Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2015 H

Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2015 H Om denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen i løpet av forelesningene. Jeg har ført dem inn for å vise linjene i spørsmålsstillinger og diskusjon. Dermed kan disposisjonen også brukes som momentliste ved lesning, kollokvering, o.l., og på kurs Oversikt over forelesningene Et leseråd Hvorfor rettsfilosofi? Forkortelser RF = S. Eng, Rettsfilosofi. Universitetsforlaget 2007. RPD = S. Eng, Rettspositivismedebatt. Akademika forlag 2015. 1 Hva er en norm? 1.1. Spørsmåls- og metoderefleksjon 1.1.1. Hva er x? -spørsmål 1.1.2. Grunnleggende utsagnstyper. Figur 9. 1.1.3. Definisjoner: Begrep og grunnleggende distinksjoner (RF I 2.2, II 1.4.2, II 5). Figur 9 Definisjoners rolle i jus og rettsfilosofi. Her skisserer vi begrepet og noen grunnleggende distinksjoner. Vi skal så bruke dem i våre definisjoner av normativt utsagn og norm, se pkt. 1.4.2 c 1.4.3 og 1.5 1.6 nedenfor. Senere skal vi ta opp andre sider ved definisjoner, se pkt. 17 18. 1.1.4. Hvorfor refleksjon over norm og normativitet er viktig for jurister Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 1

1.2. Et vidt område for normterminologi, dvs. bruk av ord som norm, regel, prinsipp, e.l Litt om terminologien Språknormer, logiske normer, skikk-og-bruk-normer, moralnormer, religiøse normer, juridiske normer Hvorfor jeg foretrekker ordet norm framfor regel Regel brukes i dagligspråket bare om utsagn rettet mot en åpen klasse av personer, ikke om utsagn rettet mot bestemte personer Regel er i litteraturen blitt brukt i mer tekniske betydninger (avsnitt 8 nedenfor) Mer naturlig å si norm og normativitet enn regel og normativitet 1.3. Noen sentrale trekk ved de fenomener vi betegner norm, regel, e.l. (RF II 1.3) Virkelighetstrekk Adferd Språklige størrelser Sanksjoner Det vi kaller norm, norm, regel, prinsipp, e.l., kan ikke reduseres til adferd, språklige størrelser eller sanksjoner fordi normer har et meningsinnhold. La oss kalle dette for normers meningskomponent i kontrast til normers virkelighetskomponent. Oversikt over drøftelsen videre. Figur 1. 1.4. Meningskomponenten det normative utsagnet (RF II 1.4) 1.4.1. Utsagn; Utsagns saksinnhold og modalitet Definisjon av utsagn: Meningsinnholdet til setninger (aktuelle setninger eller mulige setninger) Meningsinnholdet i utsagn kan vi dele i to hovedkategorier. Figur 1: Utsagnets saksinnhold Definisjon: De trekk ved virkeligheten som utsagnet refererer til Utsagnets modalitet Definisjon: Hvorvidt utsagnet er deskriptivt eller normativt, og hvis det er normativt: hvorvidt det er et pliktregulerende utsagn, et kompetansegivende utsagn, eller et utsagn med en annen normativ modalitet Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 2

Særlig om samme saksinnhold, men forskjellig modalitet. Tilfelle hvor det klart framgår av setningen selv hva som er modaliteten Per slår ikke andre mennesker Beskrivende utsagn Per skal ikke slå andre mennesker Samme saksinnhold, men normativ modalitet Tilfelle hvor setningen selv er uklar Nå lukker Per døren, I forsamlinger tier kvinner Her er setningene tvetydige mellom deskriptiv og normativ modalitet Siden deskriptive og normative utsagn kan ha samme saksinnhold, så kan ikke forskjellen mellom dem ligge i utsagnets angivelse av person, situasjon eller handling. Hvordan skal vi da forklare forskjellen? 1.4.2. Skillet mellom deskriptive utsagn og normative utsagn. Måter å fastlegge skillet på (RF II 1.4.2) a. Reaksjonskriteriet Hvordan reagerer avgiver av utsagnet på uoverensstemmelse mellom utsagnet og virkeligheten? b. Sannhetsverdikriteriet Kriteriet går ikke på om utsagnet er sant eller usant. Kriteriet går derimot på om vi i det hele tatt vil snakke om at utsagnet har en av disse sannhetsverdiene c. Nærmere om selve definisjonsmetoden: Finnes det alternativer? Konnotasjonsangivelse (angivelse av generelle kriterier) vs denotasjonsangivelse (angivelse av enkelttilfelle eller typetilfelle) Konnotasjonsangivelse gjennom betingelser vs konnotasjonsangivelse gjennom momenter Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 3

Et fellestrekk ved definisjonsmetodene i (a) og (b): Definisjonen skjer gjennom overart og underart, dvs. gjennom (i) generelle kriterier (konnotasjonsangivelse) (ii) i form av et sett med felles kjennetegn (et sett med nødvendige og tilstrekkelige betingelser). Eksempel Stol = Møbel (overart) til å sitte på (underart, mot seng m.v.), for én person (underart, mot sofa m.v.), og med ryggstøtte (underart, mot krakk m.v.) Dette er den klassiske definisjonsmetoden i fag, vitenskaper og filosofi Definisjon gjennom overart og underart passer ikke alltid. Tre problemer som kan oppstå: Kriteriene kan være filosofisk omtvistede Eksempel: Normativt utsagn = utsagn (overart) som ikke har sannhetsverdi Det kan være umulig å finne et sett med felles kjennetegn Eksempel: Spill =...? Det kan være umulig å finne en overart Eksempel: Rett =...? En alternativ definisjonsetode: Typetilfelledefinisjoner. Definisjon av uttrykket typefilfelledefinisjon : definisjon av ord og uttrykks betydning eller som vi også kan si: definisjon av begreper gjennom å angi typer av tilfelle som omfattes. Motsetningen er en definisjon gjennom å angi enkelttilfelle. Eksempel: fvl. 2 tredje ledd For å kunne gi en typetilfelledefinisjon av normativt utsagn, må vi foregripe litt og se på noen hovedtyper av normative utsagn. (De vil bli behandlet nærmere i pkt. 2 4 nedenfor) 1.4.3. Hovedtyper av normative utsagn (RF II 1.4.3) Pliktreguleringer Kompetansereguleringer Kvalifiseringer En typetilfelledefinisjon av normative utsagn : Med normativt utsagn mener vi særlig pliktreguleringer, kompetansereguleringer og kvalifiseringer Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 4

1.4.4. Tolking Hvorvidt vi overhodet står overfor et normativt utsagn, og isåfall, av hvilken art, er et tolkingsspørsmål. Jeg går ikke i bredden på dette her, men nøyer meg med å peke på en hovedsondring: Subjektiv mening, dvs. avgivermening eller en bestemt persons forståelse Objektiv betydning, dvs. betydning ifølge utbredt språklig praksis Jeg minner om at reaksjonskriteriet for skillet mellom deskriptive og normative utsagn, ligger i planet for subjektiv mening: Kriteriet spør etter avgivers reaksjon på uoverensstemmelse mellom utsagnet og virkeligheten (pkt. 1.4.2 (a) ovenfor). 1.5. Normers virkelighetskomponent (RF II 1.5, IV B) 1.5.1. Det normative utsagnet må ha en viss tilknytning til menneskers liv for at det kan sies å foreligger en norm Hvordan kan et normativt utsagn angå oss? Hva vil det si at en norm eksisterer? Hva vil det si at en norm er bindende? Hvori består den bindende kraft av en norm? 1.5.2. Psykologiske normbegreper; internalisering Definisjoner: psykologiske normbegreper vil si at individets positive følelsesmessige innstilling til det normative utsagnet dvs. dets internalisering av utsagnet settes som kriterium på at det foreligger en norm. Et psykologisk normbegrep er nærliggende for jurister 1.5.3. Ikke-psykologiske normbegreper; naturrett Definisjon av uttrykket ikke-psykologisk normbegrep Naturrettsproblemet: Rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Har vi en spesifikt praktisk fornuft? 1.6. Sammenfatning En norm er et normativt utsagn (meningskomponenten) med en viss tilknytning til menneskers liv (virkelighetskomponenten) Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 5

1.7 Oppgaven videre En kartlegging av noen hovedtyper av normer på grunnlag av forskjeller i normenes meningsinnhold Pliktnormer, se pkt. 2 Kompetansenormer og u/gyldighetsnormer, se pkt. 3 4 Kvalifikasjonsnormer, se pkt. 4 U/gyldighetsnormer er én type innenfor denne gruppen Avveiningsnormer og retningslinjer, se pkt. 7 8 Verdier Før vi ser på avveininger i juristers språk og argumentasjon, må vi si noe om hva det er vi med rimelighet kan sies å avveie, nemlig verdier, se pkt. 5 Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 6

2. Plikt og pliktnormer. Særlig om frihet (RF II 2, IV A) 2.1. Pliktnormer Definisjon: Normer som er bestemmende for hvilke plikter som foreligger 2.2. Plikt De fire pliktmodalitene: påbud, forbud, fritakelse, tillatelse Opposisjonskvadratet. Figur 2. 2.3. Særlig om mulige grunnlag for rettslig frihet (RF II 2.2) 2.3.1. Handlingen faller utenfor rettssystemet Etter hvilke kriterier kan denne grensen fastlegges? a. Juridiske kriterier: Lite viktige handlinger Grensedragningen: På den ene side middagsavtaler, balalaika-orkester (Rt. 1979/468); på den annen side medlemskap i fagforening (1969/1373) b. Rettsfilosofiske kriterier: Handlinger vi mener bør være en privatsak Eksempel: John Stuart Mills skadeprinsipp (nærmere om utilitaristisk rettsfilosofi i RF IV B 3) c. Rettsfilosofiske kriterier: Eksisterer det handlingstyper som ikke kan tenkes regulert av retten? Eksempel. Kants resonnement om at retten ikke kan gjennomtvinge god vilje (nærmere om kantiansk rettsfilosofi i RF IV B 4) 2.3.2. Handlingen faller innenfor rettssystemet, men er uregulert av påbud og forbud Den allminnelige handlefrihet Kan utgangspunktet overhodet tenkes å være noe annet? 2.3.3. Handlingen faller innenfor rettssystemet, og det foreligger en særskilt bestemmelse Tillatelse til å foreta det som ellers er forbudt Fritakelse fra det som ellers er påbudt Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 7

3. Kompetanse og kompetansenormer (RF II 3, IV A) 3.1 Hvorfor begrepene kompetanse og kompetansenormer er viktige (a) Forståelse av gjeldende rett: Spørsmål om hvorvidt en normfastsetter har overtrådt sin kompetanse står sentralt i drøftelser av fastsatte normers gyldighet, og gyldigheten av fastsatte normer er kanskje den mest sentralse drøftelsestype i jusen (RF s. 79) (b) Korrigering av et vanlig bilde av retten: rett er plikt og plikt er straff. Retten setter ikke bare skranker, den skaper også nye handlingsmuligheter gjennom kompetansenormene (RF s. 79) (c) Forståelse av den viktigste faktiske forskjellen mellom rett og moral: de offentligrettslige kompetansenormene (RF ss. 234 35) (d) Hvilken er den mest grunnleggende normative modalitet: plikt eller kompetanse? Det beror på hva man mer presist spør om. For detaljer, se RF 79 80. I det følgende skal vi ha fokus på de normer som regulerer hvorvidt en fastsatt norm er gyldig eller ugyldig (smnl. (a) ovenfor). For korthets skyld bruker vi i en del tilfelle formen u/gyldig ; dette er to sider av samme sak. Blant disse normer står kompetansenormene sentralt. 3.2 Definisjoner Kompetansenormer: Normer som gir og avgrenser kompetanse Kompetanse: En evne til å fastsette nye normer som bedømt ved hjelp av gyldighetsnormer kan bli å regne som gyldige 3.3. Nærmere om enkelte ledd i definisjonene 3.3.1... til å fastsette nye normer Forskjellige typer normer som kan fastsettes i medhold av kompetanse Lovgivningskompetanse; domskompetanse; forvaltningskompetanse Løfte- og avtalekompetanse; ektepaktskompetanse; testamentskompetanse Kompetanse til å fastsette generelle eller spesielle normer Kompetanse til å fastsette pliktnormer eller nye kompetansenormer Kompetanse til å legge plikter på seg selv eller på andre (autonom vs heteronom kompetanse) Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 8

3.3.2. Evne... Hva som ligger i at kompetanse er en evne a. Evne Kompetanse er en normativ evne, ikke faktisk Kompetansen er for det første normativ i den forstand at den er grunnlagt gjennom en egen type normer, kompetansenormene, se nedenfor Kompetansen er for det andre normativ i den forstand den gir evne til å fastsette nye normer b. Evne Kompetansenormene avgrenser den normative evne i tre relasjoner Personelle kriterier: Hvem som må opptre Hvor to eller flere er rette vedkommende finner vi tre hovedmodeller for fordelingen av kompetanse dem imellom Delt kompetanse Enekompetanse Konkurrerende kompetanse Innholdsmessige kriterier: Hva som kan bestemmes Positive og negative kriterier En karakteristisk forskjell mellom privattslig og offentligrettslig kompetanse: Løfter og avtaler: Vi kan bestemme alt vi ikke uttrykkelig er gjort inkompetente til Forvaltningsvedtak: Forvaltningen kan bare bestemme det den positivt er gitt kompetanse til Situasjonelle kriterier: Når den personelt kompetente kan utøve kompetansen Utrykket materiell kompetansebetingelse Sammenfatning: Enheten av de personelle, situasjonelle og innholdsmessige kriterier i kompetansenormen grunnlegger den normative evne, kompetansen Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 9

c. Evne Kompetansenormene er konstitutive Hva som menes med å si at kompetansenormer er konstitutive og pliktnormer regulative? Test: Hva skjer med handlingsmuligheten hvis normen tenkes bort? d. Evne Kompetanse og frihet er to forskjellige ting Forskjellen Kombinasjoner av kompetanse og påbud, forbud eller frihet Ordet kan 3.3.3.... som bedømt ved hjelp av gyldighetsnormer kan bli å regne som gyldige Se pkt. 4.3 Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 10

4. Kvalifikasjonsnormer (RF II 4 5) 4.1. Definisjon Normer som sier noe om hva som hører til en kategori og eventuelt hvilket navn det har; f.eks. normer om hva som skal regnes som gyldige eller ugyldige normer. Kvalifikasjonsnormer er en type definisjon, nærmere bestemt normativ definisjon Kvalifikasjonsmodaliteten er en særegen modalitet, dvs. den kan ikke reduseres til plikt eller kompetanse Individuasjonsspørsmålet 4.2. Betydning i jus Hvorfor er begrepet kvalifikasjonsnorm viktig i jusen? Jus kan ses som en løpende definitorisk aktivitiet: Hva betyr... testament / kommet frem / uaktsom / lov / u/gyldig /.../ osv./ i denne rettsregelen? Kvalifikasjonsnormene hjelper oss til å svare på disse løpende tolkings- og subsumsjonsspørsmålene 4.3. Særlig om u/gyldighetsnormer 4.3.1. U/gyldighet som koblingsord Definisjon av koblingsord Med koblingsord sikter jeg til ord som kobler sammen alternative rettsfakta med kumulative rettsfølger Emnet her Vi begrenser oss til rettsfaktasiden og skisserer en modell for hvilke rettsfakta u/gyldighetsbetegnelsene typisk brukes til å koble sammen i det norske rettssystemet: Figur 3 4.3.2. U/gyldighetsnormer a. Definisjon Med u/gyldighetsnormer sikter jeg til normer som sier noe om hvorvidt en normfastsettelse skal bli å regne som gyldig eller ugyldig. U/gyldighetsnormene er normene på rettsfaktasiden av u/gyldighet som koblingsord, se Figur 3 Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 11

b. Tre hovedtyper U/gyldighetsnormer som refererer til kompetanse Definisjon og eksempler Hovedregler: Ingen nødvendig sammenheng mellom mangel på kompetanse og ugyldighet Ingen nødvending sammenheng mellom overholdelse av kompetansenormens personelle, situasjonelle og innholdsmessige kriterier og gyldighet. Det kan foreligge mangler ved utøvelsen av kompetansen, eller ha skjedd noe i tiden etter normfastsettelsen, slik at en ny gyldig norm ikke kommer istand U/gyldighetsnormer som refererer til utøvelsen av kompetansen Definisjon Hovedtyper: Disposisjonsnormer setter kriterier overgang fra forberedelse til disposisjon Fri-vilje-normer setter kriterier for en fri og informert vilje. Eks: Fravær av tvang, svik, o.l. Motivasjonsnormer setter kriterier vedrørende motivasjonen. Eks: Læren om utenforliggende hensyn i forvaltningsretten; likestillingsl. 4 jfr. 3 Saksbehandlingsnormer setter kriterier for framgangsmåten ved normfastsettelsen. Eks: Forvaltningsloven, skriftlighetskrav, andre formkrav. U/gyldighetsnormer som refererer til utviklingen i tiden etter kompetanseutøvelsen Definisjon Hovedtyper: På den ene side: Etterfølgende forhold kan reparere en opprinnelig ugyldighet. Eks: Fvl. 41 På den annen side: Etterfølgende forhold kan frata en opprinnelig gyldig fastsatt norm dens bindende kraft. Eks: Avtl. 39, 36 Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 12

c. Forholdet mellom kompetanse og u/gyldighet Kompetanse er hverken tilstrekkelig eller nødvendig for gyldigheten av en fastsatt norm 4.4. Legaldefinisjoner (RF II 5.3) Definisjon: Fastsatt definisjon i lovs form Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 13

5. Verdier og vurderinger. Skjønn (RF II 7) 5.1. Innledning Også verdier og vurderinger er viktige i jusen. Det viser seg bl.a. i det vi kaller det juridisk skjønnet. Dette skal vi se nærmere på i pkt. [...]. Før vi kan si noe om verdiers og vurderingers rolle, må vi imidlertid se deres egenart, herunder særlig forskjellene mellom vårt normspråk og vårt verdispråk 5.2. To betydninger av verdi, vurdere og vurdering Normativ betydning Deskriptiv betydning Vårt emne her er den normative betydning 5.3. Forskjeller mellom normeringer og vurderinger Normere, normering Vurdere, vurdering Hvorvidt kompetanse er nødvendig 5.4. Forskjeller mellom normer og verdier Sorteringsmåten Normer: todeling vs Verdier: gradualitet Gradualitet... i forhold til en skala i form av rangering, f.eks. av alternative lovtolkinger ( min lovforståelse er bedre enn din ) Emnet Normer: handlinger vs Verdier: alt? Styrke og rekkevidde Normer: nedre grense vs Verdier: idealer Skal impliserer kan : Gjelder normene, ikke verdiene 5.5. Betydningen av skillet norm verdi i jusen I forhold til jusen har skillet mellom norm og verdi betydning for å forstå et sentralt trekk ved juridisk tolking og rettsanvendelse: nemlig jusens gjennomgående avveiningspreg. Dette er emnet for neste punkt. Skillet har mindre betydning for spørsmålet om vi rår over en spesifikt praktisk fornuft, som setter oss i stand til å vurdere den positive rettens godhet; se nærmere RF II 7.4 Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 14

6. Rettigheter (RF II 6) 6.1. Hovednivåer i analyser av rettigheter Språkbruksanalyser Som delspørsmål under spørsmålet om vi rår over en spesifikt praktisk fornuft Mellomnivåer 6.2. Hva er mest grunnleggende normer, verdier eller rettigheter? 6.2.1. Spørsmålsstillingen 6.2.2. På et visst refleksjonsnivå glir hovedformene for normativitet over i hverandre (RF II 6.3.2) Illustrasjon: Kants praktisk filosofi 6.3. Særlig om koblingsordanalysen til Alf Ross 6.3.1. Analysens grunnstruktur (Figur 4) 6.3.2. Hvilket spørsmål gir koblingsordanalysen svar på? Motsatt av hva Ross synes å hevde, gir ikke koblingsordanalysen noe svar på spørsmål om rettigheters virkelighetsnivå eller deres erkjennbarhet (RF II 6.3.3) 6.4. Særlig om Hohfelds analyse av right i anglo-amerikansk jus og rettsteori 6.4.1. Én-personsanalyse vs to-personsanalyse 6.4.2. Hohfelds skjemaer (Figur 5) 6.4.3. Hvilket spørsmål gir Hohfelds analyse svar på? Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 15

7. Normer, verdier og rettigheter: Oversikt over motstridstilfelle og modeller for løsningen av dem (RF II 2.1, II 6.2.2, II 8, III 2.5.3 (4), III 3) 7.1. To hovedtyper av motstrid i rettssystemet 7.1.1. Motstrid i form av motsigelse ( motsigelsestilfelle ) 7.1.2. Motstrid i form av argumenter som trekker i retning av forskjellige resultat i det enkelte tilfelle, uten at dette forholdet representerer noen logisk motsigelse ( tilfelle av henvisning til konkret vurdering, skjønnstilfelle ) 7.2. Modeller for løsning av motstrid i rettssystemet 7.2.1. I tillelle av logisk motsigelse søkes en eliminering gjennom rangordningsnormer Logisk motsigelse i rettssystemet ses tradisjonelt som en feil, dvs. som noe som bør fjernes Jusens hovedmodell: Prinsipper for vekt som angir generell prioritet ( rangordningsmodell ): Lex superior, lex specialis, lex posterior Hovedregel Unntak 7.2.2. I tilfelle av henvisning til en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, et skjønn, søkes en styring gjennom normer som lar argumentenes vekt varierere fra sak til sak En henvisning til en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, et skjønn, som ledd i rettsutøvelsen ses tradisjonelt som en fristelse til lemfeldig behandling og dermed vilkårlighet, dvs. som noe som bør styres inn i de riktige baner og kontrolleres Jusens hovedmodell: Prinsipper for vekt som, på den ene side, tillater at de typisk relevante argumentenes vekt kan variere i forhold til hverandre fra sak til sak, og som, på den annen side, forsøker å styre ved å si noe om hvordan denne variasjonen avhenger av typisk relevante trekk ved argumentene som i form og grad kan variere fra sak til sak ( avveiningsmodell ). Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 16

Eksempel på avveiningsmodellen på planet for de lege ferenda: Tillatelse til overvåking Hovedargument: Privatlivets fred og ukrenkelighet Hovedargument: Avverging av kriminelle handlinger Trekk ved hovedargumentene som typisk er relevante til den konkrete vurdering og som kan variere i form og grad fra sak til sak Hvor omfattende overvåking? -Tlf, epost, brev, samtaler -Også familie, venner, kolleger -Hvor lenge Hvor sannsynlig at den overvåkede er implisert i den kriminelle aktivitet? Muligheten av at en domstol går gjennom materialet for å sjekke relevans før overlevering til påtalemyndighet, etterretningstjeneste, e.l. -Alt materialet vs utvalgt materiale -Løpende vs med bestemte mellomrom Hvor alvorlig kriminalitet? -Økonomisk kriminalitet vs -Rikets sikkerhet -Krig Hvor nær sammenheng mellom eventuell overvåking og avverging av den kriminelle aktivitet? Muligheten av alternative etterforskningsmidler -Mindre tjenlige -Like tjenlige -Mer tjenlige Osv. (Andre trekk ved hovedargumentene ovenfor; andre hovedargumenter) Eksempler på avveiningsmodellen på planet for de lege lata og på planet for rettskildelæren, se pkt. 8 nedenfor 7.3. Oversikt over drøftelsen videre av motstridstilfelle 7.3.1. Begrunnelsesmessig normaltilstand. Juristskjønnet og styringen av det, se pkt. 8 nedenfor 7.3.2. Begrunnelsesmessig unntakstilstand. Motstridstilfelle uten noen klar løsningsmodell, se pkt. 9 nedenfor Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 17

8. Juristskjønnet og styring av det. Avveiningsnormer med tilhørende retningslinjer og typetilfelleutsagn (RF II 8) 8.1. Avveiningsnormer (RF II 8.1 8.2) 8.1.1. Definisjon Normer som gir rom for eller krever en avveining av argumenter 8.1.2. Rolle i jusen Kan være åpne eller skjulte Ordlyden krever avveining. Eks: avtl. 36, straffeutmåling Avveiningskarakteren følger ikke av ordlyden, men pr. fortolkning. Eks: grl. 97 Mange navn er brukt om rettsregler som klart eller pr. fortolkning henviser til en vurderingsmessig avveining: rettslige standarder, generalklausuler, skjønnsregler, etc. Problematisering av begrepet avveiningsnorm På den ene side: Gir begrepet mening? På den annen side: Er alle rettsregler avveiningsnormer? Finnes det overhodet noen rettsnormer som ikke gir rom for en avveining? Det vil si: Skal vi trekke et skille mellom avveiningsnormer og andre normer, eller mellom forskjellige former for og grader av avveining? (RF s. 165) 8.1.3. Problem Avveininger bør ikke innebære vilkårlighet Vi har visse intuisjoner om en objektivitetsstige, i form av en rangering etter hvor sterkt vi vil stå på at det vi sier gjelder bare for oss selv eller for alle. For eksempel: Logikk, matematikk Jus Estetikk Mat og drikke Moral hvor plassere? Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av den positive retten Innenfor rettssystemet får juridiske avveininger sin objektivitet fra retningslinjene og fra typetilfelleutsagnene Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 18

8.2. Retningslinjer (RF II 8.3, 8.5) 8.2.1. Definisjon Normer som sier noe om hva som er relevante eller irrelevante argumenter til en avveining, eventuelt også noe om hvor stor vekt et argument skal tillegges og i hvilken retning det trekker Eks: avtl. 36, annet ledd, normer om straffeutmåling Analysen som ligger til grunn for definisjonen (RF II 8.5) 8.2.2. Typer Relevans, retning, vekt Lovfestede vs ulovfestede Positive (hva som er relevant) vs negative (hva som er irrelevant) Regelspesifikke vs ikke-regelspesifikke Typer av ikke-regelspesifikke retningslinjer rettssikkerhetsprinsiper rettferdighets- og godhetsprinsipper rettskildeprinsipper 8.2.3. Særlig om rettskildeprinsippene Hva kan vi si generelt om forholdet mellom rettskildefaktorene? Kan vi si at én type rettskildefaktor, f.eks. loven, alltid går foran andre typer rettskildefaktorer? Etter hvordan man besvarer dette spørsmålet, kan vi skille mellom to hovedsyn på rettskildelæren: Rangordningsmodell Avveiningsmodell 8.3. Typetilfelleutsagn 8.3.1. Definisjon 8.3.2. Eksempler Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 19

9. Motstridstilfelle uten noen klar løsningsmodell: Problemstilling og to kasus til illustrasjon (RF III 2.5.3) 9.1. Løsningsmodeller for motstridstilfelle Rangordningsmodell Lex superior; lex specialis; lex posterior Hovedregel Unntak Avveiningsmodell 9.2. Tradisjonelle utgangspunkter vedrørende logisk motsigelse i rettssystemet Motsigelsen må elimineres Elimineringen skjer gjennom en rangordning av elementene som motsier hverandre 9.3. To kasus til til illustrasjon og diskusjon av problemstillingen 9.3.1. Slottsplasseksemplet 9.3.2. Norsk rett om selvvalgt livsavslutning (a) Reglene og motsigelsen Individets autonomi: frihet, selvbestemmelse vs Livets ukrenkelighet (b) Motsigelse i én-personssituasjoner og i to-personssituasjoner 9.4. Kan motsigelsen analyseres bort? 9.4.1. Slottsplasseksemplet (a) Analyseres bort gjennom en rangordningsmodell? Lex superior, lex specialis, lex posterior? Hovedregel Unntak? (b) Analyseres bort gjennom en avveiningsmodell? 9.4.2. Norsk rett om selvvalgt livsavslutning (a) Analyseres bort gjennom en rangordningsmodell? Lex superior, lex specialis, lex posterior? Hovedregel Unntak? (b) Analyseres bort gjennom en avveiningsmodell? (c) Motsigelsen kan bare løses ved en nærmere bestemmelse av gjeldende norsk rett (d) Motsigelsen som symptom på begrunnelsesmessig unntakstilstand Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 20

10. Motstridstilfelle uten noen klar løsningsmodell (forts.): Utvidelse av perspektivet til grunnleggende normative elementer i et faktisk forekommende rettssystem, som det norske rettssystemet av idag (RF III) 10.1. Noen grunnleggende normative elementer (det være seg vi ser dem som normer, verdier eller rettigheter) i det norske rettssystemet av idag Likebehandling Rettferdighet Verd, likeverd Personlig integritet, Frihet, Individets autonomi Rettssikkerhet 10.2. Normative elementers argumentative innhold vs deres argumentative kraft De normative elementene nevnt i pkt. 10.1 kan sies å være grunnleggende etter sitt argumentative innnhold, idet de kan ses som fellesnevnere for mange og spredte spesifikke argumenter i det norske rettssystemet av idag. Er de også grunnleggende i den betydning at de har en spesielt stor argumentativ kraft? Her synes vi å støte på følgende sammenheng (paradoks): Sett fra den ene siden: Jo mer grunnleggende et normativt element er, desto mer kontekstløst, og dermed uforpliktende, vil elementet være Sett fra den andre siden: Jo mer bundet til enkeltregler et normativt element er, desto mer bestemt av regelens sammenheng og formål, og dermed forpliktende, vil elementet være La oss vende tilbake til løsningsmodeller for motstridstilfelle (pkt. 9 ovenfor) til belysning av former og grader for den argumentative kraft av de grunnleggende normative elementer Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 21

10.3. Begreper om løsningsmodeller for motstridstilfelle (pkt. 9 ovenfor) som middel til klargjøring av hva som kan ligge i at et normativt element er grunnleggende (pkt. 10.1 ovenfor) Utgangspunkt: Et normativt element kan være mer eller mindre grunnleggende alt etter hvilken motstandskraft det har i en motstrid med andre normative elementer: Rangordningsmodell Lex superior; lex specialis; lex posterior Hovedregel Unntak Avveiningsmodell Motstridstilfelle uten noen klar løsningsmodell vil typisk bestå i motstrid mellom grunnleggende normative elementer Eksemplet selvvalgt livsavslutning: Individets autonomi vs livets ukrenkelighet (pkt. 9 ovenfor) Motstrid mellom grunnleggende normative elementer vil typisk være motstridstilfelle uten noen klar løsningsmodell De enkelte grunnleggende normative elementer......forstår vi uavhengig av enkeltnormer og deres sammenheng...har en egennormativitet...mangler ytre konstaterbare kjennetegn som muliggjør anvendelse av rangordningsprinsipper, slik som lex superior, lex specialis, lex posterior, o.l. Derfor henger de regelmessig ikke sammen med noen klar løsningsmodell Eksempler Likebehandling; rettferdighet; verd, likeverd; personlig integritet; frihet; individets autonomi; rettssikkerhet Derimot, normative elementer med tilknytning til enkeltnormer......får sin argumentative betydning gjennom enkeltnormen...har ofte ikke noen klar egennormativitet Derfor vil deres tilknytning til enkeltnormen og dens sammenheng regelmessig også innebære en løsningsmodell Eksempler Argumentene i avtl. 36, 2. ledd Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 22

10.4. Tilbakeblikk og blikk framover: Grunnleggende normative elementer (jfr. pkt. 10.1) kommer inn i retten og jusen i mange former og grader. Stilisert kan vi skille mellom tre plan: Kilder til argumenter i forhold til de enkelte regler, formet av enkeltregelens sammenheng og formål (se pkt. 8 ovenfor, se også rettskildelæren) Fellesnevnere for mange og spredte elementer i rettssystemet (RF III, se pkt. 9 ovenfor og inneværende pkt. 10) Argumenter til vurdering og kritikk av et positivt rettssystem (RF IV, se pkt. 11 nedenfor) Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 23

11. Rett og praktisk fornuft overgang og problemstilling 11.1. Overganger 11.1.1. Overgang fra drøftelsen av avveiningsnormer og retningslinjer (pkt. 8 ovenfor jfr RF III 3) Er visse prinsipper eller verdier f.eks. alle menneskers egenverd, konkretisert f.eks. til forbud mot tortur så grunnleggende at vi ikke kan tenke oss at de kan settes til side gjennom en avveining med andre argumenter? Dette er et spørsmål om vi overhodet skal se det normative problemtilfellet vi står overfor, som et motstridstilfelle, dvs. et spørsmål om anvendelsesområdet for avveiningstenkningen. Dette siste spørsmålet kan ses som et spesialtilfelle av spørsmålet om hvorvidt vi rår over en spesifikt praktisk fornuft, og hvordan en fornuftsmessig normativitet isåfall ser ut: Har den avveiningskarakter eller setter den absolutte skranker, dvs. skranker som ikke kan tenkes oppveid av motstående hensyn? 11.1.2. Overgang fra internt til eksternt perspektiv på retten (RF III 1) Internt perspektiv på retten: Vi analyserer det positive rettssystemet på dets egne premisser. Hvor langt kan vi komme i retning av gode resultater innenfor rammen av rettskildelæren og grunnleggende prinsipper og verdier? Eksternt perspektiv på retten: Vi forutsetter det interne perspektivet og spør om den positive retten står seg også overfor fornuftens domstol. Noen eksempler fra aktuell debatt: Rammene for ytringsfrihet (karikaturdebatten) Coercive interrogation techniques (tortur mot terror) Lagring av persondata (EU-direktiv) Foreldre og barn (avstraffelse, omskjæring, skolegang) 11.1.3. Overgang fra normers meningskomponent til normers virkelighetskomponent Figur 1 Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 24

11.2. Nærmere om problemstillingen (RF IV B 1.1 1.3) Kan vi etablere kriterier til vurdering og kritikk av den positive retten eller er vi henvist til smak og behag ; se Figur i pkt. 8.1.3 ovenfor. To formuleringer av spørmålsstillingen (11.2.1 11.2.2) 11.2.1. Sett som et spørsmål om hva som eksisterer: det normative utsagnets virkelighetstilknytning Av systematiske grunner er dette ført inn i pkt. 1.5 ovenfor 11.2.2. Sett som et spørsmål om fornuftens rekkevidde (hva vi kan erkjenne): kognitivisme vs. non-kognitivisme Definisjoner Kognitivisme i vid forstand: Den oppfatning at vi gjennom bruk av vår fornuft kan skille mellom holdbare og uholdbare normative utsagn Kognitivisme i snever forstand: Den oppfatning at vi kan skille mellom holdbare og uholdbare normative utsagn gjennom en spesifikt moralrelevant bruk av vår fornuft To sentrale retninger i rettsfilosofien: utilitarisme (pkt. 13 nedenfor) og kantiansk inspirert rettsfilosofi (pkt. 14 nedenfor) Non-kognitivisme: Benektelse av et kognitivistisk syn på normer En viktig retning i rettsfilosofien: skandinavisk rettsrealisme (pkt. 12 nedenfor) Forskjellen mellom kognitivisme i vid forstand og snever forstand Vi fokuserer på kognitivisme i snever forstand Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 25

11.3. Oversikt over hovedsvar og drøftelsen videre (RF IV B 1.4 1.5) Oversikt over hovedsvar (Figur 6) Inndelinger av kognitivistiske teorier Empiriske teorier vs. Ikke-empiriske teorier Teorier som hevder at kriteriene til vurdering og kritikk av normative utsagn stammer fra sanse-erfaring vs. teorier som hevder at kriteriene stammer annetsted fra Blant ikke-empiriske teorier kan vi skille mellom: Fornuftsbaserte teorier vs. religiøst baserte teorier Blant de empiriske teorier kan vi skille mellom: Teorier som hevder at kriteriene til vurdering og kritikk av normative utsagn består i beskrivelse av ting eller handlinger ( objektive teorier ) vs. teorier som hevder at normative utsagn egentlig er beskrivelser av avgivers følelser, og at kriteriet følgelig er om denne beskrivelsen er sann ( subjektive teorier ) Det viktigste eksempel på en empirisk, objektiv teori er utilitarismen. En empirisk, subjektiv teori er det ikke mange som har hevdet, men muligheten er tatt med for å vise kontrasten til non-kognivismen og dens emotivisme. Det avgjørende skillet: beskrivelse av følelser (kognitivisme) vs uttrykk for følelser (non-kognitivisme) Alf Ross, dansk jurist og rettsfilosof: å påberope seg rettferdighet. er som å slå knyttneven i bordet I stedet for emotivisme kan vi også snakke om ekspressivisme for å få fram dette. 11.4. Ordet Naturrett Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 26

12. Skandinavisk rettsrealisme (RF IV B 2) 12.1. To betydninger av uttrykket Skandinavisk rettsrealisme I en videre og løsere forstand, RF, ss. 290 91 I en filosofisk forstand. Dette er emnet i det følgende. 12.2. Problemstillingen i den skandinaviske rettsrealismen Hva normers bindende kraft normativitet kan tenkes å bestå i, RF s. 279 12.3. Hovedtesen i den skandinaviske rettsrealismen Normative utsagn uttrykker våre følelser; emotivisme, RF ss 258, 275 12.4. En sentral argumentasjonsstruktur i den skandinaviske rettsrealismen RF ss. 277 78, 279 flg. (se også ss. 253 54): På den ene side: vår bevissthet om normativitet På den annen side: en rasjonalitetsstruktur som anerkjenner to og kun to sett med holdbarhetskriterier. Nærmere om disse (se under første del av pkt. 12.8 nedenfor) 12.5. De enkelte ledd i Olivecronas diskusjon RF ss. 279 288 Mot sanksjonsanalyse Mot følelsesanalyse Mot fakta-analyser generelt Mot metafysisk analyse 12.6. Utbredelsen av den skandinaviske rettsrealismen 12.7. Et begrep rettspositivisme RF s. 300 Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 27

12.8. Et begrunnelsesproblem i den skandinaviske rettsrealismen RF IV B 2.6 (ss. 312 14) Den skandinaviske rettsrealismen anerkjenner to, og kun to, typer kriterier til vurdering av utsagns holdbarhet: Empirisk sannhet og usannhet, dvs: hvorvidt utsagnet stemmer med erfaringen vår eller ikke Analytisk sannhet og usannhet, dvs: sannhet og usannhet på bakgrunn av forutsatte definisjoner, f.eks: alle ungkarer er ugifte = analytisk sann alle ungkarer er gifte = analytisk usann Den skandinaviske rettsrealismen hevder at utsagn hvis holdbarhet ikke lar seg avgjøre på én av disse to måter, er meningsløse, metafysiske, e.l. Hvilken holdbarhetsverdi har så den skandinaviske rettsrealismens setning om hvilke holdbarhetskriterier som står til vår rådighet? Bare utsagn hvis holdbarhet lar seg kontrollere etter kriteriene for empirisk u/sannhet eller analytisk u/sannhet er meningsfylte. Hevdet de skandinaviske rettsrealister at denne setningen selv var sann ut fra ett av de to kriteriesett den anerkjenner, dvs. sann ut fra erfaring eller sann pr. definisjon? Svaret er nei på begge spørsmål. Dermed blir setningen meningsløs ifølge seg selv. Dette er den skandinaviske rettsrealismens begrunnelsesproblem. Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 28

13. Utilitaristisk rettsfilosofi (RF IV B 3) 13.1. Hva er det som kjennetegner den utilitaristiske tenkemåten? 13.1.1. Konsekvensorientering Ikke handlingen i seg selv, kun konsekvensene 13.1.2. Hedonisme Hva er målestokken for hva vi skal regne som gode og dårlige konsekvenser? Lyst, Lykke, Velferd, Nytte 13.1.3. Generalisering Alle områder og objekter for praktiske bedømmelser Alle trekk ved rettssystemet: handlinger, regler, subjektive rettigheter, institusjoner (f.eks. straffen, familien), og systemet som helhet 13.1.4. Absoluttering Nytteaspektet er det eneste relevante aspektet 13.2. Sammenfatning av sætrekkene ved utilitarismen ( Benthams grunnsetning ) Alle spørsmål om normativ verdi og plikt (jfr. generalisering) er et spørsmål om, og bare om (jfr. absoluttering), utfallet av en kalkyle over konsekvensenes (jfr. konsekvensialisme) samlede produksjon av lyst og ulyst (jfr. hedonisme) dvs. et faktisk og dermed åpent spørsmål. Faktisk og åpent spørsmål vil si: Ingen handling eller regel er i seg selv så ond at den ikke kan oppveies av gode konsekvenser (RF s. 330) 13.3. Problemer ved utilitarismen 13.3.1. Sammenligningsproblemet Sammenligning av noe ved å tildele en felles verdienhet ( kardinal nyttetenkning ): vanskelig jfr. problemet med å finne en felles enhet Sammenligning av noe ved å stille i rekkefølge, dvs. rangere ( ordinal nyttetenkning ): fullt mulig jfr. et marked av varer og tjenester (hva gjør du med kr. 10.000 ekstra?) Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 29

13.3.2. Rettighetsproblemet Det som har verdi og skal behandles likt, er lyst- og ulystenheter, ikke individer Å dømme en uskyldig......er din moralske plikt hvis det leder til overskudd i lystkalkylen Du kan velge hvis lystkalkylen står med like stor verdi på hver side Kan utilitaristen begrunne at våre forestillinger om rettigheter for individet er illusjoner, så er det verst for rettighetene. Men utilitaristen må begrunne. Dette leder oss over til utilitaristens begrunnelsesproblem. 13.4. Særlig om utilitarismens begrunnelsesproblem (RF ss. 329, 344 45) Hvorfor skal rettssystemet og hver og en av oss ha plikt til å handle slik som leder til størst overskudd i lystkalkylen? Hvorfor skal jeg handle mot mine egne interesser fordi det alt i alt leder til størst overskudd av lyst? Det vil si: Hvorfor skal vi være moralske, i den forstand utilitarismen definerer det å handle moralsk? Vi søker en begrunnelse, men utilitarismen viser oss kun til empiriske fakta fakta i rom og tid: våre lyst- og ulystopplevelser eller våre rangeringer av handlingsalternativer. Når vi spør f.eks. hvilke lover det er akseptabelt å vedta, eller hvilke domstolsavgjørelser det er er akseptabelt å treffe så hjelper det oss ikke å bli henvist til våre egne psykologiske opplevelser og valg. Vi søker en normativitet som kan rettferdiggjøres for fornuftens domstol, dvs. innenfor rammen av vår begrunnelsesnormativitet (vår normativitet vedørende hva som skal telle som en holdbar begrunnelse). Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 30

14. Kantiansk rettsfilosofi (RF IV B 4) 14.1. Bakgrunn Begrunnelsesproblemer Skandinavisk rettsrealisme; se pkt. 12.8 ovenfor Utilitarisme; se punkt 13.4 ovenfor 14.2. Kortformulering (RF ss. 346 47) Særtrekk i forhold til skandinavisk rettsrealisme: Kants påstand om, og hans bevismåte for, at vi rår over en spesifikt praktisk fornuft, dvs. at vi rår over kriterier til å vurdere den positive rettens godhet. Særtrekk i forhold til utilitarismen: Kants påstand om, og hans bevismåte for, at den praktiske fornufts kriterium på moral og rett ikke kan være en henvisning til hva som rent faktisk gir det enkelte individ et lystoverskudd (en empirisk lykkekalkyle); men må være et fornuftens eget bud uavhengig av erfaring. Fornuftens eget bud = Et resultat av fornuftens selvlovgivning ( autonomi ) = Det kategoriske imperativ, herunder rettsprinsippet 14.3. Den praktiske filosofiens overordnede rolle (RF ss. 351 52) Den vesentlige påstand i Kants filosofi: Gjennom refleksjon i og over vår frihet erkjenner vi en fornuftsbasert normativitet som binder oss fordi den er et utslag av selvlovgivning. I egenskap av selvlovgivning er denne normativiteten grunnlaget og målestokken for all annen normativitet; den er en fornuftsbasert naturrett. 14.4. Bruken av termene moral, rett og etikk (RF ss. 355 56) Etikk Moral Rett 14.5. Noen hovedelementer i Kants teori om en spesifikt praktisk fornuft (RF ss. 356 flg) Frihet og natur: to hovedperspektiver på oss selv Selvlovgivning ( autonomi ) Avvisning av all fremmedlovgivning ( heteronomi ) Bindende normativitet kan ikke ha noen annen endegyldig kilde enn i subjektet selv, dvs. subjektets fornuft Maksimene vs. Det kategoriske imperativ Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 31

14.6. Hovedformuleringer av fornuftens morallov: Det kategoriske imperativ (RF ss. 360 61) Allmenngjøringsformuleringen: Handl bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov Egenverdiformuleringen: Handl slik at du alltid bruker menneskeheten både i din egen person og i enhver annens person samtidig som et formål og aldri bare som et middel Selvlovgivningsformuleringen: Ideen om ethvert fornuftig vesens vilje som en allment lovgivende vilje Tre sider av samme sak: Det at jeg skal kunne ville at maksimen for min handling blir gjort til en allmenn lov (allmenngjøringsform.), innebærer nettopp at ethvert individ skal kunne komme til orde, og at ethvert individ dermed representerer en absolutt skranke for hva jeg skal kunne foreta meg (egenverdiform.). Og det å se disse to aspekter i sammenheng, innebærer nettopp ideen om ethvert fornuftig vesens vilje sett som en allment lovgivende vilje (selvlovgivningsform.) 14.7. Det kategoriske imperativ i etikken og i retten (RF ss. 362 64) Den avgjørende forskjell: motivasjonens rolle Etikken stiller krav om at vi handler riktig fordi det riktig Retten kan ikke stille et slikt krav. Hvorfor? Selvmotsigelse: Sinnelagskravet er et krav om å handle riktig ut fra det at handlingen er riktig, i kontrast til å handle ut fra andre motiver. Den positive retten og dens sanksjoner er å regne som andre motiver. Dermed er det umulig å tenke seg en rettslig regulering av sinnelaget i denne forstand, dvs. som en plikt til å handle på en viss måte fordi det er riktig. Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 32

14.8. Kants rettsprinsipp (RF ss. 372 flg.) Formuleringer, RF ss. 372 73 Frihet som medfødt rettighet Frihet (uavhengighet av en annens valg og tvang mot meg) i den utstrekning den kan bestå sammen med friheten til enhver annen under en allmenn lov, er den eneste opprinnelige rettighet; den tilkommer enhver i kraft av det å være et menneske Indre og ytre frihet Indre frihet: Vår uavhengighet av naturlovene; vår selvlovgivning; grunnen til den enkeltes absolutte egenverdi Ytre frihet: Den rettsfilosofisk grunnleggende frihet; en negativ frihet, en frihet fra, vår eneste medfødte rettighet Altså, iflg Kant: Retten skal beskytte mot at noen brukes kun som en ting 14.9. Parafrasering (RF ss. 375 77) Størst mulig handlingsrom for den enkelte som er forenlig med et tilsvarende handlingsrom for andre under en allmenn lov Størst mulig behovstilfredsstillelse? Nei Størst mulig respekt for den enkelte og dennes identitet som er forenlig med tilsvarende respekt for andre, sett som en allmenn lov Rettens og statens oppgave er ikke å gjøre deg lykkelig: det vil være det største despoti Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 33

14.10. Kants begrunnelsesmåte: noen hovedtrekk (RF ss. 378 flg.) (i) (ii) Den indre frihetens realitet Teoretisk bevis? Nei, ikke mulig; frihetens realitet er ikke noe vi kan peke på i erfaringen eller kalkulere oss fram til Praktisk bevis (RF ss. 378 flg.) Hva kan den indre frihet være? Fravær av lov? Nei, vanskelig å skjønne hva det skal bety Lov (iii) Hva slags lov? Heteronomi ( fremmedlovgivning )? Nei, det er utilitarismens svar Autonomi ( selvlovgivning ) (iv) Hvilken lov er det fornuften kan gi seg selv? Det eneste kategoriske imperativ, se pkt. 14.6 ovenfor (v) Hva er så minstekravet til ethvert positivt rettssystem? Rettsprinsippet, se pkt. 14.8 ovenfor En viktig metodisk forskjell mellom, på den ene side, tenkemåten til de skandinaviske rettsrealister og utilitaristene, og, på den annen side, tenkemåten til Kant: Tredjepersonsperspektiv vs førstepersonsperspektiv Grammatikkens tredjeperson: den, det, han, hun, de osv. Vi ser oss selv som objekt Grammatikkens førsteperson: jeg, vi. Vi ser oss selv som et subjekt som er forutsatt i all handling og tenkning Nærmere om skillet: RF ss. 359, 380 81; se også ss. 304 i sluttnote 21, 509 10. Se videre i Emneregisteret under stikkordene førstepersonsperspektiv og tredjepersonsperspektiv 14.11. Kants begrunnelsesmåte: særlig om frihets- og autonomibevisene (RF IV B ss. 378 86, se også 470 75, 479 85) 14.12. Noen anvendelser RF ss. 394 flg. (se også 402 flg.) Avgi et løfte i den hensikt ikke å holde det Utslettelse av eget eller andres selv gjennom blind underkastelse, bedrag, tvang, tortur Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 34

15. Representativiten og fruktbarheten av de tre teoriene vi nå har sett på (pkt. 12 14) De tre teoriene representerer tre sentrale teorifamilier i drøftelsen av rett og praktisk fornuft. Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 35

16. Juristers utsagn de lege lata: deskriptive, normative, eller sammensmeltet deskriptive og normative? (RF V 3.4) 16.1. Innledning. Spørsmålsstillingen 16.1.1. Juristers utsagn de lege lata Som jurister kontrasterer vi utsagn de lege lata med utsagn de lege ferenda og sikter med det siste uttrykket til utsagn om hvordan retten bør være. Dermed kunne det være nærliggende å tro at utsagn de lege lata pr. definisjon anses rent deskriptive. Imidlertid, på dette punkt, modaliteten, er juristers bruk av utsagn de lege lata som oftest ubestemt. Definitorisk åpenhet vedrørende modaliteten av juristers utsagn de lege lata er også forutsatt her. Derved kan vi formulere emnet: Hvilken modalitet har juristers utsagn de lege lata i deres faktisk forekommende argumentasjon? 16.1.2. Utsagns modalitet 16.1.3. Reaksjonskriteriet for skillet mellom deskriptive og normative utsagn 16.2. Påvisning av den sammensmeltede modaliteten i juristers utsagn de lege lata 16.2.1. Kilden til den deskriptive komponent 16.2.2. Kilden til den normative komponent 16.2.3. Sammensmeltning i konkret argumentasjon 16.3. Det psykologiske underlagfor den sammensmeltede modalitet: Perspektivet til den generaliserte jurist 16.4. Kontrastering av sammensmeltning med enkelte andre fenomener 16.4.1. Oversikt 16.3.2. Avgrensning mot strukturer i språk, moral og forholdet mellom foreldre og barn 16.5. Uttrykksformer for sammensmeltning innenfor rammen av juristers språk og argumentasjon de lege lata Ikke direkte uttrykk gjennom enkeltstående ord, men indirekte visning gjennom argumentasjonsmønstre 16.6. Tilbakeblikk på statusen av analysen Karakteristikker, ikke definisjon av et nytt begrep juristers utsagn de lege lata Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 36

Deskriptiv, ikke normativ analyse Her nøyde vi oss stort sett med en positiv angivelse. Betydningen av å avgrense sammensmeltningsfenomenet mot andre fenomener som i en eller annen vag forstand kan sies å vedrøre forholdet mellom det deskriptive og det normative Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 37

17. Begreper og begrepsdannelse i jus og rettsvitenskap (RF V 3) 17.1. Innledning 17.1.1. Termene rett, jus og rettsvitenskap 17.1.2. Jus og dagligspråk 17.1.3. Refleksjonsnivåer i forhold til jus og rettsviten skap (Figur 7) 17.1.4. Det normative og det deskriptive (Figur 8) 17.1.5. Oversikt over den videre drøftelse 17.2. Hva er det vi nå skal reflektere over? ( objektspørsmålet ) 17.2.1. Definisjoner Begreper 17.2.2. Definisjoners struktureringsfunksjon Definisjoners navngivingsfunksjon 17.2.3. Begreper i rettsregler Begreper om rettsregler; se nærmere under 17.5 jfr. 17.4 17.3. Hvilke midler står til vår rådighet når vi danner begreper, dvs. når vi definerer? ( middelspørsmålet ) 17.3.1. Konnotasjonsangivelse Denotasjonsangivelse Kombinasjoner 17.3.2. Rent kognitive kriterier Vurderingsanvisning 17.3.3. Momenter Betingelser Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 38

17.4. Etter hvilke kriterier stiller vi opp og velger mellom begreper (definisjoner)? ( kriteriespørsmålet ) (RF V 3.3.3) 17.4.1. Innledning a. Formuleringer av kriteriespørsmålet b. Kriteriespørsmålets betydning 17.4.2. Logiske kriterier Minimumskrav: at begrepet ikke er selvmotsigende 17.4.3. Operasjonaliserbarhet At vi kan avgjøre om noe faller inn under begrepet eller ikke 17.4.4. Henvisninger til hensiktsmessighet, fruktbarhet, formålet med undersøkelsen, e.l. Kan være nødvendig med videre spesifiseringer 17.4.5. Erkjennelse Ingen begrepsdannelse leder til mer sannhet enn andre begrepsdannelser Begrepsdannelse er ikke spørsmål om logiske kriterier eller sannhetskriteriet, men om interesse, vurderinger og valg Eksempel: Rommet for kreativitet i jusen; konstruert ratio i forhold til dommer 17.4.6. Handlingspåvirkning Eksempel: Kvinnerettens formål er å beskrive, forklare og forstå kvinners rettslige stilling, med særlig sikte på å bedre kvinners stilling i retten og i samfunnet. T.S.Dahl, Kvinnerett I, s. 21, Oslo 1985. 17.4.7. Heuristiske hensyn Gjøre en informasjonsmengde lettere å forstå, huske og anvende. Åpne nye perspektiver, og dermed bidra til begrepsutvikling og teoridannelse Eksempel: Debatten om den konstruktive metode (Hagerup, Castberg, Stang, m.fl.) 17.4.8. Estetiske hensyn Hensyn til enkelhet, symmetri, konsekvens, o.l. Som middel til et mål eller som egenverdi Eksempler: Hohfelds rettighetsanalyse; legalitetetsprinsippet i nyere versjon Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 40 41, 2015 39