Bekymringsmelding. Du ser det ikke før du kan tro det

Like dokumenter
BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten. Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga

Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Barneverntjenesten i Bærum

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Meldeplikt til barnevernet

Fastlegens rolle i en barnevernsak

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Barnevernet - til barnets beste

Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt)

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Barnevernets målsetting og oppgaver

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre. Sonja Aspmo, Fagteam Bodø

Barnevernvakten Romerike

Helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Tannhelse + barnevern = sant

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

BARNEVERNET. Til barnets beste

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

VEILEDER FOR SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER OG BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER

FAGDAG «BARN SOM PÅRØRENDE»

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Opplysningsplikt til barnevernet

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

SOLSTRAND Kari Alvær

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

Den viktige og vanskelige meldeplikten. Sjumilsstegkonferansen 2014 Kari Evensen

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET. V/juridisk rådgiver Merete Jenssen, Fylkesmannen i Troms

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Vold i nære relasjoner

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE oktober 2013

Melding til barneverntjenesten

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

HVEM KAN HJELPE JESPER?

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Melding til barneverntenesta Bremanger kommune.

Tiltakskatalog barnevern

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

Transkript:

Bekymringsmelding Du ser det ikke før du kan tro det

Høy terskel?? Hvorfor??

Manglende kunnskap: Ser det ikke fordi du ikke kan tro det Saksgang Barnevernets muligheter og begrensninger

TO HOVEDOPPGAVER 1.Hjelpe familier og barn som har særskilte hjelpebehov. 2.Beskytte barn som har behov for å bli beskyttet mot nære omsorgspersoner. Primært foreldrenes oppgave å sørge for sine barns oppvekstvilkår. Når barnevernet setter i gang tiltak er målet å styrke foreldrefunksjonen: for å gi god omsorg til barna.

Lov om barneverntjenester gjelder for barn og unge mellom

Målet med loven er å skape et effektivt barnevern som: Gjennom hjelpetiltak bidrar til at foreldrene blir istand til å ta vare på barna sine. Sikrer barn og foreldre rettferdig og rettmessig behandling Ikke har ventelister og køer Ansvar for barn under omsorg Kan gi akutt hjelp Bunkholdt og Sandbæk -98

Meldeplikten 6-4. Innhenting av opplysninger. Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. 4-24. Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, lov om familievernkontorer, meklingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), samt friskolelova 1 plikter å gi opplysninger etter reglene i andre ledd.

Hvem melder? Politi Skole Foreldre Andre (familie,naboer) Sykehus Barn selv Helsestasjon Barnehage Anonyme (som offentlig ansatt kan du ikke være anonym)

Navn og fødselsdata på barnet. Adresse Foresatte Kort redegjør for bakgrunn for melding (Når oppstod bekymring?) Hva er evt. gjort så langt Barnets adferd Samarbeid med foresatte Er foresatte informert? Opplys objektivt om: Konkrete observasjoner Hendelser/ utsagn, Observasjoner som har gitt mistanke om overgrep eller barnemishandling/omsorgssvikt. Ikke krav om sikker kunnskap Ikke etterforske Kan gjerne drøfte med barneverntjenesten hvorvidt foresatte skal informeres (eks ved mistanke om vold og overgrep).

Meldingsskjema www.barnevernvakt.no Bekymringsmelding Her finner dere også telefonnummer til samtlige barneverntjenester i Norge og oversikt over hvilke kommuner som har barnevernvakt. www.kristiansand.kommune.no» Barn og familie (under tjenester)» Barneverntjenesten (under virksomheter)» Bekymringsmelding

Meldinger om: seksuelle overgrep grov mishandling grov vold Krever spesielle forholdsregler

Hvordan fylle ut Vanlig brevark eller eget skjema Barnevernvakt.no eller kommunens hjemmeside HVA SKAL MED? Personalia navn og fødselsdata på pasient eller barn. (Barneverntj har tilgang på folkeregisteret.) Kort bakgrunn for innleggelse (gjentatte ganger??) Var barnet involvert i hendelsen forut for innleggelse? Har sykehuset snakket med barnet? Kjennskap til hvem som ivaretar barnet Anbefaler at leder skriver under

Avd. barnevernvakt/mottak Mottar og konkluderer meldinger Telefonhenvendelser Drøfter saker anonymt Akuttarbeid (etter 15.30 + helg) Kontrolloppdrag Samarbeid med politi Alarmtelefonen for barn og unge Prosjekter: Akuttprosjekt med Abup TI-team Æresrelatert vold 01.10.2014

Melding - bvl. 4-2. 1 ukes frist for å avklare Henleggelse eller undersøkelse Gjennomgang av melding: - Samtale med foreldre evt. barn /ungdom - Melder - Sjekke i eget system - Vurdere behov for midlertidig akuttplassering/akutt inngripen. 15

ENDRING AV BARNEVERNLOVEN - JUNI 2009 TILBAKEMELDING TIL MELDER (privat og offentlig) MELDER SOM OMFATTES AV 6-4, 2. og 3.ledd: TILBAKEMELDING ( INNEN 3 UKER) OM: MOTTATT MELDING HENLEGGELSE ELLER ÅPNET UNDERSØKELSESSAK UNDERSØKELSE ER GJENNOMFØRT OPPLYSNING OM SAKEN FØLGES OPP VIDERE KAN gi tilbakemelding om hvilke tiltak hvis nødvendig for videre oppfølging av barnet.

Barnevernvakter i nettverket Tromsø Trondheim Bergen Stavanger Sandnes Kristiansand Grenland Vestfold Drammen og omegn Asker/Bærum Oslo Follo Sør Hedmark Midt Hedmark og Lillehammer Romerike

Hva skjer når noen ringer : Barnevernfaglig vurdering: - behov for akutt inngripen - videreformidling til andre hjelpeinstanser - bekymringsmelding til barneverntjenesten - råd og veiledning

Lokale tall 2008: - 585 meldinger 2009: - 635 2010: - 671 2011: 756 2012: 815 2013: - 889 Barnevernvakta: 7200 tlf.henv Alarmtelefon: 43 473 henvendelser siden oppstart 2009 818 Bekymringsmeldinger er sendt videre

Saksgang i barnevernsak: Melding Undersøkelse (3 mnd) Tiltak plan/evaluering Omsorgsovertakelse: frivillig eller tvang

Tall fra SSB: 53 198 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2012. 83 % hjelpetiltak 17 % omsorgstiltak

Definisjoner av omsorgssvikt Å forsømme å dekke et barns behov i en slik grad at det utsettes for fysisk eller psykologisk skade eller fare. Bunkholdt og Sandbæk -98 Aktiv fysisk mishandling Passiv fysisk mishandling Aktiv psykisk mishandling Passiv psykisk mishandling Seksuelle overgrep og incest NOU 82:26/NOU 2000:12/NOU 2009:8 23

Aktiv fysisk mishandling Grov vold mot barn : Slå, sparke bite, brenne, skolde, utsulting, kvele, forgifte, fysisk avstraffelse. Shaken baby Vær obs på mongol-flekker Fysiske skader: Merker på kroppen: fingre obs ansikt blåmerker, ledninger, pinner, beltespenner brudd, arm ut av ledd, strykejern, sigarett 24

Passiv fysisk mishandling Manglende tilfredsstillelse av barns fysiske behov slik som: sterkt avvikende ernæring manglende beskyttelse mot farer manglende hygiene, også tannhygiene Klær som ikke er tilpasset vind og vær Et annet ord for dette er vanskjøtsel 25

Aktiv psykisk mishandling Barnets omsorgsperson viser barnet en fiendtlig holdning som kommer til uttrykk gjennom: nedvurdering latterliggjøring ydmykelse trusler om ulike typer straff 26

Passiv psykisk mishandling Grov understimulering Likegyldighet Mangel på konsekvens og forståelighet i oppdragelsen i en slik grad at det hemmer barnets utvikling.

Grensene mellom hva som er passiv fysisk, passiv psykisk og aktiv psykisk mishandling er flytende og blir ofte karakterisert med fellesbetegnelse omsorgssvikt. (NOU 2000:12) 28

Samspill foreldre/barn avgjørende for barnet: Hjernens utvikling Hvordan barnet opplever seg selv og omverdenen Hvordan det utvikler seg videre Kvaliteten på tilknytning trygg/utrygg Kvaliteten på relasjonen med omsorgsgiver de 3 første år avgjørende for barnet: Emosjonelle utvikling Læringspotensiale Funksjonsnivå som voksen

Misbrukere/foreldre med psykiske lidelser varierer i fysisk/psykisk form Blir uforutsigbare for barna. Barna blir skremt og beskytter seg Trekker seg små babyer gir opp (3 måneder) Barn med sterkt fokus på foreldres sinnstilstand Lovnader blir brutt Mindre samspill/engasjement Dårligere til å oppfange, gjøre realistiske tolkninger av barnet og respindere adekvat på signaler barnet gir.

Initiativløse -slitne Lite fokus utad mot omverden Blir lett irritabel Lite psykisk energi, negativisme Blir overfor sine barn: Lite energiske i samspill Sjelden i forkant av sine barn Mindre stimulering, lite initiativ til samspill eller besvarer barnets kontaktsøking. (lite pludring, mimikk, glede, prat under lek eller samarbeidsoppgaver) Kritiske og opplever barna som vanskelige, ønsker få dem utredet og diagnostisert -- på grensa til fiendtlige

Matcher dårlig barnets kroppsspråk og fremstår derfor som lite empatiske. Deprimerte foreldre er ofte så lite sensitive overfor barn at de kan betegnes som for styrende og dirigerende i samspillet. Eks. ignorerer når barnet oppfører seg godt og gir negativ oppmerksomhet når barnet er vanskelig. Barna forsterker sine signaler for å bryte gjennom foreldres depresjon. De blir derved ropende, klamrende, masende, bråkete og utagerende for å få oppmerksomhet.

Dumboører Jeg er en kjole som er 16 år gammel. En sommerdag Siri var 3 år gammel, hørte hun isbilen utenfor blokka der de bodde. Hun løp til mammaen sin og spurte om hun kunne gå ut og kjøpe en is til henne. Det kan jeg vel svarte mammaen. Du skal ikke kjøpe is til jentunge- de pengene skal jeg ha ropte pappa med rasende stemme og jagde henne inn på rommet. Siri stod alene inne på rommet og gråt lenge etterpå. Det hjalp ikke at katten på kjolen smilte. Ingen trøstet. I mange år lå jeg i en skuff, men ble tatt frem igjen for noen dager siden. Jeg skulle være med på en utstilling. Da Siri kom hjem, så hun meg for første gang på mange år. Hun satte seg ned ved siden av meg og fortalte mammaen sin nøyaktig hva som hadde skjedd 13 år tidligere. Husker du alt dette, Siri? spurte mammaen. Det er ikke vanskelig å huske noe sånt, mamma. Barn som er redd, har Dumboører, de husker alt Fra utstillingen: Hvis klær kunne fortelle.