ROT-fradrag og enøk-tiltak overfor husholdningene - status Harald Jachwitz Andersen
Statsbudsjettet 2014 ROT-fradrag I tråd med regjeringserklæringen vil Regjeringen utrede gevinster og konsekvenser av et fradrag for vedlikeholdskostnader i hjemmet. En slik ordning blir ofte kalt ROT-fradrag etter den tilsvarende svenske ordningen (fradrag for Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg). Av regjeringserklæringen framgår det at Regjeringen også ønsker å innføre et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet. Fradragsordninger for ROT og ENØKinvesteringer knytter seg begge til tiltak i eid bolig. Ordningene er delvis overlappende og reiser mange av de samme problemstillingene. Det er derfor naturlig å vurdere dem i sammenheng. 3
Statsbudsjettet 2015: ROT fortsatt i det blå Finansdepartementet i svar til Venstre «I tråd med regjeringserklæringen utreder regjeringen konsekvenser av et fradrag for vedlikeholdskostnader i hjemmet, det såkalte ROTfradraget I dette arbeidet har departementet vurdert provenyeffekten i Norge av et ROT-fradrag etter svensk modell, dvs. med en grense på 50 000 kroner i skattefradrag. I Sverige utgjorde utbetalinger til ROT-fradrag nærmere 15 mrd. SEK i 2013. Den direkte provenyvirkningen av et slikt fradrag i Norge anslås til opp mot 10 mrd. kroner per år. Et ROT-fradrag kan samtidig antas å gi noe økte skatte- og avgiftsinntekter ved at svart arbeid reduseres og sysselsettingen øker noe, er anslått på usikkert grunnlag til om lag 2 mrd. kroner. Hele denne effekten vil ikke komme umiddelbart, men over noe lengre tid. Det anslås derfor at et ROT-fradrag i Norge vil redusere provenyet med i overkant av 8 mrd. kroner på noe lengre sikt.» Åtte milliarder er mye penger. Det blir nok litt for mye på et budsjettår. 4
Statsbudsjettet 2015: Forvirrende om enøk-støtte Enovas ordning for enøk-støtte rettet mot private husholdninger legges om og utvides Rettighetsbasert, i motsetning til eksisterende støtteordning, som forutsetter forhåndsgodkjenning. Vil utløse anslagsvis 250 mill. kroner i enøk-støtte i 2015 - en økning på om lag 150 mill. kroner sammenlignet med utbetalt støtte i 2013. Støtten til den enkelte husholdning vil bli beregnet med utgangspunkt i tiltakets samlede produkt- og installasjonskostnad. Det legges vekt på tiltak som gir mest mulig energieffektivisering per krone. Støttebeløpet økes, og nye tiltak kommer til sammenlignet med dagens ordning. Støttesatsene vil trolig ligge i området 20 35 pst. av tiltakskostnad, med et øvre tak for støtte på anslagsvis 25 000 kroner per tiltak. Den endelige utformingen av den nye ordningen er ikke klar, men det legges opp til innføring 1. januar 2015. Det tas sikte på at ordningen senere skal kunne gjøres om til en fradragsordning i skattesystemet med Enova som godkjennende myndighet Finansdep. ser mange skjær i sjøen for et generelt skattefradrag Kostbart og lite treffsikkert, favoriserer boliginvesteringer, vil ytterligere favorisere boligeiere framfor leietakere, betydelige beløp vil trolig være støtte til tiltak som uansett ville blitt gjennomført og dermed fungere som en ren inntektsoverføring Usikker virkning på energiforbruket (tas heller ut i høyere innetemperatur, tiltak mot bygg og industri gir mer energieffektivisering pr krone) Krevende å administrere for skattytere og ligningsmyndigheter - det vil i praksis ikke være mulig å basere ordningen på rapportering fra tredjepart Må mest sannsynlig notifiseres til ESA som ny støtte. En slik prosess tar tid, og det har derfor vært ansett som urealistisk å få på plass en slik ordning fra 1. januar 2015. 5
Framover: Bratt oppoverbakke for både ROT og skattefradrag for enøk-tiltak ROT i det blå "Ved vurderingen av et eventuelt ROT-fradrag i Norge er det naturlig å gå grundig gjennom de svenske erfaringene med fradragsordningen. Vi kan ikke nå gi noen nærmere opplysninger om når resultatet vil foreligge" statssekretær Jørgen Næsje i Finansdep. etter framleggelsen av budsjettet Finansdep vil bevare enøk-tiltak som en støtteordning og ikke en skattefradragsordning Finansdep. i 2015-budsjettet: For de fleste husholdningene vil en direkte støtteordning og en skattefradragsordning virke noenlunde likt. Forskjellene ligger i at en tilskuddsordning også kommer husholdninger med for lav skattepliktig inntekt til å dra nytte av et fradrag til gode, og at husholdningene ikke vil behøve å vente til skatteoppgjøret med å få støtten. En tilskuddsordning vil dessuten kunne avgrenses til enøk-tiltak på boliger i Norge, slik tilfellet er for gjeldende Enova-ordninger. Et skattefradrag må derimot også omfatte støtte til enøk-tiltak for skattytere med arbeid i Norge og bolig i for eksempel Polen eller andre EØS-land. Det er naturlig at den utvidete støtteordningen evalueres før en eventuelt innfører en skattefradragsordning. 6
Virke, "Grønne Gulrøtter", 141119 Energieffektivisering Hva vil skje i 2015? Utforming av ordningen? Tiltak rettet mot næringsbygg Tiltak rettet mot boliger Frode Olav Gjerstad, frode.olav.gjerstad@enova.no telefon 9921 2765
Utvikling i antall energismarte bygg påvirker fremtidens marked
Dagligvarekjedene er aktive COOP - 2012 1122 bygg/butikker, 100 MNOK i støtte og totalbudsjett 600 MNOK 123 GWh energiresultat Norgesgruppen - 2011 737 egeneide butikker, 53 MNOK (286 MNOK) - 66 GWh ICA Norge 2011 578 butikker, 24 MNOK (125 MNOK) 30 GWh REMA - 2012 577 butikker, 58 MNOK (329 MNOK) 73 GWh Bunnpris Møre - 2011 67 butikker 6 MNOK (55 MNOK) 8 GWh 10
Enovas Energistatistikk 2011 varehus/kjøpesentre/butikker 11
Næringsbygg: Enova med styrket innsats Enovastøtte på ca 730 MNOK i 2013 til yrkesbygg. Økt satsing i 2014 og 2015 Nytt støtteprogram: Enklere å søke Enova normerer sentrale parametere Mer forutsigbart Støtten beregnes automatisk Fleksibelt i gjennomføringen Omsøkte tiltak kan endres Antallet søknader doblet fra 2012 til 2013 12
Næringsbygg: Prosjektplanen er også søknaden 13
Næringsbygg: Minimum av byggdata oppgis 14
Næringsbygg: Hva støtter Enova? Støtte til fysiske tiltak: Tiltak som reduserer energibruken Omlegging til fornybare energikilder Omlegging til vannbåren distribusjon Rehabilitering til passivhus / LE-bygg
Næringsbygg: Tiltakene skal kun "kartlegges" 16
Næringsbygg: Svært enkelt å søke! Mengder skal oppgis for hvert tiltak. 17
Enovas tilbud til privathusholdninger 18
Støtte til energirådgivning i bolig Økonomisk støtte til energirådgivning for private boligeiere Kriterier Gjennom Energimerkesystemet utarbeider kvalifisert rådgiver: Energiattest Detaljert tiltaksplan for å løfte boligens energikvalitet Støttemottager kan videre søke om støtte til oppgradering eller enkelttiltak Tiltak Støtteandel Maksimal støtte Energirådgivning 50% 5.000 19
Støtte til energitiltak i bolig Nytt tilbud lanseres 1.1.2015 Tiltak Støtte kr. Energiresultat per prosjekt (kwh) Tid til å gjennomfør e prosjekt Utfasing av oljekjel 25 000 13 000 12 måneder Omlegging av elbasert til fornybar vannbåren oppvarming 10 000 (allerede har vannbåre n varme) 20 000 (uten vannbåre n varme) 13 000 15 måneder Sentralt styringssystem 4 000 3 000 8 måneder Solfanger 10 000 5 000 12 måneder 21
Forslaget til nytt statsbudsjett 250 MNOK til ENØK-tiltak i hjemmet Rettighetsbasert ordning - Så lenge en boligeier gjør tiltak som følger kriteriene for ordningen, har hun rett på støtte. Ordningen vil bidrar til økt forsyningssikkerhet og reduksjon av utslipp av klimagasser. Enova vil prioritere kostnadseffektive tiltak som over tid kan etablere seg i markedet uten støtte. Enova kommer tilbake med mer informasjon om den nye ordningen etter at statsbudsjettet er vedtatt i Stortinget, blant annet hvilke tiltak som vil inngå. Enova tar sikte på å ha den nye ordningen på plass fra nyttår. MER INFO? http://www.enova.no/finansiering/privat/aktuelt/nytt -enok-tilbud-for-husholdningene/242/1928/ 22
Støtte til Energirådgiving og Oppgradering Gjelder for 2015 Tiltak Støtte kr. Energiresultat per prosjekt (kwh) Tid til å gjennomføre prosjekt Energirådgiving 5 000 -- 5 måneder Oppgradering av bolig Nivå 1: kr 700 per m², maksimalt kr 125 000 per søknad. Nivå 2: kr 600 per m², maksimalt kr 110 000 per søknad. 20 000-50 000 18 måneder 23
Støtte til eksisterendebygg Sameie & Borettslag Gjelder for 2015 Energireduserende tiltak Konverteringstiltak Samme støtteprogram men egen byggkategori for småhus og boligblokk 24
Støtte til energieffektive nybygg Rettet seg mot de som strekker seg litt lenger: De som ønsker å gå foran og investere i innovasjon, og har et prosjekt som er et forbilde for andre boliger. Prosjektet må ha høy energiambisjon utover forskriftskrav og et markedsmessig spredningspotensial. Byggherrer som ønsker å strekke seg lenger enn gjeldende teknisk forskrift på energiområdet. De som skal søke om støtte må være økonomisk ansvarlig for investeringene i prosjektet, og de som dokumenterer og rapporterer resultatene til Enova. 25
Energieffektivisering = mersalg Christine Molland Karlsen
BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G Lavenergiprogrammets eiere
Strategi 2013-2015 Overordnet ma l for programmet: Heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen
Satsingsområder 2013-2015 Energirehabilitering Utdanning Videreføring av prosjekter
Hva må kunder og håndverkere kunne? Blir det mer energieffektivisering av grønne gulrøtter?
Kundene kontakter ikke håndverkere for å energieffektivisere, de vil: reparere taket ha nytt kjøkken drenere innrede loftet?
Taket mitt lekker Jeg fixer tak og skal gjøre det raskt og billig for deg
Spin-off produkt Energieffektive tiltak må selges sammen med vanlige håndverksoppdrag Bra for håndverkeren, bra for kunden, bra for handelen og produsentene Bra for miljøet!
Hva kan Lavenergiprogrammet tilby? Materiell som knytter energieffektive løsninger til vanlige oppdrag
Hva kan Lavenergiprogrammet tilby?
Byggevarehandelen er en viktig rådgiver for meg men kan jeg stole helt på det de sier? De skal jo tross alt selge meg noe Målgruppeanalysen
Tekst: Tekst: Styrke ansattes posisjon som rådgiver for proffkunden
tekst tekst Styrke ansattes posisjon som rådgiver for proffkunden
Sjekk ut: Lavenergiprogrammet.no Takk for oppmerksomheten!
Skattefradrag for ENØK - en vinnersak for regjeringen? «Grønne gulrøtter, Takk!» - Virke 19. november 2014 Henning Johansen, Markedsdirektør Byggmakker
Alle må bidra
Bakgrunnsvariabler Lelighet Delt bolig Enebolig Rekkehus Hybel 8 % 1 % 30 % 56 % 5 %
Byggeår På 2000-tallet 16 % På 1990-tallet 10 % Vet ikke 5 % På 1980-tallet 19 % Byggeår Før 1970 32 % På 1970-tallet 18 %
Behov for etterisolering? Vet ikke 7 I svært stor grad 10 4 13 3 2 17 18 I svært liten grad 35
Størst behov for oppgradering? Tak Loft Vinduer Dører Vegger Andre steder 17 % 2 % 5 % 16 % 20 % 40 %
Sette i gang før vinteren? Ja Nei Vet ikke 12 % 16 % 72 %
Kjennskap til statlige støtteordninger? Ja Nei 28 % 72 %
Hvordan søke om statlig støtte? Utført og søkt i etterkant Utarbeidet tiltaksplan og søkt i forkant Vet ikke 17 % 9 % 74 %
Tilbyr din kommune ENØK-støtte? Ja Nei Vet ikke 10 % 30 % 60 %
Tilstrekkelig informasjon? Opplever du at myndighetene gir deg tilstrekkelig informasjon om fordeler knyttet til energieffektivisering av egen bolig? Ja Nei Vet ikke 22 % 9 % 69 %
Mer aktuelt med fradrag? Vil det være mer eller mindre aktuelt å gjennomføre energieffektiviserende tiltak i hjemmet dersom utgiftene til slike tiltak blir fradragsberettiget på selvangivelsen? Mer aktuelt Mindre aktuelt Ingen endring Vet ikke 18 % 19 % 59 % 4 %
Mest aktuelle tiltak Isolere gulv Islolere tak 19 20 Luft-til-luft varmepumpe Skifte dør Isolere loft 24 24 25 Skifte vinduer 42
Årlig tak på skattefradrag? Helt uenig 2 3 4 Helt enig Vet ikke 22 % 15 % 9 % 9 % 26 % 19 %
Viktigste gevinst ved ENØK? Vet ikke Andre gevinster Lavere strømregning Høyere boligverdi Mer klimavennlig Mindre støy Bedre komfort Bedre inneklima 0 1 11 27 32 37 48 72
Høy Energiklassifisering - betydning ved kjøp av bolig? I svært liten grad 2 3 4 I svært stor grad Ikke relevant 25 % 4 % 5 % 19 % 18 % 29 %
Miljø og energi
Multikomforthus
Plusshus - kan det bygges? 30000 kwh 25000 kwh 2040 kwh 3363 kwh 20000 kwh 19200 kwh 6165 kwh 15000 kwh 5581 kwh 10000 kwh 5000 kwh 0 kwh 6140 kwh 3222 kwh Energiproduksjon 6445 kwh 4236 kwh Energibehov Varme/ventilasjon Varmt tappevann Øvrig/elektrisk Utslipp byggematerialer Utslipp PV-paneler El-bil 12.000 km Gråvannsgjenvinning Energi fra berg/sol Energi fra PV
FORMIDLE FERDIGSTILLE FOREDLE FORBRUKE FELLE RÅVARER 60 År 0 10 20 30 40 50 60
Hva er Multikomfort? BEHAGELIG INNEKLIMA LØNNSOMT BEHAGELIG LYS MILJØVENNLIG GOD DESIGN TRYGGE LØSNINGER GOD STØYDEMPING VEDLIKEHOLDSVENNLIG
Grønn økonomisk suksess? TEK 10 (200m2): 4,8 MNOK 24.000 kr/m2 Multi-komfort (200m2): 5,8 MNOK - 0,5 MNOK inntekt energi = 5,3 MNOK 26.500 kr/ m2 - Fremtidig støtte/ subsidie/ skattelette/ mva. - 0,5 MNOK = 4,8 MNOK 24.000 kr/m2 www.dahl.no
Lykke til!