Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap
Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding
Føresettnader for analyser Auka vekst kan sjåast som bonitetsheving Produksjonsmodellane er gyldige for dette materialet Modellar for virkeskvaltitet kan overførast Biomasse modellar kan brukast til å modellere verknad på CO2 binding og lagring
Døme G17 10% auke i H40 10 prosentpoeng auke i overleving frå 85 til 90 % Utgangstettleik 19 Planting 2 meter forband 2500 per hektar
Stor effekt på optimalt plantetal Noverdi (NOK ha -1 ) 22000 20000 18000 16000 14000 Bestandsfrø Foredla Max NPV: 2370 Max NPV: 3130 12000 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 Plantetal Pris 2007, 2,5% rente, utan skogfond
Større volum på kortare tid V3 (m 3 ha -1 ) 800 600 400 200 Bestandsfrø Foredla 74 69 1,35 1,45 800 600 400 200 Årleg hogstvolum (m 3 ) 0 Volum per hektar Netto hogstkvantum 0
Større netto og mykje større noverdi 300 250 22% 58% 200 150 100 50 0 Netto hogstinntekt Noverdi Netto hogstinntekt (1000 NOK) NPV (1000 NOK Ha-1) 20 15 10 5 0
Dersom prod.modellane held: Redusert avgang og auka vekst gjev 15-20% større volum og ca 5 år kortare omløpstid Tilsvarande auke i løpande hogstinntekter Noverdien aukar mykje meir fordi omløpstida vert redusert Skogareala får større verdi
Skogbasert industri Problem: Manglar generelle modellar for å koble kvalitetsdøming i av trea i avkomforsøka til kvaliteten av trelasta Lite skilnad i verdi på ulike kvalitetar no, men det kan endre seg når den gamle skogen tek slutt Meir råstoff av god kvalitet er grunnlag for vekst
Foredling gjev større høgde automatisk vinst i andel C30? 50 40 Andel C30 (%) 30 20 10 Foredla Bestandsfrø Oppland G17 Hkl V 0 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Planter per ha Modell Øvrum (2008: Modelling the effect of timber length, stand and tree properties on grade yield of Norway spruce..)
Tilgangen på kvalitetsvirke påvirka både av avl og skjøtsel Volum C30 relativt til G17 hkl V i Oppland (%) 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Foredla Bestandsfrø 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Planter per ha
Dersom modellen kan overførast: Auka høgde (H40) gjev litt auke i kvaliteten ca 1% poeng Redusert avgang betyr ca 1-2 % poeng Låg utgangstettleik kan eta opp vinsten Låg utgangstettleik vil krevje intens avl på kvalitet for å kompensere for låge tretal Kombinasjonen av tettare planting og foredling vil gjeva større volum av C24 og C30
Kvalitet - bestandsstabilitet Rette og sterke stammer er meir stabile mot snøbrekk og vindfelling Slengete, svake stammer aukar sjansen for snøbrekk, rotvelt og kalamitetar Kan vera ein genetisk vinst i å avle for kvalitet som ikkje kjem fram i pristabellane Stabile bestand har potensiale for lengre omløpstid auka opsjonsverdi
Kvalitet - bestandsstabilitet Om ovanfor nemnde tilhøve mellom stabilitet og kvalitet er rette kan kvalitet vera eit nesten tidlaust avlsmål på linje med vekst
CO 2 binding Skogen bindar >50% av utsleppa i Noreg Har dette verdi bør det få konsekvensar for skogskjøtselen Plantemateriale Plantetal Tynning Omløpstid Planteforedling vert langt meir lønsamt
Foredling gjev stor auke i noverdien av CO 2 bindinga NPV av CO 2 binding (NOK ha -1 ) 14000 12000 10000 8000 6000 Foredla Bestandsfrø 4000 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Planter per ha Kvotepris 160 NOK, rente 4%, omløpstid 61-66 år
Foredling: Meir lønsam CO 2 fangst på middels bonitet - G14 6000 NPV av CO 2 binding (NOK ha -1 ) 5000 4000 3000 2000 1000 0 Foredla Bestandsfrø -1000 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Planter per ha
Foredling rimeleg CO 2 fangst på middels bonitet G14 Kostnad av CO 2 binding (NOK per tonn) 160 140 120 100 80 60 Foredla Bestandsfrø 40 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Planter per ha
Monaleg auke i potensiell binding på midlare bonitet G14 CO 2 binding landsbasis (mill tonn) 500 450 400 350 300 250 200 Foredla Bestandsfrø 150 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Planter per ha CO 2 binding i gjennomsnitt over heile omløpet når omløpstida er ca 140 år All grandominert G14 totalt 7,3 mill dekar
Potensielt stor auke i bunde CO 2 på lang sikt CO 2 bunde i granskog (mill tonn) 2000 1500 1000 500 0 34 51 CO 2 bunde i biomasse på landsbasis. All grandomiert skog G11-G23. 3 og 4 prosent rente. Tal over søyler er plantetal. Omløpstid 100-140 år 57 63
Dersom CO2 binding har verdi Med foredla materiale og 3% rente lønsamt å plante >= G11 Plantetal G11 = 1100 G14 > 2500 G17 > 4000 Samfunnsmessig lønsamt å plante så tett at kvaliteten neppe blir eit problem
Dersom CO2 binding har verdi Noverdi av auka CO 2 binding (millionar NOK) 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 14 5% rente 4% rente 3% rente 32 56 31 66 109 60 90 5% 10% 15% 168 Foredlings vinst
Same korleis me vrir og vender Planteforedling gjer skogproduksjonen monaleg meir lønsam for skogeigaren Industrien får større ressursbase frå same tømmerfangstområde Rimeleg CO2 fangst og lagring for samfunnet
Treng meir kunnskap Samband mellom registrering i unge forsøk og verdi av ferdig produkt Finst det universelle kvalitetseigeinskapar? Kor mykje betyr rote for verditap og CO2 tap? Svar krev samarbeide mellom fleire
Hugse på: FoU innan planteforedling og skogproduksjon er næringsretta Heile verdikjeda må takast med i vurderingane