SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/4151 Klassering: M50/&00 Saksbehandler: Ester Stølan FORSKRIFT OM AVFALL FOR STEINKJER, SNÅSA OG VERRAN Trykte vedlegg: Forskrift om avfall, Snåsa Verran og Steinkjer Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Rådmannens forslag til innstilling: Det anbefales at Forskrift om avfall, Snåsa Verran og Steinkjer vedtas. Torunn Austheim rådmann

Saksopplysninger: Det er i lengre tid arbeidet med en revidering av Forskrift om avfall for Steinkjer, Verran og Snåsa kommuner. Det er lagt opp til at forskriften skal definere de tjenestetilbud som Renovasjon skal yte til husholdningene i de tre kommunene. Det er gjort endring i struktur og tilpasset det lovverket forskriften er forankret i. For å sikre at kommunenes innbyggere får en god og riktig tjeneste er abonnentens rettigheter og plikter beholdt i forskriften. Det er foretatt en utvidelse av forskriften, slik at den i tillegg til å gi overordnede føringer også inneholder bestemmelser om håndtering av forsøpling og forurensning i kommunene. Dette vil gi kommunens tilsynsmyndighet bedre verktøy for å iverksette tiltak og gi pålegg om opprydding ut fra skjønn. Som vedlegg til "Forskrift om avfall" er det utarbeidet "Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall" for de tre kommunene. Disse kan endres administrativt ut fra de betingelser som til en hver tid er gjeldende i bransjen og markedet. Det er behov for å kunne vurdere tilbud om samarbeid, implementering av nye metoder, utvikling og tiltak som andre aktører har lykkes med, uten å foreta endringer i gjeldende forskrift, da slike ting normalt ikke berører det tilbud som gis til kommunens innbyggere. Slike endringer kan omfatte ettersortering, nedstrømsløsninger og kjøp/salg. Bransjens vilkår endres raskt, noe som medfører behov for hyppige endringer. Når driftsrelaterte oppgaver nå tas inn i egne retningslinjer vil det være mulig å justere og tilpasse driften fortløpende i tråd med endringene. Det kommer jevnlig innspill om nye nedstrømsløsninger for ulike sammensetninger av avfall. All den tid det i dag kreves forskriftsendring for å justere slike ting, er det små muligheter for Renovasjon å delta i prosjekter eller samarbeider som krever hurtige avgjørelser. Det at driftsrelaterte bestemmelser og kriterier nå er nedfelt i "Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall" og ikke i "Forskrift om avfall" gjør at disse kan endres uten politisk behandling. Med denne måten å håndtere driftskriterier på vil også en renovasjonsordning i kommunal drift kunne delta i utprøving og utvikling i større grad. Gjennom årlig ISO-revisjon vil eksterne revisorer påse at retningslinjene også etter nødvendige tilpasninger sikrer at de til en hver tid er i tråd med gjeldende lovverk og kommunal Forskrift for avfall. Forskriften ble lagt fram for Hovedutvalg for Teknisk, miljø og naturforvaltning (HTML) 01.09.2015 og Formannskap 03.09.2015. Innstilling i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 01.09.2015: Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning viser til formålet med forurensingsloven om å verne det ytre miljø mot forurensing, og mener det er viktig at forskrift og retningslinjer oppmuntrer til at avfall leveres og sorteres på en god måte og på ønsket sted. Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning ønsker ikke at det settes kvantumsbegrensning på husholdningsavfall, noe som vil kunne medføre større grad av uønsket deponering/brenning av avfall i naturen. HU-TMN sender saken tilbake til rådmannen, og ber om at følgende forhold innarbeides i et revidert høringsforslag: - Det er ønskelig at alt husholdningsavfall sorteres og leveres på Tranamarka, og det ønskes ingen kvantumsbegrensning i forskrift/retningslinjer. - Hvilket kjøretøy som leverer avfall, skal ikke ha noe å si for vurderingen av om det er husholdningsavfall eller næringsavfall som leveres. Det må i stedet foretas en konkret vurdering av hvilken type avfall som er i leveransen. Behandling i Formannskapet - 03.09.2015: Ordføreren foreslo saken utsatt med bakgrunn i Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltnings vedtak 02.09.2015 Vedtak i Formannskapet - 03.09.2015: Saken utsatt.

For de to punktene som ble foreslått innarbeidet i forskriften er det i det videre sett på konsekvenser og muligheter: 1: Det er ønskelig at alt husholdningsavfall sorteres og leveres på Tranamarka, og det ønskes ingen kvantumsbegrensning i forskrift/retningslinjer. Det ble lagt til grunn for gebyrberegningen som skal dekke fri levering at husholdninger skal kunne levere ordinære mengder ordinært restavfall, med en begrensing på 3 m 3 pr år. I tillegg til dette kan det leveres fritt: elektrisk og elektronisk avfall brukbart til gjenbruk plast papp og papir inntil 1000 kg farlig avfall Forutsetning for fri levering er at alt avfall leveres sortert. Begrunnelsen for å kreve sortering er å få størst mulig andel utsortert til materialgjenvinning. Det er altså mengde restavfall som er tenkt begrenset til 3 m 3. Dette står ikke i gjeldende forskrift, og heller ikke i den nye. Det er i årlig gebyrvedtak at slik presisering er gjort. Det vil i praksis være svært få husholdninger som produserer så store mengder restavfall pr. år. Begrensningen er begrunnet i at næringsleverandører ikke skal fristes til å unndra seg betaling. Tidligere definerte Forurensningsloven et skille mellom Forbruksavfall og Produksjonsavfall. Dette definerte avfallets sammensetning, og kommunene hadde enerett på forbruksavfall uansett hvor det oppsto. Ny Forurensningslov i 2003 endret dette, og begrepene ble erstattet av Husholdningsavfall og Næringsavfall. Det ble da eier av avfallet som ble avgjørende for om det var kommunalt ansvar eller ikke. Kommunens ansvar er fortsatt begrenset til husholdningsavfall. Som eksempel sier veilederen til Forurensningsloven at større gjenstander som kjøleskap, møbler o l omfattes av husholdningsavfall dersom avfallsbesitter leverer som privatperson, mens avfall som oppstår som følge av håndtverksvirksomhet er å anse som næringsavfall. Ved innføring av fri levering av restavfall i Steinkjer kommune ble det gjort en vurdering som tilsa at dersom huseier kom med f.eks en dør eller et vindu ville dette betraktes på linje med et møbel eller et kjøleskap. Utviklingen viste at svært store mengder bygge- og rivningsavfall etter hvert leveres under henvisning til fri levering for husholdninger. Miljøverndepartementet avgrenset definisjonen mot "huseiers oppussingsarbeid i eget hjem ". (Brev fra Miljøverndepartementet 21.2.2004) Arbeid som utføres av firma vil være gjenstand for inntektsbeskatning og merverdiavgift, og er dermed å anse som næringsavfall. Alt avfall som oppstår i forbindelse med tiltak som omfattes av Plan- og bygningsloven 20-1 er å anse som næringsavfall i følge uttalelse fra advokat Hanne Torkildsen til Avfall Norges rapport 4/12 punkt 3.4. Veileder til Forurensningsloven sier at det er aktivitetens karakter og ikke avfallets sammensetning som avgjør om det er husholdningsavfall eller næringsavfall. Det er ut fra både utviklingen og de avgrensinger som er gitt i veileder til Forurensingsloven og avklaringer gitt av Miljøverndep og Avfall Norge foreslått en innstramming på levering av bygge- og rivingsavfall i den nye kommunale forskriften, siden dette er en egen fraksjon som ut fra sin opprinnelse ikke kan leveres fritt. Opprinnelig tekst i forslaget til forskrift: Gjenbrukstorget er beregnet på kommunenes egne husholdningsabonnenter. Det kan fritt leveres ordinært husholdningsavfall som kan gå til materialgjenvinning. For avfall som ikke kan materialgjenvinnes begrenses leveransen i henhold til gjeldende gebyrregulativ. Mengder utover dette skal det betales for i henhold til gjeldende prisliste for levering av næringsavfall. Teksten angir ikke noen mengdebegrensning. De siste årene er det bygge- og rivningsavfall som klart har økt mest, har størst økning i nedstrøms behandlingskostnad og det som gir de største utfordringene i forhold til

leveranser fra næring. Både de juridiske og praktiske utfordringene ligger i stor grad i skillet mellom husholdsningsavfall og næringsavfall knyttet til bygge- og rivingsavfall. Det foreslås derfor følgende alternativ til det opprinnelige forslaget som både imøtekommer behovet for skille mellom husholdsningsavfall og næringsavfall, og som gir husholdninger mulighet til ubegrenset leveranse av restavfall: Alternativ: Gjenbrukstorget er beregnet på kommunenes egne husholdningsabonnenter. Disse kan fritt levere ordinært husholdningsavfall. For bygge- og rivningsavfall begrenses leveransen til å omfatte enkeltleveranse av fr eks en kjøkkeninnredning, en dør eller annen mindre mengde som oppstår ved huseiers eget innvendige arbeid. Annet bygge- og rivningsavfall anses som næringsavfall. Dette alternativet gir begrensning kun i mengde bygge- og rivningsavfall som kan levers fritt, slik Miljøverndepartementet legger til grunn. Det gir ingen begrensning på mengde restavfall. 2: Hvilket kjøretøy som leverer avfall, skal ikke ha noe å si for vurderingen av om det er husholdningsavfall eller næringsavfall som leveres. Det må i stedet foretas en konkret vurdering av hvilken type avfall som er i leveransen. Etter som Renovasjon er underlagt et strengt regime i forhold til å ha klare regnskapsmessige grenser mellom husholdning og næring, må alle som kommer med leveranser i firmakjøretøy bli spurt om det er husholdningseller næringsavfall som skal leveres. Som beskrevet ovenfor er det ikke lenger avfallets sammensetning som avgjør om det er husholdningsavfall eller næringsavfall. Det er derfor publikums ærlighet som blir avgjørende for å skille mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Det er et godt prinsipp at publikum blir vist slik tillit. Erfaringen tilsier likevel at det er noen utfordringer knyttet til viljen til å betale for levering av avfall. Størrelse på kjøretøy har også betydning i den forstand at dagens gjenbrukstorg ikke er dimensjonert for store kjøretøy. Det er et forholdsvis lite, lavt torg med 8-10m 3 containere, og forutsetter at avfall kastes fortløpende fra kjøretøyet som leverer. Det er gjennomført trafikktelling i uke 41-2015. Det var høstferie, altså en uke med høyere trafikk enn en normal vinteruke, men lavere trafikk enn på vår/ sommer. Tallene viser at det var 1714 mindre biler på gjenbrukstorget denne uken, samt 127 større kjøretøy. Med en maksimal belastning på 82 biler på torget i løpet av en time er det ikke hverken praktisk, driftsmessig eller sikkerhetsmessig forsvarlig at store kjøretøy benytter gjenbrukstorget. Trafikkmengden tilsier videre at det til enhver tid er ca 10 biler på gjenbrukstorget. En personbil med henger har i snitt med 100 300 kg avfall, og det brukes ca. 15-20 minutter på å sortere og levere avfallet på torget. Det er mange eldre abonnenter, og mange har også med seg barn. Risikoen for uhell vil være betraktelig større dersom lastebiler og store traktorer tillates å trafikkere området. Større kjøretøyer som kommer med husholdningsavfall kan være inntil 7 tonn Håndtering av disse på samme måte som personbil evt. med henger, vil være svært tidkrevende. Dette vil i stor grad sperre adkomsten for ordinære kjøretøy. Etter som forutsetning for fri levering er at det sorteres av den som leverer, vil det på dagens torg ikke være praktisk mulig å innføre fri levering for større kjøretøy. Det foreligger minst to ulike alternativer for få til fri leveranse fra større kjøretøy: 1. Store kjøretøy kan henvises til sorteringshall, og sortering må foretas av Renovasjon i etterkant. Dette vil være i konflikt med likebehandlingsprinsippet, der leveranse med små kjøretøy kreves sortert, mens større kjøretøy unntas fra krav om sortering. Større kjøretøy påfører dermed ordningen kostnader som må dekkes over renovasjonsgebyret. Dette anser administrasjonen å være en løsning som fort kommer i konflikt med lov om selvkost. Det er ikke aktuelt å åpne for at private selv sorterer i sorteringshallen, siden opphold i hallen krever sikkerhetsutstyr i form av personlig verneutstyr.

Uten at det skal problematiseres videre, vil denne løsningen medføre en forflytning av grensegangen som pr. i dag går mellom husholdning og næring. Store aktører i næringsmarkedet som f. eks. Steinkjer Agentur, Retura NT og andre transportører, vil med en slik ordning kunne påberope seg at de kommer med leveringer fra husholdning, og dermed kreve å få levert uten å betale. 2. Det bygges nytt / eget gjenbrukstorg som er dimensjonert for store kjøretøy. Dette er en løsning som kan gjennomføres på anlegget. Det vil være plass til et slikt torg på det området som i dag benyttes av brannvesenet. Av sikkerhetsmessige årsaker vil det absolutt være best å henvise store kjøretøy til et eget torg med bredere kjørebane og større lommer, der det kan sorteres store mengder i 20 30 m3 containere. Torget må ha egen betjening likt torget for små biler har. Økonomisk vurderinger: 1. Store kjøretøy kan levere ubegrensede mengder fritt. Med tellinger fra uke 41-2015 gjøres følgende betraktning: Dersom vi anslår at 20 % av de store leveransene ville ha levert som husholdning, vil dette si 25 leveranser. Tonnpris på avfall til sortering var i 2015 kr 1740.-. Av dette var ca. kr. 1200.- behandlingskostnader (sortering, transport og nedstrømsløsning), og ca 18% er felleskostnader. For beregningens skyld antas at hver leveranse er på 1 tonn, altså godt under erfaring fra innveiingene som foregår pr i dag. Det vil da gi følgende kostnad (tall fra 2015): 25 leveranser/uke x 1 tonn x 1740 kr/tonn x 52 uker = 2.262.000 kr pr år. Med fradrag for behandlings- og felleskostnader utgjør dette ca 550.000 kr i reduksjon i inntekt på næringsdelen. Det vil også gi en økning i driftskostnaden på husholdningssiden på 1.712.000 dvs et økt gebyr på ca 200 kr pr abonnement i Steinkjer. Gebyret for 2016 er på samme nivå som i 2015, og forutsetter bruk av ca. kr. 750.000.- av driftsfondet. Uten bruk av driftsfond ville årets gebyrøkning vært på knapt 100 kr. Når målsettingen om nedbygging av driftsfondet er nådd, vil det måtte påregnes en gebyrøkning som dekker opp lønns- og prisveksten de årene gebyret har vært uendret. Dette vil komme uavhengig av en gebyrøkning for økt omfang av frie leveranser. 2. Det bygges nytt / eget gjenbrukstorg som er dimensjonert for store kjøretøy. Dette vil gi en reduksjon i driftskostnader i forhold til alternativ 1 i og med at leverandør selv sorterer. Behandlings- og transportkostnader vil være likt. Det må påregnes økt bemanning på torget. Det er ikke gjort kostnadsberegninger for bygging av slikt gjenbrukstorg, og det er heller ikke gjort økonomiske beregninger omkring alternativene mht. ombygging av dagens torg. Dagens torg var budsjettert til kr. 1.500.000 + 800.000 i containere. Nytt gjenbrukstorg i større format og med 20 m 3 containere vil bli vesentlig dyrere enn dette.

Ut fra de utgreiingene som er gjort foran, ligger det en utfordring i å pålegge betjening ved gjenbrukstorget å foreta en vurdering av hvorvidt større kjøretøy sin leveranse er husholdningsavfall eller næringsavfall. Rent juridisk er det ikke avfallets sammensetning, men hvem som leverer avfallet som avgjør dette. Videre er det også noen praktiske utfordringer i å endre dagens praksis med å la ett av kriteriene for skille mellom husholdnings- og næringsavfall være størrelse på kjøretøy. En endring av dette kriteriet vil påvirke behov for tilrettelegging av torgløsning, som også vil utløse et ikke avklart investeringsbehov. Rådmannen foreslo derfor at det foretas følgende justering i forskriften på bakgrunn av HTML sin innstilling: Gjenbrukstorget er beregnet på kommunenes egne husholdningsabonnenter. Disse kan fritt levere ordinært husholdningsavfall. For bygge- og rivningsavfall begrenses leveransen til å omfatte enkeltleveranse av f. eks. en kjøkkeninnredning, en dør eller annen mindre mengde som oppstår ved huseiers eget innvendige arbeid. Annet bygge- og rivningsavfall anses som næringsavfall. Rådmannens forslag til justering av teksten ble tatt inn i forskriften, og saken ble lagt fram på nytt for HTML og Formannskapet. JUSTERT SAKSFRAMLEGG ETTER HU 1.9.2015: Forskrift om avfall, Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner, utlegging til høring. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Forvaltningslovens kap VII anbefales at Formannskapet legger forslag til Forskrift om avfall for Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset, servicetorget, i Dampsaga kulturhus, biblioteket og på kommunenes hjemmeside på internett, med følgende endring: Gjenbrukstorget er beregnet på kommunenes egne husholdningsabonnenter. Disse kan fritt levere ordinært husholdningsavfall. For bygge- og rivningsavfall begrenses leveransen til å omfatte enkeltleveranse av fr eks en kjøkkeninnredning, en dør eller annen mindre mengde som oppstår ved huseiers eget innvendige arbeid. Annet bygge- og rivningsavfall anses som næringsavfall. Samtidig med utlegging til ettersyn innhentes uttalelse fra: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune 3. Steinkjer næringsselskap 4. Steinkjer næringsforum 5. Rådet for funksjonshemmede 6. Steinkjer eldreråd 7. Repr. for barns interesser i plansaker 8. Steinkjer ungdomsråd 9. Samstyret for bondelagene i Steinkjer Behandling i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning - 25.11.2015: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Behandling i Formannskapet - 03.12.2015: Hovedutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Saken ble lagt ut til høring 14. 01. 2016, med høringsfrist 29. 02. 2016. Ved høringsfristens utløp 29.02.2016 var det kommet inn 4 uttalelser, en fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, en fra Steinkjer eldreråd, en fra Samstyret for Bondelagene i Steinkjer og en fra Rådet for mennesker med

nedsatt funksjonsevne i Steinkjer. I tillegg er det kommet inn en uttalelse fra Holden hytteeierforening i Verran. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: For ordens skyld bør det på forskriftens forside henvises til aktuell hjemmel i forurensningslovens ( 30, tredje ledd) om kommunal innsamling av husholdningsavfall. Forskriftens 14 siste avsnitt om tilsyn, kan presiseres nærmere ved at det vises til hjemmel ( 50 i forurensningsloven) om rett til granskning. Begge disse innspillene er tatt inn i forskriften. Høringsuttalelse fra Steinkjer eldreråd: Steinkjer eldreråd er positive til åpningstidene på Tranamarka gjenbrukstorg, og opplever å bli godt mottatt ved levering av avfall. Det betyr mye at det er mulighet for å få hentet avfall ved husvegg. Dette er tatt til etterretning. Høringsuttalelse fra Samstyret for Bondelagene i Steinkjer: Samstyret foreslår at skriftlig avtale om bruk av gjødselkjeller for organisk avfall skal erstattes med en automatisk avtale generert av landbruksenhetens oversikt over husdyrprodusenter. Dette er vurdert, men det er langt fra alle husdyrprodusenter som har denne avtalen i dag, og det er ingen selvfølge at alle ønsker slik avhending av sitt organiske avfall. Tilsvarende avtaler benyttes også for husholdninger som varmkomposterer organisk avfall, og disse avtalene benyttes i enhet renovasjon sin oppfølging av de som komposterer, uavhengig av metode. En slik avtale gir rabatt i renovasjonsgebyret, og dette bør ikke utløses automatisk ut fra lister, men baseres på individuelle avtaler. Dette innspillet er på bakgrunn av dette ikke tatt inn i forskriften. Høringsuttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Steinkjer: Hvis beboere blir pålagt å bruke nedgravde avfallscontainere, må disse gis universell utforming slik at de er tilgjengelige også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innspillet er tatt inn i forskriften. Høringsuttalelse fra Holden hytteforening, Verran: Hytteeierne ved Holden må fritas for innføring av kommunal renovasjonsordning. Dette er noe som må behandles separat i Verran kommune, og tas ikke inn i forskriften.

Saksvurderinger: Det er foretatt en utvidelse av Forskrift om avfall, slik at den i tillegg til å gi overordnede føringer også inneholder bestemmelser om håndtering av forsøpling og forurensning i kommunene. Dette vil gi kommunens tilsynsmyndighet bedre verktøy for å iverksette tiltak og gi pålegg om opprydding ut fra skjønn. Med erfaring fra mange saker som burde vært ryddet opp, men der de generelle formuleringene i Forurensningsloven ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å iverksette tiltak, er det behov for at kommunen gir retningslinjer i form av forskrift som styrer dette. Endringer i Forskriften er: Det er tatt inn egen formålsparagraf. ( 1) "Virkeområdet" er justert i henhold til at retningslinjer for drift et eget dokument. ( 2) Det er tatt inn presiseringer som tidligere kan ha gitt rom for feiltolkninger ( 3) Under "Definisjoner" er det tydeliggjort at alle boenheter skal ha eget abonnement. Det er ikke intensjonen i Forurensningsloven at de som leier bolig skal være fritatt for renovasjon, men det har likevel vært en del diskusjon om hvor tydelig dette framgår av dagens renovasjonsforskrift. Formuleringene er tatt fra forarbeider til revidert Forurensningslov (Ot.prp nr 87, 2001-2002). Videre er spesifisering av beholdertype tatt ut etter som utviklingen tilsier at andre løsninger benyttes i stadig større grad. Beregningsgrunnlag for "Gebyr" er definert, samt "Forurensning" og "Forsøpling". Disse definisjonene er hentet fra gjeldende lovverk og forskrifter. Definisjon av hvem som er omfattet av plikt til å delta i den kommunale renovasjonsordningen er presisert ut fra lovens intensjon og generelle rimelighetsvurderinger. (Håndtering av spesialavfall er flyttet til retningslinjer). ( 4) Renovasjonsgebyret skal dekke alle kostnader med ordningen, og en stor del av dette er grunnkostnader som må dekkes uavhengig av hvor store eller små avfallsmengder den enkelte produserer. Disse grunnkostnadene skal fordeles på alle husholdninger uavhengig av om de eier eller leier bolig. Dersom ikke alle er med og tar sin pålagte andel, vil dette gi et høyere gebyr pr. betalende abonnement enn det som er riktig. Det er tatt inn egen paragraf som presiserer gjeldende regler for bruk av gjenbrukstorg og hva som omfattes av fri levering innenfor rammene av årsgebyr. ( 8) Det er tatt inn ny paragraf som presiserer hvordan bruk av fri levering på gjenbrukstorg skal praktiseres. Det leveres svært store mengder bygge- og rivningsavfall under henvisning til at det er privat. Dette til tross for at intensjonen og kostnadsberegningen som var lagt til grunn tilsa en levering på ca 3 m 3 restavfall i tillegg til elektrisk og elektronisk avfall, brukbart til gjenbruk, plast, papp og papir i ubegrenset mengde samt inntil 1000 kg farlig avfall. Med en presisering av at bygge - og rivningsavfall ikke er restavfall og dermed ikke kan leveres fritt i ubegrensede mengder, vil det ikke være behov for å begrense mengde sortert restavfall. Dette vil også medføre en betydelig bedre oppfølging av skillet mellom husholdningsleveranser og næringsleveranser slik det er definert i brev fra Miljøverndepartementet 21.2.2004.

Fritakskriteriet for fritidsboliger som går på størrelse av bolig er foreslått fjernet. ( 12) Når fritaket for hytter under 20 m 2 foreslås fjernet skyldes dette en rimelighetsvurdering. Det er ingen praktisk grunn til å frita en hytte / fritidsbolig med kun størrelse som begrunnelse. Det vil kunne produseres samme mengde avfall i en hytte på 20 m 2 som en på f. eks. 40 m 2. Det er heller ikke tatt hensyn til anneks eller andre bygninger i tilknytning til boligen. Fritakskriteriet blir dermed noe inkonsekvent og lite godt begrunnet. Det er i tillegg vanskelig å følge opp, da kommunenes registreringer i noen grad er dårlig oppdatert. Det er lagt inn egne paragrafer om hvordan kommunen vil at forurensning og forsøpling skal behandles. ( 14 og 15) Det er tatt inn egen paragraf som gir føringer for hvordan forurensningssaker skal håndteres. Kommunene ønsker en tydelig og streng praksis på dette området, og vil gjennom dette markere behovet for en klar politikk. Det er også egen paragraf som omtaler forsøpling. Dette er et økende problem, og kommunene ønsker å gi en tydelig instruks til hva som er uakseptabelt og hvordan dette skal håndteres. Med en slik føring fra politisk nivå vil kommunenes tilsynsmyndighet forsterkes, og det vil bli enklere å gi pålegg om opprydding i de tilfellene hvor det ikke foreligger direkte forurensningsfare. Med bakgrunn både i forurensning, forurensningsfare og forsøpling av ulike typer gis tilsynsmyndigheten et sterkere verktøy for å følge opp og avslutte slike saker. Det at kommunen gir et tydelig signal til sine innbyggere om at dette ikke er akseptabelt, gir stor legitimitet til tilsynsoppgaven. Også i et miljøperspektiv er dette et viktig signal. Ordlyden i disse paragrafene er i stor grad tatt fra kommentarutgaven av Forurensningsloven. ------------------------------------- Rent driftstekniske ting er tatt ut av Forskrift om avfall. Det er behov for å kunne vurdere tilbud om samarbeid, implementering av nye metoder, utvikling og tiltak som andre aktører har lykkes med, uten å foreta endringer i gjeldende forskrift, da slike ting vanligvis ikke berører det tilbud som gis til kommunens innbyggere. Slike endringer kan omfatte ettersortering, nedstrømsløsninger og kjøp/salg, og endres fort og har medført behov for hyppige endringer av forskriften. Når disse tas inn i egne retningslinjer vil det være mulig å justere og tilpasse driften i tråd med endringer i bransjen. Det kommer jevnlig innspill om nye nedstrømsløsninger for ulike sammensetninger av avfall. All den tid det i dag kreves forskriftsendring for å justere slike ting, er det små muligheter for Renovasjon å delta i prosjekter eller samarbeider som krever hurtige avgjørelser. Det at driftsrelaterte bestemmelser og kriterier nå er nedfelt i "Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall" og ikke i "Forskrift om avfall" gjør at disse kan endres uten politisk behandling. For å sikre at kommunens innbyggere får en god og riktig tjeneste er abonnentens rettigheter og plikter beholdt i Forskriften. Gjennom årlig ISO-revisjon vil eksterne revisorer påse at retningslinjene også etter nødvendige tilpasninger sikrer at de til en hver tid er i tråd med gjeldende lovverk og kommunens Forskrift for avfall. Det er vedtatt i gjeldende Avfallsplan at enhet Renovasjon skal være ISO-sertifisert i planperioden.