Møte med energi- og klimarådgivere Mölndals kommun, Sverige

Transkript

1 Møte med energi- og klimarådgivere Mölndals kommun, Sverige Evy Aspheim, Senior kommunikasjonsrådgiver, Enova Oslo 30. mai 2013

2 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Virksomheten skal styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser. Mål: Energi- og klimaresultat som tilsvarer 6 1/4 TWh

3 Prosjekter fordelt etter størrelse 3

4 Topp 10 prosjekter energiresultat

5 Satsing på energi- og klimateknologi Nytt oppdrag fra 2012: Reduserte klimagassutslipp og varige energireduksjoner i industrien Støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer i industrien Relevant for industrien som bruker og leverandør Skal bidra vesentlig til kompetanseutvikling i Norge

6 Millioner kroner En gradvis styrkning av energifondet Øremerket: "tiltak som kan gi reduserte klimagassutslipp i industrien på sikt" Økning i avkastning fra fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Avkastning fra eksisterende fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Påslag på nettariffen

7 Et sømløst norsk virkemiddelapparat FoU Forretningsutvikling Markedsintroduksjon Akademia Teknologileverandør Teknologileverandør Kunde Teknologi "push" Marked "pull"

8 Et bredt tilbud som reduserer barrierene 1. Manglende ekstern infrastruktur 2. Umoden teknologi 3. Manglende bedriftsøkonomisk attraktivitet 4. Begrenset tilgang på kapital 5. Manglende bevissthet og kompetanse Samlet Potensial 100 % % % % % 5,1 TWh 27,6 TWh Program Fjernvarme infrastruktur Program Ny energi- og klimateknologi i industri Investeringsstøtte Energibruk Industri Varmesentral Industri Eksisterende bygg og anlegg Program Forprosjekt Energibruk Industri Program Introduksjon av Energiledelse Teknologiutvikling Markedsutvikling Adferdsendring

9 Ny energi og klimateknologi i industri Rettet mot innovasjoner ved produksjonsbedrifter i Norge Knyttet til produksjonsprosessen Energieffektivisering/konvertering/produksjon Både energi- og klimamål Kommersielle installasjoner Reell drift over to år Positiv kontantstrøm fra drift Hydro Årdal, Foto: Hydro AS Utsløsende støtte til fysiske installasjoner: Opptil 50 % av merkostnader Eramet Sauda, Foto: TU/Mona Sprenger

10 Energi- og klimateknologi - hva ser Enova etter? Målsatte resultater: Innovasjons høyde Energi- og/eller klimaresultat Prosjektet må være modent nok: Nær investeringsbeslutning i fysisk utstyr Konsesjoner/offentlige tillatelser må foreligge Det må være bruk for støtten: Enovas støtte skal være utløsende Tredjepartsverifikasjon av teknologi og selskap er en fordel og kan bli gjennomført som en del av søknadsprosessen Vi inviterer til dialog om nye prosjekter! Gjennomføringsevne: Realistiske og definerte planer Solide aktører Hvem skal gjøre hva? Realistisk finansieringsplan Videreføring av teknologi: Spredingspotensialet for teknologien Kompetanseoppbygging Inngåelse av avtale med Enova om for videre utvikling og bruk av teknologien

11 Enova bidrar til prosjektutvikling Enovas saksbehandling utvikler og styrker prosjektet Bruker mye tid med søker både før og etter søknad er sendt Vi stiller de samme spørsmål som andre beslutningstagere Drahjelp til beslutningsprosessen Tilsagn før endelig beslutning Tredjepartsverifisering Teknisk tredjepartsverifisering (Rambøll) Finansiell og juridisk tredjepartsverifisering (Deloitte) Markedsføring av prosjekt Bidrar i første rekke til finansiering slik at prosjektet blir realisert Øker muligheten for videre innføring av teknologien

12 Bygg og Bolig

13 Byggmarkedet Stasjonært energibruk i bygg i Norge Husholdningene: 30% eller ca 45 TWh Næringsbygg (eks industribygg): 22% eller ca 35 TWh Kilde: NVE: Energibruksrapporten 2012, energibruk i husholdningene

14 Potensiale for energieffektivisering i bygg Det er stor forskjell på teknisk, økonomisk og realistisk potensial Det tekniske potensialet for energieffektivisering av bygningsmassen er stort, 32,9 TWh i 2020.(+5 TWh opp til passivhusnivå) Realistisk potensial er beregnet til mellom 4,4 7,5 TWh innen 2020 (til TEK-10). Det er mange ulike årsaker til at potensialet for energieffektivisering ikke blir tatt ut (barrierer), både økonomiske og ikke-økonomiske. Kilde: Enovas potensial og barrierestudie januar 2012

15 Boligmassen i Norge Totalt: 2,3 Mill enheter 281 mill kvadratmeter Kilde: Enovas potensial og barrierestudie januar 2012

16 Hvilken energi bruker husholdningene? Kilde: NVE: Energibruksrapporten 2012, energibruk i husholdningene

17 Hva bruker husholdningene energien til? Kilde: NVE: Energibruksrapporten 2012, energibruk i husholdningene

18 De eldste boligene har det største potensialet Kilde: Enovas potensial og barrierestudie januar 2012

19 Realistisk potensial for energieffektivisering I boligmassen er ca 3 TWh Potensial for energieffektivisering er hovedsakelig knyttet til redusert varmetap i bygningskroppen (teknisk potensial 13,4 TWh) mer effektivt teknisk utstyr endret energiadferd. Ca 70 % av tilført energi knyttes til oppvarming/varmetap Realistisk potensial for perioden fram mot 2020 anslås til 3 TWh. Forutsetninger: årlig nivå for omfattende rehabilitering ligger på 1,5% av boligmassen årlig nivå lett rehabilitering på 12%

20 Barrierer for endring hos boligeiere Økonomi: lite lønnsomt (ut fra et regnestykke basert kun på lavere strømregning) Kompetanse: Håndverkerne kan for lite om energi Manglende marked for rådgivning Boligeiere vet ikke hva som er de beste løsningene Lite fokus på oppgradering med energifokus

21 Vedtak innenfor tilskuddsordningen for husholdninger, fordelt på teknologi 21

22 Fire hovedretninger for energieffektivisering i boligene Husholdningene som rehabiliterer må rehabilitere bedre Dersom en likevel skal gjennomføre en omfattende rehabilitering vil merkostnaden ved å rehabilitere bedre kunne forsvares privatøkonomisk. Husholdningene må velge best mulig komponenter Det gjennomføres til dels betydelig utskifting av enkeltkomponenter i bygningskroppen hvert år, det må skiftes til mest mulig energieffektive komponenter Redusere innslaget av ikke optimal energiatferd Bedre energiadferd kan redusere energibruken med mellom 5 og 10% Nye boliger med lavt energibehov Boligeier velger boliger med lav energibehov ved bygging av ny bolig

23 Finansiering Virkemidler Virkemiddelstruktur samlet oversikt bolig, utvidet tilbud fra 2013 Privat Borettslag og større boligbygg Støtte til energirådgiver Støtte utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergiboliger Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til helhetlig oppgradering Støtte til eksisterende bygg og anlegg Støtte til komponenter/ produkter (inkl utskifting av oljekjel)* Støtte til varmesentraler Rådgivning og holdningsskapende arbeid Uthevet skrift: Nye programtilbud fra 2013 * Tilskuddsordningen for husholdninger blir utvidet fra dagens tilbud

24 Kr/m2 Revidert og økt satsing mot boliger* fra Fokus på langsiktig markedsendring Passivhus Ambisiøs helhetlig renovering Tiltak i bygningskroppen Støtte til å gjøre enkelttiltak teknisk utstyr inkl oljekjeler Helhetlig Enkelttiltak Passivhus Lavterskeltilbud krever ingen investeringer Rådgiver kwh/m2 *= eneboliger og småhus

25 Støtte til energirådgivning i bolig Økonomisk støtte til energirådgivning for private boligeiere Kriterier Gjennom Energimerkesystemet utarbeider kvalifisert rådgiver: Energiattest Detaljert tiltaksplan for å løfte boligens energikvalitet Støttemottager kan videre søke om støtte til oppgradering eller enkelttiltak Tiltak Støtteandel Maksimal støtte Energirådgivning 50%

26 Støtte til energitiltak i bolig Forenklet søknadsutfylling Kan kombineres med støtte til oppgardering av bolig Støtte til utfasing av oljekjel forutsetter etablering av ny fornybar varmekilde Tiltak Støtteandel Maksimal støtte Utfasing av oljekjel 20% Solfanger 20% Sentralt styringsystem 35% Omlegging fra helelektrisk til fornybar vannbåren varme 20% bolig med vannbåren varme: bolig uten vannbåren varme:

27 Byggprogrammene for proffmarkedet Nybygg og omfattende rehab: Forprosjektstøtte Enovas Rådgiverteam Støtte til passivhus og lavenergibygg Investeringsstøtte passivhusnivå Investeringsstøtte lavenerginivå Eksisterende bygg og utomhusanlegg Investeringsstøtte eksisterende bygg og anlegg Målgrupper: Profesjonelle aktører Næringsbygg, Offentlige bygg, Borettslag Private boligeiere som bruker prof rådgivere kan søke støtte til passivhus og lavenergibolig

28

29 Gode historier og forbilder! Viktig å vise fram de gode eksemplene: 32

30 Miljøhuset GK: Passivhus Kontorbygg : m 2 (BRA) Netto energibehov = 73 kwh/m2 pr. år Levert energi= 60 kwh/m2 pr. år Robust bygningskropp minimalt varmetap, minimalt lekkasjetall 0,6 Gode tekniske løsninger for inneklimaet varmegjennvinning 80%, SFP 1,5 Byggautomasjon for optimaldrift Styring av varme, lys og ventilasjon Energioppfølgingssystem (EOS) Enovastøtte: Utredningstøtte NOK Enovas PH Rådgiverteam Investeringstøtte: MNOK BREEAM-NOR Pilot Ryenstubben 10, Oslo Byggherre: Ryenstubben Invest AS Illustrasjon: SJ-Arkitekter

31 Energirehabilitering Fredrik Selmersvei 4, Oslo: Kontorbygg fra 1982 som rehabiliteres til passivhusnivå m 2 (BRA) Fem kontorblokker på mellom 7 og 11 etasjer Netto energibehov = 70,4 kwh/m2 pr. år (Referanse TEK = 165 kwh/m 2 pr år) Energiresultat: (165-70,4 ) x = kwh Enovastøtte: Investeringstøtte: MNOK (550 kr/m 2 x m 2) Fredrik Selmers vei 4 Prosjekteier: Entra Eiendom Illust: LPO arkitekter - Placeboeffects

32 Avinor Energiprogram ved 15 store flyplasser Enova støtte: 13 MNOK Samlet kostnad: 66 MNOK Energireduksjon: 18,5 GWh/år Prosjektet omfatter et stort antall tiltak i Avinors bygningsmasse

33 Enovakonferansen