. Innes, J. og Booher, D.E. (2004). Reframing public participation. Strategies for the 21st century. Planning theory and practice. 5 (4): 419 436. 17s. 16