Kulturminnedokumentasjon Datert: 20.12.2013 Bilde datert ca. 1940 BERGEN KOMMUNE 1
Nesttun, gnr. 40 bnr. 8. Skjoldvegen 59, Arealplan-ID 63530000. Innholdsfortegnelse Innledning s. 4 Historie s. 4 Bygningsmiljø s. 7 Ferdselsårer s. 10 Foto s. 11 Avslutning s. 14 2
Oversikt over planområdet ved oppstartsvarsel 3
1. Innledning Planområdet ligger på Skjold og er på 6,6 daa, dette er noe mindre enn planavgrensningen til oppstart.. I planområdet er det et gårdstun som stammer fra utskiftningen rundt 1859, samt vegareal, grøntareal og to eneboliger. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for en fortetting med lelighetsbebyggelse, samt en bruksendring av tidligere driftsbygninger til boligformål. Løen er planlagt revet for så å bli gjenoppbygget med de samme ytre dimensjoner, materialitet og fargebruk, men med flere lysåpninger. 2. Historie gnr 40 bnr 8 Fana / Bergen Tegning av bruk 8, datert 28.04.1950, vi kan her se et hønsehus midt i tegningen, dette er i dag revet. Det eldste tunet på Skjold gård skal visstnok ha vært der husene til bruk 1 og 4 (Fana Blikk i dag) fremdeles er. Før utskiftingen i 1860-årene var husene til bruk 8 også her. Samlet var det da 15 hus i tunet. Men det var også to andre tun på Skjold, bruk 7 hadde eget tun med to hus og bruk 11 hadde eget tun med 6 hus. På grunn av det tredelte 4
tunet førte ikke utskiftingen til stor flyttesjau, og det var bare folk på bruk 8 som måtte flytte til nytt tun. I middelalderen lå gården Skjold under Nonneseter kloster i Bergen. Vincent Lunge fikk jordegodset til klosteret av kongen i 1528 og Lungeslekten hadde gården til 1680. Da kjøpte Hans Hjort på Stend gården av Kirsten Bild. Enken hans solgte gården i 1696 til Daniel Volpmann, kjøpmann i Bergen. Lars Hansen Weiner, rådmann i Bergen, var eier 1700-09. Enken hans giftet seg med oberst Georg von Krogh og han solgte gården i 1714 til bønder i Fana. På 1500-tallet ser det ut til at Skjold gård var delt i tre bruk. I årene ca. 1600-1740 var det som regel fire brukere. Etter at bruk 11 ble eget bruk rundt 1740, var det fem bruk til de første husmannsplassene ble ryddet tidlig på 1800-tallet. Utover på 1800-tallet ble noen av husmannsplassene egne bruk, og samtidig gikk det for seg en deling av de største hovedbrukene, slik at det i 1890-årene var 10 gårdsbruk på Skjold. Etter at Osbanen åpnet i 1895 med stasjon på Skjold, tok flere av brukerne til å selge parseller til bolighus. Ifølge Fana bygdebok var det i 1979 31 mål dyrket jord. Hele gnr. 40, bnr. 8 er utparsellert, hovedsakelig til bolighus, unntatt tunet. BRUK 8, 9, 11. Nils Paulsen var trolig bruker her fram til 1611. Paul Nilsen(?) hadde bruket 1611-18. Styrk Bårdsen kom etter Paul. Han hadde omtrent ¼ av gården ca. 1620-55. De første årene betalte han husmannsskatt. Johannes Nilsen var her fra 1656 til slutten av 1680-årene. Anders Olsen, f. ca.1664, d.1741, bygslet den første tiden, men kjøpte i 1714 bruket av Georg von Krogh, sammen med Karl Mikkelsen Valle. De delte bruket og Anders fikk da bruk nr. 11. 5
BRUK 8 (OG 9) Karl Mikkelsen Valle og Anders Olsen Skjold kjøpte i 1714 bruk 8, 9 og 11, som de delte. Arvingene til Karl Valle solgte sin del (bruk 8, 9) til brukeren Mons Olsen i 1770. Ola Jensen bygslet rundt 1714 av Karl Valle. Nils Monsen Mjeldheim bygslet 1722-44. Nils Olsen Ø. Brattland, f.1718, bygslet bruket i 1744 av Karl Valle. Mons Olsen Ø. Birkeland, f.1744, kjøpte bruket i 1770 for 89 riksdaler av Karl Valle sine arvinger Peder Monsen, f.1783, fikk skjøte av faren i 1812. Nils Mikkelsen Nesttun, f. ca. 1810, fikk skjøte av svigerfaren i 1839. Han flyttet i 1856 til bruk 9 som ble utskilt fra bruk 8. Haldor Haldorsen Hop, f. ca. 1829 i Hosanger, kjøpte bruket i 1856 etter at Nils Mikkelsen hadde skilt fra bruk nr. 9. Nils Ivarson Reigstad, f.1829 på Valestrand i Haus, d.1918, kjøpte bruket (bruk nr.8) i 1868 for 810 Spdl. Flyttet til Bergen i 1846. Bonde på Skjold fra 1868. Gift med Elisabeth Mikkjelsdtr. Midt-Mjelde, f.1838 i Haus, død 1912. Barn: Elisabet Maries, Ivar Mikal, Mons Olai, Mikal, Andreas s.n. Andreas Nilsson Skjold, f.1878, d. 1971, fikk skjøte i 1909 for kr. 7000 og kår. G.m. Kristina Knutsdatter Øvreeide, f.1885, d.1974. Barn: Elisabet, Nils s.n., Ingrid Nils Andreassen Skjold, f. 1917, d.1998, fikk skjøte i 1936. G.m. Klara Paulsdtr. Skjold (bruk 22), f.1919, d.2009. Barn: Gunnar, Åge 6
3. Bygningsmiljø Oversikt tun gnr 40 bnr 8, dagens situasjon Tunet Det er i dag tre gjenværende hus på bruk 8. Tidligere var det også et hønsehus, oppført rundt 1930-tallet og revet ca. 1965. Hønsehuset hadde en hems som ble brukt til boligrom. Ovenstående illustrasjon viser ca. plassering. Gårdsdriften opphørte tidlig på 1970-tallet. 7
Våningshus/ lemstue. Nils Ivarson Reigstad fra Valestrand på Osterøy kjøpte bruk 8 i 1868. Første del av hovedhuset er antagelig oppført i 1860årene og ble sannsynligvis flyttet fra Osterøy den gang. Huset er påbygd og ombygd flere ganger, siste gang i 1968. Bygget er ikke SEFRAKregistrert. Vedlagt ligger søknad og tegninger for tilbygg 1968. Plan og fasade før tilbygg våningshus 1968 Plan og fasade etter tilbygg våningshus 1968 8
Løe: Ifølge forsikringspapirer er uthus/løe oppført 1900. Sannsynligvis er deler av løen eldre. Vedlagt søknad og tegninger for tilbygg/ombygning i 1923. Løen er nå i så dårlig forfatning at den er avstengt. Bygget er ikke SEFRAK-registrert. Vedlagt tilstandsrapport løe 25.11.2011. Vognhus Vognhuset er ifølge forsikringspapirer oppført 1960. Bygget er ikke SEFRAK-registrert. 9
4. Ferdselsårer Osbanen gikk ca. 150 til 200 m sør for planområdet. Den eksisterte fra 1894 til 1935. 10
5. Foto Flyfoto, datert tidlig 1960-tallet Bilde av hovedhus/ våningshus, vognhus i forgrunn og løe i bakgrunn, foto tatt 2012 11
Bilde av hovedhus/ våningshus fasade øst, foto tatt 2012 Bilde som viser vognhus og løe, foto tatt i 2012 12
Bilde som viser vognhus, samt bolig på gnr 40 bnr 1341 i bakgrunnen, foto tatt i 2012 Bilde som viser vestside av løe, foto tatt i 2012 13
Bilde som viser sørside av løe, foto tatt i 2012 5. Avslutning Gårdstunet består i dag av 3 bygg; våningshus, løe og vognhus, og innehar dermed tre av fire bygg slik det trolig fremstod rundt midten av 1900-tallet. Grunnet plasseringen til det revne hønsehuset, litt bakenfor uthuset, fremstår opplevelsen av selve tunet og mellomrommene mellom byggene relativt autentisk. Gårdstunet er derfor i dag et historiefortellende element som forteller om grunnlaget for tidligere bosetninger i området. Planforslaget legger opp til å bevare gårdstunet i sin nåværende strukturelle form samt å tilrettelegge for en formålsendring av løen og vognhuset fra driftsbygning til bolig. Nord for løen tilrettelegges det for en terrassert leilighetsbebyggelse. Samlet sett vil dette i liten grad forringe den romlige og visuelle opplevelsen av selve gårdstunet, da planlagt ny bebyggelse blir lagt utenfor tunet. Grunnet at gården ikke har vært i drift siden tidlig 1970-tallet har tilstanden på løen blitt meget dårlig. Den er derfor tenkt revet, for så å bli bygget opp igjen med de samme ytre dimensjoner, materialitet og fargebruk, men med flere lysåpninger. Planforslaget legger opp til en bevaring gjennom bruk. 14