Bedre bruk av kvantitative værvarsler

Like dokumenter
Usikkerheit i Hydrologiske Prognoser basert på Ensemble. Kossen i hule heite skal vi gjere dette????

Utnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Nye kilder til meteorologidata

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Rev.dato: Gjennomsnittlig avrenning (l/s) Lavvannføring (l/(s*km²) Mengde nedbør (mill. m³/år)

Operasjonalisering av fordelt modell ENKI

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Støy ved knusing og sikting

Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007

Mer vann og mer uvær?

Klimadivisjonens virksomhet

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes It s learning. med Kalman-filter og RLS.

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

Hvorfor produserer kraftverket mindre enn planlagt? Utfordringer ved fastsettelse av det hydrologiske grunnlaget for småkraftverk.

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

Hydrologiske simuleringer med disaggregert nedbør. Norges vassdrags- og energidirektorat 2003

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU

Kp. 9.8 Forskjell mellom to forventninger

Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Dataanalyse. Hva er en dataanalyse og hvordan gå frem for å gjennomføre en dataanalyse av det innsamlede datagrunnlaget fra en feltundersøkelse?

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN

Fasit for tilleggsoppgaver

FORSET GRUS AS. Delrapport 9. Desember 2017

3.4: Simultanfordelinger (siste rest) 4.1,4.2,4.3: Multivariat del (ferdig med kapittel 3 og 4 etter denne forelesningen)

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 1. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Repeated Measures Anova.

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN

Multippel regresjon. Her utvider vi perspektivet for enkel lineær regresjon til også å omfatte flere forklaringsvariable x 1, x 2,, x p.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Hva skal vi med fastmerker?

Prognoser for tilsig til vannkraft basert på neurale nettverk

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

MET info Hendelserapport

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker

Turtellere 2018 Hele Frogn i barmarksperioden april desember (240 dager)

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Løsningsforslag eksamen STAT100 Høst 2010

Sak: Innspill til metodikk for nasjonal ramme for landbasert vindkraft.

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Metodevalg kompleks forurensningssituasjon. Dag Tønnesen

Tilstandsestimering Oppgaver

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

NorACIAs klimascenarier

Tilstandsestimering Oppgaver

FORSET GRUS AS. Delrapport 19. Oktober 2018

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Ny varslingstjeneste for luftkvalitet. Isabella Kasin, Miljødirektoratet Bruce Denby, Meteorologisk institutt Pål Rosland, Vegdirektoratet

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2008

Hva skal vi med fastmerker?

! "" " " # " $" % & ' (

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra

UNIVERSITETET I OSLO

KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER

Forventninger til industriens utslippskontroll

HYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG

10.1 Enkel lineær regresjon Multippel regresjon

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Ridge regresjon og lasso notat til STK2120

Foreleses onsdag 8. september 2010

Kapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

Systematisk usikkerhet

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Hydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver

Transkript:

Bedre bruk av kvantitative værvarsler Metoder for korrigering av kjente systematiske feil i inngangsdata til hydrologiske modeller, samt estimering av usikkerheter knyttet til slike data. Kartlegging av feil i nedbørvarsler Redusere vilkårligheten i HBV-kalibrering Estimering av høydegradient, eller alternativer Estimering av vektfaktorer ved interpolering fra flere stasjoner Riktigere beskrivelse av fordampning i HBV-modellen Bruk av værradardata som inngangsdata 1

2 Assimilering av tilgjengelig informasjon 48 / 72 h varsel 168 / 240 h varsel Ensembleprognoser Tilsigsprognose Værradar Målte data

Usikkerhet i punkt-nedbørmålinger Variasjonskoeffisient multipliseres med korrigert nedbør: sd[p] = Pc * cv Var[P] = sd[p] 2 Korrigering Vind Vind Eksp Eksp Eksp Eksp Eksp Time Døgn kl. 1 kl. 2 kl. 3 kl. 4 kl. 5 Sommer 0.06 0.03 0.05 0.07 0.09 0.12 0.18 Vinter 0.08 0.03 0.09 0.23 0.32 0.40 0.51 Fast relativ usikkerhet betyr at standardavvik, og i enda større grad varians, øker med nedbøren. 3

Kriging og stasjonsutvelging Fra Hardangervidda 0.003 0.11 0.06 Vil interpolere fra seks naboer De seks nærmeste har stor innbyrdes kovarians, felles informasjon gjentas. Kriging korrigerer for kovarians. 0.27 0.53 0.03 Trinn 1 beregner vekter med flere (12) naboer Trinn 2 beregner vekter for de seks beste, ikke nærmeste. Avviser evt. negative vekter, og reskalerer til sum = 1 4

Parvise høydegradienter Avstand < 100 km Høydeforskjell > 200 m Korrelasjon > 0.6 Antall par 1220 Forventning 3.56 SE [middel] 0.29 Standard avvik 9.98 50 25 0-25 Gradient vs korrelasjon [ % / 100 m ] -50 0.60 0.70 0.80 0.90 1.00 5

Regionalt mønster i høydegradient? En betydelig del av variasjonen følger regionale mønstre. Stedvis finnes sterk variasjon i gradient over korte avstander. Enkelte tydelige utslag kan henge på en eller noen få stasjoner 6

7 Prosesser i fordampningsmodellen EFM Nedbør Kortbølga stråling Fordamping Vind Intersepsjon Transpirasjon Langbølga stråling Luftfuktighet Gjennomfall Infiltrasjon Jordfuktighet Vannopptak (Avhengig av jordfuktighet)

Evaluering av nedbørradar Evaluering mot stasjonsverdiar av nedbør Evaluering mot interpolerte kart Eksempel på integrering av radar med punktverdiar Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept. 2008 8

Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept. 2008 9 1 Korrelasjon vs avstand til radar, Rissa Korrelasjon met.no Korrelasjon 0.8 0.6 0.4 0.2 GLB NTE TEV Korrelasjon mellom radardata og punktmålinger avtar med avstand 0 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000-0.2 avstand [m] 2.50 Relativt forhold radar/obs vs avstand, Rissa Absoluttverdi Variasjon i skaleringsfaktor øker med avstand. I områder uten målinger kan skaleringsfaktoren gi svært skeive estimat Rel. forhold obs/radar GLB 2.00 NTE TEV 1.50 1.00 0.50 0.00 0 50000 100000 150000 200000 250000 Avstand [m]

Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept. 2008 10 Evaluering mot interpolerte kart: korrelasjon

Integrering av radar- og punktverdiar Bayesiansk metode basert på blokk-kriging og Kalmanfilter interpolering av punktnedbør til gridruter på 1x1 km bestemme variansen til radar- og punktnedbøren kombinere gridestimat basert på radar og punktmålingar ved bruk av Kalman gain Eksempel fra Rissa-radaren Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept. 2008 11

Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept. 2008 12 semivariance 60 50 40 30 20 10 semivariance 10 8 6 4 2 2e+04 4e+04 6e+04 8e+04 distance 2e+04 4e+04 6e+04 8e+04 distance

Avslutningsmøte i Bedre bruk av kvantitative prognoser Heimdal 19. sept. 2008 13 a) b) c) mm a) b) c) mm

a) b) Estimeringsvarians 30 jan og 29 mars 2006, basert på a) b) a) Blokk-kriging av punktnedbør b) Radarnedbør betinga på punktobs. 14

Konklusjoner og anbefalinger Vindkorrigering av stasjonsnedbør er en nødvendighet! Eventuell høydegradient må bestemmes lokalt Geostatistisk interpolering fra tettere stasjonsnett gir grunnlag for estimering av vekter for primærstasjoner Enkel Fordampnings-Modell (EFM) er fysisk basert, lite avhengig av kalibrering, og utnytter både GIS-data og meteorologiske målinger Værradar gir lovende resultater, men trenger bedre feilmodell. Assimilering av radar- og punktnedbørmålinger gir sterkt redusert usikkerhet når småskala-variasjonen er stor. De fleste rutinene som er utviklet, er gjort tilgjengelige for brukere i demo-programvare levert fra prosjektet, også prognose-evaluering 15